Sauehold på Færøyene

Transkript

1 Sauehold på Færøyene Rólvur Djurhuus The Agricultural Centre Frammi í Dali Kollafjørður Faroe Islands Sammendrag Man har drevet med sauehold på Færøyene helt siden øyene ble bebodd omkring år 700 e.kr. Det er omkring voksne sau på Færøyene fordelt på omlag 520 bruk. Klimaet er oseanisk med milde vintre og kjølige somre. Sauen beiter ute hele året, men det fôres med tillskuddsfôr om vinteren. Om sommeren beiter den høyt oppe og om vinteren trekker den ned i lavlandet. Rasen på Færøyene er en variant av den nordeuropeiske korthala sauen og den har mange likhetstrekk med rasene i nabolanda. De har mange ulike farger og fargekombinasjoner. Ullfellen er todelt med fin ull i botnen og grovere dekkull. Ettersom saueholdet er en eksensiv produksjon er ytelsen lav omlag ett lam per søye. Slaktevekta er omlag kilo. Nesten alt kjøttet brukes til produksjon av ræst kjøt eller skerpikjøt som er to ulike færøyske spesialiteter hvor kjøttet blir lufttørka uten tilsetting av konserveringsmidler. En gård på Færøyene driver med økologisk produksjon. 1

2 Sauehold på Færøyene Rólvur Djurhuus The Agricultural Centre Frammi í Dali Kollafjørður Faroe Islands Innledning De første som bosatte seg på Færøyene hadde trolig med seg husdyr bl.a. sau. De første man med sikkerhet vet bodde på Færøyene var irske munker omkring år 700 e.kr. Da norske landnamsmenn bosatte seg på Færøyene hundre år seinere var det allerede sauer på øyene. Derav kommer navnet Færøyene. Sauehold er den viktigste landbruksproduksjonen på Færøyene. Det er omlag voksne sau på øyene fordelt på omlag 520 bruk. De største besetningene er på 500 sau og de minste på noen få dyr. Klimaet på Færøyene er typisk oseanisk med milde vintre og kjølige somre og med forholdsvis mye nedbør hele året. Middeltemperaturen i februar, som er kaldeste måned er pluss 4 grader. I varmeste måned er temperaturen 12 grader. Disse klimatiske betingelsene har gjort at man lar sauen beite ute hele året, stort sett på ugjødsla utmark. Den generelle regelen har alltid vært og er fortsatt at sauen har førsterett til beite overalt slik at de som ønsker å holde sauen borte må sjøl sette gjerder rundt eiendommen. Det er ikke dyreeieren som skal gjerde dyra inne, men omvendt. Dette gjør at det er bare tettbygde strøk som er totalt freda for sau. Denne førsterett til beiting har også medført at hele utmarka på Færøyene er snaubeita året rundt og sjøl om det er klimatiske betingelser for trevekst så finnes nesten ingen trær i utmarka. mm 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 C 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0,0 Januar Februar Mars Apríl Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Precipitation Temperature Precipitation and temperature in Kollafjørður, Faroe Islands Temperatur og nedbør i Kollafjørður, Færøyene 2 Skarp grense mellom sauebeite og skogplanting

3 Færøysk sau Soey sheep Rase Den færøyske sauen er en variant av den nordeuropeiske korthala sauen. Det er liten innblanding med andre raser. Den opprinnelige rasen var svært lik den som i dag bare finnes på Soey vest for Hebridene, men på Færøyene sluttet man med denne rasen for noen hundre år siden og avløste den av den vi har i dag. Det er ikke gjort genetiske undersøkelser for å fastslå sammenhengen mellom den nåværende færøyske rasen og de som finnes i nabolanda. Fenotypisk er det en viss likhet med den islandske rasen, norsk spælsau og en del av de nordlige britiske rasene. Slike som Hebridean sheep, North Ronaldsey sheep og Shetland sheep, men den rasen som ser ut til Færøysk sau å ligne mest på færøysk sau er den norske villsauen. Rasebeskrivelsen for norsk villsau er også svært lik den vi har for færøysk sau, f. eks fargebeskrivelse og beskrivelse av horn. Farger og utseende Den færøyske sauen har mange farger. Hvit, 30% Svart eller svart/hvit 30% Grå eller grå/hvit 30% Brun eller brun/hvit 10% Brunt (færøysk: morreytt) lam av færøysk rase Det er alle mulige kombinasjoner mellom hvit og de andre fargene. Hver av kombinasjonene har eget navn, og navn på sauefarger er en del av den færøyske språkarven. Man har flere hundre benevnelser for ulike fargekombinasjoner på sau, men det er bare de færreste, kanskje ingen som i dag kjenner navnet på alle. Det er også utgitt ei bok som beskriver de ulike sauefargene. 3

4 Nesten alle værene har store krølla horn. Omlag en tredjedel av søyene har horn. Som regel er de forholdsvis tynne og svake. Levendevekt hos ei voksen søye er omlag kg. Ullfellen er todelt med fin ull i botnen og grovere dekkull. Det er ingen ullfell under magen og nedover beina. Om sommeren løsner dekkulla fra botnulla slik at den er lett å klippe. I mange tilfeller går det også an å rive dekkulla av med hendene. Noen av dyra feller ulla sjøl. Antall Det er ca voksne sau på Færøyene. Dette tallet har vært svært stabilt i alle år. Grunnen er at sauen utnytter alt tilgjengelig beite, og det beites som sagt hele året. Dette betyr at tilgangen på gras om vinteren begrenser antallet. Stell, avl Sauen beiter som sagt ute hele året. Om sommeren trekker den oppover etterhvert som grasveksten tiltar i høyden. Om høsten når veksten avtar flytter de nedover og i vinterhalvåret beiter sauen i lavlandet, men godværsdager om vinteren trekker de oppover og så nedover igjen når det blir dårligere vær. Sauen blir faktisk brukt som en slags værvarsler. Hvis man ser sauen trekke oppover kan man være sikker på at det blir høytrykk og finvær og omvendt, kommer sauen ned er det et sikkert varsel på lavtrykk og uvær. Den færøyske sauen er stadbunden, dette betyr at hver enkelt sau holder seg i det området hvor den er født og oppvokst og flytter seg bare oppover og nedover etter årstid og værtype. Den flytter seg næsten ikke vertikalt i terrenget. Den går ikke i store flokker men går spredt over hele beiteområdet. Derfor har det ikke vært vanlig å ha gjerder mellom eiendommene í utmarka. Hvis hver eier passer på å ha riktig antall i besetningen blir beitetrykket likt på begge sider av Værer hjem fra beite grensa og sauen vil holde seg på riktig side. Hvis en eier øker eller minsker sauetallet vil sauene forskyves mot lavere beitetrykk. Vanligvis fôres sauen med tilskuddsfôr i mars-mai. I tilfelle snø fôres også med høy. Noen saueeiere velger å fôre i løpet av vinteren, bl. a for å kunne øke besetningen. I så fall må de sette opp gjerde mot naboen for å kunne holde sauen inne på sin egen eiendom. Om høsten utvelges avlsværene som fôres inne fram til november-desember. Da slippes avlsværene på beite sammen med søyene. Den tradisjonelle måten er at sauen går fritt rundt og parringa foregår uten noen kontroll. Men det er blitt mer vanlig å dele søyene i grupper og gjerde de inne på avgrensa områder. Når parringa er ferdig tas værlamma inn igjen og fôres inne til mai måned. Lamminga starter normalt medio april og holder på til medio mai. Normalt trenger søyene ikke hjelp til lamming. De lammer ute uten kontinuerligt tilsyn. I så måte har de bevart urinstinktet og har de samme egenskapene som ville dyr i naturen. Søyene har ekstremt gode morsegenskaper og de tar godt vare på lammet fra første stund og det skjer aldri at en søye slurver og mister lammet. Sauestell på Færøyene ser typisk noe slikt ut: April/Mai Lamming Værene ut på beite Juli Sanking for klipping Vaksinering av lam mot Clostridium septicum og C. perfringens Medisinering mot orm í løpe, tynntarm og lunger 4

5 Oktober Sanking for slakt Utvalg av avlsværer Vaksinering av avlsdyr mot Clostridium septicum og C. perfringens Vaksinering mot Mykobakterium paratuberkulosis Medisinering mot Fasciola hepatica (ikter) og orm í løpe, tynntarm og lunger. Behandling mot Bovicola ovis, Melophagus ovinus og Psoroptes ovis Okt, nov, des Innefôring av værlam for avl Desember Parring ute på beite Januar Værlamma tas inn til innefôring Mars/mai Fôring med tillskuddsfôr på beite April Vaksinering av søyer mot Clostridium septicum og C. perfringens Medisinering mot orm í løpe, tynntarm og lunger. Ytelse Saueholdet på Færøyene er som kjent en ekstensiv produksjon og som en følge av dette er ytelsen lav. Det fôres vanligvis ikke om høsten (flushing) slik at lammetallet er lavt. De fleste søyene får ett lam. Frekvensen av tvillinglam er bare noen få prosent. Men det er påvist at færøysk sau har potensiale for stor fruktbarhet, for det viser seg at de som driver intensivt med mye fôring får bortimot to lam i snitt. For hele landet er lammetallet ca. ett lam per søye. Slaktevekta er omlag kilo noe mer for enkeltlam og noe mindre for tvillinglam. Produkt Færøysk sauekjøtt brukes bare i liten grad som fersk kjøtt slik vi kjenner det andre steder. Størsteparten brukes til produksjon av to ulike færøyske spesialiteter hhv. ræst kjøt og skerpikjøt. Begge disse produseres ved at slaktet blir hengt opp til tørk i spesielle hus med delvis åpne vegger slik at vinden kann blåse igjennom. Kjøttet blir ikke behandlet med noe konserveringsmiddel, heller ikke saltet. Det skjer da en fermenteringsprosess med lufttilgang. Etter ca. to måneder kan kjøttet skjæres ned og kokes som ræst kjøt. Det kan også henge lengre og blir da til skerpikjøt som spises ubehandlet som pålegg. Vanligvis brukes de største stykkene til skerpikjøt, slikt som lår og bog, mens resten brukes som ræst kjøt. Skerpikjøt kan ikke produseres hvor som helst og når som helst. Klimaet på Færøyene ser ut til å være ideelt. Slaktinga foregår i oktober, da er temperaturen blitt passe lav omkring 8 grader døgntemperatur, fuktigheten er såpass høy at kjøttet ikke tørker for fort og det blåser alltid tilstrekkelig. Utover høsten og vinteren synker temperaturen gradvis ned til pluss 4 grader midt på 5 Skerpikjøt som pålegg Skerpikjøt til tørk

6 vinteren og det fryser nesten aldri, noe som er en fordel for prosessen Framtida Et spørsmål som stilles blant fagfolk på Færøyene i forbindelse med sauehold er hvilken vei skal man gå i framtida. Skal vi intensivere saueholdet slik at det kommer til å ligne mer det vi kjenner fra andre land. f. eks med flushing, innefôring om vinteren, gjødsling av beiter o.s.v. Dette vil helt klart gi et større utbytte i form av mer kjøtt. Spørsmålet om mer fôring er også aktuelt i forbindelse med dyreetiske spørsmål. Det reises spørsmål om hvorvidt tradisjonelt sauehold på Færøyene er dyreetisk forsvarlig. Det stilles f. eks. spørsmål om det er tilstrekkelig gras på beitene utpå ettervinteren. Et annet kritisk spørsmål som stilles er om det skal det være tillatt å ha sauen utendørs i snøvær. Innvendingene mot intensivering er bl. a spørsmålet om utnytting av naturressursene og bæredyktighet. Den nåværende produksjonen er typisk brukervennlig. Man kan tenke i de baner at her oppe i det høye nord er de klimatiske betingelsene såpass tøffe at når det er tale om konvensjonell matvareproduksjon greier vi ikke å konkurrere med sørligere strøk, så i stedet for å ta opp konkurransen skal vi heller tenke alternativt og satse på unike spesialprodukter som kan markedsføres med vår særegenhet. Denne satsinga er også nærliggende når vi tar med at på Færøyene er det liten politisk vilje til å subsidiere jordbruksproduksjon. Et annet spørsmål er hvordan en intensivering av produksjonen vil påvirke kvaliteten på produktet. Færøysk sauekjøtt brukes som sagt til spesialproduksjon hvor det faktisk er en fordel at sauen ikke har for stor kjøttfylde. Man har ikke gjort forsøk med skerpikjøtproduksjon på andre saueraser enn den færøyske, men man forestiller seg at gjæringsprosessen kan fort bli en annen hvis det bliver tale om en stor rase med stor kjøttfylde. Siden det ikke brukes konserveringsmiddel er det vigtig med god lufttilgang hele tida og hvis kjøttstykkene er for store kan dette bli et problem. Økologisk sauehold En enkel gård på Færøyene driver med økologisk sauehold. Det er forholdsvis lite komplisert å gå over fra konvensjonell til økologisk produksjon. Det er bare noen enkle tilpassinger som skal gjøres: Gi medisin bare når en ser sjukdomssymptomer eller parasitter eller parasittsymptomer Ikke gjødsle med handelsgjødsel. Dette er enkelt fordi nesten alle beitene er ugjødsla Ikke gi kraftfôr. Det er heller ikke noe stort problem hvis man bare passer på å tilpasse besetningsstørrelsen. Litteratur Austrheim, G., L.-J. Asheim, G. Bjarnason, J. Feilberg, A.M. Fosaa, Ø. Holand, K. Høgh, I. S. Jónsdóttir, B. Magnusson, L.E. Mortensen, A. Mysterud, E. Olsen, A. Skonhoft, G. Steinheim and A.G. Thórhallsdóttir Sheep grazing in the North-Atlantic region A long term perspective on management, ressource economy and ecology. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk serie s. Hanusson, B Parasites in Sheep in the Faroe Islands. Annales Societatis Scientiarium Færoensis 48, Jensen, H.H Endoparasitter og lammeproduktion på Færøerne. Det Biovidenskabelige Fakultet, København Universitet. 66 s. Jónsdóttir, R., G. Thorkelsson, H. í Brekkunum and B. Mørkøre Fatty Acid Composition of Faroese Lamb Meat. Rannsóknastofnum fiskiðnaðarins. Project report to NORA s. 6