Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere

Transkript

1 Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet for dagen var næringsforsyning, jordstruktur, vekstskifte og ugrasregulering (videreføring av tema fra kursuka i 2008). Første del av dagen foregikk i Rygge i Østfold, og rådgiver Hans Gaffke (SørØst) hadde ansvar for denne delen. Jordstruktur - plogsåle Jordprofil fra to økologisk drevne gårder i Rygge, foto: Gerd Guren Hans Gaffke viste jordprofil fra to økologisk drevne gårder i Rygge med samme jordart. I det ene eksemplet (bildet til venstre) var matjorddybden før plogsålen 25 cm. Plogsålen var hard, 5-10 cm dyp og hadde utfelling av jern (skyldes mindre oksygentilgang). Viser pentrometeret 300 PSI (tilsvarer 20 bar) kan planterøttene ha problemer med å trenge gjennom. På lettere jordarter vil ofte pentrometeret gå lettere under plogsålen, men ikke alltid. På tung jord pakker jorda seg nesten selv, og det blir bare hardere og hardere nedover. Ser man røttene vokse parallelt med såla, og ikke trenge gjennom, er det for hardt. Man trenger altså ikke pentrometer for å vurdere dette, men en spade. I det andre eksemplet (bildet til høyre) var det grynstruktur nedover i hele profilet, ca 40 cm og jorda hadde god lukt (som løs skogsjord). Det ble diskutert hvilke tiltak som kunne anbefales for å unngå/løsne plogsåle: Bruk av gul lupin vil løsne plogsåle, kan bruke frøene og male til gjødsel. Antakelig ikke tilstrekkelig lang nok veksttid til denne i Norge. Kan evt brukes som grønngjødsel. Smalbladet blå lupin til tresking er prøvd, med sterk varierende avling. Bruk av luserne. a. Generelt kan det lønne seg å bruke luserne hvert 15. år for at denne skal løsne dypere lag i jorda.

2 b. Gi luserna tre år for å løsne opp jorda, dvs jordhvile i 3 år, eller grønnsaker etter 2-3 års eng (tilbakeføring av gjødsel for å unngå tapping av K) med luserne i. Luserne har pålerot og er den beste veksten til å løsne hard, pakket jord. Røttene til luserne kan utvikle seg og penetrere ei jord med motstand 5000 PSI. I tillegg kommer meitemarken og mikrolivet til. Dyrkeren har prøvd med luserne i enga, men den ble lett utkonkurrert av kløverslagene. Man bør ha med 5 % luserne i såfrømengden, i tørre år vil man kanskje se mer av den fordi den er tørkesterk. I år med god fuktighet vil de vanlige engartene konkurrere bort luserna. Faste kjørespor Bruk av fangvekster/mellomkultur ved tidlig høsting av potet/grønnsaker Bruk av toårig i stedet for ettårig eng. Bruk av hestebønne dersom man har omsetning på dette (hvis ikke omsetning, heller flerårig arter i eng). Bruk av legesteinkløver (Kan bli for glissen i veksten, kan få oppformering av ugras. Ei tett og frodig eng er minst like viktig for å redusere oppformering av rotugras.) Bruk av jordløsner/grubber. Smale gåsefotliknende, løftende tinder (viktig med rett tidspunkt for bruk i forhold til fuktighet). Må være tørt, må være rotvekst der raskt, må gjøres i vekstsesongen. Rett lufttrykk i dekk (0,8 bar) og rett dekk. Det ideelle vekstskifte Hans viste eksempel på et ideelt vekstskifte i økologisk grønnsaksdyrking uten bruk av husdyrgjødsel, noe radgjødsling med kompostert plantemasse (4. år). 1. Grønngjødsling 2. Kålvekster 3. Belgvekster til modning 4. Potet 5. Grønngjødsling 6. Løkvekster 7. Gulrot/meldefamilien 8. Gresskar 1.år: Grønngjødsling 4. år: potet 4. år: gresskar 2. år: kålvekster 2. år: løkvekster 3. år: belgvekster (erter/bønner) 3. år: gulrotfam/meldefam Ved bruk av dette vekstskifte kan man klare 8 år mellom hver gang man dyrker arter i samme familie.

3 Metode og tidspunkt for innarbeiding av eng/grønngjødslingsvekst Det ble diskutert hvilket tidspunkt og hvordan eng/grønngjødslingskultur skal innarbeides i jorda. Med hensyn til miljø og næringstilgang bør det vårpløyes. Fres bør ikke brukes. I Tyskland er det vanlig med bruk av beitepusser for å slå ned plantemassen, la denne hvile og synke sammen 4-5 dg, deretter grunn innfresing av plantematerialet (kun øvre 10 cm) før pløying. I Tyskland anbefales det aldri å innarbeide fersk plantemasse i jorda pga veksthemmende stoff i ferske planterester. Ved å frese ned de øvre 10 cm oppnås også en raskere frigjøring av nitrogen fra plantemassen fordi det omdannes raskere i øvre del på grunn av lufttilgangen. Se link til fangvekstdagen i regi av Fabio, GA-FA og Vestfold Forsøksring februar 08 med innlegg fra Kristian Thorup Kristensen: Kari Bysveen hadde ansvar for andre del av dagen som foregikk på Finstad Gård i Vestfold. Finstad Gård i Sande i Vestfold Hans Kjærås informerte om drifta på Finstad gård. Finstad Gård ble lagt om til økologisk drift i En av årsakene til omleggingen var en stor konvensjonell produksjon med kinakål hvor klumprotproblemet var vanskelig å handtere. Omleggingen startet med grøfting av all jord med 6 m mellomrom, og det ble kjørt på mye grisetalle som jordforbedring. De første åra hadde Finstad ammeku, men driver nå et samarbeid med et økologisk melkebruk, dvs at Finstad produserer fôr (eng, formais og kålrot) til kuene og får husdyrgjødsel tilbake. Ganske sjeldent for nytt fjøs, men fjøset har skilt lagring. Det siste året har de brukt torv som strø, hvilket vil føre til raskere frigjøring av N enn om man brukte flis. Urin blir brukt på enga. Gjødsla er litt tjukkere enn blautgjødsel, men er altfor våt til å komposteres skikkelig. Da måtte man ha mye mer strø som begynner å bli vanskelig å få tak i. Halm, også hos de konvensjonelle produsentene, har bedre av å tilbakeføres til jorda. Ungdyra går på talle, så fra dette blir det mye halm. Jordarten er lettleire, dvs gammel havbunn. I tillegg leies jord hos andre økologiske husdyrprodusenter. Dette er en utfordring pga lange avstander og ugras, mens næringstilgangen er i orden. Totalt produserer Finstad noe over 400 daa med økologiske grønnsaker. Det er ikke ønske å øke grønnsaksarealet, da dette vil gå på bekostning av å rekke over alt til rett tid. I starten hadde de et 4-årig vekstskifte, nå var det 5-årig: 1. Hvete med gjenlegg 2. Eng 3. Eng 4. Grønnsaker 5. Grønnsaker

4 Til enga brukte de vanlig engblanding med 5 % (frøvektsbasis) med luserne. Det skulle helst ikke være raigras i enga, fordi bonden opplever at dette raskt går utover fôrkvaliteten dersom høstinga blir utsatt noe. Ellers var det viktig med en allsidig blanding. Når man gikk fra 2 til 3 slåtter i enga ble problemet med tistel sterkt redusert. Kjærås startet ikke jordarbeiding om våren før det var 10 0 C i jorda (måler i cm dybde). Videre skal jorda smuldre altså det graves ned til pløyedjup (20 cm +/- 5 cm). Dersom en jordklump fra dette sjiktet smuldrer når man klemmer på den, kan våronna begynne. Blir klumpen hardere, må man vente. Ved graving av jordprofil i enga (1. års eng) var jorda grynete i hele profilet. Pga jordarten (leire) var det mer motstand i jorda enn i de lettere jordartene i Rygge. I følge Kjærås regnet han med 18 cm matjordlag ned til undergrunnen. Det var Rester etter meitemark. Foto: Gerd Guren mye rester å se etter meitemarken i enga. På Finstad pløyer de hvert år, og synes de får best resultat med høstpløying. Jorda setter seg, og etablering og vekst blir best. En kom også i gang med falskt såbed tidligere enn med vårpløying. Forsøk har vist at det spirer mer ugras ved høstpløying kontra vårpløying, ved bruk av falskt såbed er det ønskelig med mest mulig spiring av ugras. En lettere plogsåle betyr lite i praksis. Det er viktig å pløye riktig, ta hensyn til fuktighetsforholdene og variere pløyedybden. Ifall rotugras er det viktig å pløye dypt. Tørke/fukting av pløgsla og jordprofilet er sannsynligvis viktigere for sprekkdanning enn frysing/tining. Det ble diskusjon rundt pløying og bruk av spademaskin. I Buskerud hadde flere konvensjonelle dyrkere god erfaring med bruk av spademaskin, de mente de kunne redusere gjødsling, fikk bedre omdanning av jorda, flere rotganger og tømmer frøbanken over tid (fordi man ikke konserverer ugrasfrøene på dypere jordlag). Det forutsetter at nytt frøugras ikke setter for mye frø. Imidlertid er det viktig å poengtere at det meste av rotugraset må kuttes opp i små biter og moldes djupt ned slik at rotbitene får lang vei opp. All mekanisk aktivitet i jorda fører til økt mineralisering og er negativt for mikrolivet. Det man ønsker med en spademaskin kan man også få til ved grønngjødsling. Det var fare for å dra opp undergrunnsjord ved bruk av spademaskin (og pløying). Det er ingen fasit på riktig pløyetidspunkt (vår eller høst). Det vil være avhengig av jordart, vær og fuktighetsforhold og hva man skal dyrke kommende sesong. Fra Danmark blir det hevded at ved dyrking av kulturer med kort rotsystem bør det vårpløyes mens ved dyrking av vekster med langt rotsystem kan det høstpløyes. Er det leirholdig jord, bevares næringa bedre enn på sandjord. Finstad Gård mener ugraskontollen er den største utfordringen i økologisk grønnsaksdyrking, driver systematisk ugrasregulering i alle deler i drifta og har utviklet flere

5 redskaper til bruk i ugraskampen. Ugraskontrollen starter med jamn pløying, og deretter presisjon i alle seinere arbeidsoperasjoner. Falskt såbed med flamming eller ugrasharv blir brukt hvis tiden før etablering tillater det. Dette er mest aktuelt til sådde kulturer på den leide jorda som er mer sandholdig enn jorda på Finstad. Ofte starter våren så seint at det er for kort tid. Men det er et stort potensiale i å forbedre kunnskap og tiltak rundt dette tema. Nettharva (på slutten av 80-tallet ble det importert noen nettharver fra Tyskland) besto av et nett med ugraspigger på festet på ei ramme. Man kunne snu nettet hvor det var pigger med annen lengde, og Kjærås hadde også flere nett med andre pigglengder. Nettet følger terrenget, og ble blant annet brukt til å dra ned potetdriller eller lufte jorda/fjerne ugras i løk (kjørt ved 5-10 cm størrelse på løken). Langfingerharva var seksjonsdelt, hadde vinkelfingre (kunne stille vinkel) og man kunne stille dybden. Langfingerharva stimulerer ugrasspiring og er fin til arbeidet med falskt såbed. Kjærås har kjøpt inn vanlige fingerharvseksjoner (av type Einböch), som han har satt på ei ramme tilpassa tre senger. Det er skinner på harva som går i tomfåra, slik at den går helt jamnt. Flere støttehjul hadde gjort samme nytten, men blir nok dyrere. I Tyskland er man nøye med at arbeidet med falskt såbed starter i den jorddybden plantemaskinen eller såmaskinen skal arbeide, og siden jobber seg oppover i jordlaget. Mellom hver ugrasharving var det viktig med nedbør, ellers vanning. Avsluttende ble det i Tyskland brukt en skjærende redskap i overflaten (1 cm dybde) eller flamming. Det ble konkludert med at metoden falskt såbed må arbeides videre med for at denne skal få større innpass i Norge. I sein gulrot bør det være mulighet for å arbeide med metoden i 4 uker før såing. Vær obs på at utsatt såtid kan gi dårligere innhøstingsforhold fordi høstene som oftest er våtere, og de følgene dette kan få for jordstruktur. Stripebrenner Hans Kjærås hadde selv utviklet stripebrenner for flamming av ugras i såraden før såing og mellom såing og spiring. Dette var en 9-rader, og kunne kjøres i km i timen. Stripedamper Sammen med Yding Smie i Danmark har Finstad vært med på å utvikle og prøve ut en stripedamper til bruk i radkulturer. Første året fungerte denne bra, men andre året var de ikke fornøyd med effekten. Metoden er dyr, stein er problematisk, man må kjøre sakte ved fuktig og kald jord. Stripebrenner utviklet på Finstad. Foto: Kari Bysveen. Radrensingen på Finstad startet seinest ei uke etter såing/planting og ble siden gjennomført hver uke fram til radlukking. Det var mange ulike arbeidsredskaper til bruk i radrensinga (seksjonsfres, fingerhakker, ulike skjær med mer).