Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA"

Transkript

1 Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

2 Skala, kunnskapsproduksjon, læring, deltagelse og bruk av kunnskap

3 Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning og forvaltning endrer fokus fra bestander og arter til landskap og økosystemer Dette innebærer drening fra et hierarkisk og instrumentelt syn på natur og samfunn hvor begrepet «allmenningens tragedie» (og som i stor grad støtta et hierarkisk syn og behovet for sterke sentrale forvaltningsinstitusjoner) erstattes av et mer horisontalt system på forvaltning av fellesressurser, hvor betydningen av selvorganisering, demokratisering og deltagelse er viktig; Disse endringene er nå fastsatt i flere internasjonale konvensjoner bl.a.: Den Europeiske Landskapskonvensjonen, og konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold Mange nasjoner implementerer nå disse føringene i sitt lov- og regelverk Dette medfører fokus på langt mer komplekse (men også relevante) systemer

4 Forvaltning og forskning er ikke lenger hva det engang var: klauvdyr som eksempel Nærmest et idealisert forhold mellom jegere, viltforvaltning og kunnskapsproduksjon,- som har vært ganske effektivt og som også har nådd mange mål (villrein er et eksempel på det) Men vi ser også konflikter og problemer knyttet til:» overbeiting,» trafikksikkerhet,» beiteskader på skog,» effekter av jaktseleksjon» effekter av skjev avskytning» spredning av sykdommer» tap av beitearealer» tap av viktige økologiske funksjoner hos migrerende og arealkrevende arter (eks villrein) Dette kan blant annet forklares med at en ikke har klart å balansere motstridene interessegrupper (eks valget mellom mange eller få klauvdyr) og at hensyn til naturmiljøet i mange situasjoner har tapt i kampen om arealene Behovet for å skalere opp fokuset fra lokalt nivå, bestander og arter til å gjelde landskap og økosystemer er generelt og på ingen måte begrensa til klauvdyr Hvordan skal vi håndtere denne økte kompleksiteten og hva er effektene av at en har skalert opp fokuset for forvaltningen?

5 Smarte hoder har tenkt komplekse tanker før; eks Holling (som faktisk er en skikkelig smarting!) For å takle usikkerheten som finnes i økologiske system foreslo Holling å effektivisere kunnskapsproduksjon og forvaltning gjennom det han kalte Adaptiv Forvaltning Dette gikk ut på å teste alternative hypoteser aktivt gjennom overvåkning og ved at forvaltningen manipulerer det økologiske systemet (dette er en naturvitenskapelig forståelse av begrepet, det finnes MANGE andre varianter)

6 Men så blir det litt mer vanskelig: (på tross av at Holling fortsatt er en skikkelig smarting) Kunnskap skal være så mye

7 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det dynamiske sosio- økologiske systemet som naturen og landskapene er

8 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)

9 Et lite tilbakeblikk: Erfaringer med Adaptiv Forvaltninghar det virka? AF betyr så mye begrepet har levd sitt eget liv og har blitt diskutert, tolket og tillagt ulike meninger og kan derfor bety mye forskjellig avhengig av hvem som bruker det om hva AF etterlyses ofte når en egentlig mener at det er et behov for økt brukermedvirkning og for å redusere sosial usikkerhet (eks større legitimitet, tiltro og aksept for.) Mislykka fordi forskere overvurderer egen evne til å gjennomføre eksperimenter; ikke gode parameter, for kort tid, ukjente mekanismer, svak manipulering osv.. Brukt i alt for vanskelige og komplekse situasjoner (eks AF av regnskog i et perspektiv av klimaendringer, eller for den del; «norske villreinfjell») Unnskyldning for å ikke ta vanskelige valg (røyktepper, kunnskapen finnes men brukes ikke) Det finnes få om noen gode eksempler på at AF har blitt implementert, gjennomført og at en har fått det eksperimentelle designet som en faktisk ønska seg

10 AF forvaltning passer når: vi vet en del men har stålkontroll

11 Behov for kunnskap som; Ser på erfaringer, muligheter og begrensninger med den eksperimentelle tilnærmingen til AM Mer kunnskap om deltagende prosesser: Hvordan skape deltagelse Hvem bruker hvem sin kunnskap Hvem lærer- eks sosial læring Hvordan lage arenaer for bedre kunnskapsutveksling

12 Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg gradvis På at forvaltningsmålene har blitt mer komplekse På at en har tatt i bruk ny kunnskap På at kriser har medført mobilisering og endring På at kriser har medført økt deltagelse og demokratisering Et system med relativt mye brukermedvirkning der en har blandet lokal og formell kunnskap Årsmøter i de ulike områdene har vært viktige møteplasser for kunnskapsutveksling Kunnskapen har vært brukt i 5 årige driftsplaner Det er satt mål som er overvåket Men forvaltningen har i liten grad vært eksperimentell, (passiv AF) og en har lært på grunn av uforutsett utvikling Passiv AF kan være «farlig» på det vis at en kun skaffer støtte til eksisterende oppfatninger, og det er grunn til å spørre om endringer skjer på et rasjonelt og deduktivt grunnlag, eller om selvorganisering og kriser er grunnlaget for endring (dette er viktig! ) Et hierarkisk og ganske instrumentelt forvaltningsopplegg som i stor grad har vært jakt og høstingsorientert At en har et stort behov for å skalere opp fra bestand til landskap og at en har prøvd å gjøre dette både gjennom Villrein og samfunn og nå gjennom arbeidet med regionale planer for villreinområdene

13 Hva har vi så gjort på villrein; oppskalering fra en jaktorientert forvaltning til bevaring av arealer Forskning og datainnsamling i regi av overvåkningsprogrammet har bidratt til medvirkning og nettverk mellom aktørene i bestandsforvaltningen Vi har bygd videre på dette i de nye GPS-prosjektene som har fokusert på villreinarealene, men nå med større og langt mer diverse brukergrupper

14 Et konkret eksempel fra Snøhetta;

15 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

16 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året

17 Diskusjon- målstyrt forvaltning Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak (AF) Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

18 For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon En forvaltning med sterk involvering og konsekvent behandling En forståelse av at økosystemer er dynamiske Felles forståelse av situasjon og tilstand og enighet om handlingsrom Rom for å prøve ut tiltak, korrigere kursen eller endre innhold i forvaltningen En bevissthet rundt at iverksatte tiltak institusjonaliseres og skaper en praksis som er vanskelig å reversere Politiske avgjørelser som bygger på en etterprøvbar prosess som dokumenteres gjennom kunnskap, formalisering og spesifisering En forvaltning som etterspør kunnskap fortløpende på nasjonalt og lokalt nivå Forskning og kunnskapsinnhenting som har basis i et bredt spekter av faglige og metodiske tilnærminger

19 Men - slik helt til slutt: virker det? - har keiseren klær?

20 Hva skjer på Dovre nå: tid for omkamp eller fortsatt samarbeid? Hvem sin kunnskap? Har medvirkning og deltagelse en effekt?- hvem lærer? Og medfører læring endret atferd? Lykkes en med kapasitetsbygging og verdiskaping? Lykkes en med å definere målsetninger som kan etterprøves gjennom overvåkning, i så fall hvor lenge og er det lenge nok? Regionale planer for villreinområdene er egentlig et kjempeeksperiment der en må benytte anledningen til å lære om betydningen av og utfordringene med oppskalering til landskapsnivået Adaptiv forvaltning, og forståelsen av fjellet som et dynamisk sosio-økologisk landskap, har et stort potensial i denne sammenheng Men, det er ikke enkelt og AF er ingen mirakelkur!

21 Et eksempel fra Setesdal vesthei Fragmentert område Effekter av Blåsjø Effekter av bestandsforvaltning Effekter av veger og ferdsel Hva kan endres, hvem påvirkes, hva er kostnadene (penger, tilgang, rettigheter)? Hvilke mål kan vi sette for utvikling, og kan de overvåkes? Vi må/ bør finne direkte mål, eks er reinens trekkmuligheter målet, så er ferdselen i området et indirekte mål på måloppnåelsen Tre arbeidsgrupper som har jobbet med tre tema hva kan gjøres og hvordan, nok kunnskap? Tiden er nå inne for å gå dypere i disse arbeidsgruppene og syntetisere arbeidet

22 NFR prosjektet: Adaptive management is there a golden toolbox hidden behind a buzz word and a non-existing panacea? Nina Lillehammer og Trondheim, senter for Bygdeforskning (Frode Flemsæter), NTNU Terje Skjeggedal 2014 tom 2016 Fokuserer på mulighetene og begrensningene for adaptive forvaltning 1) Hva kan vi lære fra bestandsforvaltningen og hvordan denne har utviklet seg? 2) Fokusområdene; hvor og hvordan kan en best gjøre nytte av AF 3) Hindringer for å innføre AF

Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning. Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning. Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Skala, kunnskapsproduksjon og bruk av kunnskap Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever

Detaljer

Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg

Detaljer

Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene

Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene Olav Strand, Vegard Gundersen, Roy Andersen, Manuela Panzacchi, Bram van Moorter, Erlend Nielsen, Per Jordhøy, Frode

Detaljer

Innledning - Det hele fjellet

Innledning - Det hele fjellet Sluttseminar Hjerkinn 7.3.2013 Innledning - Det hele fjellet Resultater villrein Biologiske undersøkelser har oftest en varighet på 10 år eller mindre. Det er derfor svært sjelden at vi har muligheter

Detaljer

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane 7.4.2016 Dombås Olav Strand NINA Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper.

Detaljer

Naturforvaltning og lokalsamfunn

Naturforvaltning og lokalsamfunn Oppdal, 15.01.2015 Naturforvaltning og lokalsamfunn - etter Horisont Snøhetta Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning 1 2 Det hele fjellet Prosjektets hovedmål har vært å framskaffe et bedre og

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner - Hva kan de bli? Av Hans Olav Bråtå (ØF) og Olav Strand (NINA) Skinnarbu, 5. september 2013 Om oppdraget fra MD Sett av problemstillinger reflektert i presentasjonen Arbeidsmetode

Detaljer

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning 1999-2004 Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer Oppfølging av regionale planer Vemund Jaren Lillehammer 20.09.11 Sluttord Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse

Detaljer

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Olav Strand; NINA Helsfyr 5.4.2014 Villreinens arealbruk Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store

Detaljer

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke 2013-2017 Presentasjon på Heiplansamling 11/6 2014 v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid, Olav Strand & Tor Punsvik Illustrasjon:

Detaljer

Frode Flemsæter og Katrina Rønningen. Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap

Frode Flemsæter og Katrina Rønningen. Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap Frode Flemsæter og Katrina Rønningen Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap FORSKNINGSGLIMT NR 1/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001.

Detaljer

Regional planlegging og villreinforvaltning

Regional planlegging og villreinforvaltning Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging

Detaljer

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Foto: Anders Mossing Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Bakgrunn for opprettelsen Internasjonalt ansvar Våre villreinområder er med få unntak små og oppdelte Sterkt press fra en rekke

Detaljer

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill. : Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn» 2005: - opprettholde

Detaljer

Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA

Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer 03.10.2017, Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA «En villrein er en villrein når den kan leve i flokker

Detaljer

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag Etablering av europeiske villreinregioner Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag 01.06.16 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt

Detaljer

Villreinen som del av vår kulturarv

Villreinen som del av vår kulturarv Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund 03.06.10 Villreinen som del av vår kulturarv Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har

Detaljer

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse

Detaljer

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder.

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder. Velkommen Kjære dere, velkommen hit til Drammen. Jeg kommer hit, omtrent direkte fra Hyderabad i India. Der har det vært forhandlinger under CBD, som står for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Tilsvarer

Detaljer

Horisont Snøhetta hva nå?

Horisont Snøhetta hva nå? Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal 22.11.13 Vemund Jaren Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke 2013-2017 v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid & Olav Strand Illustrasjon: Oscar Jansen & Olav Strand Fokusområdene Dette

Detaljer

Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene

Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene oss? Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Foto: Tor Punsvik GPS-dataene - GPS-merka villrein siden 2006-2007 i heiområdene rundt Setesdalen

Detaljer

Overvåkning av Snøhettaområdet : Villrein, ferdsel og forvaltning

Overvåkning av Snøhettaområdet : Villrein, ferdsel og forvaltning Prosjektbeskrivelse overvåkningsprosjekt Snøhetta Trondheim, 17.april 2015 Overvåkning av Snøhettaområdet 2014-2017: Villrein, ferdsel og forvaltning Olav Strand, Vegard Gundersen, Frode Flemsæter og Arne

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»

Detaljer

Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017

Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer

Detaljer

Villrein og arealforvaltning

Villrein og arealforvaltning Villrein og arealforvaltning Norsk Villreinsenter Sør Jan Heggenes, daglig leder Anders Mossing, fagkonsulent Tina Dahl, naturveileder (SNO) Brita Homleid, naturveileder (SNO) Foto: Olav Strand Villrein

Detaljer

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi 1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og

Detaljer

UTFORDRINGER I BUSKERUD -

UTFORDRINGER I BUSKERUD - PLANLEGGING I FJELL OG UTMARK UTFORDRINGER I BUSKERUD - HOVEDFOKUS VILLREINFJELL Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune, 7. desember 2016 Mitt fokus: Kort om Buskerud Regionale planer Villrein Fritidssamfunn

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll. Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann

Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll. Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann Hvordan motivere gjennom internkontroll uvant å tenke, lettere å få til! 1. Hva er kontroll?

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem

Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram

Detaljer

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet

Detaljer

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Tilnærming til planarbeidet, konsekvenser av ulike utviklingsretninger. Arbeid med scenarier. Prosjektleder for Rondane, Olav Talle Utgangspunkt

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Fra ti til en. resultater fra 5-årig forskningsprosjekt. Gro Follo. Stjørdal

Fra ti til en. resultater fra 5-årig forskningsprosjekt. Gro Follo. Stjørdal Fra ti til en resultater fra 5-årig forskningsprosjekt Gro Follo Stjørdal 09.04.14 Bakgrunn Skogeierskapet er fragmentert Store ulikheter i skogeieres kompetansenivå Skogbruket skal bidra i klimaproblematikk

Detaljer

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Ingunn M. Tombre Foto: Kjell Heggelund Aktører i gåselandskapet Ornitologer og naturvernere Gårdbrukere / grunneiere / grunneierlag /bondelag

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet NVE Postboks 5091 Majorstuen 0368 Oslo nve@nve.no Att: Jan Sørensen Vår referanse: Vår dato: Deres referanse: Deres dato: 2013/51 1.10.2013 NVE 200703195-33 KV/JASO

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger

Detaljer

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN PROTOKOLL FRA MØTE 7/2016 Arbeidsutvalget mailbehandling Deltakere: Jørund Båtstad, Torstein Storaas Marit Vorkinn (sekretær) SAKER: 2016/35 ETABLERING AV NY BRU

Detaljer

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010

Detaljer

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur»

Detaljer

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er

Detaljer

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda

Detaljer

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 Foto: Svein Ekre Godkjent av villreinnemnda 16.04.15 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde.

Detaljer

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Villreinforvaltning midt i skrantesjukekampen

Villreinforvaltning midt i skrantesjukekampen Sogn Naturforvalting AS Villreinforvaltning midt i skrantesjukekampen Langfjellaseminaret Krækkja, 15. september 2018 Siri Wølneberg Bøthun Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Foto: Olav Strand Hvor

Detaljer

Orientering frå Norsk villreinsenter Sør

Orientering frå Norsk villreinsenter Sør Orientering frå Norsk villreinsenter Sør Heiplansamling Åseral 5.- 6. september 2018 Lena Romtveit Lena Romtveit, Norsk Villreinsenter Sør, Skinnarbu, 3660 Rjukan lena.romtveit@villrein.no Litt av kvart..

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

Balansert målstyring. Bjørn Magne Bakken Eiendomssjef. Fet kommune. Fet kommune. - sammen skaper vi trivsel og utvikling

Balansert målstyring. Bjørn Magne Bakken Eiendomssjef. Fet kommune. Fet kommune. - sammen skaper vi trivsel og utvikling Balansert målstyring Bjørn Magne Bakken Eiendomssjef Fet kommune Hva er balansert målstyring? Balansert målstyring er ett av flere systemer som fokuserer på resultater. Balansert målstyring har som formål

Detaljer

Bergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres

Bergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres Bergljot Baklien: Intern evaluering Desember 2018 Tiltak som skal evalueres Hva sier Finansdepartementet om «gjøre det selv»? Evalueringer bør være et aktivt redskap i virksomhetenes styrings- og kontrollprosesser.

Detaljer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen 15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass

Detaljer

Kalvingsprosjektet i Forollhogna: framdrift per november 2017

Kalvingsprosjektet i Forollhogna: framdrift per november 2017 Kalvingsprosjektet i Forollhogna: framdrift per november 2017 Erfaringene fra overvåkningsprogrammet Svært gode dataserier som strekker seg over mer enn 35 år Stort sett stabil bestandsutvikling Høy presisjon

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA MED FOKUS PÅ HARDANGERVIDDA OG NORDFJELLA Villreinrådet 1. juni 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda

Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda Vegard Gundersen, Olav Strand www.villrein.no www.dyreposisjoner.no www.nina.no NINA ferdselsprosjekter Ferdsel Hardangervidda 2016-2019 Hva er planen? Hvorfor kunnskap

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november 2015 Morten Clemetsen Introduksjon Konsulentens ubehag: - kan et landskap ha liten verdi? Landskapsverdi avhengig av ståsted for

Detaljer

Hackaton om etikk og kunstig intelligens 25. september Sammendrag og anbefalinger

Hackaton om etikk og kunstig intelligens 25. september Sammendrag og anbefalinger Hackaton om etikk og kunstig intelligens 25. september 2018 Sammendrag og anbefalinger Sammendrag Rapporten Global Risks Report 2017 utgitt av World Economic Forum inneholder en oversikt over tolv sentrale

Detaljer

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke 2013-2017 Forslag til styringsgruppe, budsjett og mandat v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid & Olav Strand Illustrasjon:

Detaljer

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper

Detaljer

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Å fremme begrepsforståelse i naturfag Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?

Detaljer

3.3.2 Retningslinjer for valgkomiteen

3.3.2 Retningslinjer for valgkomiteen 3.3.2 Retningslinjer for valgkomiteen Innledning På landsmøtet i 2016 i Trondheim ble det vedtatt at prosess-støttegruppen skulle utarbeide forslag til retningslinjer for valgkomiteen. Retningslinjene

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Vegard Gundersen, Lillehammer En liten plan Hvordan måle ferdsel? Litt om metodikk. Del 1. Ta pulsen på fjellfolket (Tellere) Del

Detaljer

Nye utfordringer i kystsonen

Nye utfordringer i kystsonen Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015

Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015 14th Arctic Ungulate Conference Villrein/caribou, tamrein og moskus 4.hvert år går på omgang mellom land

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn Villrein & Samfunn Villreinfjellet som et landskap Utfordringer & Muligheter Villreinfjellet som et landskap Utfordringer Konkurrerende behov på begrensede arealer Muligheter Fokus på økologiske og kulturelle

Detaljer

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill:

Forum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill: f orum for natur og f riluftsliv Lillehammer, 7. april, 2017 Fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt høringsinnspill Uttalelsen omfatter o g så forslag

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer