Korleis gjera sauebeitinga til eit gode for næringa og naturen?

Transkript

1 Korleis gjera sauebeitinga til eit gode for næringa og naturen? Bærekraftig sauebeiting i fjellet Gunnar Austrheim Innlegg på heisamling Lysebotn

2 Innhold Sauebeiting i Norge. Hvor mye sau og hvor beiter den? Hvordan påvirker sauebeiting fjelløkosystemet? Biologisk mangfold og økosystemtjenester; de goder vi får fra naturen Bærekraftig beitebruk i fjellet Bærekraftig beitebruk i Nord-Atlanteren Hva mener sentrale rettighetshavere om bærekraftig forvaltning av sauebeiting i fjellet?

3 Det viktigste store beitedyret i Norge

4 Fordeling av sauens metabolsk biomasse på utmarksbeite i norske kommuner i 1999 Økning i fjellet, nedgang på kysten fra 1949 til % av all sauebeiting skjer i fjellet Sum av TOTBEITE coast inlandlow mountain ALTREG AAR

5 Både økning og nedgang i totalt beitetrykk I norske fjellkommuner fra 1949 til 1999

6 Beitedyr påvirker vegetasjon og landskap Håhellervatnet, Setesdal Vesthei Ifjordfjellet, Finnmark Foto: Kari Anne Bråthen

7 Beitedyr er økologiske nøkkelarter: påvirker hele økosystemet <30% ligger over den klimatiske skoggrensen 45% over skoggrensen i dag

8 Økologiske effekter i stor grad bestemt av beitedyrtetthet Intermediate disturbance hypothesis Grazing optimization hypothesis

9 Hvor? Hol normalt rikt Vegetasjon Sauens beiteøkologi og tilvekst Smågnagere Virvelløse dyr Fugl Jord/vann/erosjon Setesdal fattig Vegetasjon Jord og vann: effekter på karbon og nitrogen Setesdal Hol

10

11 Design

12 >40 scientific papers Team! ++++ James Speed Atle Mysterud Gunnar Austrheim Øystein Holand Håvard Kauserud Trude Vrålstad Rune Halvorsen Bård Pedersen Harald Steen Dag Hessen Leif Egil Loe Yngve Rekdal Knut Rydgren Marianne Evju Ragnhild Mobæk Vegard Martinsen Jan Mulder Kristian Hassel

13 Lange tidsrom holder åpent Recruits No Sheep Low Density High Density Hindrer gjengroing med bjørk, men selv lav tetthet hindrer bjørka Meters Speed, J.D.M., Austrheim, G., Hester, A., and Mysterud, A Experimental evidence for herbivore limitation of the treeline. Ecology 91:

14 Artsrikhet Endring Varierer med beiting Høyde over havet Habitat Størst endring der ikke beiting Økt i høyden Senket i lavere deler Speed, J.A., Austrheim, G., and Mysterud, A The response of plant diversity to grazing varies along an elevational gradient. Journal of Ecology 101:

15 Selection Habitat: valg av eng High density Low density Year Mobæk, R., Mysterud, A., Loe, L.E., Holand, Ø., and Austrheim, G Density dependent and temporal variability in habitat selection by a large herbivore; an experimental approach. Oikos 118: Blix, A., Mysterud, A., Loe, L.E., and Austrheim, G Temporal scales of density dependent habitat selection in a large herbivore. Oikos: in press.

16 Biomasseproduksjon Austrheim, G., Speed, J., Martinsen, V., Mulder, J., and Mysterud, A Experimental effects of herbivore density on aboveground plant biomass in an alpine grassland ecosystem. Arctic, Antartic, and Alpine Research: in press.

17 Beiteeffekter på vann og jord Vann Lite N ut Coliforme bacterier: + N-tap 100 år Høy tetthet: 17 g N m -2 (40% av N i nedbør) Lav tetthet : 5 g N m -2 (12% av N i nedbør) C lagring Høy tetthet : - Lav tetthet : Svak+ Martinsen, V., Mulder, J., Austrheim, G., Hessen, D.O., and Mysterud, A Effects of sheep grazing on availability and leaching of soil nitrogen: controlled experiment in low-alpine grasslands. Arctic, Antartic, and Alpine Research 44: Martinsen, V., Mulder, J., Austrheim, G., and Mysterud, A Carbon storage in low-alpine grassland soils: effects of different grazing intensities of sheep. European Journal of Soil Science 62:

18 Body mass (kg) Høstvekt - lam 50 Low High Mobæk, R., Mysterud, A., Holand, Ø., and Austrheim, G Temporal variation in density dependent body growth of a large herbivore. Oikos 122:

19 Sauebeting påvirker økosystemtjenester/naturgoder sauekjøtt, vilt, trær Friluftsliv, identitet Reint vann, biomasseproduksjon, næringsomsetning Regulering av tregrense, karbonlagring, nitrogen Biologisk mangfold

20 NATURPANELET I april 2012 ble Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) opprettet etter modell av FNs klimapanel. Hva skal naturpanelet gjøre? Gi faglig underlagsmateriale til det internasjonale miljøsamarbeidet.

21 21

22 NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Ekspertutvalg utnevnt av regjeringen i oktober 2011 NOU overlevert til miljøvernministeren i august 2013 NOU på offentlig høring fram til januar 2014 Følges nå opp av KLD Foto: Marianne Gjørv

23

24

25

26 Effekter av sauebeiting på biomangfold og økosystemtjenester: er det mulig å gi en samlet vurdering basert på Holstudiet? Beite ved lave tettheter påvirker BD og ØT positivt i forhold til ubeita behandlinger. Spesielt regulerende tjenester ser ut til å bli begunstiget av beite (både høye og lave tettheter) Flere tjenester reduseres fra lav til høye tettheter, men det er ingen klar nedgang fra lav til høy sauetetthet

27 Konsekvenser for forvaltningen (1) beiting må videreføres for å hindre skogetablering. Selv korte opphør kan føre til at bjørka vokser ut av rekkevidde for sauen. (2) selv lave tettheter av sau er tilstrekkelig for å bevare et åpent landskap, men flere økosystemtjenester reduseres ved høye tettheter.

28 Setesdals Vesthei

29

30 (50 m) (20 m) Hegn (ubeitet) Kontroll (beitet)

31

32 Vegetasjon og jord på øyene lagrer mer karbon enn prøveflatene (både beita og ubeita)

33 Hva skjer med Nitrogen?

34 Vegetasjonskart som en start Vegetasjons- kart som en start Hardangervidda

35 950 beitelag i Norge; 8 i fokus i Setesdal Vesthei Mysterud, A., Rekdal, Y., Loe, L.E., Angeloff, M., Mobæk, R., Holand, Ø., and Strand, G.-H Evaluation of landscape level grazing capacity for domestic sheep in alpine rangelands. Rangeland Ecology& Management: in press.

36 Overbeite?

37 Overbeiting og bærekraft Mer beiting enn ønskelig i forhold til et gitt mål; mao. knyttet til en forvaltningsverdi (subjektivt) Videre; eksplisitte definisjoner knyttet til økologiske effekter Overbeiting def; Nedgang i dekningen av beiteplanter over tid pga. beiting Vi må gradere overbeiting Varighet (erosjon?) inndeling i typer Hvor mye av beitegrunnlaget er påvirket? Hvor store områder er påvirket? Andre effekter av beiting også viktig Mysterud, A The concept of overgrazing and its role in management of large herbivores. Wildlife Biology 12:

38 Bærekraft: en metafor for det ønskede Brukes i offentlige måldokumenter for alle samfunnssektorer i Norge: «Bærekraftig utvikling som sikrer bevaring av biologisk mangfold» «Vi skal ha et bærekraftig landbruk,» «Tilgang på beiteareal og et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget gir økologisk bærekraft» landbruks- og matpolitikken «Matproduksjon fra land og sjø basert på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser er et fundament for matsikkerheten». Forvaltning av verneområder: «Beitebruken skal være bærekraftig»

39 Naturbase Landskap i endring på grunn av endringer i beitebruk: Men hva er bærekraftig beitebruk? Alt landareal brukes, men hvilken beitebruk er optimal for bevaring av biomangfold og de goder man får fra naturen? Mangel på omforente definisjoner av bærekraftig beitebruk Hva er bærekraftige tettheter av beitedyr i fjellet? (1) Unngå opplagt skadelige effekter av beitebruk (over- og underbeite) (2) Optimalisere beitebruk: Hvilke økosystemtjenester og hvilket biomangfold får samfunnet ved ulik beitebruk?

40 Sheep grazing in the North Atlantic region: a long-term perspective on environmental sustainability Louise Ross, Gunnar Austrheim 1, Gunnar Bjarnason 2, Jon Feilberg 3, Anna Maria Fosaa 4, Alison Hester, Øystein Holand 5, Kenneth Høeg 6, Ingibjörg S. Jónsdóttir 7, Borgþór Magnússon 8, Lis E. Mortensen 9, Atle Mysterud 10, Erla Olsen 4, 13, Anders Skonhoft 11, Geir Steinheim 5, Anna Gudrún Thórhallsdóttir 7, Leif-Jarle Asheim 12

41 Sheep grazing in the North Atlantic region: a long-term perspective on environmental sustainability

42 Country Main sheep breed(s) Live weight of ewes (kg) Mean litter size at birth Mean carcass weight of lambs at 5 months (kg) Predators (which scavenge as well as kill sheep) Faroe Islands Faroese variant of the North European short-tailed sheep Raptors, especially ravens Greenland Greenlandic variant of the North European shorttailed sheep White-tailed eagle, arctic fox, raven Iceland Icelandic sheep Arctic fox Raven White-tailed eagle Norway Norwegian White Sheep = 80%, Norweigan Spel = 13.1% NWS = 83, NS = 65 NWS = 2, NS = 2 NWS = 19.2, NS = 17.8 Brown bear, lynx, wolverine, wolf, red fox, golden eagle, white-tailed eagle Scotland Scottish Blackface North-Country Cheviot SB = 50-56, NCC = 49-53, SCC = SB = 15, NCC = 14, SCC = 17 White-tailed eagle, golden eagle, raven, fox South-Country Cheviot

43

44 Biodiversity Faroe Islands Greenland Iceland Norway Scotland Loss of forest and heath to grassland communities Loss of biodiversity and natural vegetation Loss of grazing sensitive species, increased landscape homogeneity Vegetation degradation Reduction of grazing pressure leads to shrub invasion and decrease of semi-natural habitats. Heavy grazing causes homogenization of plant and animal communities Heavy grazing causes invasion of graminoid species) that is exacerbated when combined with nutrient enrichment and has negative effects on invertebrate communities Forage plants Higher numbers of heavier sheep requiring higher volumes of forage plants. Species-poor Nardus grassland is widespread Less biomass produced under heavy grazing Increasing cover of non-palatable species, e.g. Juncus trifidus, Kobresia myosuroides Increasing cover of non-palatable species, e.g. Nardus stricta at high densities Increasing cover of non-palatable species, e.g. Nardus stricta Erosion Regulation Conclusion Especially at higher altitudes (> 200 m a.s.l.) with high grazing pressure No official regulations. Subsidy paid per kg meat High densities are causing erosion at high altitudes, loss of biodiversity, forage plant production not sustainable Localized problem only Heavy grazing on fragile soils has led to severe erosion, recovering in some areas Subsidy paid per slaughtered lamb and per ewe High densities cause overgrazing in some areas. Current incentives are promoting high densities to more sustainable moderate Subsidy system now partly encourages improved farming practice Not sustainable within the volcanic zone, improved in other areas due to lighter grazing pressures and warmer climate. Localized problem only Localized problem only Subsidies for each animal but reduces with flock size Both high grazing pressure and grazing cessation are considered threats to sustainability No general incentives are used for reaching Subsidy paid per unit area of land, not per animal Effects of overgrazing likely to persist for some time, even with recent reduction in sheep numbers and changes in subsidy

45 Fjellandskap i endring: beiting, arealbruk, klima. Mange ulike rettighetshavere Miljøforvaltning Friluftsliv, jakt, fiske Miljøorganisasjoner Utmarksnæring Landbruksforvaltning Grunneiere Hytteeiere Hvilke sosiale og kulturelle tjenester er knyttet til alternative landskap og ulike beitetrykk i fjellet for disse rettighetshaverene? Hvilke landskap og hvilke beitetrykk vil rettighetshaverne ha?

46 Hyttebygging og husdyrbeiting

47 Hovedtema Styrke sauebondens økonomi Organisering av beite og infrastruktur Bidra til økt nyskaping i sauenæringen Styrke beitebrukens samfunnsaksept Styrke den forvaltningsmessige og juridiske «verktøykassen» for beitebruk i fjellet Anbefalinger Sikre økonomi for videre utmarksbeiting. Premiere bærekraftig matproduksjon i jordbruksavtaler gjennom «Grønn skattekommisjon». Videreutvikle ordningen med «organisert beitebruk». I tillegg må ordningen med «beitelag» bestå. Styrke beiteområdenes infrastruktur. Videreutvikle overvåkingssystemer for sau på beite. Merking av produkter fra utmarksbeite med tanke på å bevisstgjøre forbrukerne om kvalitet. Økt markedsorientering og produktutvikling. Løfte frem tradisjonell bruk og tradisjonsbåren kunnskap som basis for beitebruk, produksjonsutvikling, landskapsopplevelse og naturmangfold. Legge til rette for økt dyrevelferd og naturmangfold. Kartlegge brukerinteresser og motstridende interesser i beiteområdene. Utvikle, formidle og ta i bruk kunnskap om beitingens betydning for landskap, naturgoder og biologisk mangfold, inkludert matproduksjon, selvforsyning og beredskap. Kunnskapsinnhenting om beiteressurser og mangfold, samt kobling av disse i et forvaltningsverktøy (arealbasert). Utarbeide beitebruksplaner (arealbasert). Ta vare på beitearealene både på ut- og innmark. Prioritere utvalgte beiteområder, samt velge ut områder det ikke skal beites i. Detaljkartlegge beiteressurser. William Fagerheim, Gunhild Setten og Gunnar Austrheim Anbefalinger til ny forvaltningspraksis for sauebeite i fjellet. Sluttrapport fra en serie fokusgruppemøter Fokusgruppen har bestått av representanter fra forvaltningen (landbruk, miljø, natur og kultur), samt særinteresser knyttet til miljøvern, friluftsliv, hytteeiere og grunneiere.

48 Takk for oppmerksomheten!

49