Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Transkript

1 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

2 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake! Der det ikke er kulturplanter der blir det ugras Jorda vil være grønn

3 Jordstruktur og jordarbeiding Ingen jordarbeidingsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. 3

4 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Ei god stund etter at det slutter å renne i grøftene

5 Plantene må ha godt såbed Optimal grynstruktur: jordarbeiding når jorda er lagelig, og godt vekstskifte Klump oppstår bl.a. ved kjøring på våt leirholdig jord, lite mold etc. Foto: Eirik Kolserud, NLRØ

6 Dette er ille!

7 Steinhard jordklump fra ca cm, sandjord

8 Agronomiske tiltak Kan begrense! Best mulig konkurranse i hovedkultur: Små planter produserer mindre frø enn store Jordstruktur Drenering ph Mest mulig allsidig vekstskifte Veksling i arter mht veksttid vekstlengde Variasjon i jordarbeiding såtid Variasjon i tiltak mekanisk og kjemisk

9 Kjøre mønster Mest ugras på vendeteiger og kanter ikke spre det utover. Løft opp og sett ned på linje på vendeteig Gjør all våronn pløy og så vendeteig til slutt Grønnsaker hold vendeteigen svart eller så en tett fangvekst.

10 Gratis jordarbeidere! Husk å fôre dem Meitemarken og andre jordboende organismer, har stor betydning for omsetting av planterester. Tegning. Ukjent

11 Biologisk aktiv jord! Synlige planterester er potensiell sjukdomssmitte De gode nedbryterne må ha luft for å jobbe Ikke pløy for djupt Reduser tida jorda ligg uten plantevekst (årlig høstpløying gir dårlig grynstruktur)

12 Eng er balsam for jorda! Venstre: 2.års eng Høyre: bygg etter bygg 3* så bra aggregatstablitet i enga. Bare så synd ikke så mange har brukt for den Kan du ha fangvekster?

13 Bruk av fres, og anna hard hantering jorda kan slemme til, og danne tett skorpe etter regnskyll

14 Skorpe et økende problem? Ikke jordarbeid mer enn nødvendig Hastighet -> knusing Organisk materiale Ofte høstpløying lite eng og lite husdyrgjødsel, reduserer aggregatstabiliteten Venstre: Jord fra matjordlaget Jord fra jordekanten Jord fra undergrunnen

15 Spørsmål fra salen på et tidligere møte: HÆ? Kjøre hele sommer`n? NEI! Kjør når det virker hvis ikke la være! Mye kjøring med radrensing gir jordpakking? Radrens når det er tørt, hvis ikke blir effekten også dårlig. Ikke nødvendig med det tyngste utstyret Effektiv radrensing 4-5 overkjøringer Radrens 2-3 cm djupt jo dypere desto mer ugrasfrø dras opp nye frø settes i spireposisjon

16 Plogen beste redskap for ugrasregulering og jordløsning. Annen jordløsning fungere bare i få tilfeller Djup pløying er bra mot rotugras, men konserverer frøugras spiredyktig lengre

17 God pløying forutsettning for optimal effekt av ugrasharv/radrenser Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

18 Ingen ting virker 100%! Figuren illustrerer at ingen tiltak mot ugraset, fører til mye ugras. Ett tiltak bedrer situasjonen.. Tiltak Ugrassituasjon X X X X X X X X X X Kombinasjon av flere tiltak, medfører god ugraskontroll Tiltak må gjentas

19 Etterstreb allsidig vekstskifte Svært viktig! Ulike planter slipper ned ulike mengde lys på bakken Ulike kulturer krever ulik jordarbeiding Med eng til slått blir alt mye enklere Eng som slås 3 ganger fri for tistel og dylle. Grunnet konkurranse og utsulting Samarbeid?!

20 I frøeng: Slå ned roser av åkertistel Ryddesag e.l. Tung skyts når frøenga er ferdig

21 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest? Kveke når det har 3-4 blad Åkerdylle: når den har 5-7 blad Åkertistel når den har 6-10 blad.

22 Hvordan er rotsystemet Hvilke tiltak er realistiske? Jordarbeiding djupere enn cm er urealistisk!

23 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1 s.84

24 Oppkutting og nedmolding Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler. 24

25 Tilsvarende for åkertistel og åkerdylle: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel Betyr at åkerdylla må sultes ut litt om våren. Pløying alene virker ikke godt nok

26 Utstyr som sulter ut Skålharv kutter opp rotugras Effektiv mot kveke om våren Ikke kjør full fart på kraftuttaket (540) da slås jorda i fillebiter. Ca 450 mer passende

27 Ugrasharving

28 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i dette tilfellet er 7 cm djupt. Ugrasharving/radrensing blir da litt vanskelig Reduser lufttrykket og/eller bruk tvilling

29 Jamn såing + tromling = jamn spiring! Pass på at alle frø kommer like djupt 4 cm etter tromling Fig. Fra Korsmos 1954

30 Tilpassninger Avlangt hull til toppstaget harva følger terrenget bedre

31 Tilpassninger

32 Selektiviteten til ugrasharva Ugraset (og kornet) tynes med jorddekking, løsriving og kombinasjon av disse Kompromiss mellom å regulere ugras og spare kornet Kjøre når ugraset er svakt og kornet sterkt Optimal innstilling og kjørehastighet

33 Virkningen av en tinde Allerede i 1907 sa Korsmo at oppriving har større betydning enn bare nedmolding Rask kjøring kaster mer jord. Bildet viser ei ugrasharvtind 12, 8 og 4 km/t

34 Innstilling 2-3 cm dypt når en kjører meget sakte Øker hastigheten, går harva grunnere Ikke mer søkning på tindene enn nødvendig for å få harva dypt nok Dybdehjulene skal begrense dybden Harveseksjonen parallelt med overflata Maks hastighet Harva må ikke hoppe Kornet kan ikke dekkes mer enn 15-20% (høstkorn mindre) Jamnt såbed viktig! Kjør langs sådragene kjører man på skrå/tvers må hastigheten reduseres fordi det blir kast. kast på harvseksjonene betyr at det enten er høgt over bakken (ingen effekt) eller graver djupt (ødelegger) Hard skorpe på skrå/tvers sakte og djupt

35 Kornplanta har ulik toleranse for harving ved ulike stadier Rakk man ikke på idealpunktet må man tilpasse. Eks dersom harving på 2 blad ikke harv fler ganger I- Blindharving -I

36 Bildet viser 3 kornplanter, og piggen/koleoptilen på den første planta er knekt, og ligger bak Skjer i hjulspor. Havre dør, de andre starter ny vekst

37 Effekt på ulike ugras: Ugras med Ugrasart Frøblad mm Bekjempelseeffekt på frøbladstadiet Optimal stadium for bekjempelse Små frøblad Åkerstemor Vassarve Balderbrå Frøblad utfoldet Mellom Meldestokk 10 store frøblad Åkersennep Åkerkål Rødtvatann Frøblad bryter jordskorpa Store frøblad Då Klengemaure Vindeslirekne Tungras Like før spiring av ugraset Hønsegras Kilde: Div Dansk litteratur + Romerike Forsøksring

38 Harvetype og jord Jord med stein, rette tinder som ikke plukker opp stein Tyngre jordarter knekte tinder, tindeavstand 25 mm Jord som danner skorpe, knekte, 8 mm tinder, tindeavstand 25 mm (10mm rett greide det ikke) Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opptil 50 mm

39 Ugrasharving i høstkorn Samme regler om tid og hastighet som for vårkorn Ofte redusert effekt fordi det er råere Max % nedmolding vokser senere tåler mindre nedmolding rug litt svakere(?) Ugrasharving i høstkorn om våren er omstridt: ugrasharving stimulerer alltid nytt ugrasfrø, så dersom kornet begynner veksten bra om våren, er det kanskje ikke nødvendig. Vinterettårige ugras som spirte om høsten, greier man jo ikke likevel. Ugr.h i høstkorn om våren har det vært mye fryisng/ting kan det være tøft for plantene. Tromle først harv etter på.

40 Ugrasharva kan brukes til flere vekster Erter og åkerbønner, Spirer seint god tid til blindharving belgvekster kan være noe sprø når de stikker. Til åkerbønna er ca 10 cm lange Poteter hypp opp drillen før utløperne blir for lange! Jordbær i etableringsåret halm legges på om høsten Div. grønnsaker når de har rota seg ikke sett på for hardt oljevekster har tjukke frøblad, og tåler dette godt!

41 Skal man tromle etter ferdig ugrasharving? Ikke noen fasit på dette spørsmålet. Tromling etter såing er viktigere for å sikre jamn og god spireforhold for frøet. ca 5 dager etter såing begynner ugrasharvinga Er det mye stein, og man pleier å ha legde, er tromling absolutt nødvendig. Hvis ikke kan man ødelegge treskeren. Men i økologisk er ikke legde så vanlig bruk stråstive sorter man kan tromle kornet til det har fått ca 2-4 blad uten at det tar nevneverdig skade. har man sådd gjenlegg i forbindelse med ugrasharving, bør det tromles, men vent en dag eller to til ugraset som ble revet opp har tørka ut. Kan være vanskelig å klemme sten ned når det har blitt tørt.

42 Penumatisk såfrøaggregat på ugrasharva Så fangvekst og underkultur Delt erfaring med gjenlegg

43 Radrensing i korn Videostyring Større «rom» en ved ugrasharving Kan også ha effekt på rotugras Utfordringer: Sidehelling Stein

44 God effekt - Stoppa på kapasitet

45 Har effekt også på rotugras mellom planteradene Litt større radavstand Mange muligheter nå med GPS og videostyring Kan kjøre når ugraset er litt større

46

47

48

49 Aerostar- rotation

50 Aerostar-rotation Kan løse skorpe Vent til vi vet mer! Fotos: M. Berntsen, Norsk Landbruk

51 Mekanisk og termisk ugrasregulering i grønnsaker

52 Falskt såbed Laging av bed i god tid før såing la frøugras spire Minst 7-10 dager mellom behandlingene Jo flere behandlinger jo bedre mht frø ugras Forsøk i Sverige red 60 spirte ugras pr m2 pr behandling La ugras spire, og utføre en lett mekanisk behandling før såing av gulrot - evnt brenning før spiring 4 cm djupt 1.gang 2.cm siste gang Svært viktig at man ikke jobber djupere enn forrige gang, da drar man opp mer frø, og effekten av falsk såbed blir liten Negativt: Utsatt såtid gir reduserte avlinger (men mange arter og sorter kan likevel greie det!) Forsommertørke

53 Flaskt såbed forts. Ugrasharv Bilder under fra Tyskland under (Av Gerd Guren) Falskt såbed MÅ kombineres med vanlig radrensing

54 Termisk ugrasregulering Virker dårlig på ugras med skjult vekstpunkt eks tunrapp og gjetertaske Må uansett kombineres med anna utstyr

55 Propanbrenner aktuelt i gulrot og løk Stripebrenneren er utvikla av Hans Kjærås, Finstad gard i Sande i Vestfold

56 Start i tide! Plutselig er det for seint! Løk vil alltid gi en oppformering av ugras både frø- og rotugras Konkurrere dårlig gir fritt spillrom forr det ugraset som finnes Start i tide På godt Norsk: One year seeding = is 10 year weeding Det ble likevel god avling på dette skiftet fordi det var ugrasrent i starten når kulturen er svært svak for konkurranse 13.juni aug 2008

57 Kombinere utstyr

58 Ugrasutstyr må kombineres Viktigere enn prislapp på utstyr vær på rett sted til rett tid. Noen skjær er tilpassa andre tidspunkt enn andre God pløgsle!

59 Hadeland, 10.mars 2010 diverse utstyr i div kulturer

60 Ugrasharving i grønnsaker Finnes spesielle ugrasharver med ekstra lange og tynne tinner som passer et bed Vanlig kan også benyttes Pass på så plantene ikke vippes opp Best effekt av ugrasharving (i korn) ved 2,5-3 cm djupt! Ugrashavra man benytter i korn, kan med fordel benyttes i et opplegg med falsk såbed i gulrot!

61 Hadeland, 10.mars 2010

62 Ugrasharving i blomkål Bildet til høgre samme jordet et par dager senere t.h. i løk Hadeland, 10.mars 2010 Foto K.B

63 Det finnes alltid et egna skjærende skjær Div. skjær som fører jorda vekk fra liten, sårbar plante Opphøgd spiss, klemmer ned klum og småstein Vinger fører jorda vekk L-skjær du ser eksakt hvor skjæret starter (L-skjær er nesten en halv gåsefot)

64 Anbefalt kjøring fingerhjul: Planten må ha rota seg ca 8-10 dager etter planting Andre skjær bør gå foran for å løsne jorda. Må kombineres med andre skjær mellom radene Kjørehastighet: 4-15 km/t Arbeidsdjup: 2-4 cm