Potet. Foto: Per Møllerhagen

Transkript

1 Potet Foto: Per Møllerhagen

2 Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall viser at det totale potetarealet i 2005 var ca daa. Det var en nedgang på ca daa sammenlignet med året før. De oppgitte arealer er de det er søkt produksjonstilskudd på, og det vil alltid være en del potet som settes i tillegg til dette. Dette utgjør anslagsvis ca daa. Utviklingen med nedgang i potetarealet ser ut til å forsette, mens fordelingen mellom landsdelene ser ut til å være relativ stabil. På Østlandet dyrkes ca. ¾ av det totale arealet og det er fortsatt Hedmark, Oppland og Vestfold som er de største potetfylkene. Rogaland produserte potet på ca daa, mens det var knapt daa i Nord- Trøndelag. I de tre nordligste fylkene ble det satt ca daa og denne landsdelen hadde også en økning i andelen av potetarealet. Potetarealet i Troms er snart like stort som i Nordland. Trenden med nedgang i antall produsenter og økt areal pr. enhet fortsetter. Tabell 2 viser at gjennomsnittlig potetareal på landsbasis nå er 28,5 daa. Avlinger Det ble produsert totalt tonn potet i Dette var en markant økning i forhold til Avlinga Tabell 1. Potetareal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB og Statens Landbruksforvaltning daa % daa % daa % daa % daa % Østlandet , , , , ,1 Vestlandet , , , , ,5 Midt-Norge , , , , ,9 Nord-Norge , , , , ,5 Totalt Vestlandet: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker * Kilde: Statens landbruksforvaltning. Tallene for 2005 er foreløpige Tabell 2. Antall potetprodusenter, totalt potetareal og areal pr. produsent. Tall fra søknad om produksjonstilskudd. Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) Antall produsenter Potetareal, daa Areal/produsent, daa 5,0 14,5 22,9 25,7 28,5

3 174 Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) pr. daa var 2794 kg/daa i Dette er høyere enn for de foregående årene. Selv om arealene er redusert, så ligger den totale produksjonen på Rekorden de siste 10 årene var på tonn produsert i For 2005 er det forventet at avlingene både totalt og i kg/daa blir mindre. Et anslag vil ligge på knapt tonn. Tabell 3. Avlinger i kg/daa og totalt produsert kvantum Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Totalt prod. kvantum, tonn Kg/daa Kvalitet Så langt i 2005 (fram til jul) er det rapportert om større problemer enn normalt med vekstsprekk og kolv. Ellers er det som normalt gjengangerne skurv, grønne knoller og mekaniske skader som utgjør feil på potet levert til industri og pakkeri. Så langt har kvaliteten på friterte produkter (chips og pommes frites) vært bedre enn forventet. Det var fryktet at noe sein setting og sein utvikling i starten av vekstsesongen skulle gitt umodne knoller, med dertil hørende mørkfarging på ferdigproduktene. Slik har det ikke gått, og det kan vel tilskrives det bra modningsværet vi hadde i siste halvdel av sesongen. De ulike aktørene i potetmarkedet vektlegger ulike kvalitetsfeil noe forskjellig. Tabell 4 viser dette. For konsumpoteter er det i de fleste tilfeller kvaliteten etter sortering, vasking, trimming og pakking som bedømmes. Tabell 5 viser potetkvaliteten levert til friteringsindustrien. Verdiene i tabellen er et middel av de to største chipsbedriftene, Maarud og Kims og de to eneste pommes frites produsentene Gro Industrier i Tønsberg og HOFF Norske potetindustrier på Gjøvik. For begge typer bedrifter har antall feilenheter vært noe høyere i 2005 sammenlignet med Tørrstoffinnholdet var noe lavere i år sammenlignet med Særlig var dette framtredende for pommes fritesproduksjonen. Tabell 4. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, Konsum HOFF, Norske Potetind. GRO industrier Kims/Maarud Bløtråte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått 1, Rust 1, ,5 Hulrom 1, Andre indre defekter 1, Vekstsprekk 1, Visne Grodde 1 1 0,5 - Sentralnekrose ,5 Feilsortering 0, Misform 1 0,5 0,5 0,5 feil sort 0,5 0,5 0,5 0,5 Skurv 0,5 0,5 0,5 1 Mek. svake skader 0,7 0,5 0,5 0,5 skallmisfarging 0,5 Overflateskurv 0,5 For konsum: Maks antall feilenheter på pakkeri: 15 Maks antall feilenheter andre steder: 24 Maks tillatt avvik feilsortering: 5 % Skallmisfarging, avflassing og overflateskurv gjelder for vaskede poteter

4 Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 175 Kvaliteten på konsum potetene er vist i tabell 6. Bama har hatt best kvalitet ute i butikk i alle tre åra, mens Norgesfrukt har hatt best kvalitet på grossistleddet i to av de tre årene som er vist i tabellen, siste år inkludert. Samlet for alle kjeder og grossister ser en at kvaliteten gradvis har blitt forbedret, med unntak av kvaliteten på detaljistleddet i Hovedtendensen er at en stadig ser en utvikling av kvaliteten i positiv retning. For 2005 rapporteres det om at forbruket av potet er økende, slik at den negative trenden med synkende forbruk pr. kapita er snudd. Tabell 7 viser kvaliteten på konsumpotet ute hos de ulike kjedene de tre siste høstsesongene. Reitangruppen har hatt best kvalitet i alle tre åra. Dette er blant annet forklart med at potetene her har kortest oppholdstid i butikk før de selges. Tabell 5. Potetkvalitet i foredlingsindustrien Feilenheter Tørrstoffinnhold % Bedrift Høst 2004 Høst 2005 Høst 2004 Høst 2005 Chips (Maarud og Kims) 10,75 11,3 24,8 24,7 Pommes frites (HOFF og GRO) 15,2 18,8 24,0 23,5 Tabell 6. Kvalitet på grossist/pakkeri og i butikk Kilde: Mattilsynet Feilenheter på pakkeri Detaljist Grossist/detaljist COOP 16,47 11,88 12,87 19,71 14,57 17,57 Bama/Rema+Norgesgruppen 14,66 11,31 11,44 18,94 14,1 16,35 Norgesfrukt/ ICA 16,63 10,97 9,21 20,24 17,15 18,08 Andre 15,64 14,58 10,69 26,31 13,01 21,03 Alle 15,63 12,96 11,13 19,06 15,32 17,21 Tabell 7. Kvalitet på konsumpotet i butikk. Kilde: Mattilsynet 2. Halvår Kjede Grossist COOP NKL 14,09 14,2 17,91 Reitangruppen Bama 12,06 12,7 10,60 Norgesgruppen Bama 15,45 16,3 13,96 ICA Norgesfrukt 17,80 17,0 16,75 Andre Diverse 15,00 16,3 11,33

5 176 Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) Tabell 8. Statskontrollert settepotetproduksjon. Kilde: Mattilsynet Arealer Tonn, omsatt Vrakingsprosent 10,3 11,2 11,7 13,9 Statskontrollert settepotetproduksjon Settepotetarealet de siste åra er vist i tabell 8. Arealet har ligget på daa statskontrollert vare. Omsatt mengde settepotet har vært rundt tonn pr. år. Andel vraket areal har vært på drøyt 10 %. Viktigste årsaker til vraking har vært jordboende virus, PVY og PVA.