Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Transkript

1 Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

2 Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps og høstrybs Vekster til bioetanol hvete, rughvete, potet Vekster til biobrensel halm, strandrøyr, salix, poppel m.m. Vekster til biogass ensilert gras, ensilert mais Vekster til 2. generasjon biodrivstoff alle vekster med stor biomasse produksjon Politiske vilje? Forbruker? Økonomi?

3 Vekster til biodiesel Areal av oljevekster i Norge i dag: ca daa Potensielt areal og produksjonsvolum, samt frø- og oljeavling av oljevekster dyrket i Norge Areal Frøavling Olje Olje-avling Olje Produksjonsmasse Vekst Daa kg/daa % i tørrstoff l/daa % v/ pressing kg Vårrybs , Vårraps , Høstrybs , Høstraps , Sum = 24,3 mill liter biodiesel = 16% av biodrivstoffmarkedet med 3,5% omsetningspåbud

4 Kvithamar februar 08 Kvithamar oktober 06 Stor variasjon i høstoljevekstdyrking F.eks: Kvithamar Høstraps avling i 2007: 400 kg/daa 2008: : over 500 kg/daa

5

6 Alternative oljevekster til biodiesel? Vårraps Sareptasennep Solsikke

7 Frøavling av alternative oljevekster i 2009

8 Vekster til bioethanol rughvete potet hvete

9 Energivekster til biobrensel Ingen produksjon av dedikerte energivekster i Norge per i dag Bruk av halm til fyring Estimere at 1,7 TWt eller tonn er tilgjengelig i Norge (Bioforsk)

10 Forskningsrådet finanserer et prosjekt med følgende målsetninger (Energigården, Bioforsk): Bestemme totale avlingsmengder av halm i aktuelle regioner Bestemme tilgjengelige halmmengder til bioenergi basert på bærekraftig uttak med hensyn på jordas mold- og næringsinnhold og andre bruksområder Utvikle høste-, innsamlings-, transport- og lagringsmetoder for optimal fyringskvalitet og kostnadseffektivitet i områder med kort og fuktig innhøstingsperiode Utarbeide læremidler og arrangere kurs i høsting og bruk av halm til varmeenergi

11 Resultater så langt ( ) 2008 (5 forsøk) Halmavling 2009 (6 forsøk) Halmavling Arter Kg/daa * Relative Kg/daa * Relative tall tall Tidl. bygg Seint bygg Havre Vårhvete LSD 5% * 15% vann

12 Kalium i korn og halm Kalium kg / ha Grain Straw 0 barley oats wheat

13 Estimert tørrstoff i bygghalm (basert på kornavlinger ) Halmtørrstoff (bygg) N.Trøndelag S.Trøndelag Rogaland Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Megakilo (1 Mkg=1000 tonn)

14 oktober januar april Strandrøyr på Mære

15 Strandrøyr Finland: ha til oppvarming og strøm Høstet på vinteren/våren. 7 t/ha, % vann Forventer ha om noen år Sverige: ca 700 ha Norge: Ingen produksjon til energiformål, men litt til fôr

16 Strandrøyr til bioenergi i Norge Mære, høstet 3 år i april/mai: Avling: fra 4 til 9 t DM/ha, 13% - 35% vann % aske høst: % aske vår: Grimstad, høstet 5 år i mars/april: Avling: fra 6 til 9 t DM/ha, 9 % to 57 % vann % aske vår: 2.2 to 3.0 Apelsvoll, høstet 5 år i april/mai: Avling: fra 3.5 til 9 t DM/ha

17 Salix To svenske sorter fra Svalöf

18 Salix til bioenergi Sverige: ca ha på dyrket jord ca 30 varmeanlegg som bruker Salix Arealet er ikke økende lenger pga reduksjon i tilskudd Svalöf har 25 sorter Danmark: ca ha Høstet på vinteren, hvert 3. til 4. år. Vann % ca 50%. Avling per år ca 10 t/ha (Apelsvoll). Aske: 1.6% Lite pesticider. Energi output/input =20. Et bestand kan vare i 25 til 30 år

19 Vekster til produksjon av biogass Biogass anlegg og mais i Tyskland Gras til biogass i Sverige

20 Vekster til produksjon av biogass Ensilert gras av timotei/engsvingel Ensilert mais (Kvithamar, ): tørrstoff avling fra 3.5 til 15 tonn/ha. Dekking med plastduk ved såing reduserte variasjonen. Kvithamar 2002

21 Konklusjoner Politisk vilje og økonomi begrenser omfang av energivekster i Norge Oljevekster bare til fôr og mat Utvikle agroøkosystemer der energivekster reduserer miljøbelastning fra jordbruksarealer og ikke konkurrerer med matproduksjon Energivekster som gras og salix langs vannkanter Fangvekster som er høstet til bioenergi formål Energivekster på marginal jord og våtmark Bruk avfallsprodukter til bioenergi formål Avfall fra grønnsaksproduksjon korn med mykotoksiner