Sauehold ved klimaendringer

Transkript

1 Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

2 1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming at northern latitudes. Potential effects of climate change Modellering av sauehold hvor klima effekter (temeratur/nedbør) inngår

3 I dette arbeidet bioøkonomisk model sauehold Biologi Økonomi +Klimaeffekter med direkte og indirekte virkninger Ser på tilpasningen for en bonde som ønsker å gjøre det best mulig. Betyr bla; at endrete priser og kostnader påvirker tilpasningen. Bestemmer høstingsstrategi og størrelse besetning, og lønnsomhet Generaliseres til flere bønder, distriktet, etc

4 2. Drivkrefter Hva er bestemmende for sauholdet (gård)? Kapasitet (vinter, areal) Ved gitt kapasitet; driftsøkonomiske forhold: Kostnader ved driften Priser slakt (Pris ull; 20%) Subidier generelt (vanskelig å trengegjennom) Generell landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk, etc Her tar landbrukspolitikk etc. for gitt Biologi

5 3. Biologi Demografisk model Fertilitet Mortalitet (voksne, lam) Høsting/slakting (voksne, lam) Disse faktorer bestemmer alene andelen dyr som slaktes (ihvertfall I biologisk likevekt). Hvorfor? Antar (med stor rimelighet) ingen tetthetseffekter Sammenheng beitepress og verdi per lam (vekt) Ikke for søyer Kan skifte som følge av endrete klimatiske forhold (mer senere)

6 4.Økonomi Slakting og salg av kjøtt (forskjellig pris lam, søyer) (Ull) Kostnader vinter (foring, elektrisitet, etc.) Kostnader sommer (ofte små) Antar atferd: Bonden ønsker å gjøre det best mulig. For gitt kapasitet (og biologi) finne det uttak av dyr (slakting) og det sauetall som gir størst fortjeneste (nåverdi)

7 5. Resultat uten klima Slaktepris og vekt viktig for hva som skjer Høyere slaktepris per dyr for lam enn søyer: Drivkraft for at den beste strategien er at lam hovedsakelig bør slaktes I en likevekt (samme antall dyr fra år til år): Slakt 93% av lammene! Bestemt utelukkenede av demografiske parametre (fertilitet, dødelighetog kjønn lam) Altså: I modellen (som I virkeligheten ) verdi dyr avgjørende for høstingsstrategi. Kun demografi bestemmende for hvor stor andel!

8 6 Klimaeffekter Temperatur/nedbør: Skifter vektkurven lam Eks: I et kaldt område med forventet positiv økning temperatur Høyere vekt ved et gitt beitepress (antall dyr/areal) Beitepress

9 Tosidig effekt bondens økonomi: Direkte effekt; hvert slaktedyr blir mer verdifullt ved gitt bestand (og beitepress) Indirekte effekt; påvirker tilpasningen til bonden Husk: Antar at bonden i modellen (som i virkeligheten!) reagerer på priser og kostnader Høyere verdi per dyr virker akkurat som høyere pris per dyr. Prissignalet: Motiv for å øke bestand og samtidig slakte flere dyr. Altså:

10 Direkte effekt og indirekte effekt virker her i samme retning Høyere inntekt for bonden fordi i)økt vekt per slaktedyr, og ii) flere dyr slaktet

11 Motsatt klimaeffekt; skifter vektkurven innover Eks: Et varmt område med forventet positiv økning temp. Direkte effekt økonomi; negativ Indirekte effekt økonomi; negativ Kan også gi noe mer; slaktningen kan skifte mer mot søyer fordi verdien per lam blir lavere

12 Direkte effekt og indirekte effekt virker også her i samme retning Altså: Lavere inntekt fordi i)lavere vekt per slaktedyr, og ii) lavere bestand og færre dyr slaktet

13 7. Noen foreløpige numeriske resultater Bruker lineær modell og temperatur: w (1 b) X 0.34 T w (1 b) X 0.34 T Beitepress 1

14 Område i nord positive effekt: 0.34 Baseline resultat uten klima: 100 dyr vinterbesetning. Dette gir beitepress sommer 100 voksne (søyer)+ 153 lam; ialt 253 dyr Gjennomsnittelig slaktevekt lam ca kg. Klimaskift: 0.34 T Altså direkte effekt verdiøkning: 0.68 kg/lam Indirekte effekt: Med verdifulle dyr motiverer for høyere bestand: øker fra 253 dyr til 266 dyr

15 Kalkulere direkte effekt (uendret beitepress) Kalkulere indirekte effekt; følger av modellen Beitepress (antall dyr)

16 Sum av direkte og indirekte effekt: Høyere vekt per dyr, og høyere besetning og høyere slakteuttak 7% økning profitt (likevekt) sammenliknet med baseline

17 Område i sør negative effekt: Også direkte og indirekte effekt. Og beregninger sammneliknet med baseline (uten klima)

18 8. Usikkerhet Model/Resultaene ovenfor ikke noe usikkerhet Modellen også utvidet til å ta hensyn til usikkerhet Men komplekst (dynamisk optimering under usikkerhet) Hovedresultat: Med eller uten klima; mindre høsting (slakting) under antagelse om risikoavers bonde

19