Kunnskapsbehov og langsiktige strategier
|
|
- Ina Tønnessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015
2 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig bidrag til å oppnå matsikkerhet i verden Økologiske metoder som bidrag til å redusere klimagassutslipp og gjøre landbruket mer klimarobust Økologiske modeller som spydspiss for utviklingen av agro-økologiske metoder Noen ord om andre kunnskapsbehov Forutsetning: En ny forskningskultur
3 Økologisk landbruk som et bærekraftig bidrag til å oppnå matsikkerhet i verden
4 Den store utfordringen: Hvordan fø en voksende verdensbefolkning? Argumenter i media: «Det må produseres mest mulig mat per arealenhet for å fø en voksende verdensbefolkning.» «Økologisk produksjon er ikke bærekraftig fordi den gir 50% lavere avlinger, og krever store nye landarealer.»
5 Premissene Matsikkerhet handler om fordeling Produktivitet er ikke alt: Alle ledd fra jord til bord må med, eks. matsvinn og kjøttkonsum Avlingsforskjeller varierer: Omfattende metastudie viser gjennomsnitts-forskjell på 19,2 % kun 8 % ved gode vekstskifter (Kremen et al 2014) Økologiske metoder gir i følge FN best utbytte der de fattigste bor, på landsbygda i utviklingsland (FNs spesialrapportør for retten til mat, 2010)
6 Landbruket ved en skillevei (2008) Matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene forsvinner, og det biologiske mangfoldet reduseres. Det intensive kjemibaserte landbruket er en betydelig kilde til klimagasser og avhengig av ikkefornybare ressurser, som fosfor og fossil energi. «Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet.» «Business as usual is not an option.» Bob Watson, IAASTD, 2008
7 Matjorda forsvinner «Jordas mange roller blir ikke lagt merke til. Jorda har ingen stemme. Få mennesker snakker på dens vegne. Jorda er vår stumme allierte i matproduksjonen.» «En tredel av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet.» José Graziano da Silva, FAOs generaldirektør
8 Produktivitetsveksten stagnerer «Produktivitetsveksten i konvensjonelt jordbruk stagnerer og er i ferd med å falle.» Grassini et al 2014 Forskergruppen til Grassini slo fast at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder.
9 Paradigmeskifte «Verden trenger et paradigmeskifte i landbruket: Fra grønn revolusjon til økologisk intensivering.» UNCTAD, 2013
10 En forskningsagenda for matsikkerhet: Begrunnelse: Intensiv drift gir store avlinger nå, men ødelegger på sikt jorda og økosystem-tjenester for framtidige generasjoner. Økologiske metoder gir mindre avlinger i snitt i dag, men ødelegger ikke jorda for framtidige generasjoner, forutsatt god agronomisk praksis. En bærekraftig tilnærming til matsikkerhet er derfor å ta utgangspunkt i økologiske metoder, og videreutvikle disse med all kunnskap vi har i retning økologisk intensivering
11 En forskningsagenda for matsikkerhet: Eksempler på forskningstemaer: Utvikling av plantesorter og dyreraser som er bedre egnet for økologisk produksjon og gir høyere avlinger/avdrått Identifisere driftsmetoder som gir høyere avlinger/avdrått uten å gå på bekostning av naturressursgrunnlaget og de økologiske grunnprinsippene og analysere forutsetningene for å oppnå lignende resultater andre steder
12 Li-BIRD
13 Økologisk metoder som bidrag til å redusere klimagass-utslipp og gjøre landbruket mer klima-robust
14 Utfordringen: Hvordan redusere klimagassutslippene i landbruket? Forskning viser stort sett at økologisk landbruk kommer like bra eller litt bedre ut i klimaregnskapet Gjødselbehovet i økologisk landbruk forutsetter husdyr og drøvtyggerne avgir særlig mye metan. Foto: Tanja Storløkken
15 Premissene Ikke forsvarlig med høyt kraftforbasert kjøttkonsum Livsløpsanalyser (LCA) avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn I Norge er det statistiske grunnlaget for presise livsløpsanalyser begrenset Plantenes og jordas evne til å binde og lagre karbon får foreløpig lite oppmerksomhet Beitedyras rolle her er lite utforsket Forholdet til andre miljøfaktorer blendes stort sett ut
16 Jorda er sentral for karbonsyklusen «Jorda er hjemmet til minst en fjerdedel av det biologiske mangfoldet. Disse organismene er sentrale for karbonsyklusen. De hjelper oss å bekjempe og tilpasse oss klimaendringene.» José Graziano da Silva, FAOs generaldirektør
17 FNs klimapanel roper varsku «Intensiv drift gjør jordbruket og matproduksjonen sårbar for klimaendringer.» IPCC, 2014 FNs klimapanel kunngjorde i 2014 at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbart i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.
18 En forskningsagenda for klimasmart økologisk landbruk: Begrunnelse: Økologisk driftsmodeller og matsystemer har potensialer for å redusere klimagassutslipp Økologiske driftsmetoder er mer klima-robuste og kan gi viktig kunnskap til landbruket for øvrig Potensielle modeller bør identifiseres og analyseres mht til klimaeffekter i lys av andre miljøfaktorer Det bør forskes mer målrettet på klimarobuste økologiske driftsmetoder og sortsutvikling
19 En forskningsagenda for klimasmart økologisk landbruk: Eksempler på forskningstemaer: Målrettet beitebruk Kretsløpsjordbruk Andre økologiske metoder for å styrke jord og planters evne til karbonlagring Allan Savory og Anders Kopstad. Foto: Oikos Målrettet økologisk sortsutvikling for klimatilpasning Tenke kontekst ikke glem biomangfoldet
20 Foto: Jan T. Espedal
21 Økologiske modeler som spydspiss for utviklingen av agroøkologiske metoder
22 Utfordringer i forhold til agroøkologi Agroøkologiske metoder har store potensialer De omfatter mange ulike tilnærminger og er ikke beskyttet som konsept Begrepet er hyppig brukt men ikke lett å definere På enkelte områder er agroøkologi lenger Viktig å definere seg aktivt i forhold til agroøkologi
23 En forskningsagenda for agroøkologi Begrunnelse: Økologisk produksjon reguleres av stort regelverk Den agroøkologiske bevegelsen gir nye impulser men utfordrer også utviklingen av øko-landbruket Eksempler på tema: Analysere agroøkologiske metoder i forhold til sertifisert økologiske metoder og identifisere forskjeller og likheter Identifisere agroøkologiske metoder som regnes som mer i tråd med økologiske grunnprinsipper enn etablerte metoder for sertifisert øko-produksjon Analysere mulighetene for å inkludere disse i sertifisert økologisk produksjon
24
25 Noen ord om andre forskningsbehov
26 Her trenger vi mer kunnskap: Helse Dyrevelferd Produktutvikling Markedsføring Virkemidler Maktforhold
27 Ønsker for en ny forskningskultur
28 Opplevelse av motstand mot økologisk landbruk og forskning Mulige årsaker: Brytninger mellom gamle og nye paradigmer Makt/definisjonsmakt Presisjonsnivå i faglige diskusjoner
29
30 Ønske for en ny forskningskultur: Nysgjerrighet for nye innfallsvinkler Åpenhet for andres forskningsresultater Presisjon Ydmykhet for forskningens muligheter Mot til å våge nye veier M. S. Swaminathan
31 Foto: Eli Åsen Takk for oppmerksomheten!
Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BERAS-prosjekt i Norge
BERAS-prosjekt i Norge Kontaktmøte 22.10.2013 Emil Mohr Fylkesnytt 2-13 Fylkesmannen i Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping Det overordnete målet
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerHøringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerSkolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
DetaljerFramtidig klimautvikling
Framtidig klimautvikling + 3.5-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC i forhold til 1850: Norges (og EUs) mål Krever 50-85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000,
DetaljerPolitisk plattform. Vedtatt på Landsmøtet april 2017 i Fredrikstad. Visjon
Politisk plattform Vedtatt på Landsmøtet 1.-2. april 2017 i Fredrikstad Visjon Oikos Økologisk Norge arbeider for et samfunn der naturens kretsløp, balanse og tålegrenser danner utgangspunkt for all landbruks-
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerJORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet
JORD SØKER KARBON Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet FNs klimapanel sier at det haster med effektive tiltak som kan begrense oppvarmingen av kloden vår. Med kampanjen «Jord søker karbon»
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerHvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad
Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten,
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerTilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
1 av 6 Landbruks - og matminister Jon Georg Dale Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 13.08.2018 18/00374-27 Deres dato Deres referanse Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerFaglig og politisk plattform for Oikos Økologisk Norge
Faglig og politisk plattform for Oikos Økologisk Norge Faglig og politisk plattform er et sentralt styringsdokument for Oikos Økologisk Norge. Den gir uttrykk for organisasjonens felles forståelse av de
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerForsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!
Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerHvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
DetaljerFNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE
FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerØkt matproduksjon med økologisk landbruk
Økt matproduksjon med økologisk landbruk 8. juli 2011 Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos Økologisk Norge Utfordringer for verdens matsikkerhet 9 mrd. mennesker i 2050 FAO anslår 70 % økt matbehov
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerFaglig og ppolitisk plattform : Mellom Økologi og Økonomifor Oikos Økologisk Norge
Faglig og ppolitisk plattform : Mellom Økologi og Økonomifor Oikos Økologisk Norge Faglig og politisk plattform er et sentralt styringsdokument for Oikos Økologisk Norge. Den gir uttrykk for organisasjonens
Detaljer«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS
«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS 26.11.18 Disposisjon Utviklinga av det økologiske landbruket fram til i dag Hvordan påvirker økolandbruket det konvensjonelle landbruket
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerAnne Grete Rostad og Nina B.Slettum
Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
DetaljerHvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?
Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? - Reduksjon og klimatilpasning Jon Magne Holten Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Norsk landbruksrådgivnings
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerBIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi
BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerMiljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund
Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerGården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.
Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerForedrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010
Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerBiologisk mangfold I landbrukets tjeneste
Biologisk mangfold I landbrukets tjeneste Basishefte om samspill og utfordringer Oikos Økologisk Norge Oikos er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon, den eneste i landet som utelukkende arbeider
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerTakk for invitasjonen til denne økologiske temadagen!
Takk for invitasjonen til denne økologiske temadagen! 1 God oppslutning om arrangementer som Bondens marked og Matstreif kan tyde på en økende interesse for mat, både når det gjelder kvalitet og et ønske
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør
Detaljer