5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking

Transkript

1 5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland.Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Plantene trenger en rekke næringsstoffer for å vokse. Makronæringsstoff er næringsstoff plantene trenger i større mengder, mer enn 1 gram/kg tørrstoff. For mikronæringsstoff er nødvendig innhold i plantene Plantenæringsstoffer i jord gjerne bare en tusendedel av dette. Makronæringsstoffer Mikronæringsstoffer N Nitrogen B Bor P Fosfor Cu Kopper K Kalium Fe Jern S Svovel Mn Mangan Ca Kalsium Zn Sink Mg Magnesium Mo Molybden Cl Klor Næringsstoffene karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H) henter plantene fra luft og vann gjennom fotosyntesen. Karbon, oksygen og hydrogen er hovedbestandelen i alle karbohydrater som sukker, stivelse, cellulose osv, og utgjør % av tørrstoffet i plantene. De resterende næringsstoffene må plantene hente fra jord og gjødsel. Nitrogen (N) Nitrogen er det næringsstoffet som virker sterkest på planteveksten. Nitrogen har særlig betydning for økt bladvekst og produksjon av protein. Nitrogenmangel gir låge avlinger, redusert proteininnhold og tidlig aldring/vekstavslutning. For sterk N-gjødsling reduserer tørrstoff-innholdet, og forsinker modningsprosessen og danningen av frø og knoller. Sterk N-gjødsling i eng øker legdeproblemene og reduserer overvintringsevnen hos mange grassorter. Nitrogen tas opp gjennom røttene i hovedsak som nitrat (NO 3 -), men også som ammonium (NH 4 +). Det aller meste av nitrogenet i jorda er bundet i organisk materiale som mold, nitrogenrike planterester og husdyrgjødselrester. Ei vanlig matjord kan inneholde ca kg N/dekar, men som regel vil bare 1-10 kg N/dekar være i plantetilgjengelig form av ammonium og nitrat. Jordanalyser for nitrogen Moldinnhold i jord Moldklasse Moldfattig jord; 0-3 % mold 1 Moldholdig jord; 3-4,5 % mold 2 Moldrik jord; 4,5-12,5 % mold 3 Meget moldrik jord; 12,5-20,5 % mold 4 Mineralblanda moldjord; 20,5-40 % mold 5 Moldjord / Myrjord; > 40 % mold Ved vanlige jordprøver analyserer vi ikke for innhold av plantetilgjengelig nitrogen fordi innholdet vil variere mye i løpet av vekstsesongen. De viktigste faktorene som påvirker innholdet av plante-tilgjengelig nitrogen i jord er utvasking, jordtemperatur og forhold for mineralisering (frigjøring). For å få en pekepinn på N-innholdet i jord analyseres det for moldinnholdet (moldklasse). Bioforsk har et prosjekt for utarbeiding av Nitrogen-prognoser. I ulike distrikt tas det analyser for bestemmelse av mengde plantetilgjengelig N i jorda ved vekststart. På grunnlag av dette gis det anbefalinger om en bør gjødsle sterkere eller svakere enn i et normalår. Denne tjenesten er ikke utbygd for Nord-Norge.

2 Frigjøring av nitrogen fra mold, plante- og husdyrgjødselrester Nedbrytningen av organisk materiale og mineraliseringen (frigjøring) av organisk nitrogen til ammonium (NH 4 ) og nitrat (NO 3 ) skjer ved hjelp av jordorganismer som bakterier, sopp o.a. Bakterieaktiviteten og mineraliseringen av nitrogen er størst ved Høg jordtemperatur (optimum rundt o C) ph opp mot 7,0 god tilgang på luft (oksygen) ikke pakka eller vassjuk jord passe fuktighet i jorda ikke tørke I Nord-Norge vil både låge temperaturer og en kort vekstsesong være begrensende faktor for hvor mye organisk nitrogen som blir mineralisert og plantetilgjengelig i løpet av vekstsesongen. I nedbørsrike kyststrøk vil også periodevis vassmetting av jorda begrense mineraliseringen. Allikevel kan vi regne med store N-bidrag fra jorda også i nord. Vi kan redusere behovet for N-gjødsling ved å ta vare på molda i matjordlaget ved nydyrking og jordarbeiding, sørge for god drenering, begrense jordpakkingen og kalke jorda opp til ph rundt 6,0 6,5. Mold Generelle N-gjødslingsanbefalinger tar utgangspunkt i jord med moldklasse 3. På ei moldfattig jord (moldklasse 1-2), eller på ei lite omdanna, nitrogenfattig torvjord (moldklasse 8), bør N-gjødslinga økes med 1-2 kg N/dekar for å opprettholde avlingsnivået. På ei meget moldrik jord i moldklasse , og ved gode forhold for bakterieaktivitet, kan vi i praksis redusere N-gjødslinga med opptil 2-4 kg N/dekar i forhold til gjødslingsnorm uten at avlingene går ned. Men er jorda kald, ph er låg, eller har dårlig jordstruktur (pga pakking, feil jordarbeiding, ufullstendig drenering) vil molda bidra med lite lettilgjengelig nitrogen, og plantene vil i større grad være avhengig av å få tilført nitrogen i form av mineralgjødsel for å opprettholde avlingsnivået. Planterester - Forgrødeeffekter Når planterester råtner vil nitrogen og andre næringsstoffer bli mineralisert. Ved ompløying av eng og nedmolding av planterester fra ulike grønnsaks-, grønnfor- Forkultur, og frigjøring av kg N/daa første og grønngjødslingskulturer blir det frigjort store mengder nitrogen som den påfølgende forgrødeår kulturveksten kan utnytte. I konvensjonelt Kilde: Svein Solberg. Tallene er grove anslag landbruk utnytter vi denne forgrødeeffekten Ompløyd kløverrik eng 6-12 kg N ved å redusere mineralgjødsel-mengdene i den påfølgende kulturen. I økologisk landbruk Ompløyd gammel eng uten kløver 0-6 kg N utnytter man vekstskifte og jevnlig jordarbeiding aktivt slik at næringsstoffer Kålvekster, purre, selleri 3-9 kg N magasinert i planterester og røtter frigjøres og Grønnfor med belgvekster 2-5 kg N blir tilgjengelig for ny vekst. Mineraliseringen skjer over flere år med en topp første året, og gjennom hele vekstsesongen med en topp utpå ettersommeren når jorda har blitt varm. De frigjorte næringsstoffene utnyttes mest effektivt av vekster som har et godt utvikla rotsystem og som vokser gjennom hele vekstsesongen. Husdyrgjødsel - Ettervirkninger Ved siden av ammoniakk og nitrat inneholder husdyrgjødsla en god del organisk nitrogen. Bare ca % av det organiske nitrogenet frigjøres og gir gjødselvirkning i spredeåret. Gjødselvirkninga av de resterende % av det organiske nitrogenet kommer 1-2-(3) år etter spredning. I praksis betyr det at eng som jevnlig får

3 husdyrgjødsel både vår og sommer har mindre N-behov enn eng som tidligere ikke har fått husdyrgjødsel. Sauebruk som sprer store mengder sauegjødsel i gjenlegget vil ha store restmengder av N (og andre næringsstoffer) som gir gjødselvirkning i 1. og delvis 2. og 3. engår. Se ellers Husdyrgjødsel. Tap av nitrogen En del av det plantetilgjengelige nitrogenet blir ikke tatt opp av plantene, men lagres i biomassen i jorda (røtter og bakterier/sopp) Resten går tapt som gass, ved utvasking og avrenning. Ved relativ sterk nitrogengjødsling utnyttes ofte ikke mer enn 50% av tilført nitrogen. Utvasking og avrenning Avrenning på overflata og utvasking ned til drensrør eller grunnvann påvirkes særlig av nedbør, gjødslingsstyrke, tidspunkt for gjødselspredning og plantevekst etter spredning. Særlig høstspredning av husdyrgjødsel gir stort N- tap. Om høsten har vi mest nedbør, jorda har dårligere infiltrasjonsevne enn om sommeren og plantene har avsluttet veksten slik at nitrogenet ikke kan tas opp i ei avling. Avrenning og utvasking av nitrogen øker også med økt gjødslingsstyrke, spesielt når N-tilførselen blir større enn avlingens behov. Registrert avrenning i JOVAprogrammet har i gjennomsnitt ligget på 2,2-11,1 Kg N/daa og år, størst i områder med mye åkerbruk (særlig grønnsaksdyrking), kombinert med sterk N-gjødsling og/eller mye nedbør. Gasstap av nitrogen ved ammoniakkfordampning Ammoniakkfordamping skjer når ammomium(nh 4 ) går over til gassen ammoniakk (NH 3 ). Ammoniakk er ikke en klimagass. Ammoniakktapet er først og fremst knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. De fleste tiltak for å redusere ammoniakkfordampingen fra husdyrgjødsel baserer seg på å redusere gasstrykket (uttynning med vann, unngå sol og varme), og å redusere eksponeringen til luft (tett lagring, nedbør ved spredning, nedfelling/nedlegging av gjødsla i/på bakken framfor breispredning osv). Ved ugunstige spredeforhold blir N-tapet gjerne over 1 kg N/tonn husdyrgjødsel. Mineralgjødsel er i liten grad utsatt for ammoniakkfordamping. Tap av nitrogen som lystgass Danning av lystgass er en bakteriell prosess (denitrifikasjon) der nitrat (NO 3 ) omdannes til lystgass (N 2 O) når det ikke er tilstrekkelig lufttilgang. Dette vil være tilfelle i gjødsellager eller i pakka eller vassmetta jord. Faren for lystgasstap øker med økende nitrogengjødsling. Ved sterk N-gjødsling på dårlig drenert myrjord har vi sannsynligvis stort lystgasstap. Den bakterielle prosessen som gir lystgasstap fra jord øker med stigende temperatur, men denitrifikasjon finner også sted ved låge temperaturer, f.eks på tinet mark om vinteren. Lystgass er en potent klimagass som antas å stå for ca 45 % av landbrukets klimagassutslipp, men det finnes nesten ikke forskning som tallfester N-tapet i lystgass under ulike driftsforhold i Norge. Fiksering av nitrogen Belgvekster kan fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobiumbakterier. Dette er nærmere beskrevet i kapitlet «Viktige forhold ved økologisk dyrking». Fosfor (P) Fosformangel vil også sette den vegetative veksten sterkt tilbake, og vi får ei glissen, kortvokst eng med antydning til rødfarging av bladslirer og blad. Fosfor er særlig viktig for utviklingen av frø, og mange grønnsaker

4 får redusert kvalitet ved mangel på fosfor. Fosfor er lite bevegelig i jord og vil i liten grad vandre inn til røttene. Planterøttene må selv finne fram til fosforet. Planter med dårlig utvikla rotystem er derfor særlig avhengig av god tilgang på lettløselig fosfor i rotsonen. Fra naturen sin side er jorda hos oss fosforfattig, og nydyrkingsjord vil ha behov for sterk fosfor-gjødsling. Kulturjord som over lengre tid har fått tilført fosfor fra husdyrgjødsel og mineralgjødsel har ofte høgt fosforinnhold i matjordlaget. Overskuddsgjødsel med fosfor vil over tid bindes i jorda og bli utilgjengelig for plantene. Siden fosfor bindes sterkt i jord, er fosfor lite utsatt for utvasking. Tap av fosfor skjer først og fremst ved erosjon, og til en viss grad ved overflateavrenning. Dyp myrjord der man ikke får blandet inn mineraljord under dyrking har liten evne til å binde fosfor. Jordanalyser for fosfor P-Al analyse gir et bilde av mengde plantetilgjengelig fosfor i jorda, men på jord med høgt kalkinnhold (kalksandjord) vil P-Al overvurdere mengden plantetilgjengelig fosfor. Justering av fosforbehov etter P-Al Fosforinnhold i jord P-Al Justering 1 Lågt % 2 Middels lågt % 2 Middels høgt Høgt % 3 Høgt % 4 Svært høgt > % P-Al gir grunnlag for å vurdere behov for P-gjødsling. Ved låg P-Al må man øke fosforgjødslinga med opptil 100% i forhold til gjødslingsnorm for å sikre optimal vekst. Ved høgt fosforinnhold (P-Al > 15) kan man i eng redusere fosforgjødslinga ned mot 0 og likevel unngå avlingsnedgang. Kalium (K) Kalium finnes i leirmineraler, glimmer og kaliumfeltspat. Det er store mengder kalium i plantene, normalt 2-3% av tørrstoffet. Er tilgangen på kalium stor, har plantene et luksusopptak av kalium som kan gå på bekostning av opptaket av andre næringsstoffer som magnesium, kalsium og natrium. I grovforproduksjon kan det medføre uheldig mineralbalanse i fôret med fare for bl.a. hypomagnesemi (graskrampe). Overskuddsgjødsling med kalium bør derfor unngås. Kaliummangel gir redusert vekst, og engvekster med kaliummangel har redusert motstandsdyktighet mot tørke og mot frost. Jordanalyser for kalium K-HNO 3 - analysen viser mengde kaliumreserver i jorda, og som regel øker kaliumreservene med leirinnholdet. Kaliumreservene er høge når K-HNO 3 ligger over 80, og lågt dersom det ligger under 30. Når leir og glimmer m.m. forvitrer, frigjøres kalium og blir lettilgjengelig for plantene. I grasdyrkinga gir K-HNO 3 analysen best grunnlag for å vurdere behovet for kaliumgjødsling. Ju 4 stering Svært høgt av kalium>120 behov et % ter K- K-Al-analysen viser mengde lettilgjengelig kalium i jorda. Ved grasdyrking ønsker vi at K-Al skal ligge over 7-8 på ei HNO3 leirjord, og over 4-5 på ei kaliumfattig sand og myrjord. Låge Kaliuminnhold i jord K-HNO3 Justering K-Al-analyser kan tyde på for svak kaliumgjødsling de siste 1 Lågt % vekstsesongene før prøvetaking. Høg K-Al kan tyde på uheldig sterk kaliumgjødsling. Plantetilgjengelig kalium er 2 Middels lågt % lett utvaskbar, og K-Al kan variere mye fra år til år. K-AL 2 Middels høgt % varierer også i løpet av vekstsesongen alt etter gjødsling, nedbør og utvasking, avlingsnivå og bortførsel med avling. 3 Høgt %

5 Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) Magnesium finnes bl.a. i dolomitt. Magnesiuminnholdet kan være lavt på sand- og grusjord som er utsatt for utvasking. Torvjord inneholder også lite magnesium. Jordanalyser med Mg-Al under 6 indikerer fare for magnesiummangel. Kalsium finnes både i kalk og dolomitt. Kalsiummangel gir ikke store avlingsreduksjoner i grasmark. Vi ønsker likevel at Ca-Al analysen skal ligge over 80. På jord med lågt Mg- eller Ca-innhold kan fôret bli svært Mg- og Ca-fattig, og sterk kaliumgjødsling eller mye nedbør kan redusere magnesium- og kalsiuminnholdet i fôret ytterligere. Det blir da ekstra viktig med mineraltilskudd til dyra. Kalking med dolomitt vil heve Mg- og Ca-innholdet i jorda. Svovel (S) Plantene tar opp svovel i form av sulfat (SO 4 ). Noe sulfat tilføres jorda ved sur nedbør, men her har rensing av utslipp ført til betydelig nedgang. Mesteparten av svovelet er organisk bundet i mold og planterester. Ved nedbryting av det organiske materialet blir svovel frigjort og plantetilgjengelig i form av sulfat. Dette er den samme mineraliserings-prosessen som ved frigjøring av nitrogen. Svovel er svært viktig for planteveksten. Svovelmangel viser seg ved at de yngste bladene blir bleikt grønne/gule. Svovelmangel ligner på nitrogenmangel, men ved N- mangel er det de eldste bladene som gulner først. Plantenes svovelbehov øker med nitrogenopptaket, og svovelmangel i gras fastslås ved planteanalyse og kartlegging av mengdeforholdet mellom nitrogen og svovel. N:S forholdet i graset bør ikke overstige 14:1.S-mangel gir markant avlingsnedgang, redusert proteininnhold og proteinkvalitet, og redusert fôrkvalitet bl.a. ved at grovforet blir mindre fordøyelig. I foringsforsøk er det registrert både redusert melk-, kjøtt- og ullproduksjon ved for lågt S-innhold i grovforet.svovelmangel forekommer oftest på moldfattig jord, og er ofte knyttet til kaldt og fuktig vær om våren. Men uansett jordart og moldinnhold vil bruk av mineralgjødseltyper uten svovel innebære stor fare for uheldig lågt svovelinnhold i graset, særlig ved sterk N- gjødsling og høgt avlingsnivå. Husdyrgjødsel innholder noe svovel men mye av svovelet i blautgjødsel tapes i form av gassen hydrogensulfid (H 2 S). Mikronæringsstoffer Kopper (Cu). Blant mikronæringsstoffene er det først og fremst mangel på kopper (Cu) som kan gi avlingstap og misvekst i gras- og grovforproduksjonen. Koppermangel opptrer oftest på myrjord eller næringsfattig sandjord, særlig langs kysten. En jordanalyse som viser Cu < 1 mg/kg jord indikerer risiko for koppermangel. Koppermangel forebygges ved å tilføre jorda kopper i form av koppersulfat, GranuCop eller lignende. Jern (Fe), Mangan (Mn) og Sink (Zn). På kalksandjord er det ikke uvanlig å observere mangan- eller jernmangel i ulike vekster, og i sjeldne tilfeller også sinkmangel. I jord med mye kalk og høg ph (opp mot 7,0 eller høgere) vil Fe, Mn og Zn gå over i en ikke-plantetilgjengelig form. Mangel kan behandles med bladgjødsling. Jernmangel kan også forekomme på myrjord med låg ph. Jordanalyser og planteanalyser Vi tar jordprøver for å få kunnskap om kalk- og næringsstilstanden i jorda slik at vi kan kalke og gjødsle riktig i forhold til behovet. I følge Forskrift for gjødslingsplanlegging skal det tas skiftevise jordprøver hvert år. Minimumskravet er at prøven skal analyseres for ph, fosfor og kalium, og at det gis en skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Ved grasproduksjon kan det i tillegg anbefales å ta stikkprøver for kopper på myr- og/eller næringsfattig sandjord. Ved misvekst bør en ta prøver både fra områder i åkeren med dårlig vekst og områder med god vekst, for å kunne sammenligne. Planteanalyser er dyrere enn jordanalyser. Men planteanalyser gir et mer nøyaktig bilde av næringsforsyningen fordi de viser hva plantene får tak i av næringsstoffer i jorda. De er derfor det beste hjelpemiddelet for å avkrefte/bekrefte eventuelle mangelsykdommer.

6 Gjødsel og gjødsling Prinsipper for gjødselplanlegging Krav til utforming av gjødselplan er regulert i Forskrift for gjødslingsplanlegging. Gjødslingsplanlegging går ut på å anslå vekstens forventa behov for tilførsel av næringsstoffer på grunnlag av betingelsene på gjeldende skifte. Formålet med gjødslingsplanlegging er å: Sikre nok tilførsel av ulike næringsstoffer slik at en oppnår optimal avling og kvalitet til billigst mulig pris Unngå overskuddsgjødsling for å redusere tap av næringsstoffer og forurensing Skaffe oversikt over gårdens husdyrgjødselressurser og gjødselbehov for å planlegge innkjøp av gjødsel og kalk En gjødslingsplan skal settes opp skiftevis for den enkelte vekst. Man tar utgangspunkt vekstens gjødslingsnorm, dvs vekstens normale NPK-behov ved middels avlingsnivå. Vi kan også si at gjødslingsnormen er en generell anbefaling for gjødsling av N, P og K i kg/daa til veksten ved middels avlingsnivå og middels høgt næringsinnhold i jorda. Deretter justeres vekstens NPK-behov opp eller ned alt etter forventa avlingsnivå og næringsinnhold i jorda på skiftet. Tilslutt tilpasses gjødslinga med husdyrgjødsel og mineralgjødsel slik at vekstens NPK-behov dekkes på billigst mulig måte, samtidig som man påser at det tilføres nødvendige mengder av andre næringsstoffer. Mineralgjødsel Mineralgjødsel er en fellesbetegnelse på gjødsel hvor næringsstoffene foreligger som uorganiske salter framstilt ved ekstraksjon, fysiske og/eller kjemiske industriprosesser. Urea og andre syntetisk-organiske nitrogenforbindelser regnes også som mineralgjødsel. Mineralgjødslas innhold av ulike næringsstoffer skal stå i varedeklarasjonen, og innhold av hovednæringsstoffene NPK vil som regel framgå som en del av navnet. Fullgjødsel betyr at gjødsla inneholder ca 18 % N, 3 % P og 15 % K. OPTI-NK betyr at gjødsla inneholder ca 25 % N og 9 % K, men er fri for fosfor. Ammonium framstilles industrielt i en kjemisk prosess der nitrogen fra lufta bindes til hydrogen fra hydrokarboner som olje eller gass. Fosfor hentes fra fosfatgruver. Fosfatforekomstene i verden er en begrensa ressurs. Fosfaten kan også inneholde varierende mengder tungmetaller som f.eks kadmium. Lavt innhold av tungmetaller i gjødsla er et viktig kvalitetskrav. Kalium i mineralgjødsla finnes som kaliumklorid eller som kaliumsulfat. Kaliumklorid utvinnes direkte fra saltgruver. Kaliumsulfat framstilles industrielt. Nitrogengjødsel Nitrogengjødseltypene kan i tillegg til nitrogen, også inneholde noe kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Nitrogenet kan foreligge som nitrat, ammonium eller amid-nitrogen (i urea). Ammonium og amid-n har forsurende virkning ved omdanning til nitrat i jorda. De har også noe seinere gjødselvirkning og er mindre utsatt for utvasking enn nitrat. Omdanning av tungtvirkende gjødselslag som urea og ammoniumgjødsel forutsetter gode temperaturforhold i jorda. Alle N-gjødseltypene er klorfrie. For å sikre nødvendig svoveltilførsel til plantene er noen N-gjødseltyper tilsatt svovel. Eksempler på dette er OPTI-NS (4S) som er en kalkammonsalpeter tilsatt 4 % svovel.

7 Urea Urea er en forholdsvis seintvirkende N-gjødsel. Urea består av amid-nitrogen som må omdannes i jorda til ammonium og nitrat før plantene kan nyttiggjøre seg den. Urea er lettløselig i vann og egner seg til bladgjødsling. Under ugunstige klimaforhold kan urea gi store N-tap i form av ammoniakkfordampning. Kalksalpeter Kalksalpeter inneholder nitrat som tas direkte opp av plantene. I tillegg inneholder kalksalpeter mye Ca. Kalksalpeter er lettløselig og gir rask gjødselvirkning under de fleste værforhold. Kalksalpeter har positiv kalkvirkning tilsvarende ca 1 kg CaO pr. kilo tilført N. Kalkammonsalpeter Nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium. Kalkammonsalpeter inneholder litt Ca og Mg, og samla negativ kalkvirkning tilsvarer et forbruk på 0,5 kg CaO pr. kg tilført N. Ammoniumnitrat Konsentrert nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium (som i kalkammonsalpeter). Ammoniumnitrat inneholder ikke Ca eller Mg, og har negativ kalkvirkning tilsvarende et forbruk på 1,0 kg CaO pr. kg tilført N. NPK-gjødsel og Fullgjødsel NPK-gjødsel inneholder alle de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fullgjødsel er registrert varemerke for Yara sitt NPK-gjødsel sortiment, og som i tillegg til NPK også inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Nitrogenet i fullgjødsla består av ca halvparten nitrat, resten ammonium. NPK-gjødsel beregna på klorømfindtlige vekster vil inneholde kaliumsulfat i stedet for kaliumklorid, og være klorfattige. Det finnes en rekke NPK-gjødseltyper på markedet med varierende konsentrasjon av N, P og K, om med varierende innhold av andre plantenæringsstoffer. Tilsetting av flere næringsstoff enn NPK bedrer næringsverdien i gjødsla ved å: sikre en mer komplett næringsforsyning til plantene og hindre utarming av andre viktige næringsstoffer i jorda sikre en ernæringsmessig bedre mineralbalanse i planteproduktene for mennesker og dyr Andre mineralgjødseltyper NK-gjødsel som ikke inneholder fosfor, f.eks OPTI-NK NP-gjødsel, f.eks OPTI-START NP for bruk som startgjødsel i korn K-gjødsel som Kaliumklorid K49, Kaliumsulfat K41 eller Kalimagnesium 24/25 (klorfattig) P- og PK-gjødsel som OPTI-P (tidligere kalt superfosfat) og OPTI-PK (klorholdig) Preparater med ulike mikronæringsstoff for bladgjødsling eller tilførsel til jord Lettløselige gjødseltyper med variert innhold av mikronæringsstoffer beregna på veksthusproduksjon og hagebruk

8 Husdyrgjødsel Husdyrgjødsla er allsidig. Den er svært fosfor- og kaliumrik, og inneholder dessuten små mengder av alle aktuelle mikronæringsstoffer. Fosfor (P) og kalium (K) i husdyrgjødsla er like lettilgjengelig og utnyttbart for plantene som Næringsinnhold, kg/tonn Type husdyrgjødsel ts % Org-N NH 4 -N Tot-N P K Storfe, blautgjødsel Sau, Spaltegulv Sau, talle Gris, tørrfor Gris, våtfor/myse Høns, blautgjødsel Høns, fastgjødsel Hest, fastgjødsel Silopressaft fosfor og kalium i mineralgjødselgjødsel. Tabellen viser gjennomsnittlig næringsinnhold i husdyrgjødsel før tilsetting av ekstra vatn. I praksis kan næringsinnholdet variere mye fra gård til gård, alt etter lager-forhold og fôring. Særlig kan K-innholdet i gjødsel fra storfe og sau variere mye, alt etter K- innholdet i grovforet. Storfegjødsel fra gårder med kaliumfattig jord vil ofte inneholde under 3 kg K/tonn gjødsel. Næringsinnholdet pr tonn gjødsel vil selvfølgelig også variere med vanninnblandingen. Uttynning av husdyrgjødsla med vann reduserer innholdet av næringsstoffer pr tonn tilsvarende. Men for nitrogenet sin del vil vanntilsetting redusere ammoniakktapet under spredning slik at N- gjødselvirkningen pr tonn ikke reduseres i samme grad som N-innholdet pr tonn.nitrogenet i husdyrgjødsla finnes som ammonium, litt som nitrat, og som organisk bundet nitrogen. Det organiske nitrogenet må mineraliseres til ammonium og nitrat før plantene kan utnytte det. Gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla avhenger i stor grad av om man greier å redusere ammoniakkfordampningen. Tiltak for å redusere ammoniakkfordampning Ammoniakktapet er størst under og like etter spredning av husdyrgjødsla. Faktorer av stor betydning for å redusere ammoniakktapet er: Hensyn til værforhold under spredning. Unngå sol, varme og vind under spredning. Drømmeforholdene for husdyrgjødselspredning er overskya vær med litt duskregn. Vanninnblanding. Den positive effekten av vanninnblanding på ammoniakktapet er særlig stor dersom spredeforholda ellers er ugunstig. Under middels gode spredeforhold vil tilsetting av 50 % vatn (gylle) i storfegjødsla bortimot fordoble utnyttingsgraden av NH 4 -nitrogenet. Miljøvennlige spredeteknikker. Breispredning gir størst N-tap, og i land som f.eks Danmark er breispredning av blautgjødsel forbudt. Bruk av stripespreder (nedlegging) vil redusere N-tapet med ca 20 % i forhold til breispredning, mens nedfelling vil redusere N-tapet med ca 50 %. Den positive effekten av stripespredning eller nedfelling er størst ved ellers ugunstige spredeforhold og/eller ved høg ammoniakkkonsentrasjon i husdyrgjødsla Rask nedmolding i åker. Ved breispredning av blautgjødsel med lite vanninnblanding og middels gode spredeforhold, kan vi gå ut fra at ved nedmolding innen 3 timer utnyttes ca % av NH 4 - nitrogenet. Ved nedmolding 24 timer etter spredning vil utnyttelsesgraden bare være %. I Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er kravet at: Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning Normtall for gjødselvirkning Nedenfor har vi forsøkt å sette opp en tabell med gjennomsnittstall over forventa gjødselvirkning av N, P og K pr tonn husdyrgjødsel i spredeåret. De siste åra er det lagt fram flere beregninger på gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla ved ulike behandlings- og spredemetoder. Men sammenstilling av resultater og konklusjoner mangler foreløpig, så sammenstillingen av N-virkning i tabellen får foreløpig stå for forfatterens regning. På bakgrunn av at vi i Nord-Norge jevnt over har låge temperaturer og mye overskya vær, er det ved beregna gjødselvirkning i tabellen forutsatt middels til gunstige værforhold under spredning.

9 Type husdyrgjødsel Innhold Org-N Innhold NH4-N Gjødselvirkning og spredemetode ts % kg/t utnytting kg/t utnytting kg N/t kg P/t kg K/t Breispredning på eng: Storfe, blautgjødsel, % % Storfe, med 25 % vatn % % Storfe, med 50 % vann (gylle) % % Gris, blautgjødsel % % Sau, blautgjødsel med 60% vann % % Stripespredning på eng: Storfe, med 25 % vatn % % Gris, blautgjødsel % % Nedmolding i åker innen 6 t: Storfe, blautgjødsel % % Det har vært stort fokus på husdyrgjødsla som bondens gull. Stigningen i pris på mineralgjødsel har gjort denne påstanden mer aktuell. I og med at kostnaden med lagring og spredning av husdyrgjødsel er relativt stor er det ekstra viktig å utnytte denne resursen optimalt. Størst gevinst i form av reduserte mineralgjødselkostnader får en ved å fordele husdyrgjødsla over mesteparten av jordbruksarealet. Dersom man ikke har nok husdyrgjødsel til alle skiftene på gården, bør skifter med lågt næringsinnhold (lågt moldinnhold, låg P-Al, låg K-HNO 3 ) prioriteres. På jord med dårlig drenering, dårlig jordstruktur og låg ph vil husdyrgjødsla omdannes seint med økt fare for tetting av jorda. Rein myrjord har også dårlige resipientegenskaper for husdyrgjødsel, og mengde husdyrgjødsel pr daa bør begrenses for å unngå at myrjorda blir for tett. Kalk og kalking Kalk er først og fremst et jordforbedringsmiddel for å heve ph i jorda til ønsket nivå. Hva som er nedre ph-grense for å unngå surjordsskader avhenger av hvilken vekst vi dyrker, og delvis også av jordart. Mange grønnsaker, kløver og bygg trives dårlig ved ph under 6. Gras og potet kan tåle ph ned mot 5,5. Plantene tåler en litt lågere ph på myrjord enn på mineraljord. De ønska bakteriene som sørger for nedbryting av organisk materiale trives best ved høg ph rundt 7. En ph rundt 6,0-6,5 vil være tilfredsstillende for både planter og mikroliv i jorda, og vil også være mest gunstig for at plantenæringsstoffene skal være plantetilgjengelig. Ved ph opp mot 7 og høgere kan vi få kjemisk binding av mange næringsstoffer, og faren for mangelsykdommer øker. Overdreven kalking er derfor uheldig. Kalking og heving av ph til 6,0-6,5 har positiv virkning på en lang rekke forhold i jorda, der de viktigste er: Reduserer mengde skadelige aluminiumsforbindelser i jorda Legger grunnlag for god rotutvikling hos plantene Øker tilgjengeligheten til de fleste plantenæringsstoffene Tilfører næringsstoffene Ca (kalsium) og magnesium (Mg). Stimulerer mikrolivet i jorda og fører til raskere nedbryting av organisk stoff som mold, planterester og husdyrgjødsel. Bedrer jordstrukturen ved økt aggregatdanning. Dette er først og fremst et resultat av økt aktivitet av mikroorganismer og meitemark i jorda. Kalktyper og kalkvirkning De virksomme stoffene i kalk er CaO (kalsiumoksyd) og MgO (magnesiumoksyd). MgO finnes først og fremst i dolomitt. Dess høgere innhold av CaO og MgO, dess mer finmalt og dess høgere oppløselighet, dess bedre og raskere virkning av kalken. MgO har 1,4 ganger sterkere kalkvirkning enn CaO. Kalkkvaliteten oppgis som Veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år og beskriver utnyttelsen og virkningen av kalken på kort sikt (1 år) og på lang sikt (5 år), målt i kg CaO. Ved tilførsel av f.eks 100 kg/daa Grovdolomitt

10 AGRI DOL (fra Ballangen), vil vi i alt tilføre 52,1kg CaO/MgO. Av dette vil vi få en kalkvirkning tilsvarende 34 kg CaO i løpet av 1 år, mens vi etter 5 år vil ha fått kalkvirkning av 50 kg CaO. Kalktype Mg CaO+MgO Veil. Kalkverdi % kg/100 kg 1 år / 5 år Grovdolomitt AGRI DOL, Ballangen 12,0 52,1 34 / 50 Grovkalk AGRI Grov, Verdal 0,2 55,4 43 / 51 Kalksteinsmel AGRI MEL, Franzefoss 0,6 49,3 45 / 49 I skjellsand kan innholdet av CaO og MgO variere mye. Løseligheten av skjellsand vil også variere, alt etter finhetsgrad og opprinnelsesmateriale. Porøse kalkdyr gir bra kalkkvalitet, mens blåskjell løser seg seint opp. Kalkbehov og ph i jord Kalkbehovet vurderes ut fra jordprøve med ph-analyse. Jord med låg ph har overskudd av syrer, og ved tilførsel av kalk vil CaO og MgO nøytralisere syrene. Dess høgere innhold av mold og leire i jorda, dess mer kalk trengs for å heve ph. Som vist i tabellen trengs det bare ca 25 kg CaO/daa for å heve ph med 0,1 på ei moldfattig sandjord, mens ei moldrik leirjord vil trenge ca 65 kg CaO/daa for å få samme ph-heving. Ved beregning av kalkbehov for å heve ph opp til ønsket nivå, går vi som regel ut fra veiledende kalkverdi for 5 år. Kalkbehov i kg CaO/daa for å heve ph med 0.1 enhet ved ulik jordart og moldinnhold Jordart Leirinnhold Moldinnhold (Moldklasse) % Sand / Siltig sand < 5 % Siltig sand / Silt 5-10 % Lettleire % Mellomleire / Stiv leire > 25 % Mineralblanda moldjord < 5 % 60 Omdanna myrjord < 5 % Forsuringsprosesser og vedlikeholdskalking Jordsmonnet er utsatt for forsuring av naturlige årsaker og som følge av jordbruksdrifta. Forsuring skyldes i hovedsak: 1. Utvasking av kalsium og magnesium med nedbør 2. Ammonium-N i mineralgjødsel som virker forsurende under omdanning til nitrat i jorda 3. Nedbryting av organisk materiale i jorda frigjør organiske syrer 4. Sur nedbør 5. Bortføring av magnesium og kalsium i avling Vedlikeholdsbehovet for å opprettholde ph i jorda ved grovfordyrking ligger på ca kg CaO (ca kg grovkalk/dolomitt) pr dekar og år. Størst behov for vedlikeholdskalking har vi ved sterk gjødsling med ammoniumnitrogen (mineralgjødsel) og ved stor utvasking.

11 Spredning av kalk For å få jevn virkning ved spredning av større mengder kalk, anbefales det å spre kalken i åpen åker og harve den inn i jorda. Ved spredning av moderate mengder, opp til 350 kg grovkalk/daa, går det fint an å overflatespre kalken på eng. Er ph i jorda så låg at en trenger store mengder kalk (over 1000 kg/daa) for å heve ph opp til ønsket nivå, bør en vurdere å fordele kalkingen på to omganger, eller fordele kalken før og etter pløying. Det spiller ingen rolle når på året kalken spres, bare jorda er lagelig for kjøring. Ved spredning på eng bør graset ikke være så høyt at vi får kalkstøv med graset inn i rundballen eller siloen. Kilder: Fra prosjektet: Mer og bedre grovfor. Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS. Powerpointpresentasjon. Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørsfelt. Årsrapport for 2006/07 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Bioforsk Rapport (3) Nr Klimagasser fra landbruket. Bioforsk Rapport (3) Nr Forurensingsfare ved utsatt spredetidspunkt for husdyrgjødsel på eng om hsten. Atle Hauge, Hans Olav Eggestad, Tore Sveistrup. Jordforsk Rapport nr 44/05 Spredeteknologi for bløtgjødsel. John Morken. IMT-rapport nr 20/2007 Spredeteknikk for husdyrgjødsel i åpen åker. Nitrogenvirkning og tap ved ulike teknikker. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Spredeteknikker for husdyrgjødsel i grasmark. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Ulik husdyrgjødselmekanisering økonomiske og arbeidsmessige effekter. Jan Karstein Henriksen, Torleiv Roland, Sigbjørn Leidal. Forsøksringen Agder. / For nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Jordas eget lager av næringsstoff. Svein Solberg, Norsøk. Gjødslingshåndbok. På tide med kalking. Siv Nilsen, Fosen forsøksring. Kalkhåndboka. Franzefoss Miljøkalk AS.