Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Transkript

1 Potet Foto: Per Y. Steinsholt

2 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser at det totale potetarealet i 2009 var daa (SLF/SSB). Det var en reduksjon på ca daa sammenlignet med året før. De oppgitte arealer er det søkt produksjonstilskudd på, og det vil alltid være en del potet som settes i tillegg til dette. Dette utgjør anslagsvis ca daa hvert år. Nedgangen i potetarealet ser ut til å være størst på Østlandet. Det har også vært en liten nedgang i potetarealet i de andre landsdelene bortsett fra på Vestlandet. Der har arealet økt med ca. 300 daa (tabell 1). På Østlandet dyrkes 73,5 % av det totale arealet, og det er fortsatt Hedmark, Vestfold, Oppland, og Nord- Trøndelag som er de største potetfylkene. Hedmark er det desidert største med snaut daa (reduksjon på ca daa fra 2008). Vestfold hadde ca daa (som i 2008) mens de to andre nevnte fylkene hadde ca daa. Oppland hadde en tilbakegang på daa til daa, mens Nord-Trøndelag hadde det samme arealet som i 2008, daa). Rogaland hadde et areal på ca daa i I de tre nordligste fylkene ble det satt ca daa, som er en liten tilbakegang sammenlignet med året før. Potetarealet i Troms er nå daa større enn i Nordland. Finnmark hadde kun 194 daa i 2009, og er det minste potetfylket sammen med Hordaland som hadde 158 daa. Trenden fra tidligere med nedgang i antall produsenter og økt areal pr. enhet fortsetter også i Antall produsenter som søkte produksjonstilskudd på potet i 2009 var redusert med 200 fra året før. Dette utgjør 7,3 % av de ca som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Her er også arealer under 5 daa tatt med. Tabell 2 viser at gjennomsnittlig potetareal på landsbasis nå er 44,4 daa, en økning på 1,9 daa fra Det gjennomsnittelige arealet pr. produsent i Hedmark var på 110 daa (111 daa), Vestfold 100 daa (99 daa) Rogaland 37 daa (35 daa), Nord Trøndelag 58 daa (52 daa) og Troms 14 daa (12,5 daa). Tall i parentes er arealene fra Tabell 2. Antall potetprodusenter, totalt potetareal og areal pr. produsent. Tall fra søknad om produksjonstilskudd. Kilde: SLF Antall produsenter,stk Potetareal, daa Areal/produsent, daa 5,0 14,5 39,9 42,5 44,4 Avlinger og fordeling av potetproduksjonen Tall for avlingene i 2009 foreligger ikke enda, men det ble produsert totalt tonn potet i Norge i Dette var hele tonn mer enn i Avlinga pr. daa var kg/daa i Dette er 615 kg høyere enn det foregående året. Selv om arealene er redu- Tabell 1. Potetareal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB og SLF * daa % daa % daa % daa % daa % Østlandet , , , , ,5 Vestlandet , , , , ,5 Midt-Norge , , , , ,1 Nord-Norge , , , , ,0 Totalt *Tallene for 2009 er foreløpige Vestlandet: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker

3 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 261 sert i de seinere åra, ligger den totale produksjonen/ behovet på tonn. Rekorden de siste 12 årene var på tonn produsert i For 2009 er det forventet at avlingene både totalt og i kg/daa blir markert lavere enn foregående år. Avlingsprognoser som er utarbeidet og tilbakemeldinger fra potetkjøperne tilsier dette. Tabell 3. Avlinger i kg/daa og totalt produsert kvantum Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Totalt prod. kvantum, tonn Kg/daa Tabell 4. Fordeling av norsk potetproduksjon i 2008 (1000 tonn).tallene er avrundet og i noen grad estimert. Kilde: NILF, SLF og SSB Pr. innbygger (kg) Totalproduksjon i Svinn 10 % 40 - Konsum inkl. hjemmeforbruk Chips, Pommes frites, ferdigpotet, mos og andre videreforedlede produkter Sertifisert settepotetavl 8 - Egne/ikke sertifiserte settepoteter 30 - Potetmel og glukose Sprit inkl. reststivelse (1,8 mill. liter 100 %) 18 4 Div. annen uregistrert bruk, fôr m.m Tabell 4 viser hva potetproduksjonen i 2008 ble benyttet til. Det er noe usikkerhet heftet med tallene da ikke all anvendelse er like systematisk registrert. Vanlig konsum er beregnet til 20 kg poteter pr. innbygger i Norge i , mens vi spiser foredlede potetprodukter tilsvarende 28 kg. Vi drikker sterke potetprodukter tilsvarende 6 kg pr. voksen nordmann. Produksjonen av mel og glukose (søtningsstoff) tilsvarer 11 kg. Det er videre et forbruk på ca tonn settepoteter, og derav kommer tonn fra sertifisert avl. Kvalitet I vekstsesongen 2009 har vekstsprekk og misform vært framtredene feil på mange potetpartier. Dette må nok i stor grad tilskrives ujevne fuktighets og temperaturforhold i vekstsesongen. Det er så langt i 2009 rapportert om noen problemer med råte på potetlagrene. I en del tilfeller er det tørråte som har gått over i bløtråte, mens vi også har sett råte som skyldes drukning. De store nedbørsmengdene i vekstsesongen på Østlandet har bidratt sterkt til dette. Ellers er det gjengangerne skurv, grønne knoller og mekaniske skader (vi har sett en dreining fra sterke til mer svake skader) som utgjør de største feilene på potet levert til industrien og pakkeriene. Vekstsesongen ga relativt modne knoller. Etter hvert ble det fine høsteforhold på Østlandet, mens de andre landsdelene hadde våteste været i manns minne. Den store høstemåneden for poteter, september, var noe ujevn med hensyn til nedbør og innhøstingsforhold, men stort sett var det greie innhøstingsforhold på Østlandet i siste halvdel av september. Kvaliteten på friterte produkter, chips og pommes frites, har så langt i 2009 vært bedre på poteter fra Solør og Odal, enn fra Mjøsområdet. Fra Oslofjord-området og Trøndelag er det rapportert om bra friterfarge. Trøndelag hadde meget våte forhold, de fikk en stopp i høstinga på opp mot en måned og en del var umulig å få høstet. Været ellers i sesongen var meget bra, med et fint forhold mellom nedbør og varme. Poteten ble godt modne og avlingene var jevnt over store. Men nedbøren i september og oktober førte til vanskelige høsteforhold og skader på potetene med påfølgende råter/lagerråter. Det var vanskelig å tørke opp potetene i Trøndelag da de endelig ble høstet var det seint på høsten med lave temperaturer og for fuktig luft. De ulike aktørene i potetmarkedet bedømmer kvalitetsfeilene noe forskjellig. For konsumpoteter er det kvaliteten etter sortering, vasking, trimming og pakking som bedømmes. Ved industrileveranser er det kvaliteten på partiet ved mottak som bedømmes. Vektingen av de ulike kvalitetsfeil er ikke forandret de fire siste åra. Potet

4 262 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 5. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, Konsum HOFF, Norske Potetind. Findus Kims/ Maarud Bløte råte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått 1, Rust 1, ,5 Hulrom 1, Andre indre defekter 1, Vekstsprekk 1, Visne Grodde 1 1 0,5 0,5 Sentralnekrose ,5 Misform 1 0,5 0,5 0,5 Feil sort 0,5 0,5 0,5 0,5 Skurv 0,5 0,5 0,5 1 Mek.svake skader 0,7 0,5 0,5 0,5 Skallmisf., avflassing 0, Overflateskurv 0, Kvalitetskrav for konsum: Maks antall feilenheter på pakkeri: 15 (etter sortering) Maks antall feilenheter andre steder: 24 Maks tillatt avvik feilsortering: 5 % Skallmisfarging, avflassing og overflateskurv gjelder kun for vaskede poteter Fagforum Potet har laget en oversikt over hvilke skader og defekter som var mest framtredende på avlingene i 2006, 2007 og Tallene baserer seg på ca tonn konsumpotet og tonn industripotet i 2008/09. Tabell 6. Fordeling av skader på poteter ved levering til ulike formål. Tallene for sesongen basert på ca tonn konsumpotet og tonn industripotet. Kilde: Fagforum Potet nov Konsum Industri Totalt Skade Mek. svake 24,9 9,2 12,8 20,0 16,0 Mek. sterke 1,7 12,0 6,2 5,3 7,5 Grønne knoller 6,5 19,7 15,9 20,1 14,0 Overflateskurv 9,0-9,9 9,6 3,9 Skallmisfarging 15,6-6,5 5,7 6,8 Skurv 24,2 12,0 18,9 7,4 17,3 Vekstsprekker 2,5 5,6 5,1 7,8 4,2 Misform 3,0 1,7 5,5 4,6 2,3 Rust 0,3 5,1 1,5 2,3 3,0 Kolv 1,4 13,1 5,8 3,4 8,0 Andre indre defekter 7,8 3,7 3,2 6,5 5,4 Støtblått 1,2 1,8 1,6 1,8 1,5 Visne 0,4 0, ,3 Grodde 0,8 0, ,4 Andre sorter 0,2 0, ,1 Tørre råter 0,5 6,2 3,9* 4,2* 3,7 Bløte råter 0,03 8,1 1,9 0,9 4,6 Sum * Inkluderer tørr stengelråte og vanlig tørråte Kvaliteten på konsumpotetene er i tabell 5 vurdert før sortering og pakking, og industripoteten er vurdert ut fra en sams prøve slik varen kom inn til potetmottaket. Grønne knoller, kolv, skurv, mekaniske skader og råter var de mest dominerende feil på industripotetene i 2008, mens svake mekaniske skader, skurv og skallmisfarging var de største feil på konsumpoteten. Sortsvalget har sikkert vært med på å gi litt ulike utslag, fordi de ulike sortene ikke er like utsatt. Grønne knoller, kolv og rust er mest fremtredende i industrileveransene, og dette skyldes blant annet at enkelte av sortene (Peik og Saturna) som er store i industrien er spesielt utsatte for slike defekter. Misformede poteter er hyppigere i konsumpotet-produksjonen. Tabellen her forteller ikke hvor stor andel av potetene som sorteres fra pga. kvalitetsfeil. Anslagsvis var det ca. 18 % av konsumpotetene som ble sortert fra sams partier. I industrileveransene var det i gjennomsnitt ca. 15 feilenheter ved levering 2008/09.

5 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 263 Sertifisert settepotetproduksjon Settepotetarealet og omsatt kvantum de siste åra er vist i tabell 7. Arealet har ligget på daa sertifisert vare. Omsatt mengde settepotet har økt betydelig i de siste åra. I 2009 ble det satt daa med sertifiserte settepoteter. Dette tilsvarte en økning på 377 daa fra de foregående år og er ny rekord i daa sertifiserte arealene. De tre sortene som ble dyrket på størst areal i 2009 er: Saturna (1 500 daa mot daa i 2008), Asterix (958 daa mot 834 daa i 2008) og Mandel, klon (871 daa mot 822 daa i 2008). Innovator, Beate, Folva og Rutt ligger alle på vel daa sertifisert produksjon. Antall tonn omsatt vare var tonn i 2009 mot tonn i Dersom en går ut fra en middels settepotetmengde på 250 kg/daa ble det satt tonn settepoteter i 2009 (totalt potetareal var daa). Det betyr at 21 % av settepotetene som ble satt i bakken i 2009 var sertifiserte. Dette er samme andel som i De sortene som det var størst salg av i 2008-produksjonen (for setting våren 2009) var: Asterix (984), Saturna (895), Mandel (588), Folva (587) og Beate (472). Berber (579) og Rutt (475) var mest omsatt av tidligpotetene. Oleva (352) og Laila (316) hadde også betydelig omsetning. Tallene i parentes er tonn omsatt settepotet. Andel vraket areal i 2009 var pr. primo desember 2009 på 7,4 %. Viktigste årsaker til vraking har vært PVY. I sertifisert avl i Norge er maksimumsgrensa for å bli godkjent (sertifisert vare) et innhold av sterkere virus på 0,5 % ved vekstkontroll og 2 % i kontrolldyrking. Settepotetproduksjonen er delt inn i tre hovedklasser: prebasis, basis og sertifisert vare, der det stilles strengest krav i prebasis til virusinnhold og øvrig helsetilstand. Vintertest i Nederland ble innført fra 2008 og videreført i Dette gjøres etter innhøsting slik at eventuell sein innsmitting kan bli oppdaget før omsetning. Tabell 7. Sertifisert settepotetproduksjon. Kilde: Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning Vekstsesong Areal, daa Tonn, omsatt Vrakings % 13,9 14,7 48,0 16,3 7,4 Vær OBS på at omsatt kvantum er det som ble solgt påfølgende vår (eks tonn salg våren 2009) Potet