Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark"

Transkript

1 Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

2 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad - Institutt for skog- og utmarksfag Studiested Blæstad - Institutt for jordbruksfag Studieportefølje innen grønne fag Jordbruksnæringen (Blæstad) Skogbruksnæringen Turistnæringen Utmarksnæringen Avdelingen tilbyr årsstudier, bachelorstudier, mastergradsstudier og doktorgradsstudium (PhD).

3 Studietilbudet på Blæstad 3 årsstudier: Agronomi Landbruksteknikk Økologisk landbruk (nett- og samlingsbasert, deltid) 2 bachelor studier: Agronomi Landbruksteknikk 1 masterstudie: Bærekraftig landbruk (internasjonalt studium)

4 Prosjektdeltakere og samarbeidspartnere Høgskolen i Hedmark, avdeling for Anvendt økologi og Landbruksfag Fylkesmannen i Hedmark Stange og Romedal Almenninger Hedemarken Landbrukskontor Furnes Almenning Ringsaker Landbrukskontor Storfekjøttprodusenter i Furnes, Vang og Stange Studenter fra inn- og utland NIBIO

5 Number of animals Beef cattle Dairy cattle Year

6 Figuren viser at det samlet sett har vært en moderat nedgang i kg metabolsk biomasse (kroppsvekt0,75) av store beitedyr i perioden 1949 til 1999 (Austrheim, Solberg, Mysterud, Daverdin & Andersen (2008))

7 Tilgjengelig forskning/rapporter: Bjor & Grafer, (1963), Beiteundersøkelser på skogsmark Hofsten, Rekdal & Strand, (2013), Arealregnskap for utmark, Arealstatistikker for bla. Oppland Histøl, Hjellejord & Wam, (2012), Storfe og sau på skogsbeite i Ringsaker - effekter på granforyngelse og elgbeite Angelhoff & Rekdal, (2016), Beiteressursar i Hedmark

8 Skogbruk Vegetasjon Storfe på skogsbeite (produksjon, dyrevelferd, ressursutnyttelse) Turisme Vilt

9 Studieområder Stange og Romedal Almenninger: Antall storfe sluppet: 305 Antall sau sluppet: Saueenheter: Antall beitebrukere: 8 (4) 150 km2

10 100 km2 Studieområder Furnes/Vang Almenning: Antall storfe sluppet: 300 Antall sau sluppet: Saueenheter: ca Antall beitebrukere: 8 (9)

11 Arbeidsmål for prosjektet storfe på skogsbeite: Frembringe kunnskap om: Habitatvalg Dietvalg Atferd Produksjon Veging ved slipp og sanking

12 Aktuelle habitater i skog

13 Metoder - Habitatvalg GPS-halsbånd med aktivitets sensorer Tar posisjoner hvert 5 min. Vegetasjonskartlegging (NIBIO) Skogbruksplaner

14 Dietvalg hos storfe på skogsbeite Vegetasjonskartlegging Møkkprøver Beiteobservasjoner

15 Metoder - Dietvalg Observasjoner under aktive beiteperioder Vegetasjonsanalyser i områder med beiteobservasjoner Mikrohistologiske analyser (plantenes cellevegg)

16 Metoder - Atferd Klassifisering av atferd ved hjelp av data fra aktivitets sensorer (GPS halsbånd) Gjøres ved hjelp av observasjonstudier

17 Sideprosjekter: Kartlegging av skader på unge grantrær og hogstflate registreringer Telling av møkk fra husdyr og vilt

18 Resultater

19 Bevegelsene for to ammekuflokker, sommeren 2015, sinkyr (venstre) og ku med kalv (høyre)

20 Foreløpige resultater produksjon (1) Tilvekst for dyr i Stange og Romedal almenninger 2015 Kalver 0.94 ± 0.22 kg/dag Kyr med diende kalv 37.3 ± 15.3 kg Kyr uten kalv 48.8 ± 23.7 kg

21 Foreløpige resultater (2) beiteatferd Aktivitetsnivå gjennom døgnet

22 Foreløpige resultater (3) beiteatferd 100 % 80 % 70 % 60 % Aktivitetsbudsjett for storfe June 90 % 60% 50 % Walking 40 % Low 30 % 20 % Grazing 36 % 10 % 0% Hour 100 % September 90 % 80 % 70 % 62% 60 % 50 % Walking 40 % Low 30 % 20 % 10 % 35% 0% Hour Grazing

23 Foreløpige resultater (4) beiteatferd Aktivitetsbudsjett for storfe

24 Diskusjon Vektutvikling gjennom beitesesongen Interaksjoner mellom genotyper/dyregrupper og bruk av skogsbeiter Avlingspotensiale og næringsutvikling hos planter i ulike habitater

25 Fremtidige arbeidsområder (?) Utvikling av moderne teknologi for å bedre utnyttelsen av utmarksbeite Sensorer Grindesystemer Droner NoFence Storfe i rovdyrutsatte beiteområder

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon Harry P. Andreassen 09.03.2016 Østerdalskonferansen 2016 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeite i Nybygda. Foto: Sigurd Bakken Av Sigrun Sigurjonsdottir, Gerd Solberg og Sigurd

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR - 15112017 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom Storfebeiting i

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 8 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling

Detaljer

Sau, beiting og klima. Hva har vi lært, og hva gjenstår?

Sau, beiting og klima. Hva har vi lært, og hva gjenstår? Sau, beiting og klima Hva har vi lært, og hva gjenstår? Nå Hva er bedre? Økt kunnskap om økologiske effekter Økosystem og beitetrykk Digitalt kartgrunnlag (beitelag) Romlig differensiert forvaltning Ikke

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Sau på utmarksbeite i Gol

Sau på utmarksbeite i Gol Sau på utmarksbeite i Gol Informasjon om fargebruk og adresseliste Merking sauer på utmarksbeite i Gol Hver sommer slippes ca 4 400 sau på utmarksbeite i Gol kommune. Igjennom Gol beitelag SA samarbeider

Detaljer

Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland

Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland Hvilke ressurspersoner i NIBIO kan være relevante samarbeidspartnere i framtidige arbeider Svein Morten Eilertsen 21.06.2017 Avdeling for Utmarksressurser

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo 2015 I 2014 ble storfekjøttsatsingen lansert hos Kjell Joar Dybdal. I 2015 sto nyfjøset ferdig og det var stor åpning. De regionale nettverkene

Detaljer

Dyrevelferd hos sau i utmark

Dyrevelferd hos sau i utmark Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 6 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Dagsorden: Organisering Forskningsspørsmål Merking og oppfølging Foreløpige resultater Pågående og framtidige

Detaljer

Protokoll fra møtet 16. juni 2010

Protokoll fra møtet 16. juni 2010 Protokoll fra møtet 16. juni 2010 Til stede: Hanne Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Guro Grimstad, Eldar Kjendlie, Lise Iversen Kulbrandstad, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Mette Løhren, Torstein

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018 Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018 1.Beitebrukerens perspektiv v/pål Kjorstad, Oppland radiobjøllelag: Hvilke tekniske løsninger er tilgjengelig i dag og hvordan kan

Detaljer

Akkrediteringsprosess - om å bygge kompetanse Høgskolen i Innlandet HINN

Akkrediteringsprosess - om å bygge kompetanse Høgskolen i Innlandet HINN Akkrediteringsprosess - om å bygge kompetanse Høgskolen i Innlandet HINN Stine Grønvold Utdanning - Hedmark Høgskolen i Innlandet Ca 1000 ansatte Ca 13500 studenter Over 100 studier 6 Campus Ca 8 500

Detaljer

Hedmarken Nr 1. 2016

Hedmarken Nr 1. 2016 Hedmarken Nr 1. 2016 HAMAR LØTEN STANGE RINGSAKER www.dialecta.no Du kan finne igjen Månestråle når alt er i orden i fjøset Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Arealressurser i Ringsaker Total areal 1 280 km2 192 000 daa jordbruksareal 164 000 daa fulldyrket 29 000 daa innmarksbeiter Ca. 1500 eiendommer

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,

Detaljer

Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer

Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2837-2 Dato 27. oktober 2017 Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for

Detaljer

Telespor AS Spidsbergseter Egil M. Pettersen

Telespor AS Spidsbergseter Egil M. Pettersen Telespor AS Spidsbergseter 05.03.2017 Egil M. Pettersen Innhold Radiobjellas løsningsskisse og toveis kommunikasjon Nøkkeltall for Radiobjella 2013 2016 Nytt 2016 /2017 med eksempler Fra rovdyr - til driftsfokus

Detaljer

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag

Detaljer

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov. 2016 Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser

Detaljer

Utmarksbeitet i Hedmark

Utmarksbeitet i Hedmark NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Hedmark Forfatter Yngve Rekdal, Norsk institutt for skog og landskap Sammendrag Tal frå prosjektet «Arealrekne - skap i utmark» viser at Hedmark har eit utmarksbeite

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Naturbruksfagskolen i Midt- Norden Skisse og framdrift mot oppstart. T.Kvam, HiNT 1

Naturbruksfagskolen i Midt- Norden Skisse og framdrift mot oppstart. T.Kvam, HiNT 1 Naturbruksfagskolen i Midt- Norden Skisse og framdrift mot oppstart T.Kvam, HiNT 1 Struktur for Naturbruksfagskolen i Midt-Norden HiNT, 3. Kl HiNT, 2. Kl Modell for samarbeid om videreføring av utdanning

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark Landbruk Vår dato Vår referanse 18.05.2015 2013/3578 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 --- Møtereferat Sted: Terningen Arena Dato: 14.04.2015 Til stede:

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 24.02.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 45/14 14/865 Etablering av

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 1 / 11 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Oversikt over. merking. av sauer på utmarksbeite. Nannestad Sau og Geit.

Oversikt over. merking. av sauer på utmarksbeite. Nannestad Sau og Geit. NANNESTAD Oversikt over merking av sauer på utmarksbeite -- Tlf. Tlf. 906 906 90 90 838 838 www.nsg.no/akershus/nannestad www.nsg.no/akershus/nannestad Revideres Revideres hvert hvert år år Oppdatert Oppdatert

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland

Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud Organisert beitebruk -OBB Beitebruksplaner Tilskudd til tiltak i beiteområder Arealkonflikter Flå,

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Radiobjella e-sporing Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Disposisjon Telespor AS 2011 Erfaring og status Radiobjella

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra?

Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra? Rovviltforvaltning i Troms. Fylkesmannens oppgaver og hva kan kommuneansatte på landbruk bidra? Heidi Marie Gabler, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen Hva jeg skal snakke om Organisering

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Erstatningsoppgjør for beitebrukere i Nord-Østerdal

Erstatningsoppgjør for beitebrukere i Nord-Østerdal 1 av 5 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Vår saksbehandler Karoline A. Hustad Deres dato Deres referanse 29.10.2018 18/2985-3 Erstatningsoppgjør for beitebrukere i Nord-Østerdal

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i friluftsliv Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet i friluftsliv er en grunnutdanning på 60 studiepoeng med normert studietid på ett år. Innledning

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer