Adaptiv hjorteforvaltning. Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog

Transkript

1 Adaptiv hjorteforvaltning Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog

2 Foto Dagh Bakka

3

4 Barkskader

5

6 Foto: National Park Service, USA

7 Forvaltning av hjort Me skjønar at me treng å styra ressursen Viltlov Forskrifter Kommunar Fylkeskommunar Grunneigarar Jegrar

8

9 Kjennsgjerningar All hjort dør av ei kule Vi kan styra utviklinga! Hjortebestandane har auka kraftig Forvaltninga har vore lite styrt Regelstyring framfor forståing, fokus på hausting Grove linjer ikkje presisjon Utfordring: Likevektshausting Skyta tilveksten uten uttilsikta effektar på bestanden

10 Lokal forvaltning innan 2006 Kommunen Offentleg forvaltningsorgan i vilt- og fiskeforv. Rettshavarane Praktisk og finansielt ansvar som står i forhold til deira eksklusive rett og økonomiske interesse. Organisere seg i fellesorgan. Felles forvaltning gjennom bestandsplaner. Brukere Når det er tenelig bør brukerne medvirke i å utøve praktiske oppgåver. Samarbeidsorgan: Lokalt og regionalt Off. forv., rettshavere, brukere og evt andre interessentar.

11 Evaluering og rullering Organisering av samarbeid Oppsummering av status Definering av mål Bestandsplanlegging Utforming av tiltak Gjennomføring og kontroll Eventuell justering undervegs

12 Kunnskapsbasen Fellingsstatistikk Overvåkingsprogram Reproduksjon Kondisjonsmål Alder Observasjonsmateriale Sett hjort Vårtellinger på innmark Områdebruk

13

14 Antall hjort merka med GPS halsbånd Region Koller Bukker Sum Buskerud (09-10) Hordaland (09-10) Sogn og Fjordane (05-10) Møre & Romsdal/Sør- Trøndelag (07-10) Hedmark (02-10) Rogaland (04-07) Alle Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg

15 Kolle jakt Bergsv atnet By gs tad Kleppsv atnet Botnen Sande Førde Hestadfjorden Åsvatnet Vetreidene Høyanger Holsen Vallestad Bytte vatnet _2006.dbf jakt Vei Vann Kommunegre W N E Kilometers S

16

17

18 Data fra HjortAreal Sesongtrek

19

20

21

22 Klarer vi å tenke nytt i forvaltninga som tar hensyn til hjortens arealbruk??

23 Optimal valdstørrelse

24 Adaptiv hjorteforvaltning Tilstanden i dag er prega av: Forvaltning av vald og ikkje hjort Delbestandsplanar i beste fall Vi er ikkje i mål Alle veit det og føler egentlig at vi ikkje driv ei forvaltning slik vi ønskjer det Ressursbruk Føling av overstyring og at det ikkje nyttar likevel Blåkopi Kommunane Fylkeskommunen

25 Adaptiv hjorteforvaltning Det er gjort kvantesprang i organisering Og så må vi organisera oss meir.. Vi har meir kunnskap enn nokon gong Fellingstal Sett hjort Vårtellingar Trekk, vandringar og områdebruk Utfordringar knytt til å bruke kunnskapen

26 Forskriftsverk Forskrift om forvaltning av hjortevilt Bestandsforvaltning av hjort Ta i bruk kunnskap om områdebruk Administrative grenser er ikkje styrande Overordna kommunale mål for bestandar og ikkje for kommunearealet.. Bestandsplanområde Planarbeid på tvers av vald! Fleksibilitet løyver på tvers av vald

27 Forvalting av hjortebestand Fase/mål Kva er naturlege grenser for bestandane????

28 2. Fase/mål Etablere nye forvaltingsorgan for kvar bes Når bestandsplanområda er definert, presentert og akseptert, skal forvaltningseiningar etablerast etter forskriftskrava. Dvs.: Etablere samarbeidsavtale mellom vald som ynskjer å påverke bestandsutviklinga i området. Vedtekter som regulerer samarbeidet må til og skriftlege tilslutningar (jfr forskriftskrava) Viktig å merkje seg at forskriftene ikkje krev at alle grunneigarar treng å vera med. Det vil framleis vera mogleg å få retta tildeling frå kommunen, og å ikkje delta aktivt i forvaltningsarbeid.

29 3. Fase/mål Bestandsplanar Når forvaltingsorgana er etablert skal det utarbeidast bestandsplanar med status for hjorten, mål, strategi for avskyting og eventuelt andre fellestiltak.

30 Foto Dagh Bakka