AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript

1 AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program ( ) 7 norske partnere + internasjonale partnere + referansegruppe

2 Utfordringer bakgrunn agronomisatsing Økt matproduksjon Meld. til St. 9 ( ). Hva, hvordan, hvor?...20 %? Økt areal /intensivering arealenhet eller kombinasjon? Nedgang i kornproduksjon, nedgang i areal og avlingsnivå Sortsfremgang ikke tatt ut, gap potensiell avling i forsøk reell avling Endrete værforhold, endret klima effekt på våronn, i vekstsesong (sopp) innhøsting Dårlige dreneringsforhold, status jordkultur Krav om bærekraftig produksjon med minst mulig klimagassutslipp konflikt med intensivering? Behov for tilpasning til klimasmart landbruk Dagens kunnskap om god agronomisk praksis er ikke tatt i bruk av bonden? Er «god agronomi «løsningen?? Behov for å (gjenopp)bygge et sterkt agronomisk forskningsmiljø samspill jord og planteforskning med kopling til økonomiske og sosiologiske forhold. Tverrvitenskapelig forskning for de nye utfordringer.

3 Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning NEDBØR: øke 5 30 % slutten av hundreåret. Vinternedbør kan øke 40 % Østsør Vestlandet. Sommernedbør sør østlandet avta mot slutten av hundreåret. Nedbøren vil øke for alle årstider og i alle regioner. Flere dager med mye nedbør. Gj.snitt nedbør disse dager høyere i hele Norge og alle årstider. Naturlig variabilitet kan lokalt gi noen tiår med redusert nedbør. AVLØP (avrenning ) Økning i årsavløp. Økt avløp vinter og høst og redusert om sommeren.

4 Temperatur, vekstsesong TEMPERATUR Års temp i Norge øke 2,3 4,6 grader innen 2100 Størst endring vinter, minst sommer Temperaturen øker mest i Nord Norge: Finnmark 3 5,4 grader på årsbasis. Vestlandet øker temp mellom 1,9 4,2 grader. Årsnedbøren vil øke med 5 30 %. Flere dager med store nedbørmengder. VEKSTSESONGENS LENGDE 1 2 måneder over store deler av landet 2 3 måneder i en del områder fram mot 2100 Gjennomsnittsverdier hva med kritiske perioder overvintring eks høstkorn, grasdekke knoppefrost i frukt og bær tele /ikke tele i jord avrenning Hurtige svingninger

5 Endret klima effekt på produksjonssystemer Nye muligheter: Lenger vekstsesong Større avlinger Nye sorter, vekster Vekster til andre formålenergi vekster Bedre kvalitet Endret dyrkingsanbefalinger (gjødsling, plantevern,jordarbeiding) Miljøtiltak endret behov..og vi har nok vann!

6 Nye utfordringer for å utnytte en lenger vekstsesong Robust plante materiale tilpasset store variasjoner i klimatiske forhold Overlevelse av plantemateriale gjennom vinterperioden. Plante helse: ugras, plantesykdommer, skadedyr Jord og vannforhold muligheter for jordarbeiding, kjørbarhet på arealer

7 Økt matproduksjon kontroll med plantehelse Endrede forhold for; ugras, skadedyr plantesykdommer økt angrep, nye skadegjørere Risiko for avlingstap, ustabil matforsyning, behov for økt beredskapmer robuste systemer, varslingstjenester

8 Vått og trått for bønder med slått Foto: Bjørn Asle Grimstad Om det ikke blir en bedring kommende uke er det slutt på håpet om å få inn graset. Vi slår nedbørrekordene til enhver tid Endring av agronomiske metoder: lettere maskiner? Slangespredning husdyrgjødsel unngå tankvogner Høste tidligere slik at en får inn avling før høstnedbør? Bedre drenering?

9 Nedbør rekorder helgen november 2012 Sted Nedbør i mm Særheim 111,7 Brekke Gulen 134,7 Fana Stend 84 Gjesdal, Rogaland 144,5

10 Sesong? Tele? Drenert? Vannets strømningsveier i jordbrukslandskapet

11 Kjørbarhet på arealene, innhøstingsmuligheteravhengig av drenering, jordpakking, maskinvalg Stort dreneringsbehov ved dagens klimaøkende ved økt nedbør Endret dreneringsbehov endret dimensjoneringskriterier. Utforming av dreneringssystem nedløpskummer, avskjæringsgrøfter erosjon i hydrotekniske anlegg Endret klima miljøhensyn lystgasstap nitrogen utnyttelse, optimal produksjon Partikkeltap og fosfortap gjennom grøftesystemer Denering jordpakkingoverflateavrenning erosjon

12 AGROPRO agronomi fokus

13 I samarbeid med Referansegruppe; Bondelaget, Tine, Nortura, Felleskjøpet Norsk Landbruksrådgivning, Statens landbruksforvaltning Utenlandske partnere Koplinger til andre pågående prosjekter Randsoneaktiviteter

14 Klarlegge muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan tas i bruk og bidra til økt og bærekraftig matproduksjon Forbedret agronomisk praksis tilpasset fremtidens klima og produksjonssystemer. Fokus på jord og planter. Jordfysiske forholdmuligheter for rotutvikling, plantevekst, robust plantemateriale. Hva bestemmer lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk og hvilke faktorer er avgjørende for landbrukssektorens framtidige produktivitet Undersøke hvordan sosiokulturelle, institusjonelle og strukturelle faktorer påvirker muligheter og begrensninger for økt landbruksproduksjon Formidle forskningsresultat til forskere, samfunn, beslutningstakere, forvaltning, rådgivere og næringsutøvere. Hva skal til for at bonden tar i bruk den beste agronomiske praksis? Betydning av økonomiske, sosiologiske forhold? Teknologisk utvikling, kunnskap, praktiske forhold, leiejord

15 Gårdsstudier i grovfor og kornproduksjonen Detaljerte gårdsstudier på utvalgte bruk; kornproduksjon, grovforproduksjon. Finne årsaker til at naturgitt avlingspotensiale ikke tas ut. Finne årsaker til at bønder ikke tar i bruk driftspraksis og innsatsfaktorer som kan øke avlingspotensialet. Arena for forsøk, demonstrasjon, formidling av kunnskap (Anne Kjersti Bakken, Astrid Johansen, Wendy Walen, Lars Nesheim, Einar Strand, Bernt Hoel, Trond Børresen, Anne Kjersti Uhlen ++ )

16 Robust og tilpasset plantemateriale i korn Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok) Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold. Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold Morten Lillemo UMB. Testing av plante materiale som kan tåle våte forhold (hvete ). Vår Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante; Porøsitet i røtter Evne ti lå tåle lavt oksygennivå i røtter Evne til å skru metabolisme og vekst på «vent «(UMB; Anne Kjersti Uhlen, Morten Lillemo, Åsmund Bjørnstad )

17 Robust og tilpasset plantemateriale i eng Studere rotutvikling/rotdybde i artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking. Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng. (Marina Bleken, Åshild Ergon, Anne Kjersti Bakken, Elin Sikkeland )

18 Rotfunksjonalitet og bedre utnyttelse av plantenæringsstoffer Rotstudier og ny metodikk for å studere opptak av plantenæringsstoffer fra ulike dyp. Bruk av isotoper. Effektiv dybde for rotutvikling. Bedre ressursutnyttelse av fosfor. Effekt av husdyrgjødsel og organisk materiale på tilgjengelighet av fosfor i jord. Rotutvikling: etter grashøsting, om vinteren, når enga eldes, under hjulspor,.. Langtidseffekter av produksjonssystem på viktige fysiske og kjemiske egenskaper til jord. Bedre næringsutnyttelse ved bedre jordanalyser for plantetilgjengelig P. (Tore Krogstad, Marina Bleken, Åsgeir R.Almås, Susanne Eich Greatorex mfl.)

19 Jordpakking og laglighet for jordarbeiding. Økt forståelse av hvordan landbruksmaskiner påfører jorda belastninger som endrer jordstrukturen. Nye forsøk med grunnleggende kunnskap om sammenhengene mellom pakkingsgrad, plantevekst og avling. Utvikle praktisk beslutningsverktøy («Terranimo for norsk forhold ) for å planlegge driften mht maskininvestering og kjøring. Valg av utstyr for å unngå jordpakking. Århus university Mål: unngå stress > 50 kpa under 50 cm

20 Jordpakking og dreneringsstatus Jordpakking effekt på drenering, avling Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding? Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (vanninnhold ; % av feltkapasitet) Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding? 30 % redusert avling ved såing på våt jord 20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord) (Eksempler fra sørøst Norge. H. Riley 2013 ) Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid? Trond Børresen, Till Seehuisen, Hugh Riley,

21 Miljøeffekter av ulike driftssystemer Lystgass målinger i langvarige feltforsøk (UMB og Apelsvoll ) for mer miljøvennlig landbruk. Måling i ulike driftssystemer med ulike vekster, gjødsling og jordarbeiding. Bedre utnyttelse av nitrogen reduserte lystgassutslipp. Effekt av dreneringstilstand på næringsutnyttelse, avrenning og lystgasstap. (Peter Dörsch, Audun Korsæth m fl. )

22 Formidling av agronomisk kunnskap. Norsk landbruksrådgivning sentral rolle. Demonstrasjonsgårder Markdager Årets agronom

23 Mange krav til landbruketmålkonflikter Redusert avrenning Økt matproduksjon Bærekraftig ressursbruk Biologisk mangfold Mindre klimagassutslipp Kulturlandskap Tilpasning til endret klima Økt karbonbinding