Sumvirkning av tekniske inngrep

Transkript

1 Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby,

2 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk (krav fra NVE) Summerer i bredde, ikke i dybde. Behandler tema landskap som potensiale for opplevelse (sosio-økologisk system) Kanskje derfor: Kravet er hjemlet i 23 (utredningsplikten) etter Vannressursloven, ikke Naturmangfoldloven 10 eller Plan og bygningslovens KU-forskrift. Ressurser: 2 dagsbefaringer + 8 dager til rapportering

3 Oppdragsspesifikasjonen fra NVE kartlegging av samlet belastning på fjordlandskapet i Hjørundfjorden fra 5 planlagte småkraftverk.. (NVE 2012) NVE sin begrunnelse: Utbyggingen av mange små kraftverk innenfor et fjordlandskap kan føre til bortfall av flere viktige landskapselementer, som fosser og stryk, som ofte har stor betydning for landskapets karakter og særtrekk. Hvert enkelt inngrep kan isolert sett ha liten betydning, men summen av inngrepene kan medføre at opplevelsesverdiene knyttet til landskapet, blir forringet eller går tapt Retningslinjer for små vannkraftverk (OED 2007) presiserer et behov for å se flere utbyggingsprosjekt i sammenheng når det er sannsynlig at disse har aggregerende effekter.

4 Litt bakgrunnskunnskap NINA har levert et forprosjekt hvor formålet var å utvikle en metode for vurdering av sumvirkninger (Erikstad m. fl 2009). Prosjektet er konsentrert om tema Naturmiljø, men deler har overføringsverdi til tema Landskap. Den poengterer at det finnes flere ulike forståelser av begrepet sumvirkning. 2 er aktuelle her: 1. Virkning av et tiltak vurdert i forhold til inngrep som finnes fra før og de som er under planlegging (totalt inngrepsbilde summering i dybden). 2. Summen av virkningen av en gruppe tiltak av samme type innen et gitt område, gjerne der virkningen av enkelttiltak vurderes som små (summering i bredden). Forståelse 2 av sumvirkning legges til grunn. Hva skal jeg summere?

5 Utvalgte egenskaper ved landskapet Hvilke egenskaper ved landskapet tilfredsstiller kriteriene: 1. Er umiddelbart observerbare (dels pga. budsjettmessige forhold) 2. Har vesentlig betydning for landskapskarakteren i utredningsområdet 3. Påvirkes av tiltaket 4. Kan operasjonaliseres i form av målbare parametre Jeg fant 2 brukbare parametre!

6 Utvalgte egenskaper ved landskapet 1. Nedløpsbekkene mot fjorden er vurdert som karaktergivende og svært viktige for landskapsopplevelsen innenfor utredningsområdet, samtidig som dette er en egenskap som berøres av tiltaket (småkraftverk). 2. Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde (Møre og Romsdal fylkeskommune 2000) identifiserer og prioriterer inngrepsfrie naturområder. Flere prioriterte områder strekker seg inn i vårt utredningsområde, og inngrepsfrihet er derfor vurdert som en karakter ved dette. Ved å måle på disse to parametrene (egenskapene), fanger jeg opp både storskala, visuelle virkninger i form av nedløpselvenes reduserte bidrag til landskapsopplevelsen og utvidelsen av småskala, lokal inngrepsbelastning.

7 Utredningsområdet Befart på 2 ulike vannføringer Fjordliene fotografert Elvestrengene klassifisert

8 Nedløpselvenes bidrag til opplevelsen Nedløpselvene ble kategorisert i forhold til inntrykksstyrke Total inntrykksstyrke ble beregnet for hvert delområde og for utredningsområdet samlet Beregninger ble gjort for før-situasjonen (uten vannkraftverk), nå-situasjonen (dagens) og for plan-situasjonen (når alle 5 planlagte småkraftverk er realisert)

9 Nedløpselvenes bidrag til opplevelsen

10 Nedløpselvenes bidrag til opplevelsen

11 Nedløpselvenes bidrag til opplevelsen Av kartene og tabellen framgår det at planene om småkraftverk innenfor utredningsområdet svekker karakteren til nedløpselver som har vesentlig inntrykksstyrke i dag og som er karaktergivende. En samlet utbygging vil endre landskapets karakter innenfor utredningsområdet. NB!!!!!!! Dette er en skjønnsmessig tolkning av dataene og undertegnedes (faglige) vurdering av hvor vi har tålegrensen for denne parameteren. Er dette konsulentens oppgave?

12 Inngrepsfri natur (INON) INON status for utredningsområdet som helhet kommer til uttrykk i form av en samlet arealfordeling av 3 ulike arealkategorier. Areal innenfor INON-sone 1 ligger mer enn 5 kilometer fra tyngre teknisk inngrep. Areal innenfor INON-sone 2 ligger mellom 3 og 5 kilometer fra tyngre teknisk inngrep, mens areal innenfor INONsone 3 ligger mellom 1 og 3 kilometer fra tyngre teknisk inngrep. Beregninger av utredningsområdets INON-status ble gjort for før-situasjonen (uten vannkraftverk), nåsituasjonen (dagens) og for plan-situasjonen (når alle 5 planlagte småkraftverk er realisert)

13 Inngrepsfri natur (INON)

14 Inngrepsfri natur (INON)

15 Inngrepsfri natur (INON) Nå-situasjonen representerer et bortfall av areal i INON-sone 2 på hele 26 % sammenliknet med beregnet før-situasjon. Full utbygging vil videre øke dette bortfallet til 72 % sammenliknet med beregnet før-situasjon. Dette er en indikasjon på at inngrepene omfatter de største, sammenhengende inngrepsfrie områdene innenfor utredningsområdet, og samtidig de områdene som er prioritert av Møre og Romsdal fylke som viktige å opprettholde. Javel!!! Er dette akseptabelt, er vi over eller under tålegrensen?

16 Konklusjon fra Hjørundfjorden Samlet vil de fem prosjektene endre fjordlandskapets karakter i utredningsområdet. Allerede nå-situasjonen representerer likevel en vesentlig svekkelse av karakteren, sammenliknet med en beregnet førsituasjon. Samtlige fem prosjekter bidrar til endringene, både når det gjelder nedløpselvenes inntrykksstyrke og planområdenes inngrepsfrihet. Bidragene er imidlertid ikke like store.

17 Kilder Erikstad, L. M.fl Utvikling av metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland. Forprosjekt naturmiljø. NINA Rapport 506. Melby, M. W Fem småkraftverk i Ørsta kommune. Vurdering av samlet belastning på fjordlandskapet. Miljøfaglig Utredning rapport Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde. NVE Småkraftsaker i Ørsta kommune, Møre og Romsdal kartlegging av samlet belastning for fjordlandskap. Brev av NVE Mal for søknad om konsesjon av småkraftverk. Sist endret OED Retningslinjer for små vannkraftverk til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling.

18 Noe begrepsforvirring Forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp. Nr. 52, ) Forarbeidene viser til at begrepet samlet belastning ikke er nytt, og refererer forskrift om konsekvensutredninger (2005): Når flere utbyggingstiltak i et område kan få vesentlige virkninger, skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes.

19 Noe begrepsforvirring Standard mal for konsesjonssøknader, småkraftverk (NVE 2011)

20 Noe begrepsforvirring OED s retningslinjer (småkraftverk) Vurdering av sumvirkninger (OED 2007): Sumvirkninger kan defineres som de samlede konsekvenser av flere små vannkraftanlegg innenfor et geografisk avgrenset område, eller de systematiske virkninger små kraftanlegg har på et tema, for eksempel en art eller en naturtype, innen et større geografisk område.

21 Forslag Begrepene sumvirkning og samlet belastning skilles og gis hvert sitt (og samtidig et) innhold som gjør dem konsistente med lovverk og retningslinjer. Samlet belastning, forstått som totalt inngrepsbilde (naturmangfoldloven 10), kobles til de tematiske vurderingene som gjøres i den enkelte prosjekt-spesifikke konsesjonssøknaden (eventuelt konsekvensutredningen). Er allerede et krav. Sumvirkning, forstått som aggregerende virkning av en gruppe tiltak av samme type innenfor et felles influensområde, skal kunne kreves utredet når spesielle forhold tilsier det, men ikke innenfor det enkelte tiltaket. Vil antakelig ha karakter av stikkprøver, og det er uklart hvem som betaler. Å fatte vedtak utfra beregninger av sumvirkning eller av samlet belastning, blir i begge tilfeller umulig uten kunnskap om eller vedtatte tålegrenser (økologiske og/eller opplevelsesmessige). Dette er forvaltningens oppgave, og det er svært viktig at det pågående arbeidet i DN med å utvikle tematiske bevaringsmål til bruk i forvaltningsplaner, brukes som underlag for å skaffe uttrykk for tålegrenser.

22 Motivasjon