AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter."

Transkript

1 AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program ( ) 7 norske partnere + internasjonale partnere + referansegruppe

2 Utfordringer bakgrunn agronomisatsing Økt matproduksjon Meld. til St. 9 ( ). Hva, hvordan, hvor?...20 %? Økt areal /intensivering arealenhet eller kombinasjon? Nedgang i kornproduksjon, nedgang i areal og avlingsnivå Sortsfremgang ikke tatt ut, gap potensiell avling i forsøk reell avling Endrete værforhold, endret klima effekt på våronn, i vekstsesong (sopp) innhøsting Dårlige dreneringsforhold, status jordkultur Krav om bærekraftig produksjon med minst mulig klimagassutslipp konflikt med intensivering? Behov for tilpasning til klimasmart landbruk Dagens kunnskap om god agronomisk praksis er ikke tatt i bruk av bonden? Er «god agronomi «løsningen?? Behov for å (gjenopp)bygge et sterkt agronomisk forskningsmiljø samspill jord og planteforskning med kopling til økonomiske og sosiologiske forhold. Tverrvitenskapelig forskning for de nye utfordringer.

3 Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning NEDBØR: øke 5 30 % slutten av hundreåret. Vinternedbør kan øke 40 % Østsør Vestlandet. Sommernedbør sør østlandet avta mot slutten av hundreåret. Nedbøren vil øke for alle årstider og i alle regioner. Flere dager med mye nedbør. Gj.snitt nedbør disse dager høyere i hele Norge og alle årstider. Naturlig variabilitet kan lokalt gi noen tiår med redusert nedbør. AVLØP (avrenning ) Økning i årsavløp. Økt avløp vinter og høst og redusert om sommeren.

4 Temperatur, vekstsesong TEMPERATUR Års temp i Norge øke 2,3 4,6 grader innen 2100 Størst endring vinter, minst sommer Temperaturen øker mest i Nord Norge: Finnmark 3 5,4 grader på årsbasis. Vestlandet øker temp mellom 1,9 4,2 grader. Årsnedbøren vil øke med 5 30 %. Flere dager med store nedbørmengder. VEKSTSESONGENS LENGDE 1 2 måneder over store deler av landet 2 3 måneder i en del områder fram mot 2100 Gjennomsnittsverdier hva med kritiske perioder overvintring eks høstkorn, grasdekke knoppefrost i frukt og bær tele /ikke tele i jord avrenning Hurtige svingninger

5 Endret klima effekt på produksjonssystemer Nye muligheter: Lenger vekstsesong Større avlinger Nye sorter, vekster Vekster til andre formålenergi vekster Bedre kvalitet Endret dyrkingsanbefalinger (gjødsling, plantevern,jordarbeiding) Miljøtiltak endret behov..og vi har nok vann!

6 Nye utfordringer for å utnytte en lenger vekstsesong Robust plante materiale tilpasset store variasjoner i klimatiske forhold Overlevelse av plantemateriale gjennom vinterperioden. Plante helse: ugras, plantesykdommer, skadedyr Jord og vannforhold muligheter for jordarbeiding, kjørbarhet på arealer

7 Økt matproduksjon kontroll med plantehelse Endrede forhold for; ugras, skadedyr plantesykdommer økt angrep, nye skadegjørere Risiko for avlingstap, ustabil matforsyning, behov for økt beredskapmer robuste systemer, varslingstjenester

8 Vått og trått for bønder med slått Foto: Bjørn Asle Grimstad Om det ikke blir en bedring kommende uke er det slutt på håpet om å få inn graset. Vi slår nedbørrekordene til enhver tid Endring av agronomiske metoder: lettere maskiner? Slangespredning husdyrgjødsel unngå tankvogner Høste tidligere slik at en får inn avling før høstnedbør? Bedre drenering?

9 Nedbør rekorder helgen november 2012 Sted Nedbør i mm Særheim 111,7 Brekke Gulen 134,7 Fana Stend 84 Gjesdal, Rogaland 144,5

10 Sesong? Tele? Drenert? Vannets strømningsveier i jordbrukslandskapet

11 Kjørbarhet på arealene, innhøstingsmuligheteravhengig av drenering, jordpakking, maskinvalg Stort dreneringsbehov ved dagens klimaøkende ved økt nedbør Endret dreneringsbehov endret dimensjoneringskriterier. Utforming av dreneringssystem nedløpskummer, avskjæringsgrøfter erosjon i hydrotekniske anlegg Endret klima miljøhensyn lystgasstap nitrogen utnyttelse, optimal produksjon Partikkeltap og fosfortap gjennom grøftesystemer Denering jordpakkingoverflateavrenning erosjon

12 AGROPRO agronomi fokus

13 I samarbeid med Referansegruppe; Bondelaget, Tine, Nortura, Felleskjøpet Norsk Landbruksrådgivning, Statens landbruksforvaltning Utenlandske partnere Koplinger til andre pågående prosjekter Randsoneaktiviteter

14 Klarlegge muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan tas i bruk og bidra til økt og bærekraftig matproduksjon Forbedret agronomisk praksis tilpasset fremtidens klima og produksjonssystemer. Fokus på jord og planter. Jordfysiske forholdmuligheter for rotutvikling, plantevekst, robust plantemateriale. Hva bestemmer lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk og hvilke faktorer er avgjørende for landbrukssektorens framtidige produktivitet Undersøke hvordan sosiokulturelle, institusjonelle og strukturelle faktorer påvirker muligheter og begrensninger for økt landbruksproduksjon Formidle forskningsresultat til forskere, samfunn, beslutningstakere, forvaltning, rådgivere og næringsutøvere. Hva skal til for at bonden tar i bruk den beste agronomiske praksis? Betydning av økonomiske, sosiologiske forhold? Teknologisk utvikling, kunnskap, praktiske forhold, leiejord

15 Gårdsstudier i grovfor og kornproduksjonen Detaljerte gårdsstudier på utvalgte bruk; kornproduksjon, grovforproduksjon. Finne årsaker til at naturgitt avlingspotensiale ikke tas ut. Finne årsaker til at bønder ikke tar i bruk driftspraksis og innsatsfaktorer som kan øke avlingspotensialet. Arena for forsøk, demonstrasjon, formidling av kunnskap (Anne Kjersti Bakken, Astrid Johansen, Wendy Walen, Lars Nesheim, Einar Strand, Bernt Hoel, Trond Børresen, Anne Kjersti Uhlen ++ )

16 Robust og tilpasset plantemateriale i korn Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok) Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold. Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold Morten Lillemo UMB. Testing av plante materiale som kan tåle våte forhold (hvete ). Vår Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante; Porøsitet i røtter Evne ti lå tåle lavt oksygennivå i røtter Evne til å skru metabolisme og vekst på «vent «(UMB; Anne Kjersti Uhlen, Morten Lillemo, Åsmund Bjørnstad )

17 Robust og tilpasset plantemateriale i eng Studere rotutvikling/rotdybde i artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking. Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng. (Marina Bleken, Åshild Ergon, Anne Kjersti Bakken, Elin Sikkeland )

18 Rotfunksjonalitet og bedre utnyttelse av plantenæringsstoffer Rotstudier og ny metodikk for å studere opptak av plantenæringsstoffer fra ulike dyp. Bruk av isotoper. Effektiv dybde for rotutvikling. Bedre ressursutnyttelse av fosfor. Effekt av husdyrgjødsel og organisk materiale på tilgjengelighet av fosfor i jord. Rotutvikling: etter grashøsting, om vinteren, når enga eldes, under hjulspor,.. Langtidseffekter av produksjonssystem på viktige fysiske og kjemiske egenskaper til jord. Bedre næringsutnyttelse ved bedre jordanalyser for plantetilgjengelig P. (Tore Krogstad, Marina Bleken, Åsgeir R.Almås, Susanne Eich Greatorex mfl.)

19 Jordpakking og laglighet for jordarbeiding. Økt forståelse av hvordan landbruksmaskiner påfører jorda belastninger som endrer jordstrukturen. Nye forsøk med grunnleggende kunnskap om sammenhengene mellom pakkingsgrad, plantevekst og avling. Utvikle praktisk beslutningsverktøy («Terranimo for norsk forhold ) for å planlegge driften mht maskininvestering og kjøring. Valg av utstyr for å unngå jordpakking. Århus university Mål: unngå stress > 50 kpa under 50 cm

20 Jordpakking og dreneringsstatus Jordpakking effekt på drenering, avling Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding? Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (vanninnhold ; % av feltkapasitet) Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding? 30 % redusert avling ved såing på våt jord 20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord) (Eksempler fra sørøst Norge. H. Riley 2013 ) Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid? Trond Børresen, Till Seehuisen, Hugh Riley,

21 Miljøeffekter av ulike driftssystemer Lystgass målinger i langvarige feltforsøk (UMB og Apelsvoll ) for mer miljøvennlig landbruk. Måling i ulike driftssystemer med ulike vekster, gjødsling og jordarbeiding. Bedre utnyttelse av nitrogen reduserte lystgassutslipp. Effekt av dreneringstilstand på næringsutnyttelse, avrenning og lystgasstap. (Peter Dörsch, Audun Korsæth m fl. )

22 Formidling av agronomisk kunnskap. Norsk landbruksrådgivning sentral rolle. Demonstrasjonsgårder Markdager Årets agronom

23 Mange krav til landbruketmålkonflikter Redusert avrenning Økt matproduksjon Bærekraftig ressursbruk Biologisk mangfold Mindre klimagassutslipp Kulturlandskap Tilpasning til endret klima Økt karbonbinding

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her.

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam. 15. oktober «Lavenergi og klimatiltak i landbruket»

Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam. 15. oktober «Lavenergi og klimatiltak i landbruket» 1 Rapport Klimasmart landbruk hva betyr det for plantedyrkinga på Østlandet? Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam 15. oktober 2013 «Lavenergi og klimatiltak i landbruket» 2 Prosjektet

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon 14 Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon Till Seehusen 1, Wendy Waalen 1, Bernt Hoel 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Tomas Persson 3 og Einar Strand 1,4 1 NIBIO Korn og frøvekster,

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 2 - juni 2015 Det er nå det tredje året i AGROPRO sin prosjektperiode. Fra feltforsøk som ble etablert i 2013

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer?

Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer? Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer? Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Korn, olje- og proteinvekster, Bioforsk Høye avlinger med riktig kvalitet, produsert på en lønnsom og miljømessig

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer