Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak

Transkript

1 Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak Karen Refsgaard 1 og Marianne Bechmann 2 1 karen.refsgaard@nilf.no Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 marianne.bechmann@bioforsk.no Bioforsk Nasjonal vannmiljøkonferanse, mars 2010, Oslo

2 Oversikt Prosjektets bakgrunn, formål og rammebetingelser Kostnadseffektivitet som metode Data: Områder, tiltak og bønder: Hvem har vi spurt om hva Resultater Redusert jordarbeiding survey og forsøk Landskapsbaserte rensetiltak Redusert fosforgjødsling Andre forhold: Nytte, fusarium, ugras, Kostnader og effekter på vannområdenivå tiltakspakker m.m. Diskusjon og perspektiver

3 Bakgrunn og formål EUs rammedirektiv for Vann Samfunnsmessig kostnadseffektivitet ved vurdering av tiltak på tvers av sektorer Kombinasjon av tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene Sektor jordbruk Behov for beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak Fokus på de store produksjoner - kornområder Formål i dette prosjekt Kostnadseffektivitet for ulike tiltak i landbruket som reduserer fosfortilførslene til vannforekomstene

4 Rammebetingelser Finansiering SLF, Fylkesmannen i Østfold samt Akershus og Oslo Prosjektgjennomføring Bioforsk jord og miljø Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Referansegruppe Bondelag i Østfold og Akershus Landbrukskontor Norsk landbruksrådgivning i Østfold og Akershus Vannområdene MORSA, PURA, Haldenvassdraget og Leira Fylkesmennene i Østfold og Akershus og Oslo Statens landbruksforvaltning

5 Kostnadseffektive tiltak: Hva koster det å redusere avrenning med 1 kg fosfor i jordbruket? Samfunnets kostnader Bønders samlede kostnader for tiltak Administrasjons- og rådgivningskostnader Inngår ikke i dette prosjektet Tiltakskostnader for bonden varierer med naturgitte forhold eksisterende ressurser på gården priser på innsats og avling arbeid utenfor bondens kompetanse, og holdninger m.m. Samlet effekt for samfunnet Redusert fosforavrenning i jordbruket for et område Tiltakseffekter i kg fosfor redusert pr. daa varierer med bl.a. klima dyrkingssystem jordart terreng

6 Leira Vannregion Glomma Kornområder => Fange opp variasjon og sikre solide resultater Halden Pura Morsa

7 Tiltak som er vurdert Redusert jordarbeiding Relativt til høsthvete høstpløyd Høstkorn, direkte sådd og høstharvet Vårkorn, høstpløyd Vårpløyd Høst- og vårharvet vårharvet direkte sådd Fangdammer, vegetasjonssoner m.m. Effekt ved ulike tilførsler (Erosjonsklasser) Redusert P-gjødsling effekt av endring i jordas fosforinnhold (P-AL)

8 For bonden Høsthvete høstpløyd Høsthvete høstharvet kr/daa kr/daa Avling Inntekter Såvare Plantevern Gjødsel Kalk, tørking Kostnader DB Maskinleie og -arbeid DB etter mask/arb Økte kostnader pr. daa -73 For samfunnet Høsthvete høstpløyd Høsthvete høstharvet Reduksjon g P/daa g P/daa g P/daa EK EK EK EK Eks: Kostnadseffektivitet for redusert jordarbeiding Kostnadseffektivitet kr DB endret / kg P redusert EK EK2-512 EK3-154 EK4-67

9 Spørreundersøkelsen Deltakere og support Bønder som drenerer til vannområdene i Akershus og Østfold Støtte fra Bondelag og NLR Innhold avdekke avlingsendringer, kostnader, holdninger og erfaringer % av Svarprosent, cjordbruks areal Morsa 33 % Halden 46 % Pura 65 % Leira 48 % Antall i % post Antall i % av epost 24 % 64 %

10 Kvalitetssikring! Godt oppmøte i referansegruppe!

11 Eksempel på DB-kalkyler Halden Høsthvete m/høstpløying kg/daa pris Kr/daa Høsthvete m/harving Vårkorn, vårpløying Vårkorn m/vårharving gj.snitt dårlig god kr/kg gj.snitt dårlig god kg/daa Kr/daa kg/daa Kr/daa kg/daa Kr/daa Høsthvete , , vårkorn Produksjonsinntekter 1, , Såkorn høsthvete Såkorn vårkorn Plantevernmidler Mineralgjødsel Kalk Transport av korn Variable kostnader Dekningsbidrag kr/time 0 kr/time 500 kr/time Maskinleie inkl. arbeid Dekningsbidrag

12 HALDEN: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 kr DB endret/kg P redusert -1,000-2,000-3,000-4,000 høsthvete direktesådd -5,000-6,000-7,000-8,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet EK1 EK2 EK3 EK4-9,000-10,000

13 PURA Høsthvete m/høstpløying kg/daa pris Kr/daa Høsthvete m/harving gj.snitt dårlig god kr/kg gj.snitt kg/daa Kr/daa Høsthvete vårkorn Produksjonsinntekter Såkorn høsthvete Såkorn vårkorn Plantevernmidler Mineralgjødsel Kalk Transport av korn Variable kostnader Dekningsbidrag kr/time 228 kr/time Maskinleie inkl. arbeid Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid

14 PURA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 2,000 0 kr DB endret/kg P redusert -2,000-4,000 høsthvete direktesådd -6,000-8,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-10,000-12,000-14,000

15 Arbeidsavlønning fra 228 -> 0 kr/time Endret konkurranseforhold Dyrere å endre fra høstpløyd til redusert jordarbeiding v/ingen arbeidsavlønning Eks. vårkorn vårpløyd blir mer konkurransedyktig kr DB endret/kg P redusert 0-1,000-2,000 høsthvete direktesådd -3,000-4,000-5,000-6,000-7,000-8,000-9,000 høsthvete høstharvet m/gj.snittlig arbeidsavlønning vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000-6,000-8,000 høsthvete direktesådd høsthvete høstharvet m/ingen arbeidsavlønning vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -10,000 EK1 EK2 EK3 EK4-10,000-12,000 EK1 EK2 EK3 EK4

16 Andre resultater avlinger og DB (Riley og Lindemark, 2008) Høsthvete Lik lønnsomhet for pløying og red. jordarbeiding, direkte såing betydelig dårligere Vårkorn Systemer uten høstpløying har bedre lønnsomhet enn systemer m/pløying Tabell 2. Brutto kornverdi (kr daa -1 ) og nettoverdi (minus kostnader) ved ulik jordarbeiding Høstpløying Redusert (2 x harving) Direktesåing Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Vårkorn (havre/bygg) Høsthvete * Sprøyting mot rotugras hvert år i systemer u/pløying, men ikke m/pløying Kilde: Riley og Lindemark 2008

17 Fangdammer og andre landskapsbaserte rensetiltak Stor variasjon ift plassering og andel jordbruk i nedbørfeltet Kombinasjon med andre tiltak Effekt minker med redusert belastning Små fangdammer er mer avrenningseffektive Kostnadene øker med størrelsen >3 daa fangdammer mest kostnadseffektive Tiltak Jæren Østlandet kr / kg P kr / kg P Fangdammer < 1 daa daa > 3 daa Vegetasjonssoner for åpen åker ugjødsla randsone for eng Kilde: Hauge, Blankenberg og Hanserud Bioforsk

18 Effekt av redusert fosforgjødsling på fosforavrenning Fosforgjødsling kan reduseres uten kostnader på arealer med høye fosfortall i jorda (P-AL>14) Ved middelshøye fosfortall i jorda kan fosforgjødslingen redusert til gjødslingsnorm uten kostnader Effekten av redusert fosforgjødsling skyldes effekten på jordas fosforinnhold og en ukjent effekt av redusert avrenning direkte fra gjødsel Redusert fosforinnhold (fra P-AL= 20 til P-AL=7) gir redusert fosfortap på omlag 100 g P/daa (standard høstpløying og vårkorn) Langsiktig effekt

19 Andre vesentlige forhold Variasjon i resultater og usikkerhet: Høstkorn versus vårkorn Ulike jordarbeidingstiltak: Høsthvete høstpløyd, Direkte såing, Høsthvete høstharvet Følsomhetsanalyser og variasjon Virkninger over flere år Fusarium: variasjon i matkornandel P-gjødsling redusert P-Al nivå og tidsperspektiv Oppformering av ugras på lang sikt Økte kostnader til plantevern Krav til god agronomi og presisjon i dyrking => Krav til rådgivning og opplæring Arbeid Arbeidstidsbelastning mellom høst og vår Arbeidsavlønning => Variasjon i arbeidsavlønning: 0 kr/time, 228 kr/time, 500 kr/time

20 Hva koster tiltak i HALDEN vannområde (Østfold)? RMP-tiltak i Haldenvassdraget Antall dekar Ikke jordarbeiding Sum RMP tilskudd Pr dekar Dir sådd og harvet høstkorn 159 Lett høstharving Sum endret høstarbeid Tildelt fra FMLA Østfold Fangvekster 667 Grasdekte vannveier, meter m Nye tiltak i HALDEN - fra høsthvete høstpløyd RMP status Til vårrpløyd vårkorn Til høsthvete høstharvet Til vårkorn vårharvet Reduksjon i P-tap 10,902 3,337 1,541 3,484 Endret DB v/tiltak -12,088,625-2,662,802-8,041,308 Areal (m/endret tilta 98,195 36,282 36,282 36,282 Kr pr. daa

21 Hva koster tiltak i PURA vannområde? RMP-tiltak i PURA i 2009 Antall dekar Sum RMP tilskudd Pr dekar Ikke jordarbeiding Eng siste høstår Lett høstharving Tildelt fra FMLA Sum endret høstarbeid Fangvekster Sum Nye tiltak i PURA - fra høsthvete høstpløyd RMP status Vårkorn vårharvet Høsthvete høstharvet Høstpløyd direkte sådd Reduksjon i P-tap 11,344 2,617 1,170 2,261 Endret DB v/tiltak -3,833, ,200-1,910,895 Areal (m/endret tiltak) 45,808 20,015 20,015 20,015 Kr pr. daa

22 Oppsummering Erosjonsklasse fokus! Effekten av redusert jordarbeiding er helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet Enkelte tiltak lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap (høstharving i Pura) Størst effekt av fangdammer i områder med store tilførsler P gjødsling redusert i hht. gjødslingsnorm har ingen kostnader effekten er langsiktig Helhetlig rådgivning Vurderinger på tvers av sektorer Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying kr/kg P i EK3 og kr/kg P i EK kr/kg P i EK1 og EK2 Tiltak i avløpssektoren Avløp: kr/kg P i Haldenvassdraget Nytte versus kostnad Rapporten ferdigstilles ultimo april

23 MORSA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000-6,000 høsthvete direktesådd -8,000-10,000-12,000-14,000-16,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-18,000

24 LEIRA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 2,000 kr DB endret/kg P redusert 0-2,000-4,000 høsthvete direktesådd -6,000-8,000-10,000 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet vårkorn direkte sådd EK1 EK2 EK3 EK4-12,000