Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i"

Transkript

1 Vedlegg 2 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i S Haldenvassdraget FORELØPIG RAPPORT Håkon Borch, Stein Turtumøygard

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel/Title: Tilførselsberegninger og tiltak for landbruksforurensingen i Haldenvassdraget Forfatter(e)/Autor(s): Håkon Borch og Stein Turtumøygard Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Åpen Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: (3) Oppdragsgiver/Employer: Vannområdeutvalget for Haldenvassdraget Kontaktperson/Contact person: Finn Grimsrud Stikkord/Keywords: Haldenvassdraget, fosfor, tiltak, landbruk, erosjon, gjødsling. Fagområde/Field of work: Landbruksforurensning Sammendrag: Land/fylke: Kommuner: Sted/Lokalitet: Akershus, Østfold, Norge Aremark, Aurskog-Høland, Halden, Marker, Rømskog, Haldenvassdragets nedbørfelt Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Marianne Bechmann Håkon Borch

4 Forord Ås den Kommentar: Scenario 8 skal vurderes på nytt Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 4

5 Innhold 1. Innledning Beskrivelse av området Nedbørfeltet Kildebasert forurensingsregnskap Biotilgjenglighet Naturlig bakgrunnsavrenning og atmosfærisk deposisjon Spredt avløp Tilførsler fra Jordbruksavrenning Modellering av scenarioer av endrede driftsfordelinger og forurensingbegrensende tiltak Resultater fra kjøring av modellen AGRICAT-P Fosforgjødsling i landbruket PAL nivåer i jordsmonn Redusert gjødsling som vassdragstiltak Retensjon i de store sjøene Akkumulert avrenning til de store sjøene Vurdering av realiserbarhet av miljømålene Kostnadseffektivitet ved landbrukstiltak Redusert fosfornivå Endret jordarbeiding Oppsummering, vurderinger av tiltak, rangering iht kostnadseffektivitet Konklusjon Referanser...29 Vedlegg 1: Erosjonsformer, modellering Erosjonsformer og -prosesser AGRICAT-P modellen Vedlegg 2: Om rensetiltak i landbruket Permanente vegetasjonssoner Fangdammer Leca-filter for grøftevann Tiltak i bekkeløpet Avskjæringsgrøfter og inntakskummer Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 5

6 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av området Nedbørfeltet Haldenvassdraget er et av de store elve og innsjøsystemer i Østfold med en total lengde på 149 km og et samlet nedbørsfelt på 1588 km2. Kildene er ved Dragsjøhanken (268 moh.) sør for Årnes i Nes kommune i Akershus, og utløpet er i Iddefjorden ved Halden. Vassdraget grenser mot Sverige i øst og er et typisk lavlandsvassdrag. Skog og åslandskap sammen med utstrakte jordbruksområder på tidligere gammel havbunn (leire) preger nedbørfeltet. Vassdraget karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom. Middelvannføringen ved utløpet (Tistedalsfoss) er 23,4 m3/s. I Akershus ligger nedbørsfeltet hovedsakelig i Aurskog-Høland, mens det i Østfold omfattes av kommunene Marker, Aremark og Halden. Haldenvassdraget ble regulert med dammer, sluser og kanalisering allerede i med tanke på fløtning, båttransport og møllebruk. De gamle slusesystemene er fremdeles i bruk og benyttes stort sett til turist-båttrafikk. Det er 5 vannkraftanlegg i vassdraget, men det er planer om to til i de nedre delene. Haldenvassdraget er sterkt eutrofiert, i de øvre delene. Landbruksforurensning i form av næringssalter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten, sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, og av og til også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten bedres nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Nedbørfeltet er gjennom arbeidet med karakterisering av vassdragene delt inn i 33 typologiske enheter. I forbindelse med dette arbeidet er Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 6

7 Figur 1: Oversiktskart over nedbørfeltet med inndeling i delnedbørfelt. Inndelingen er i to nivåer. Det mest detaljerte følger karakteriseringsenhetene, mens det grovere nivået indikert med farge er en inndeling som er mer med tanke på administrative enheter Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 7

8 Tabell 1. Oversikt over delnedbørfeltene i Haldenvassdraget. Nr. Nedbørfelt Felt areal (daa) Jordbruksareal (daa) Naturlig bakgrunnsavrenning fra jordbruksarealene P (kg) Nr. Oppsummerings-enheter R / Bekkefelt Floen Alt oppstrøms utløp av 7 Bjørkelangsjøen R / Bekkefelt Svensjøen Alt oppstrøms utløp av 8 Bjørkelangsjøen R / Bekkefelt Tævsjøen Alt oppstrøms utløp av 0 Bjørkelangsjøen R / Bekkefelt ved Aurskog Alt oppstrøms utløp av 259 Bjørkelangsjøen R / Bekkefelt Busåsen Alt oppstrøms utløp av 35 Bjørkelangsjøen R / EIDSBEKKEN Alt oppstrøms utløp av 5 Bjørkelangsjøen R-a / Bekkefelt Alt oppstrøms utløp av 180 Bjørkelangen Bjørkelangsjøen R-b / Bekkefelt Utløp Bjørkelangsjøen til 247 Bjørkelangen samløp med Hemneselva R / Bekkefelt Tunsjøen Hemneselva R / HAFSTEINELVA Hemneselva R / Bekkefelt Øgdern Hemneselva R / Hemneselva Hemneselva R / Bekkefelt Setten Samløp Bjørkelangelv og 44 Hemneselv til Fylkesgrense R / Merma Samløp Bjørkelangelv og 19 Hemneselv til Fylkesgrense R-a / Rødnessjøen øvre Samløp Bjørkelangelv og 42 Hemneselv til Fylkesgrense R / Ubestasta bekker ved Fylkesgrensen til Ørje 1 Rødnessjøen nord R / Bekkefelt ved store Fylkesgrensen til Ørje 20 Risen R-b / Rødnessjøen nedre Fylkesgrensen til Ørje R / ELV FRA GJØLSJØEN Fylkesgrensen til Ørje R / Bekker til Gjølsjøen Ørje til femsjøutløp R / ELV FRA GJØLSJØEN Ørje til femsjøutløp R / Bekkefelt Ara og Ørje til femsjøutløp 210 Øymarksjøen R / Meieribekken Ørje til femsjøutløp R / Melbyelva Ørje til femsjøutløp R / Små bekker til Aspern Ørje til femsjøutløp R / Del av Aspern, Stenselva Ørje til femsjøutløp 20 til Femsjøen R / Øvre del av Rjørelva Ørje til femsjøutløp R / RJØRELVA Ørje til femsjøutløp R / Rødselva/Fisma med Ørje til femsjøutløp 34 flere R / Asakbekken Ørje til femsjøutløp R / Tista Iddefjorden R / Bekkefelt til Iddefjorden Iddefjorden R / Iddebekkene Iddefjorden R / REMMENBEKKEN Iddefjorden R / Unnebergbekken Iddefjorden Sum Haldenvassdraget Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 8

9 2. Kildebasert forurensingsregnskap Dette forurensingsregnskapet er basert på teoretiske beregninger av tilførsler av biotilgjengelig fosfor fra ulike kilder (jordbruk, kommunalt avløp, separate avløp og naturlig bakgrunnsavrenning). 2.1 Biotilgjenglighet Fosfor opptrer i mange former i naturen, og noen av formene er lite tilgjengelig for algevekst og produksjon i vannsystemer. Det er derfor vanlig å veie fosforkildene ut i fra undersøkelser av hvor biotilgjenglig fosforet er. Ut fra Berge og Källgvist (1990) er biotilgjengeligheten i naturlig bakgrunnsavrenning satt til 11%. Biotilgjengeligheten av fosfor i avløp fra separate avløpsanlegg og kommunale avløpsanlegg er vanligvis satt til 75-90%. Hvis det er et høyt antall minirenseanlegg bør verdiene settes i det nedre område, mens hvis det er lite minirenseanlegg bør verdien settes i det øvre området. For jordbruksarealene vil biotilgjengeligheten av fosfor normalt være lav, fordi en stor del av fosforet fra jordbruksarealene er partikkelbundet. I nedbørsfeltet til Skuterudbekken har analyseresultater vist at fosfat har utgjort i gjennomsnitt 25% av total fosfor (JOVA). Biotilgjengeligheten av fosfor fra jordbruksavrenningen er i beregningene satt til 23%. Biotilgjengeligheten i overvann fra bebygde områder settes på skjønn til 50%. Tabell 2. Biotilgjengelig fosfor i % av mengde tilført total fosfor. Forurensningskilder Biotilgjenglig Naturlig bakgrunnsavrenning 11% Separate avløpsanlegg 75-90% Kommunale avløpsanlegg med kjemisk felling 35-40% Overvann fra bebygde områder 50% Jordbruksavrenning (jordpartikler) 23% 2.2 Naturlig bakgrunnsavrenning og atmosfærisk deposisjon Bakgrunnsavrenning omfatter naturlige tilførsler fra skog, annen utmark og andre arealer. En andel av fosfortapet fra jordbruksarealet og tettstedsarealene kan regnes som naturlig bakgrunnsavrenning, fordi tapet ville vært der selv om arealene ikke hadde vært påvirket av inngrep fra mennesker. Fratrukket dette bidraget på de målte tilførslene i utløpet av elva kan en se hva som er potensialet for reduksjoner ved endret bruk av vassdragets nedbørfelt. Vassdrag mottar betydelige mengder næringssalter som naturlige bakgrunnstilførsler fra utmark. I tillegg kommer det som ville ha kommet fra jordbruksarealer hvis de ikke var dyrket opp og det som ville kommet fra arealer som er nedbygd og betegnes som tette flater. Størrelsen på dette bidraget varierer med geologisk opphav og løsmasseavsetningenes kornfordeling i nedbørfeltet. I SFTs veileder (TA-1139/1995) oppgis det anbefalte avrenningskoeffisienter for P i fra naturområder under marin grense -erosjonsutsatt mg/m2/år. Under marin grense -lite erosjonsutsatt Skogområder 6-7. Denne anbefalingen er generell og tar liten i liten grad hensyn til lokale forhold. I Haldenvassdragets nedbørfelt over marin grense er det relativt magre næringsforhold med en relativt stor andel av arealet i lave og middels boniteter (77 %). Det er derfor beregnet naturlig bakgrunnsavrenning ved bruk av graderte koeffisienter med basis i faglig skjønn og kunnskap om området. Det er tatt utgangspunkt i bonitetsverdier i Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 9

10 digitale markslagskart. For impediment arealer er det brukt 4 g P/daa/år, lave boniteter 5 g P/daa/år, middels boniteter 6 g P/daa/år og arealer med høye bonitetsverdier er satt til 7,5 g P/daa/år. Arealer med myr er satt til 7,5 g P/daa/år. For landbruksområdene er det brukt Bioforsks modellberegninger av koeffisienter for landbruksarealer i TEOTIL modellen. Koeffisienten er her satt til 12 g P/daa/år. Koeffisienter for bakgrunnsavrenning fra jordbruksarealer er høyere enn koeffisienter for skog fordi disse arealene er de mest næringsrike og produktive i landskapet, og i en naturlig utforming ville ha meget høye boniteter og en ofte annen vegetasjonssammensetning i det opprinnelige landskapet. Atmosfærisk deposisjon av P vil forekomme via partikler som vaskes ut med nedbør eller som partikulær tørravsetning. Denne andelen er ikke helt uavhengig av antropogen aktivitet, men for enkelhetsskyld gjøres det ikke en differensiering av denne. Basert på tidligere undersøkelser er atmosfærisk deposisjon direkte på vannoverflatene satt til 16 kg P/km 2 /år (Oredalen & Aas 2000). Totalt vil en forvente at samlet naturlig bakgrunnsavrenning av fosfor vil være kg P pr. år. Av dette vil en kunne forvente at ca 1100 kg er biotilgjenglig. Atmosfærisk deposisjon på vannflater utgjør 2995 kg P pr. år. Oversikt over bakgrunnsavrenning og atmosfærisk deposisjon for hvert delområde er presentert i Tabell 3. Tabell 3: Beregnet bakgrunnsavrenning og atmosfærisk deposisjon i Haldenvasdraget. Nedbørfelt Bakgrunnsavrenning (kg) Biotilgjenglig bakgrunnsavrenning (kg) Atmosfærisk deposisjon (kg) Alt oppstrøms utløp av Bjørkelangsjøen Utløp Bjørkelangsjøen til samløp med Hemneselva Hemneselva Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje Ørje til femsjøutløp Iddefjorden Sum hele Haldenvassdraget Spredt avløp Vi har benyttet WebGIS avløp til å summere utslipp fra alle registrerte avløpsanlegg i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden. Beregningene representerer status pr Antall anlegg er Aurskog-Høland: 2650 Marker: 1350 Aremark: 525 Halden: 1315 Anleggene er geokoblet mot digitalt kart over vannforekomstene (fig 1). Av de 5840 anleggene ligger 917 anlegg utenfor Haldenvassdraget, og disse er ikke tatt med i beregningene. Antall innenfor vassdraget er etter dette Total P-tilførsel fra spredt avløp til Haldenvassdraget er beregnet til 4593 kg/p pr år. Årlig utslipp dersom alle anlegg ble oppgradert til 90% P-rensing er beregnet til 668 kg/p. 90% rensing tilsvarer dagens krav ved etablering av nye anlegg. Vi tror imidlertid at det ikke er realistisk å tro at man kan greie 90% rensing over tid. Det vil alltid være ulik alder på anlegg med en del av anleggene som til enhver tid har funksjonssvikt. Et mer realistisk mål kan være å ha 80% rensing i gjennomsnitt. Tabell 4 viser tallene oppsummert pr delnedbørfelt. Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 10

11 Tabell 4. Antall anlegg og P-utslipp fra spredt avløp i Haldenvassdraget. Pr delnedbørfelt. Vannforekomst Antall anlegg Dagens tilførsel kg P/år Tilførsel kg P/år hvis alle anlegg oppgraderes til (minst) 90% P-rensing Alt oppstrøms utløp av Bjørkelangen ,7 Utløp Bjørkelangsjøen til samløp Hemneselva ,9 Hemneselva ,2 Samløp Bjørkelangelva og Hemneselva ,1 Fylkesgrensen til Ørje ,9 Ørje til utløp Femsjøen ,9 Iddefjorden ,5 SUM Kostnadseffektivitet spredt avløp Kostnad for etablering og drift av anlegg har selvfølgelig stor betydning for valg av type avløpsanlegg. På grunnlag av prislister og erfaringsmateriale har vi satt opp forventede gjennomsnittlige kostnader uten mva. for ulike anleggstyper og størrelser. Tallene er basert på at alle arbeider settes bort til entreprenør og at det ikke er behov for sprengingsarbeider. Tallene omfatter derfor alle kostnader ved etablering av renseanlegg. Det er store variasjoner i anleggskostnader og tallene for et enkelt anlegg kan avvike fra disse. For å beregne investeringens årlige kapitalkostnad må investeringskostnaden multipliseres med annuitetsfaktoren for gitt levetid for tiltaket og gitt rente. Legger vi til årlig drifts- og vedlikeholdskostnad får vi tiltakets årskostnad. Beregning av årskostnader kan beskrives ved: Årskostnad = A * investeringskostnad + årlig drifts- og vedlikeholdskostnader A er annuitetsfaktoren, definert som: A = r (1+r)t / (1+r)t -1, der r = 0,04 når renta = 4%, t = tiltakets økonomiske levetid. For alle anleggene er levetiden satt til 20 år. Erfaringer viser at anleggene i praksis kan ha en betydelig lenger levetid / eller at de kan fornyes med en sterkt redusert kostnad etter at behovet for fornyelse er tilstede. For eksempel vil et filterbed-anlegg bare behøve å skifte ut filtermassen. Et infiltrasjonsanlegg kan fornyes med nye grøfter, etc. I nedbørfeltene i Haldenvassdraget er det en del arealer med egnet jorddekke for infiltrasjonsanlegg. Vi har derfor satt at 20% av anleggene kan bygges som infiltrasjonsanlegg, og fordelt resten av anleggstypene ved nyanlegg etter forventet markedsandel. Vi har også lagt til grunn at 15% av anleggene kan bygges som små mindre fellesanlegg. Vi kommer da til en samlet årskostnad på ,- NOK for å oppgradere ca 4000 anlegg til dagens standard. Effekten av tiltakene vil gi en årlig tilførselsreduksjon på 3549 kg P/år. Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 11

12 Tabell 5: Forventede gjennomsnittlige investeringskostnader, årlige driftskostnader og årskostnader (kalkulasjonsrente 4%) for ulike renseløsninger. Alle kostnader eks. mva. Renseløsninger for en bolig Normale inves terings- kostnader Årlige driftskostnader Årskostnad kalkulasjonsrente 4% pr. bolig. Infiltrasjon til grunnen (både gråvann og svartvann) bolig. Jordhauginfiltrasjon (både gråvann og svartvann) bolig. Filterbedanlegg (våtmarksfilter) 1 bolig Biologisk/kjemisk minirenseanlegg, klasse 1, 1 bolig Tett tank til WC, gråvann til biofilter, 1 bolig Mindre fellesanlegg Infiltrasjon til grunnen både gråvann og svartvann) 4 boligers fellesanlegg. Jordhauginfiltrasjon (både gråvann og svartvann) 4 boligers fellesanlegg. Filterbedanlegg (våtmarksfilter) 4 boligers fellesanlegg. Biologisk/kjemisk minirenseanlegg, klasse 1, 4 boligers fellesanlegg Tabell 6. Kosteffektivitet av å oppgradere anlegg til dagens krav. Tiltak Oppgradering av ca 4000 anlegg til dagens rensekrav Effekt kg tot-p reduksjon Kostnad pr. år (mill) Kost.eff tot-p kr/kg og år Biotilgj. faktor Effekt (kg bio-p reduksjon) Kostnad pr. år (mill) Kost.eff Bio-P (kr/kg og år) , % , Tilførsler fra Jordbruksavrenning Haldenvassdraget har med sine daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter. Over 700 gårdbrukere søker produksjonstilskudd innenfor nedbørfeltet. Ca. 25% av gårdsbrukene har husdyr. Av driftsenheter som har husdyr er det ca 22% som har fjærkre, 45% har storfe, 32 har svin og 3% har sau. Husdyrproduksjonen er ikke helt uten betydning for vannkvaliteten i Haldenvassdraget. For eksempel er det mellom 4000 og 5000 storfe, ca svin og over fjørfe. Det er i dette prosjektet ikke gjort beregninger for tap fra husdyrhold. Mulige kilder her er lekkasjer i fra gjødsellagre, og spredning av husdyrgjødsel utenom vekstsesongen med påfølgende næringstap. Driftsforholdene i Haldenvassdraget i 2007 er presentert i Tabell 7 Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 12

13 Tabell 7: Driftsfordeling i jordbruket i Faktdrift Areal (daa) % Eng daa 10,9% Høstkorn direktesådd 204 daa 0,1% Høstkorn m/høstharving daa 4,6% Høstkorn med pløying daa 16,3% Høstpløyd daa 20,2% Lett høstharving daa 4,9% Løk og rotgrønnsaker daa 0,8% Permanent beiteeng/vegetasjonsdekke eller ute av drift daa 0,8% Potet 194 daa 0,1% Stubb + vårpløying daa 41,3% Modellering av scenarioer av endrede driftsfordelinger og forurensingbegrensende tiltak Eksisterende data om faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er innhentet for 2007 og tilrettelagt for bruk i modellen AGRICAT_P (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner fosfortap fra jordbruksarealer basert på jordart (NIJOS-kartgrunnlag), driftsform og fosforstatus i jorda med basis i forventet jordtap ved et normalår. Modellen beregner effekter av ulike tiltak som endret jordbruksdrift, vegetasjonssoner og fangdammer på hvert jordsmonnspolygon, og er derfor egnet til å simulere tenkte endringer i produksjonsformer og ulike miljørettede tiltak. I hvert scenario tar modellen hensyn til samspilleffekter av kombinasjoner av for eksempel fangdam, vegetasjonssoner, endret drift og redusert gjødsling i jorda (P-AL). For å beregne fosfortapet tar AGRICAT-P modellen utgangspunkt i forventet jordtap på overflaten og i drensvann ved de ulike driftsformene på ulike jordtyper. For å fastsette fosforinnholdet i jorda brukes bøndenes jordprøver som enten er angitt på skiftenivå eller hentet som gjennomsnittsverdier for driftsenheten gjennom Jorddatabanken. I dette tilfelle brukes gjennomsnittlig målt P-AL nivå for driftsenheten de siste 7 år. Hvis driftsenheten ikke er registrert i Jorddatabanken brukes gjennomsnitt P-AL for delnedbørfeltet. Basert på undersøkelser av sammenhengen mellom plantetilgjenglig fosfor (P-AL) og Tot-P er det laget ligninger for 4 jordtyper: siltig sand, sandig silt, lettleire med moreneopphav, marin lettleire og mellomleire. For organisk jord er avrenningsundersøkelser fra myrjord på Smøla benyttet. Modellen beregner tiltak som vegetasjonssoner og fangdammer. I dette prosjektet har vi lagt inn effektene av 6 fangdammer som er bygget. I tillegg er det for scenario 4 og 5 beregnet effekter av grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag. I AGRICAT-P modellen er det beregnet hvordan disse tiltakene relativt sett vil redusere fosfortapet. Totalt er 10 scenarioer effektberegnet i tillegg til dagens tilførsler. De scenarioene er; % av kornarealer legges i stubb. Dette alternativet viser en situasjon hvor det er slutt på høstkorndyrking hvis det ikke er direktesådd, ingen høstpløying, ingen lett høstharving. 2. Som scenario 1, men alt areal med P-AL større enn 7 blir redusert til P-AL 7. Dette alternativet vil vise tilleggseffekten av å gjødsle optimalt for kornproduksjon. For å nå denne tilstanden vil det kreve redusert gjødsling på en del arealer i år. 3. Alt kornareal som er vassdragsnært (50 m fra bekke-/elvekant) og flomutsatt legges i stubb. Alt areal i erosjonsklasse 3 og 4 legges i stubb. Flomutsatte arealer i modellen Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 13

14 er definert av Aurskog Høland kommune som har mest slike arealer. Flomutsatte arealer lenger ned i vassdraget er ikke tatt med i modelleringen. 4. Dette er et forvaltningsmessig differensiert scenario hvor det er ulike regler i fylkene. For Akershus; som scenario 1, men her er det tillatt med 20% høstkorn etablert med lett høstharving før såing på erosjonsrisikoklasse 1 og 2. Langs alle vassdrag er det lagt inn en 20 meters vegetasjonssone med grasproduksjon som beregnes som vegetasjonssone. Dette grasarealet utgjør en grasproduksjon på 9230 daa. For Østfold; Overvintring i stubb på 80% av kornarealet i klasse 2 og 100% i klasse 3 og 4. Klasse 1 er kjørt som dagens drift. I tillegg er alt areal som er nærmere enn 20 meter fra elve- / bekkekant lagt i stubb. 5. Som alternativ 4, men alt areal med P-AL større enn 7 blir redusert til P-AL 7. Dette alternativet vil vise tilleggseffekten av å gjødsle optimalt for kornproduksjon. For å nå denne tilstanden vil det kreve redusert gjødsling på en del arealer i år. 6. Dagens drift hvor det er satt at 15% av høstkornarealet høstharves og 85% pløyes før høstkornsåing sees opp mot samme høstkornareal med 100% høstharves før høstkornsåing. 7. Høstkornandelen øker til 50% av all kornproduksjon med 15% av arealet høstharves og 85% høstpløyd før høstkornsåing. 8. For Østfold; Høstkornandelen øker til 40% av all kornproduksjon med 100% av arealet høstpløyd før høstkornsåing (kun tillatt i kl. 1 og 2). For Akershus; Som alt 1, men med 20% lett høstharving før høstkorn på kl 1 og 2. AGRICAT-P modellen tar ikke hensyn til punkterosjon, og heller ikke avrenning fra f.eks. husdyrhold. Tallene er derfor antakelig mindre enn de totale tapene fra landbruket. Det er flere mulige feilkilder ved overføring av Landbruksregisterets driftsdata AGRICAT-P modellen. Det er søknadsdata for praktisk talt hele jordsmonnsarealet i nedbørfeltet, men det er noe av arealet som er oppgitt som egentlig ligger utenfor nedbørfeltet. Hvis det er forskjell i driftsfordelingen på utsiden av nedbørfeltet på grunn av andre regler vil dette påvirke resultatet noe. I enkelte tilfelle er eiendommer utleid til driftsenheter i andre kommuner. For slike tilfelle vil eventuelle data om endret jordarbeiding ikke være med i modellberegningen, dvs. at omlagt areal på eiendommen blir beregnet for lavt. Dette er imidlertid et marginalt problem i datasettet for Haldenvassdraget Resultater fra kjøring av modellen AGRICAT-P Tallene fra de ulike scenarioene er presentert i tabell 4 til 15. I tabellene med resultater er retensjonseffekten ikke iregnet. Retensjon er tatt med i beregninger av avlastningsnivåer og tilførsler for hver enkelt sjø i I figur 2 er fordelingen mellom overflateavrenningen og grøfteavrenningen estimert for de ulike scenariene. Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 14

15 Figur 2: Fosfortap og fordelingen mellom overflate og grøfteavrenning i forhold til dagens drift (2007) ved å legge alt areal over til rendyrkede driftsformer i Bjørkelangens nedbørfelt. Simulert i Agricat-P. Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 15

16 Tabell 8: Scenario 1. Alt kornareal dyrkes med overvintring i stubb, 50 % av arealet vårharves før såing og 50% vårpløyes før såing. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene og samlet. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av , , Bjørkelangsjøen Utløp Bjørkelangsjøen , , til samløp med Hemneselva Hemneselva , Samløp Bjørkelangelv ,3 546 og Hemneselv til Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , Ørje til femsjøutløp , , Iddefjorden , ,9 827 Hele nedbørfeltet , , Tabell 9: Scenario 2. Alt kornareal dyrkes med overvintring i stubb, 50 % av arealet vårharves før såing og 50% vårpløyes før såing. I tillegg er P-AL redusert til 7 på arealer med verdier høyere enn 7. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene og samlet. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av , Bjørkelangsjøen Utløp Bjørkelangsjøen , , til samløp med Hemneselva Hemneselva , , Samløp Bjørkelangelv ,1 574 og Hemneselv til Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , Ørje til femsjøutløp , , Iddefjorden , ,2 992 Hele nedbørfeltet , , Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 16

17 Tabell 10: Scenario 3. Overvintring i stubb på alle kornarealer som er vassdragsnære og flomutsatt, + erosjonsklasse 3 og 4 legges i stubb. Vassdragsnært er her satt til 50 m fra bekke-/elvekant, og flomutsatte områder er definert av Aurskog kommune. I tillegg er P-AL redusert til 7 på arealer med verdier høyere enn 7. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene og samlet. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene og samlet. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av , ,1 Bjørkelangsjøen 1138 Utløp Bjørkelangsjøen , ,6 til samløp med 820 Hemneselva Hemneselva , , Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til ,6 326 Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , , Ørje til femsjøutløp , , Iddefjorden , Hele nedbørfeltet , , Tabell 11: Scenario 4. For Akershus: Alt kornareal i stubb med unntak av arealer i erosjonsrisikoklasse kl 1 og 2 hvor det dyrkes 20% høstkorn etablert med lett høstharving. 20 meter vegetasjonssone (grasproduksjon) langs alle vassdrag. For Østfold: Arealer i erosjonsrisikoklasse 1 dyrkes som i dag. På klasse 2 areal legges 80% av kornarealet i stubb, og i klasse 3 og 4 legges 100% av kornarealet i stubb. 20 meter vegetasjonssone (grasproduksjon) langs alle vassdrag. Fosfortap presentert for de ulike delnedbørfeltene og samlet. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av , ,3 Bjørkelangsjøen 1830 Utløp Bjørkelangsjøen til , ,1 samløp med Hemneselva 1161 Hemneselva , , Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , , Ørje til femsjøutløp , Iddefjorden , ,3 621 Hele nedbørfeltet , , Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 17

18 Tabell 12: Scenario 5. Som alternativ 4, men også med reduksjon av P-AL verdier over 7 ned til 7. Fosfortap presentert for de ulike delnedbørfeltene og samlet. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp , av Bjørkelangsjøen 1922 Utløp , ,5 Bjørkelangsjøen til samløp med 1234 Hemneselva Hemneselva , , Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til ,1 487 Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , , Ørje til femsjøutløp , , Iddefjorden , ,8 806 Hele nedbørfeltet , , Tabell 13: Scenario 6. Dagens drift hvor det er satt at 15% av høstkornarealet høstharves og 85% pløyes før høstkornsåing sees opp mot samme høstkornareal men hvor alt høstkornareal høstharves. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp , av Bjørkelangsjøen Utløp , ,6 367 Bjørkelangsjøen til samløp med Hemneselva Hemneselva , ,8 451 Samløp ,7 142 Bjørkelangelv og Hemneselv til Fylkesgrense Fylkesgrensen til , ,4 422 Ørje Ørje til femsjøutløp , ,8 374 Iddefjorden , ,8 187 Hele nedbørfeltet , , Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 18

19 Tabell 14: Scenario 7. Høstkornandelen øker til 50% av all kornproduksjon med 15% av arealet høstharves og 85% høstpløyd før høstkornsåing. Høstkorndyrking bare på klasse 1 og 2 arealer. Alt annet areal i stubb. Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av , Bjørkelangsjøen 280 Utløp Bjørkelangsjøen , ,9 til samløp med 134 Hemneselva Hemneselva , ,9 125 Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til ,2 111 Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , ,9 91 Ørje til femsjøutløp , ,8-47 Iddefjorden , ,5 23 Hele nedbørfeltet , ,3 717 Tabell 15: Scenario 8. For Østfold: Høstkornandelen øker til 40% av all kornproduksjon med 100% av arealet høstpløyd før høstkornsåing (kun tillatt i kl. 1 og 2). For Akershus: Som alt 1, men med 20% lett høstharving før høstkorn på kl 1 og 2. Nedbørfelt Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap pr. daa dagens drift (g/daa) Fosfortap i scenario (kg) Fosfortap pr. daa i scenario (g/daa) Reduksjon fosfortap i scenario (kg) Alt oppstrøms utløp av Bjørkelangsjøen , , Utløp Bjørkelangsjøen til samløp med , , Hemneselva Hemneselva , , Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til ,8 473 Fylkesgrense Fylkesgrensen til Ørje , ,8 779 Ørje til femsjøutløp , ,2 587 Iddefjorden , Hele nedbørfeltet , , Fosforgjødsling i landbruket PAL nivåer i jordsmonn Fosfor bindes sterkt i mineraljord, slik at tilførsel av fosfor gjennom gjødsel utover det plantene tar opp i løpet av vekstsesongen, på sikt vil bidra til å øke jordas fosforinnhold. Nettopp på grunn av mineraljordas bindingsevne for fosfor blir det ofte anbefalt å gjødsle med mer fosfor enn det som tas ut med avlingene. Fram til midten av 80-tallet var overskuddsgjødslingen med fosfor spesielt stor. Dette førte til en generell fordobling i P-ALverdiene i perioden fra (Krogstad, 1987). Jord som tilføres vannforekomster ved overflateerosjon er anriket med fosfor i forhold til opphavsjord. Dette på grunn av relativt stor andel leire- og siltfraksjoner og organisk materiale i eroderte jordmasser. Dette er jordtyper med relativt stor bindingsevne for fosfor (Heathwaite 1997; Sharpley og Rekolainen, 1997). Figur 5 viser økning i fosforkonsentrasjonen ved økt konsentrasjon av suspendert stoff (erosjon) i to bekker med forskjellig fosfornivå i nedbørfeltet. En reduksjon i erosjon vil gi ulik effekt på fosfortap avhengig av jordas fosfortilstand (P-AL). Kombinasjon av tiltak som reduserer fosfortilstanden og tiltak som reduserer fosfortransporten (f.eks. redusert erosjon) vil gi samspillseffekter på fosfortapet. Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 19

20 Tilført plantetilgjengelig fosfor tas opp i plantene, og en god del av dette vil lekke ut i biotilgjenglig form bl.a. gjennom ikke innhøstet plantemateriale. Dette er en fosforkilde som kan være av betydning ved kulturer hvor mye planterester blir liggende igjen f.eks. en del grønnsakskulturer. I nedbørfeltet er det kornproduksjon som er dominerende. I denne produksjonen blir avrenning fra planterester mindre. Figur 3: Økt erosjon gir ulike fosformengder i bekken avhengig av fosfornivået (P-AL) i jorda Redusert gjødsling som vassdragstiltak I fra Jorddatabanken (Bioforsk) ble det hentet ut analyseresultater fra jordprøver som bøndene har sendt inn. Dataene er analysert med tanke på jordbruk, og fosfornivået er analysert som plantetilgjengelig fosfor (P-AL). I Tabell 16 vises gjennomsnitt, standardavvik og maks verdier. Totalt er det ca 6137 jordprøver tatt i årsperioden som er analysert. Tallene viser at det er moderat til litt høye fosfortall i jordsmonnet. Maksimum verdiene viser at det er enkelte arealer i området som har så høye P-AL verdier (>20) at det vil lekke ut løst fosfor i grøftevann som dermed kan ha meget høye P-verdier. Dette kommer i tillegg til partikkelavrenningen hvor partiklene også vil ha høyt P/SS forhold. Disse områdene utgjør allikevel ikke store arealer. Rensing av grøfteutløp vil være et aktuelt tiltak ved slike arealer, men foreløpig er slike anlegg bare på utprøvingsstadiet. Det er all grunn til å holde fokus på gjødselplaner, og redusere fosforgjødslingen i områder med høye verdier. I figur 4 er de nye gjødslingsnormene presentert. På arealer som har over 14 i P-AL verdi er det anbefalt at det ikke gjødsles med fosfor i det hele tatt på korn og grasarealer. I Akershusdelen av vassdraget vil vi foreslå at det anbefales etter gjødslingsnormen ved PAL 7-10, og null-gjødsling med fosfor på arealer med PAL >10 der det er korn- og oljevekster. Dette tiltaket vil gradvis redusere jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL). Eksakt effekt av dette tiltaket er vanskelig å beregne uten at det gjøres et mer grundig arbeid bl.a. med å kartlegge PAL på hvert skifte. AGRICAT-P beregning indikerer allikevel at en over en års periode kan redusere fosforbidraget fra landbruket med opptil 1500 kg pr. år ved dagens drift, ca 1100 kg ved scenario 4/5 og ca 1000 kg ved scenario 1/2. Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 20

21 Figur 4: Nye gjødslingsnormer som er definert av Bioforsk i 2008 vil redusere P-Al verdiene hvis de følges opp i gjødslingsplaner. Tabell 16. Fosfortilstand i jord målt som Plantetilgjengelig fosfor (P-Al) i de ulike delnedbørfelt. Gjennomsnitt er veid med arealet på gårds og bruksnummeret prøvene er tatt fra. Nedbørfelt Snitt P-AL Arealveid St.avik Maks P-AL Alt oppstrøms utløp av Bjørkelangsjøen 7,5 1,3 15 Utløp Bjørkelangsjøen til samløp med Hemneselva 8,1 1,2 14 Hemneselva 9,5 2,3 24 Samløp Bjørkelangelv og Hemneselv til Fylkesgrense 8,0 1,5 24 Fylkesgrensen til Ørje 9,6 2,1 23 Ørje til femsjøutløp 9,3 2,9 50 Iddefjorden 10,8 2,6 29 Tabell 17: Antatt effekt av null-gjødsling med P i korn i jord ved ulike P-AL-nivå. Fosforstatus (P-AL) i mg/100g Anslått fosforstatus (P-AL) etter 10 år med 0 P gjødsling >20 >15 Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 21

22 2.6 Retensjon i de store sjøene I hver sjø nedover i vassdraget vil det være en tilbakeholdelse gjennom sedimentering av partikulært materiale. For å beregne akkumulerte tilførsler til sjøene nedover i vassdraget må retensjonseffekten kalkuleres inn nedover i vassdraget. For å estimere retensjon av de fosfortilførsler som kommer til innsjøene er det brukt en modell av Larsen & Mercier (1976) som tar hensyn til hvor mye av tilført fosfor som holdes tilbake i innsjøen. Graden av tilbakeholdelse (sedimentasjon) av fosfor i innsjøen uttrykkes som Retensjon (R P ). R P = 1/(1 + 1/ T w ) der T w = innsjøens teoretiske oppholdstid. tilførsel av vann (m 3 /år). Retensjon i sjøene er her beregnet og presentert i tabell 4. Tabell 18: Beregnet retensjon i de store sjøene nedover i vassdraget. Innsjø = V/Q hvor V er innsjøens volum (m 3 ) og Q er den årlige Retensjonsprosent Bjørkelangen 31% Øgdern / Hemnessjøen 64% Skulerudsjøen 17% Rødnessjøen 45% Øymarksjøen 40% Aremarksjøen 33% Aspern 32% Femsjøen 38% Miljømål og akkumulert avrenning til de store sjøene Det er satt opp miljømål for de store sjøene nedover i vassdraget. Det er derfor av spesiell interesse å beregne effektene nedover fra sjø til sjø på en måte som inkluderer retensjon. Ved å kombinere retensjon i sjøene (Tabell 18) med de tilførslene som er modellert for den naturlige bakgrunnsavrenningen, spredt avløp, landbruk og det som er oppgitt fra kommunene som utslipp fra kommunale renseanlegg, kan en sette opp et modellert fosforregnskap for alle sjøene nedover i vassdraget. Disse er sammenholdt med de miljømålene som er definert gjennom karakteriseringsarbeidet og presentert i Forslag til nytt økologiske klassifiseringssystem for vann. Forslaget er lagt ut på Vannportalen.no, og forslaget er underveis til å bli endelig vedtatt i løpet av Miljømålet for Haldenvassdraget (elver, innsjøer og kystvann) er at det skal være god økologisk og kjemisk tilstand innen God økologisk tilstand er definert som små avvik fra naturtilstanden. Foreløpig foreligger det ingen biologisk kartlegging i Haldenvassdraget som kan legges til grunn for avlastningsbehov med hensyn på næringssalttilførslene. Fysisk/kjemiske støtteparametre for innsjøer er derfor tatt i bruk. Miljømål er derfor satt med utgangspunkt i måltall for fosforkonsentrasjon (Tot-P) i innsjøer. For disse støtteparametrene er det ulike grenser for kalkrike/kalkfattige, grunne/dype, små/store osv. Alle de store sjøene i Haldenvassdraget er typifisert til Store kalkrike humøse sjøer i lavlandet. Det er imidlertid et variabelt kalkinnhold i vannet, og sjøene nedover i Østfold ligger rett over grenseverdien for kalrike (>4mg Ca/l). Hvis en sjø ligger like over grensen på 4 mg/l, kan det derfor være riktig å sette den i en annen vanntype (altså en vanntype med < 4 mg/l). Store dypere sjøer er mindre robuste, og bør ha lavere fosforkonsetrasjon enn grunnere sjøer med en raskere vannutskifting. Vi har derfor i samråd med Fylkesmannen (Håvard Hornæs) og prosjektleder for Vannområdet (Finn Grimsrud) satt ned miljømålet til 16 i de store sjøene fra Rødnessjøen og ned til Femsjøen. Kalsiumtall i 2007 og miljømål for en del av sjøene er presentert i Tabell 19. Det er også beregnet et avlastningsnivå. Dette er presentert i Tabell 20. Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 22

23 Tabell 19: Kalsium (Ca) konsentrasjoner i Innsjø Ca-konsentrasjon Miljømål fosfor konsentrasjon (Tot- P) Bjørkelangen 6,92 mg/l 19 µgp/l Hemnessjøen /Øgderen 5,69 mg/l 19 µgp/l Skulerudsjøen 5,06 mg/l 19 µgp/l Rødnessjøen 4,76 mg/l 16 µgp/l Gjølsjøen 7,16 mg/l 19 µgp/l Øymarksjøen 16 µgp/l Aremarksjøen 16 µgp/l Aspern 16 µgp/l Femsjøen 4,16 mg/l 16 µgp/l Tabell 20: Samlet tilførsler fra kommunalt utslipp, spredt avløp, bakgrunnsavrenning og landbruk er presentert lokalt for hver sjø, og beregnet akkumulert nedover fratrukket forventet retensjon i sjøene. Miljømål og avlastningsbehov til de store sjøene nedover i Haldenvassdraget. Modellerte landbrukstilførsler er basert på landbruksdrift i Alle tall er modellberegninger for et normalår, og må tolkes som i størrelsesorden. Den siste kolonnen viser prosentvis avvik mellom modellerte tall det som faktisk måles i sjøene gjennom overvåkingsprogrammer. Innsjø Tilførsel lokalt Tilførsler totalt (lokale kilder + fra overliggende del av vassdraget) Antropogene tilførsler Miljømål tilført P (bakgrunn og antropogent) Avlastningsbehov* Modellert konsentrasjon P µg/l Gj.sn. målt konsentrasjon fra overvåkingsprogram P µg/l Modellavvik % Bjørkelangsjøen % Hemnessjøen % Skulerudsjøen % Rødnessjøen % Øymarksjøen 2136* * Aremarksjøen 2136* * Aspern 2136* * Femsjøen 2136* * % Iddefjorden Tilførsler i mellom Ørje og utløp av Femsjøen er fordelt skjønnsmessig mellom disse sjøene. Resultatene av tilførselsberegningene viser at det er en overbelastning med hensyn på fosfortilførsler på ca 3 tonn til Bjørkelangsjøen, ca 6,6 tonn for mye til Skulerudsjøen og ca 2,7 tonn for mye til Rødnessjøen. Når disse tallene sammenlignes med de målte fosforkonsentrasjoner fra overvåkingen vil en få et inntrykk av modellfeilen/usikkerheten i estimatene. Det er derfor i tabell 18 beregnet modellerte konsentrasjoner og beregnet modellavvik. Modellavviket ligger fra -32% til +25%, noe som er en akseptabel usikkerhet ved denne typen beregninger. Effektene av å gjennomføre de ulike scenarioene som er modellert i kapittel sammen med gjennomføring av opprydding i spredt avløp er summert opp i form av resterende avlastningsbehov etter endring for de store sjøene i Tabell 21. Scenario 1 og 2, 4 og 5 og scenario 8 vil gi effekter som bringer sjøene nærmest miljømålet, men selv det strengeste tiltaket Scenario 2 (alt i stubb med P-Al reduksjon) gir ikke tilstrekkelig effekt for Bjørkelangsjøen og Skulerudsjøen. Dette viser hvor viktig det vil være å få gjennomført best mulig tiltak i de øvre delene av vassdraget (Akershus). Det kan derfor også være aktuelt å vurdere differensierte tiltak i mellom Akershus og Østfold. Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 23

24 Tabell 21: Ved gjennomføring av de ulike scenarioene for landbruk og opprydding i spredt avløp vil en fremdeles ha et udekket avlastningsbehov for de øvre sjøene i vassdraget Dette fremkommer som positive tall. De negative tallene viser hvor mye en har å gå på før en går over miljømål grensen ved gjennomføringen av de ulike scenarioene. Alle tall er modellberegninger for et normalår, og må tolkes som i størrelsesorden. Scenarioene er beskrevet i Innsjø Avlastningsbehov ved ulike scenarioer (retensjon i sjøene er regnet inn i estimatet) Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 Scenario 6 Scenario 7 Scenario 8 Bjørkelangsjøen Hemnessjøen Skulerudsjøen Rødnessjøen Øymarksjøen Aremarksjøen Aspern Femsjøen Vurdering av realiserbarhet av miljømålene Tallene i Tabell 21 indikerer at det antakelig ikke er mulig å nå miljømålene for Bjørkelangsjøen / Skulerudsjøen, og derigjennom heller ikke målene for Vanndirektivet med de scenarioene som er satt opp i tiltaksplanen. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve mer av landbrukssektoren enn det som er mulig med dagens virkemidler. Ytterligere tiltak kan være; Fangdammer i scenarioene er det ikke tatt inn mulige reduksjoner som kan oppnås gjennom flere fangdammer. Det er allikevel ikke sannsynlig at dette alene er tilstrekkelig. Landskapets utforming inviterer ikke til bygging av mange fangdammer, da de fleste bekkene gjennom jordbrukslandskapet har store vannmengder fra utmarksarealer. Her må en derfor antakelig lete etter muligheter for mindre anlegg med sedimentasjonskammere før det går i bekken. Dette vil antakelig være noe mer arealkrevende enn tradisjonelle fangdammer. Grøfterensing om det er mulig å få til en kostnadseffektiv grøfterensing er usikkert, da det er bare bygget noen få anlegg, og man har lite erfaring med slike anlegg. Kumdammer og utbedring av hydrotekniske anlegg vil kunne gi en reduksjon fra bakkeplanerte arealer og bekkelukninger. Det er ikke gjort beregninger som kan kvantifisere effekter av dette, men for enkelte anlegg kan dette være svært viktig å gjennomføre. Grasproduksjon økt grasproduksjon vil igjen måtte gi økt husdyrproduksjon. For å få til økt grasproduksjon må det antakelig defineres nye insentiver og virkemidler i landbruksforvaltningen. 2.8 Kostnadseffektivitet ved landbrukstiltak Kostnadsvurderinger er tatt med der det foreligger kunnskap om dokumenterte effekter og kostnader av tiltak. For disse tiltakene er det gjort et anslag av kostnadseffektivitet, dvs. kostnad pr. enhet redusert tilførsel av fosfor (oppgitt i norske kroner (NOK)/kg P). For de tiltak der en slik dokumentasjon ikke foreligger, eller der tiltaket ikke ventes å medføre noen kostnad, er det i stedet gitt en mer generell vurdering av de økonomiske aspekter ved tiltaket i forhold til forventet effekt. Borch. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 24

25 For jordbruk er det bare beregnet kostnadseffektivitet for endret jordarbeiding og redusert fosfornivå. Det er et hovedfokus på erosjon og da er endret jordarbeiding det viktigste tiltaket. Samspilleffekter mellom tiltak vil virke inn på kostnadseffektiviteten. Det er i denne vurderingen tatt utgangspunktet i at tiltakene gjennomføres som enkelttiltak. Vurderingene er i høy grad basert på rapport fra NILF 1997 (Framstad og Stalleland, 1997). Det er et sterkt behov for bedre kostnadsstudier ved tiltakene i landbruket. På den annen side er det knapt rimeligere tiltak enn de som kan gjøres i landbruket. Ut i fra et samfunnsmessig kostnadsperspektiv bør en derfor gjøre det som er mulig innenfor landbrukssektoren Redusert fosfornivå Det foreligger ikke dokumenterte kostnader ved redusert gjødsling som tiltak for å redusere total fosforbelastning i et nedbørfelt for norske forhold. Kostnader ved dette tiltaket vil variere betydelig avhengig av jordas fosfortilstand, type vekst og eventuell avlingsnedgang ved redusert gjødsling. På kornarealer er det liten risiko for avlingsnedgang ved tilnærmet null-gjødsling ned til P-AL (jfr. anbefalinger og gjødslingsnormer). Derfor vil tiltaket på disse arealene være forbundet med liten eller tilnærmet ingen kostnad. På mer intensive produksjoner som f.eks. grønnsaksarealer vil P-AL nivået måtte ligge noe høyere for at det ikke skal være noe kostnad. Denne typen produksjoner er det svært lite av i nedbørfeltet (0,8%), og i denne sammenhengen kan det ses bort i fra. Dette tiltaket vil derfor ha en kostnadseffektivitet målt som kostnad pr kilo lik 0 kr Miljøtilpasset jordarbeiding Flere faktorer må vurderes ved kostnader i forbindelse med miljøtilpasset jordarbeiding: Økt eller redusert behov for arbeidskraft Investering i ny redskap (med mulig unntak av en overgang fra høstpløying til vårpløying). Økt sprøytebehov (særlig ved direktesåing). Maskinkostnader (dvs. kostnader knyttet til bruk av traktor) Mulig redusert avling Alle faktorer vil variere avhengig av hvilken metode som benyttes. For eksempel kan en overgang fra jordarbeiding om høsten til våren føre til lavere arbeidsinnsats, men verdien av arbeid er høyere om våren pga. høyere behov for arbeidskraft. I tillegg vil økt tidsforbruk om våren kunne føre til rettidskostnader. Det er stor variasjon i kostnadseffektivitet ved endret jordarbeiding. En sammenligning er gjort av Fyhri og Garnes (2004) fra perioden som illustrerer den bedriftsøkonomiske lønnsomhet ved tre ulike dyrkingssystem. system med harving før såing system med høstpløying system med direktesåing System med harving før såing kom best ut av de tre systemene både før og etter tilskudd. System med direktesåing kom dårligst ut, noe som delvis skyldes svært stort tresketap for rybsen i System med høstpløying og system med harving før såing er følgelig mest sammenliknbare med tanke på økonomisk resultat. Tilskuddsordningene er svært avgjørende for det totale resultatet, spesielt for system med harving før såing og system med direktesåing der overvintring i stubb og dyrking av fangvekster er mulig. Tallene indikerer at man både før og etter tilskudd vil tape noe ved omlegging fra høstpløying til direktesåing, mens man vil få en økonomisk gevinst ved omlegging fra høstpløying til harving før såing. Det vil altså i følge resultatene fra denne undersøkelsen ikke innebære noen kostnad å endre jordarbeiding fra høstpløying til harving før såing. Borch et al. Bioforsk rapport vol. 3 nr Side 25

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Avrenning av næringsstoff fra landbruk i Bunnefjordens nedbørfelt

Avrenning av næringsstoff fra landbruk i Bunnefjordens nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 11 2009 Avrenning av næringsstoff fra landbruk i s nedbørfelt Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø Tittel/Title: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246 Fax:

Detaljer

Tiltaksplan for Årungen

Tiltaksplan for Årungen Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 52 2007 Tiltaksplan for Årungen Håkon Borch, Anders Yri, Øivind Løvstad, Stein Turtumøygard Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Borch et

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 136 2008 Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Håkon Borch, Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

KOSTNADSEFFEKTIVITETSANALYSE FOR ROMERIKE Redusert utslipp av næringssalter fra kommunal sektor og landbruket

KOSTNADSEFFEKTIVITETSANALYSE FOR ROMERIKE Redusert utslipp av næringssalter fra kommunal sektor og landbruket NORSK INSTITUTT FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING Rapport C-025-93 KOSTNADSEFFEKTIVITETSANALYSE FOR ROMERIKE Redusert utslipp av næringssalter fra kommunal sektor og landbruket Av Tore Stalleland, NILF

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 154 2010 WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Håkon Borch og Line Meinert Rød Bioforsk

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa) Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater

Detaljer

Vedlegg 1. Vannområdet Haldenvassdraget: Tiltaksanalyse per oktober 2008 1

Vedlegg 1. Vannområdet Haldenvassdraget: Tiltaksanalyse per oktober 2008 1 Vedlegg 1 Tiltaksanalyse for Vannområdet Haldenvassdraget Oktober 2008 Vannområdet Haldenvassdraget: Tiltaksanalyse per oktober 2008 1 Arbeidet med vanndirektivet er fortsatt inne i en prosess. Det arbeides

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Bioforsk Rapport. Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland. Bioforsk Report Vol. 7 Nr.

Bioforsk Rapport. Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland. Bioforsk Report Vol. 7 Nr. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 139 2012 Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland Håkon Borch, Svein Skøyen, Inga Greipsland, Atle Hauge Anne Grete Blankenberg

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

GIS avrenning for Vestfold 2006

GIS avrenning for Vestfold 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 68 2007 GIS avrenning for Vestfold 2006 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:

Detaljer

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE MØTE UMB ÅS 24.10.11 BAKGRUNN Jobbet på VAR-avdelingen med kommunalt avløp fra 1976 Godt

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fylkesmannen=> Fylkeskommunen. vannområdene. Vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget

Fylkesmannen=> Fylkeskommunen. vannområdene. Vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Fylkesmannen=> Fylkeskommunen Erfaringer og forventninger fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9milelver Gjennomregulert

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Forvaltningsarbeidet Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget vannområde 4 kommuner 15 mil langt Aurskog-Høland 190 000 dekar dyra mark 4000 boliger uten godkjente renseløsninger (2008)

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Hva er GIS? = stedfestede data Eksempel på stedfestede data: Et målepunkt/ utslippspunkt

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 46 2010 Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Stein Turtumøygard, Hans Olav Eggestad og Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Handlingsplan 2007 2011, for bedre vannkvalitet i vestre og nedre Vansjø. Side 1

Handlingsplan 2007 2011, for bedre vannkvalitet i vestre og nedre Vansjø. Side 1 Handlingsplan 2007 2011, for bedre vannkvalitet i vestre og nedre Vansjø. Side 1 Side 2 Forord Handlingsplan 2007-2011 for bedre vannkvalitet i vestre og nedre Vansjø er utarbeidet i regi av Vannområdeutvalget

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Vannområdet Haldenvassdraget

Vannområdet Haldenvassdraget Vannområdet Haldenvassdraget Godkjente forvaltningsplaner - Tid for gjennomførlig Finn Grimsrud 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt (hovedstrengen) 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer

Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 6 27 Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Heidi A. Grønsten, Lillian Øygarden og Rut M. Skjevdal Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

På de følgende sidene vil du få informasjon om:

På de følgende sidene vil du få informasjon om: Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer