Planprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner Revidert Planprogrammet ble endelig vedtatt i Krødsherad kommunestyre og i Sigdal kommunestyre

2 1 Bakgrunn og formål Det er en politisk målsetning å øke den norske matproduksjon. Den dyrka marka vår er begrensa til 3 pst. av landarealet vårt, og for at målet skal nås er det viktig å øke bruken av utmarka. Utmarksbeiting er en viktig del av ressursgrunnlaget for jordbruket i kommunene, en viktig velferdsfaktor for husdyrene og viktig for opprettholdelse av kulturlandskapet. Bakgrunnen for å utarbeide en beitebruksplan er en arealbruk i stadig endring. Utmarksområdene i kommunene har flere sterke arealinteresser som beitebruk, reiseliv, friluftsliv og hyttebygging. Situasjonen er i dag preget av økende konfliktnivå mellom beitebruk og grunneiere, økende press på utmarka gjennom hyttebygging og økt turisttrafikk, samt gjengroing av områder som tidligere ble beitet. For bedre å kunne møte og håndtere dagens utfordringer ønsker kommunene Sigdal og Krødsherad sammen, og i nær dialog med fjellets og utmarkas brukergrupper, å utarbeide en beitebruksplan. Målet med en beitebruksplan er å få en systematisert presentasjon av beitearealene i kommunene og bruken av disse arealene til beiting med husdyr. Planen skal dokumentere omfang og verdi av nåværende beitebruk, samt vise til historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk og verdiskaping. Planen bør også belyse og foreslå mulige tiltak for bedre å kunne håndtere dagens utfordringer. Det vil i dette planarbeidet være viktig å synliggjøre alle brukergruppenes behov og ønsker. Målet er å skape en felles forståelse som fører fram til tiltak som gir rom for framtidig sameksistens. Planen skal også bidra til forståelse for de ulike brukerinteressene i utmarka hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Beitebruksplanen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag både i planarbeid, saksbehandling og ved vurdering av framtidig arealbruk. En vil gjennom en handlingsplan foreslå tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. Det vil gjennom planarbeidet være viktig å skape en felles forståelse mellom ulike næringer for verdien og nytten av beiting for å skape et åpent, variert og vakkert kulturlandskap, og at dette også har stor verdi for andre enn beitebrukeren. 2 Innhold og virkning av planen Planen skal utarbeides som en kommunedelplan for perioden , etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Dette innebærer at det må utarbeides planbeskrivelse og plankart. Det skal utarbeides en handlingsplan som en del av planen, denne anbefales rullert hvert andre år. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Sentrale tema vil imidlertid bli nøye omtalt og vurdert i planen. 2.1 Beskrivelse av planområdet Hele Sigdal og Krødsherad kommuner er definert som det geografiske planområdet. Innenfor planområdet vil det være 4 fokusområder: 1. Råenskogen beiteområde 2. Ørpen-Redalen beiteområde 3. Horga beiteområde 4. Eggedal beiteområde 2

3 2.2 Mål i planen Det er et mål at planen skal 1. dokumentere dagens beitebruk i utmark og synliggjøre dens verdiskaping 2. være grunnlag for annet planarbeid i kommunene 3. belyse dagens utfordringer 4. gjøre rede for mulig fremtidig bruk og verdiskaping 5. foreslå mulige tiltak for bedre å kunne håndtere utfordringene 3 Overordna føringer Nasjonale føringer: Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Friluftsloven Aktuelle lover og forskrifter knyttet til beitebruk, gjerding mv. Verneforskrifter Velkommen til bords (Meld. St. 9) Endring og utvikling en framtidsrettet jordbruksproduksjon (Meld. St. 11) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet (Meld. St. 18) Veileder H-2401 Garden som ressurs KULA-registeret og Askeladden-registeret Regionale og kommunale føringer: Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i Sigdal 2015 og i Krødsherad 2006 (under revidering) Kommuneplanens arealdel, vedtatt i Sigdal 2018 og i Krødsherad 2013 Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen, Eggedal sentrum og Norefjell, under arbeid Kommunedelplan for stier- og løyper, vedtatt i Sigdal 2010 og i Krødsherad 2013 Friluftslivskartleggingene i Sigdal og Krødsherad, begge fra 2018 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Buskerud Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell, under arbeid Regional plan for areal og transport i Buskerud Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Kulturminnekompasset Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Organisering og gjennomføring av arbeidet Planmyndigheten i de to kommunene er de tilhørende formannskapene. Endelig planforslag for Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad vedtas av kommunenes kommunestyrer. Det opprettes en felles referansegruppe med representanter med bred faglig kompetanse fra begge kommunene. Av hensyn til landbrukskontorenes arbeidsmengde vil det utarbeides en kravspesifikasjon som sendes ut til minst 3 ulike aktører. Referansegruppa velger prosjektleder ut fra dette. Det forutsettes at alle representantene i arbeidsgruppa bidrar med midler og timer. 3

4 4.1 Organisasjon Oppdragsgivere: Styringsgrupper: Prosjektansvarlige: Prosjektleder: Kommunestyrene Formannskapene Jordbrukssjefene i Sigdal og Krødsherad Innleid aktør Referansegruppe: Håvard Haug Beitebrukere i fjellet Kristoffer Svalastog Beitebrukere i «lavlandet» Tine Normann Politiker Kristian Medalen Grunneiere og utbyggere Even Skjetne Bøe Hytte/reiselivsnæringa Gunvor Synnøve Green Landbruksforvaltninga i Sigdal Guro Dæhlen Landbruksforvaltninga i Krødsherad Arbeidsgruppe: Innleid aktør, jordbrukssjefene i Sigdal og Krødsherad og representanter fra kommunenes faglag og beitelag 4.2 Medvirkning Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven og det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. For at planen skal være godt forankret, vil det i anskaffelsen av en aktør, vektlegges behovet for sterk medvirkning fra alle brukerinteresser i utmarka og på fjellet. Engasjement og innspill fra brukerinteressene i utmarka vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Disse kan sitte med lokalkunnskap, informasjon om behov, utfordringer og løsninger som kan bidra en godt forankret plan og et bredt politisk beslutningsgrunnlag. Det legges opp til temamøter underveis, der aktører som beitebrukere, grunneiere, bondelag, beitelag, skogeierlag, storvald, turistnæringen, utbyggere, hyttevelforeninger, politikere og øvrige interesserte innbyggere oppfordres til å delta. Det er også aktuelt å avholde noen mindre dialogmøter der en ser det kan være spesielle utfordringer. 4

5 Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars 4.3 Tentativ tidsplan Tidsplan - Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad Varsel om oppstart Høring og offentlig ettersyn av planprogrammet Sende ut anbud og velge aktør Politisk behandling - vedtak planprogrammet Medvirkning og utarbeiding av planforslaget Førstegangsbehandling av planforslaget Planforslaget til høring og offentlig ettersyn Planforslaget bearbeides etter høring Sluttbehandling av planen 5