Potet. Foto: Per J. Møllerhagen
|
|
- Tord Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Potet Foto: Per J. Møllerhagen
2 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser at det totale potetarealet i 2008 var daa (foreløpig tall som vil bli justert fra SSB). Det var en økning på fattige 150 daa sammenlignet med året før. De oppgitte arealer er de det er søkt produksjonstilskudd på, og det vil alltid være en del potet som settes i tillegg til dette. Dette utgjør anslagsvis ca daa. Utviklingen med nedgang i potetarealet ser ut til å ha flatet ut på rundt daa, mens fordelingen mellom landsdelene går i retning av en forsatt økning på Østlandet, mens for Vestlandet og Nord- Norge er det en tilbakegang i andelen av det totale potetarealet. På Østlandet dyrkes ca. 75 % av det totale arealet og det er fortsatt Hedmark, Vestfold, Oppland, og Nord-Trøndelag som er de største potetfylkene. Hedmark er det desidert største potetfylke med vel daa (økning på ca daa fra 2007). Vestfold hadde ca daa (som i 2007) mens de to andre nevnte fylkene på rundt daa (Oppland hadde en liten tilbakegang mens Nord-Trøndelag hadde en liten økning i arealet sammenlignet med 2007). Rogaland hadde et areal på ca daa i I de tre nordligste fylkene ble det satt ca daa som er en liten tilbakegang sammenlignet med året før. Potetarealet i Troms er 800 daa mer enn i Nordland. Finnmark har kun 202 daa i 2008, og er med dette arealet det minste potetfylket sammen med Hordaland som hadde 167 daa registrert areal i Trenden med nedgang i antall produsenter og økt areal pr. enhet fortsetter. Antall produsenter som søkte produksjonstilskudd i 2008 var redusert med 221 til Dette utgjør 7,3 % av de som søker produksjonstilskudd (vel stk.) i jordbruket. Her er også arealer under 5 daa tatt med. Tabell 2 viser at gjennomsnittlig potetareal på landsbasis nå er oppe i 42,5 daa, noe som er en økning på 2,6 daa fra Det gjennomsnittelige arealet pr. produsent i Hedmark var på 111 daa (105), Vestfold 99 daa (96) og Nord- Trøndelag 52 daa (47) (tall i parentes er arealene fra 2007). Tabell 2. Antall potetprodusenter, totalt potetareal og areal pr. produsent. Tall fra søknad om produksjonstilskudd. Kilde: Statens landbruksforvaltning Antall produsenter Potetareal, daa Areal/produsent, daa 5,0 14,5 33,9 39,9 42,5 Avlinger Det ble produsert totalt tonn potet i 2007 mens i 2006 ble det produsert tonn i Norge. Dette var tonn mer enn i Avlinga pr. daa var kg/daa i Dette er 432 kg lavere enn det foregående året. Selv om arealene er redusert i de seinere åra, så ligger den totale produksjonen/ behovet på tonn. Rekorden de siste 10 årene var på tonn produsert i For 2008 Tabell 1. Potetareal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB og Statens Landbruksforvaltning daa % daa % daa % daa % daa % Østlandet , , , , ,2 Vestlandet , , , , ,0 Midt-Norge , , , , ,0 Nord-Norge , , , , ,8 Totalt Vestlandet: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Tallene for 2008 er foreløpige
3 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 233 er det forventet at avlingene både totalt og i kg/daa blir markert høyere enn foregående år. Avlingsprognoser som er utarbeidet og tilbakemeldinger fra potetkjøperne tilsier dette. Tabell 3. Avlinger i kg/daa og totalt produsert kvantum Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) som bedømmes. Vektingen av de ulike kvalitetsfeil er ikke forandret siden Tabell 4. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, Konsum HOFF, Norske Potetind. GRO industrier Kims/ Maarud Totalt prod. kvantum, tonn Kg/daa Kvalitet Så langt i 2008 er det rapportert om noen problemer med råte på lagrene rundt omkring. I en del tilfeller var det tørråte som har gått over i bløtråte, mens vi også har sett råte som skyldes drukning. De store nedbørsmengdene i august i viktige potetdistrikter har bidratt sterkt til dette. Ellers er det som normalt gjengangerne skurv, grønne knoller og mekaniske skader (vi har sett en dreining fra sterke til mer svake skader) som utgjør de største feilene på potet levert til industri og pakkeri. I vekstsesongen 2008 har de sterke virusangrepene på potetplantene som vi har sett de to foregående åra, blitt betydelig redusert. Potetdyrkerne har tatt på alvor hvor viktig friskt frø er, og har skiftet ut settepotetene. Kvaliteten på friterte produkter, som chips og pommes frites, har også i 2008 vært noe ujevn i Solør og Odal, mens friterkvaliteten stort sett har vært bra i andre distrikter. Vekstsesongen ga relativt modne knoller, og etter hvert ble det fine høsteforhold i september også på tyngre jord. Tidligere setting enn normalt kan nok ha vært med på å redde en god del av potetene fra å være umodne ved høsting. Den store høstemåneden for poteter, september, var noe ujevn med hensyn på nedbør og innhøstingsforhold, men stort sett var det rimelig greie innhøstingsforhold på Østlandet. Trøndelag hadde meget fine høsteforhold, og fikk faktisk flere godværsdager til overs da høstinga var over. Været ellers i sesongen var også meget bra, slik at det ble et fint forhold mellom nedbør og varme. Poteten ble godt modne og avlingene var jevnt over store bortsett fra på de letteste jordartene. De ulike aktørene i potetmarkedet vektlegger ulike kvalitetsfeil noe forskjellig. Tabell 4 viser dette. For konsumpoteter er det kvaliteten etter sortering, vasking, trimming og pakking som bedømmes. Ved industrileveranser er det kvaliteten på partiet ved mottak Bløte råte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått 1, Rust 1, ,5 Hulrom 1, Andre indre 1, defekter Vekstsprekk 1, Visne Grodde 1 1 0,5 0,5 Sentralnekrose ,5 Misform 1 0,5 0,5 0,5 feil sort 0,5 0,5 0,5 0,5 Skurv 0,5 0,5 0,5 1 Mek.svake skader 0,7 0,5 0,5 0,5 Skallmisf., 0, avflassing Overflateskurv 0, For konsum: Maks antall feilenheter på pakkeri: 15 (etter sortering) Maks antall feilenheter andre steder: 24 Maks tillatt avvik feilsortering: 5 % Skallmisfarging, avflassing og overflateskurv gjelder for vaskede poteter Kvaliteten på konsumpotetene er vist i tabell 5. Bama hadde minst feil ute hos detaljist i 2007/08, mens ICA hadde færrest feilenheter på pakkeri. Samlet for alle kjeder og grossister ser en at kvaliteten har blitt svakere på pakkeri mens det er samme kvalitet ute hos detaljistleddet. Viktigste årsaker til dette er mer støtblått, grønne og bløte råter på pakkeri-leddet, mens det var mer tørre råter, grønne poteter og støtblått som utgjorde det meste av økningen på detaljistleddet. Kvaliteten var bedre ute hos detaljist i 2007/08 enn i Omfanget av prøveuttaket har blitt sterkt redusert det siste året, og derfor kan dette være med på å gi et skjevt bilde av situasjonen. Fagforum Potet har laget en samleoversikt over hvilke skader og defekter som var mest framtredende på avlingene i 2006 og Tallene baserer seg på ca tonn konsumpotet og tonn industri potet. Potet
4 234 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Tabell 5. Kvalitet hos grossist/pakkeri og i butikk Kilde: Mattilsynet Feilenheter på pakkeri Detaljist Grossist/detaljist / / / / / /08 COOP 12,87 17,14 16,44-17,57 17,75 17,08 16,81 Bama/Rema+ Norgesgruppen 11,44 11,15 9,64 16,69 16,35 13,88 15,08 13,7 Norgesfrukt/ ICA 9,21 6,60 14,89 8,76 18,08 14,64 18,24 17,5 Andre 10,69 8,60 20,98 8,54 21,03 11,84 16,38 31,28 Alle 11,13 10,86 12,43 14,48 17,21 15,32 16,36 16,24 Tabell 6. Fordeling av skader (%) på poteter ved levering til ulike grossister. Tallene baseres på Ca tonn konsum potet og tonn industripotet. Kilde: Fagforum Potet Konsum Industri Totalt Skade Mek.svake 14,7 22,7 6,8 11,3 12,8 20,0 Mek.sterke 5,8 4,2 7,5 8,8 6,2 5,3 Grønne knoller 13,9 17,6 22,1 28,5 15,9 20,1 Overflat. Skurv 13,2 12, ,9 9,6 Skallmisfarging 8,6 7, ,5 5,7 Skurv 19,9 7,9 16,0 5,9 18,9 7,4 Vekstsprekker 5,1 6,0 5,0 13,6 5,1 7,8 Misform 6,4 5,2 2,5 2,9 5,5 4,6 Rust 1,0 1,3 2,9 5,4 1,5 2,3 Kolv 2,2 1,2 16,8 10,6 5,8 3,4 Andre indre 2,8 8,4 4,3 0,3 3,2 6,5 Støtbløtt 1,5 1,7 1,8 2,1 1,6 1,8 her forteller ikke om hvor stor andel av potetene som sorteres fra pga. de ulike feilene. Sertifisert settepotetproduksjon Settepotetarealet og omsatt kvantum de siste åra er vist i tabell 6 (Vær OBS på at omsatt kvantum samsvarer med arealet foregående år). Arealet har ligget på daa sertifisert vare. Omsatt mengde settepotet har vært rundt tonn pr. år. I 2007 og 2008 ble det satt flere daa med sertifiserte settepoteter. Dette tilsvarte en økning på daa fra de foregående år. De tre sortene som ble dyrket på størst areal i 2008 er: Saturna (1300 daa mot 1439 daa i 2007), Asterix (834 daa mot 924 daa i 2007) og Mandel, klon (822 daa mot 671 daa i 2007). Beate, Berber, Folva og Rutt ligger alle på vel 400 daa sertifisert produksjon. Antall tonn omsatt vare økte fra 7003 tonn i 2007 til 7752 tonn i Tørre råter 2,4 3,0 8,7* 8,2* 3,9* 4,2* Bløte råter 1,0 0,5 4,8 2,3 1,9 0,9 * Inkluderer tørr stengelråte og vanlig tørråte Grodde, visne og andre sorter er ikke tatt med her. Kvaliteten på konsumpoteten er vurdert før sortering og pakking, og industripoteten er vurdert ut fra en sams prøve slik varen kom inn til potetmottaket. Grønne knoller og mekaniske skader og skurv er framtredene i begge kategorier. Sortsvalget har nok vært med på å gi litt ulike utslag, fordi de ikke er like utsatt for grønne knoller. Sterke og svake skader, grønne knoller og skurv er de mest framtredende defektene. Kolv og rust er mer fremtredende i industrileveransene, og dette skyldes blant annet at enkelte av sortene (f.eks. Saturna) som er store i industrien er spesielt utsatte for slike defekter. Misformede poteter er hyppigere i konsumpotet-produksjonen. Tabellen Dersom en går ut fra ei middels settepotetmengde på 250 kg/daa så betyr det at det ble satt tonn settepoteter (totalt potetareal var daa). Noe som betyr at 21,6 % av settepotetene som ble satt i bakken i 2008 var sertifiserte. Dette er en økning i andelen sertifisert frø fra i fjor på 2 % - enheter, noe som er positivt med hensyn på å bedre kvaliteten og avlingene. De sortene som det var størst salg av i 2008 (for setting våren 2008) var: Saturna (891), Asterix (849), Mandel (658), Folva (643) og Beate (568). Tallene i parentes er tonn omsatt settepotet. Av de tidlige og halvtidlige sortene var det Rutt og Laila som ble mest omsatt. Andel vraket areal i 2008 var pr. ultimo desember 2008 på 16,5 %. Viktigste årsaker til vraking har vært PVY og PVA. Følgende sorter hadde størst andel
5 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) 235 underkjent vare: Mandel, Asterix, og Oleva. Dispensasjon fra viruskravene blir mindre aktuelt i år, da det ikke ble slike katastrofe-testresultater som i I sertifisert avl i Norge er maksimumsgrensa for å bli godkjent (sertifisert vare) ved et innhold av sterkere virus på 0,5 % ved vekstkontroll og 2 % i kontrolldyrking. Settepotetproduksjonen er delt inn i tre hovedkvalitetsklasser: prebasis, basis og sertifisert vare, der det stilles strengest krav til prebasis med hensyn på virusinnhold og øvrig helsetilstand. Nytt fra 2008 er at all sertifisert vare skal vintertestes for sterkere virus. Dette skjer ved at knollprøver dyrkes i veksthus, og at det tas bladtester av plantene. Dette gjøres da på førjulsvinteren, slik at resultatene gir oss mer informasjon om settepotetenes helsetilstand i god tid før de skal omsettes. Vintertesten utføres i Nederland ved NAK. Tabell 7. Sertifisert settepotetproduksjon. Kilde : Mattilsynet og Graminor Areal Tonn, omsatt Vrakingsprosent 11,7 13,9 14,7 48,0 16,5 Potet
6 Balansegjødsling er god økonomi Strategisk kommunikasjon og design I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel som er skapt for å optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt. Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset nye fosfornormer og norsk jordsmonn. Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila være Fullgjødsel i framtiden suksessoppskriften er den samme.
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerPotet. Foto: Per Møllerhagen
Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall
DetaljerPotet. Foto: Per Y. Steinsholt
Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2011
Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som
DetaljerSertifisert settepotetavl i Norge
Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2009.
Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2019
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2016
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2017
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2015
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2018
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerVerdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i
DetaljerSortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015
Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerOverhalla Klonavlssenter AS
Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerNye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL
Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerBedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerHydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager
Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet
DetaljerHvordan unngå svinn på lager?
Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske
DetaljerNorsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon
Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).
DetaljerSPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA
SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerSettepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter
Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter Nasjonalt potetseminar Potet 2013 Sandefjord 14-15 januar 2013 Hans Arne Krogsti Status for settepotet-marked 25% dekning av totalbehovet
DetaljerVekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard
Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,
DetaljerKan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll
Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2017 2018 07.03.2019 1 Mineralgjødselstatistikk 2017 2018 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2017 2018, dvs perioden 01.07.2017 30.06.2018.
DetaljerFagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge
Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 27.02.2017 1 Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2015 2016, dvs perioden 01.07.2015 30.06.2016.
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerFagmøte potet Landvik 16. Februar 2012
Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.
DetaljerHvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal
Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerResultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen
Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi
DetaljerRapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008
Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...
DetaljerRapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn
Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:
DetaljerHøye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere
Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29
DetaljerVERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES
VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerMineralstatistikk
{ SHAPE \* MERGEFORMAT } MINERALGJØDSELSTATISTIKK 2009 2010. Mineralstatistikk 2009 2010 Statistikken gjelder for gjødselsesongen 2009/2010, dvs. perioden 01.07.2009 til 30.06.2010. Totalomsetningen var
DetaljerDuger norske råvarer til pommes frites?
Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac
DetaljerStatus for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012
Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 25. oktober 2012 Organisering Prosjektkoordinatorer (25% stilling hver): - Per Y Steinsholt, Bioforsk - Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerRESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,
RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping
DetaljerVisjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere
BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik
DetaljerKan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler
Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,
DetaljerFoto: Per J. Møllerhagen. Potet
Foto: Per J. Møllerhagen Potet 328 P. J. Møllerhagen / Grønn kunnskap 9 (1) Norsk potetproduksjon 2004 Per J. Møllerhagen / per.mollerhagen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Arealer
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerSettepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no
Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerØkt potetproduksjon i Nordland 2006-2009 80 % av potetkonsumet i Nordland skal være produsert i fylket
Norsk Landbruksrådgiving Nord (tidligere Forsøksringene i Nordland (FIN)) Potetprosjektet 2006-2009 v/ Anne Marit Isachsen Norsk Landbruksrådgiving Salten Statens hus, 8002 Bodø Tlf.: 75 53 15 05 Mobil:
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerKartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerFoto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold
Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no
DetaljerProsjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering
Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerGartnerhallen og grøntbransjen
Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerResultater NNUQ2 2012. IMDi
Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerSlik får du penere poteter
Slik får du penere poteter (Med utgangspunkt i resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Potet 2019 21.01.2019 Hva er en pen potet?
DetaljerFra forskning til praktisk nytte
Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerProsjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst
Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerOVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker
OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både
DetaljerOmsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011
Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerEksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen
Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1
DetaljerSkurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet
258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg
Detaljer