God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.

Transkript

1 God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad.

2

3 Tema for dagen: jordarbeiding mht jordstruktur, ugras og god plantevekst Kanskje mest om biologisk jordarbeiding? Program: Hva er jord? Betydningen av god jordstruktur for plantevekst, og næringsfrigjøring, vannhusholdning etc Når er jorda lagelig Rett jordarbeiding mht ugras

4 Forutsetning: Godt drenert jord gir raskere opptrøking og mer luft i jorda = God plantevekst

5 Hva er jord?

6 Jordklump - jordpartikler

7 Organisk materiale i jord Vann Mineralpartikler Luft Organisk materiale i jord består av: Roteksudater og slim fra mikroorganismer Møkk fra meitemark og andre større dyr Døde røtter, mikroorganismer og større dyr Overjordiske plantedeler og dyr som dør og faller til jorden og med tiden blandes inn Forbindelser som produseres gjennom nedbrytingsforløpet Eldre, omdannede humus-stoff stabile strukurer

8 Mold, humus og organisk materiale Egentlig flere ord, med tilnærma samme betydning, med noen nyanser: Organisk materiale: alt materiale i jorda som har organisk opprinnelse Mold forholdsvis godt nedbrutt organisk materiale Humus svært nedbrutt - kan danne mer stabile stukturer i jorda classes/soil2125/doc/s10chap1.htm

9 Fordeler med mold Gjør jorda mer stabil for ytre påvirkninger som hard regn, erosjon med mer. Mer stabile avlinger pga jamnere vannhusholdning og næringsfrigjøring Tilførsel og tilbakeføring av organisk materiale opprettholder moldinnholdet Holder på næring gir fra seg næring

10 Hva avgjør nivået av organisk materiale i jord? Mengden organisk materiale I jord er et resultat av to prosesser: Tilførselen av organisk materiale (røtter, skudd og husdyrgjødsel/kompost) og tapet via nedbryting og erosjon. Behandling. Tiltak som øker planteveksten på et jorde (gjødsling, vanning, fangvekster) vil øke mengden røtter og planterester som tilføres hvert år. Omvendt så vil brenning eller fjerning av halm redusere tilførselen. Intensiv jordarbeiding vil øke nedbrytingen, særlig av yngre organisk materiale, men også av fysisk beskyttet stabil humus om aggregatene ødelegges. Jordtypen Fin-teksturert jord kan inneholde mye organisk materiale fordi leirpartikler kan binde organiske stoff elektrokjemisk, men også fordi nedbrytingen går langsommere enn f.eks. i luftig sandjord. Klimaet. Nedbrytingen av det organiske materialet øker når temperaturen stiger. Økende nedbør gir oftest økende plantevekst og dermed økende input av organisk materiale. Blir det anaerobe forhold (myr) vil nedbrytingen hemmes. Terrenget. I forsenkninger vil det være mer fin-teksturert jord enn på rygger. Her vil også grunnvannet stå høyere, temperaturen er lavere og mengden oksygen i jorda blir mindre. Det blir derfor gjerne et høyere innhold av organisk materiale i forsenkninger enn på rygger.

11 Hvordan øke moldinnholdet? Eng Tilbakeføring av halm og andre planterester Bruk av fangvekster og underkultur Husdyrgjødsel Redusere på jordarbeidinga så mye du kan Kortest mulig tid med bar mark brakking og intensiv jordarbeiding er det verste

12 Funksjonen til det organiske materialet Vannhusholdning Øker jordas infiltrasjonsevne. Senker fordampingen. Øker jordas evne til å holde på vann, særlig i sandjord. Jordstruktur Jorda blir sterkere mot ytre påvirkninger: eks. Redusert fare for skorpedannelse etter store regnskyll om våren (skorpa gjør ofte at spirene ikke greier å komme opp). Gjelder silt og leirrike jordarter. Fremmer rotutvikling. Øker aggregeringen, og reduserer faren for erosjon. Reduserer faren for jordpakking. Andre effekter Sprøytemidler brytes fortere ned og kan bli bundet av organisk materiale. Gir jorda en mørkere farge som fører til raskere oppvarming.

13 Funksjonen til det organiske materialet Næringsomsetning Øker jorda si evne til å holde på næring og hindrer der med at de blir permanent utilgjengelige. Er i seg selv en kilde til planteernæring (spesielt N - P - S). Er mat for jordorganismer fra bakterier til meitemark. Disse organismene holder på næringen og frigir den i plantetilgjengelig form. Jordtype Hvis det organiske materialet reduseres fra: Kapasitet til å holde på næringsstoffer kan reduseres med: Siltig sand (5% leir) 2% til 1,5% 14% Siltig lettleire (20% leir) 4% til 3,5% 4%

14 Også i Norge viser langvarige forsøk at innholdet av org.mat reduseres. Dette skyldes ikke alltid redusert tilbakeføring av org.matr, og intensiv og ensidig drift Kan også skyldes: djupere jordarbeiding. djupere jordarbeiding fører til at et større volum bearbeides, og konsentrasjonen av organisk materiale fortynnes i dette jord volumet (Møystad forsøket) Men nedgangen pga av djupere jordarbeiding er selvfølgelig like uheldig. Systemforsøket på Apelsvoll har vist at Jordstrukturen forverres i skiftene som høstpløyes hvert år, og hvor eng ikke inngår i vekstskiftet

15 Godt moldinnhold og god jordstruktur er klimabidrag fra bonden! Men fordelene er stor for bonden sjøl også! Til nytte for bonden Mold C - gir jordlivet næring og omsetting og frigjøring av næringsstoffer går raskere God jordstruktur Mold holder på næring Mold gir fra seg næring Miljø og klima Redusert CO 2 utslipp til luft Red N 2 O Mindre tap til luft og vatn

16 Biologiske prosesser i jord omsetting av organisk materiale til plantenæring Kilde: T.A. Breland, 1992

17 Jordstruktur og næringsfrigjøring

18 N forbindelser endres raskt i jorda Mikrober er med på det meste Påvirkes av temp og ph Fig fra boka Brady og Weil,

19 Organisk materiale gir N og S I organisk materiale Nedbryting til mineralsk, og plantetilgjengelig form (SO 2 2-, NH 4+, NO 3- ), utføres av bakterier, biokjemisk reaksjon. N: denitrifikasjon: Psudomonas, bacillus, micrococcus, achrombacter S :Thiobacillus Organisk svovel i protein mm O Nedbrytingsprodukt 2 H 2 S og andre sulfider So H +

20 Hvordan er jorda på garden din? Her var det potensial!

21 Grynstruktur Lite såledannelse Allsidig vekstskift med eng og fangvekster i omløpet hjelper!

22 Dårlig jordstruktur Jorda er sammenpakket og består for det meste av store klumper. Det organiske materialet er lite eller ikke omdanna. Dårlig struktur og lite liv i jorda gir dårlige forhold for plantevekst. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)

23 Middels jordstruktur Jorda er noe mindre sammenpakket. Fremdeles noen store klumper, men tendens til grynstruktur. Det organiske materialet er mer omdannet. Bedre struktur og mer liv i jorda. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)

24 God jordstruktur Jorda er lite sammenpakket. Noen større klumper, men grynstrukturen er mer fremtredende i hele profilet. Det organiske materialet er godt omdannet og jordlukta er god. Jordstrukturen er i god, positiv utvikling - mye liv i jorda. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)

25 Jordklump ca like bred og djup som et spadeblad Slipp ned fra ca en meters høgde sorter!

26 Resultat øvelse på Blæstad (sept 2007) Forholdsvis dårlig jordstruktur (Bør utføres i vekstsesongen når det er mest mulig plantevekst)

27

28 Hvor mange kg husdyr kan du mette med 10 daa?

29

30 Meitemarken: Kan fordøye mat tilsvarende 10-30% av sin egen kroppsvekt (menneske 3,5%) Produserer 3-10 tonn møkk pr daa og år (avhenger av antall): Maten oversprøytes med slim og ensymer før den inntas Mye av fordøyelsen skjer med bakterier som følger med inn i marken Delvis symbiotiske bakterier i magen gjør at marken også kan fordøye cellulose, drive N-fix og produsere aminosyrer Meitemarkmøkk kaster - inneholder ensymer som protease, amylase, lipase, celulose, chitinase, samt mikrober Dette betyr at nedbrytinga av lipder, cellusoe osv fortsetter i møkkhaugen Snadder for andre dyr: mikroorgansimer, små leddyr, nematoder og planter Dette gjør mineraler lettere tilgjengelig for plantene, - spes. fosfor

31 Skiller ut N-rike næringsstoffer fra nefridene i hvert kroppsledd: urea og ammonium Nitrogenrikt slim i fra huden tapetklister til meitemarkgangene Lettilgjengelig N for plantene Pumper luft m/o2 og N2 inn i jorda, og CO2 ut Grå meitemark den vanligste I norsk dyrka mark tåler jordarbeiding best da den ikke ha fast gangsystem

32 Sårbar for jordarbeiding, gjødsling og sprøyting Resultat av langvarige forsøk på Møystad Gjødsling Meitemark (g/m² I 0-20 cm jorddyp) Vanlig mengde kunstgjødsel* Små mengder kunstgjødsel* Ingen gjødsel Husdyrgjødsel 3m³/daa Husdyrgjødsel 6m³/daa *finnes sikkert mer nøyaktige mengder Husdyrgjødsla gitt som kompostert talle fra Alm Blautgjødsel antydes å ha negativ effekt på meitemarkbestandet

33 Nyere forsøk har vist at: Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll) Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) pløyer dem opp, når de har gått i dvale Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger Grå meitemarken mest vanlig i landbruket fordi denne tåler jordarbeing best. Graver usystematiske ganger Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk søk på

34 Har meitemarken betydning i jordbruket? Forsøk i Irland Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned: hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge) Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv! I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: Meitemarkens rolle i omdanning av planterester Grønn kunnskap 2005 s

35 Jordpakking store luftporer reduseres

36 Når kan jord bearbeides A: Jorda kan trafikkeres med lett utstyr, høstpløying? B: Jorda kan trafikkeres med tyngre utstyr, tåler fresing C: Jorda kan bearbeides (smuldringsområde), vårpløying, våronnarbeide

37 Jorda pakkes lettere når den er fuktig Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene (fig. Er tidligere brukt av Kjell Mangerud)

38 Trykkfordeling under hjul Trykket under et punkt Trykket under en flate Trykket forplantes i en kjegle nedover og avtar utover Det utvikles ballongformet trykkfordeling i jorda under hjul Trykket forplanter seg dypt nedover i jorda når lasten økes, selv ved samme lufttrykk i dekkene

39 Trykkfordeling under hjul Trykkforplanting under hjul med samme marktrykk: To dekk med forskjellig last (>4 tonn og <1 tonn) kan ha samme trykk i overflaten, men trykkforplantingen går dypere nedover ved stor belastning Konsekvenser av økt maskintyngde: Større jordpakking i undergrunnen Nedsatt dreneringshastighet Dårligere rotutvikling Liten mulighet for naturlig utbedring Maks. anbefalt akselbelastning = 6 tonn på enkelaksel og 12 tonn på boggi

40 Tommelfingerregler: Svenske forsøk viste at økning av pløyedjup fra 17 til 21cm, økte effektbehovet 37% Forutsatt at maskina går like djupt, er effektbehovet mindre for rulleskjær enn gåsefotskjær (Seehusen,2010) Kjør minst mulig..men det er alltid et men.. Djup pløying har bedre effekt på rotugras fordi det får lengre veg opp Men brede gåsefotskjær på ei stubbharv med gåsefotskjær kan gi bedre gjennomskjæring enn skåler. men kjør så mye du må. Vurder faste kjørespor Kanskje ikke aktuelt i Norge, men: Nyere Danske forsøk liten avlingsforskjell ved å pløye 28 eller 22 cm djupt, men dieselforbruket reduseres med 20% (Bedre gardsdrift nr 3, 2010)

41 Maskinstr Akseltrykk 3 tonn pr dekk = 6 t pr aksel (Seehusen, 2008) 1 cm djupere kjørespor, øker drivstofforbruket med 10 % - bruk så lågt lufttrykk som dekka tåler, og kjør når jorda er lagelig (Volk, 2007) God vedlikehold på luftfilter og kjøleanlegg kan spare opp til 5 % diesel (Seehusen, 2010)

42 Når er jorda lagelig? Ta med en spade. Grav ned til ca 25 cm Ta opp en jordklump Klem den i handa Smuldrer jordklumpen er jorda lagelig Blir jordklumpen fastere vent! (Jord uten leire, smuldrer lettere, men pass likevel på kjennes den kald og rå ut - tyter det ut vatn - bør man vente) De gode økologene i vestfold tar også tempen på jorda venter til jorda er 8 C på ca 20 cm djup (Bilder fra medlemsbrev til Hedmark landbruksrådgivning)

43 Aksjon Jorda på jordet Gjennomsnittlig årlig jordtap: Hedmark = 90 kg/daa Vestfold = 156 kg/daa Mer fra areal med erosjonsklasse 3 og 4 (bratt, bakkeplanert, lite organisk materiale) 1 promille av jordtapet regnes som P-tap Jorda på jorda = gjødsel spart!

44 Allsidig vekstskifte er nødvendig for å lykkes med økologisk dyrking! Med eng blir alt så meget enklere Flere slåtter effektiviserer utsultinga av tistel God gjenvekst gir ugraset stor konkurranse mange av rotugrasa er spesielt glad i lys reduseres lystilgangen på bakken, ytes mer konkurranse I tillegg har enga stor positiv effekt mht mold!

45 Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka Landbruk er kompromiss mellom flere hensyn: Hele tiden et valg mellom positiv og negativ effekt av tiltaket på kulturplantene, jordstrukturen osv Tidspunkt mht til ugraset si utvikling, kulturplantas sin utvikling, tap av næring fra jorda etc. Variasjon i vekstskifte, og variasjon i type jordarbeiding (tid og djup) har stor betydning Tiltaka må gjentas/følges opp!

46 Hvorfor jordarbeiding? Legge grunnlag for god plantevekst! Jamnt såbed gir, gir jamn oppspiring, og dermed mer effektiv ugrastiltak både kjemisk og mekanisk Skjære og rive av røtter/utløpere på ugras Hele jordlaget skal gjennomskjæres Begrave planterester øke moldinnholdet Påskynde nedbryting av plantemateriale som gir fra seg næring, samt tilintetgjøre enkelte sjukdommer (men noen overlever lenge) Molde ned husdyrgjødsel eller annen organisk materiale Øke mineraliseringa all jordarbeiding gir mer luft til jorda og nedbryting av organisk materiale øker (Kilde: Kjell Mangerud) Resultatet av jordarbeidinga er altså både positiv og negativ

47 Hvor mye jordarbeiding skal vi gjøre: egentlig minst mulig, kvalitet framfor kvantitet må utføres når jorda er lagelig dvs når jorda smulder (ta med en spade, grav flere steder, og klem på jorda. Pipler det ut vatn på sand og silt, bør man vente, eller på leirjord, dersom det blir en enda hardere klump, bør man vente. Smulder klumpen kan jordarbeiding starte. pløying øker omdanningshastigheten på moldinnholdet, og det blir N-tap (spesielt om det gjøres om høsten) Kjøring når jorda er for våt gir jordpakking (som gir dårlig vekst etc) Jo mer man kjører jo mer såledanning og/eller knusing av aggregater

48 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest?

49 Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?

50 Kilde: rapporten: Ogräsbekämpning i ekologiskt lantbruk möjligheter och begränsningar

51 Ugrasflora i vekstskiftet Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kommer etter ca år med økodrift, fram til et forholdsvis fast vekstskifte Start i tide På godt Norsk: One year seeding = is 10 year weeding Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste kultur etter dette.

52 Jordarbeiding er både forebyggende og direkte tiltak mot ugras God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv) Utsulting Konkurranse

53 Fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder alle rotugras! Hopp av traktor, grav litt, undersøk om harva har gjort jobben sin, og still eventuelt på nytt På bildet er det ikke full gjennomskjæring. Mange planter fortsetter veksten uforstyrret

54 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Harv rundt jordet til slutt. Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder også flere arbeidsoperasjoner Men ikke lag mer vendeteig enn nødvendig!

55 Det finnes mye utstyr som egner seg til stubbharving/halvbrakking Noen benyttes i forbindelse med redusert jordarbeiding Den første stubbharvinga er lett sørg for full gjennomskjæring ikke like lett å kjøre 2.harvinga fordi det er så løst. Pass på at du kjører helt inntil, eventuelt at du får en liten overlapping, Må ha full gjennomskjæring nå også! Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på mold, jordlivet etc, men man må svelge en kamel av og til

56 Utstyr for halvbrakk/stubbarbeiding + plog som går grunt, ecomat, eller rett og seltt en gammel liten plog!

57 Hvor mange ganger skal man stubbharve? Det er ikke noe mål at man skal stubbharve 3 ganger det koster penger, tid og skader jorda. Begynn i tide!

58 Kveke - Elymus repens

59 Kompensasjonspunkt når er kveka svakest?

60 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1

61 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren (ca 5 C). Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka!

62 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel), 12 cm kanskje Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Misforstå meg rett radkulturere er bedre enn korn, men ikke som eneste tiltak

63 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.

64 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson 1967 Oppgitt som forholdstall Dette er er særdeles viktig tabell. Den viser at dersom du kutter om kveka i småbiter, uten å pløye dem ned, får du bare mer kveke. Stubbharving med flere kjøringer for å kutte opp mer, må altså avsluttes med en djup pløying

65 Åkertistel cirsium arvense

66 Biologi åkertistel Spiredyktige frø allerede 10 dager etter blomstring Frøene flyr noen titallsmeter (lite sammenlignet med hestehov og åkerdylle som kan spres over 100 m vinden) Frøene lever ca ett år i jorda frøbanken økes ikke Spiring stimuleres av lys 40-60% reduksjon i dagslys hemmes tilveksten derfor er konkurranse med kraftige planter så positivt Ei plante spirt fra frø kan spre seg ca en meter første året Vel etablert planter og kolonier flere meter pr år Stimuleres av milde vintre vokser til 5 C Kuttes planta ved blomstring oppnås ingen utsultingseffekt, men man hindrer frøsetting

67 Kompensasjonspunkt åkertistel: Når 25% av bestandet har 8-10 blad (Sve), 3-7 uker før blomstring (Sverige) Forsøk i Norge ts optimum allerede ved 2-3 blad! Har tistel konkurranse er det svært ujamn utvikling Undersøkelsene er utført med rotbiter som er gravd ned ikke eksisterende planter/kolonier I en koloni har du alle str bare gjør noe! (fig fra Plantevern og plantehelse, bind 1)

68 Tistel forts Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Kutting når alle plantene har nådd kompensasjonspunktet er derfor umulig. Regelen er derfor, slå ei slik eng minst 3 ganger i løpet av en sesong, helst 4-5 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Begynn i tide før tistel har spredd seg over hele åkeren! Da tar det ikke så lang tid. Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling i 1-2 år!

69 Tistel forts. Tistel forsøk Bioforsk/Høgskolen i Hedmark Konkurranse fra grønngjødslingsvekst var den enkeltfaktoren som reduserte fremkomst og vekst av tistel mest. Kombinert behandling med dyp nedgraving (15 cm) og korte rotbiter (5 cm), og dekkekultur, reduserte både antall nye skudd og rotbiomasse av åkertistel med 95%, sammenligna med grunn nedgraving (5cm), lange røtter (10cm) og ingen dekkekultur kombinasjon vårbrakking og konkurranse, eks fra grønngj.vekstene er en aktuell bekjemp.metode for rotugras.

70 Modellforsøk Åkertistel_ jordarbeiding & Konkurranse på Møystad (Thomsen, Brandsæter & Fykse under publ.)

71 Modellforsøk på Møystad: Resultater Uten dekkvekst (grønngjødsling) Med dekkvekst (grønngjødsling) Tørrvekt av røtter (g pr 0,25m 2 ) Åkertistel: antall blader Åkertistel: tørrvekt av røtter Dager etter planting Antall blade pr skudd Tørrvekt av røtter (g pr 0,25m 2 ) Åkertistel: antall blader Åkertistel: tørrvekt av røtter Dager etter planting Antall blade pr skudd Dager etter planting vs tørrvekt av røtter R 2 = 0,63 Dager etter planting vs antall blade pr skudd R 2 = 0,75 Dager etter planting vs tørrvekt av røtter R 2 = 0,53 Dager etter planting vs antall blade pr skudd R 2 = 0,44

72 Konklusjon forsøkene (på de 6 foregående sidene, etter Mette Thomsdn, Bioforsk) Vårbrakking avsluttet med pløying hadde god effekt på åkertistel og kveke. Høstpløying ga ikke noen ekstra effekt i dette forsøket (som de 6 figurene foran viser til) Grunn pløying etter høsting i kombinasjon med sein pløying har god effekt på kveke og åkertistel. Grønngjødselseng anlagt etter brakking kan redusere vekst av åkertistel mye (gir stor konkurranse) Åkertistel kan vokse frem fra stor djup (forsøkene viste f.eks 40 cm). Jordarbeiding og vekstskifte må varieres og planlegges i forhold til at rotugras er tilstede

73 Antall åkertistelplanter per forsøksrute Telling av åkertistelplanter (i grønngjødsling på Kvithamar) Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter

74 Åkerdylle (Sonchus arvensis)

75 Kompensasjonspunkt åkerdylle: 5-7 blad (fig fra Plantevern og plantehelse, bind 1)

76 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø (engelske forsøk) Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (over 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette (om våren). Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. ca 17 cm kan være vanskelig å pløye når det er harva så djupt. Gjenta stubbharvinga - slik som for kveke.

77 . Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga.

78 Oppkutting og nedmolding av dylle og tistel: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel etter Fykse 1974 Fig i Plantevern og plantehelse, bind 1, s82

79 Kveke, dylle, tistel problem ugras samme tiltak, men til litt forksjellig tid! Effekt av pløyedjup på utviklingen av åkerdylle og kveke og åkertistel. Rel tall (basert på g ts pr m 2 ) (Brandsæter, 2009) Lokalitet og Ugrasart Apelsvoll Pløyedjup 15 cm 25 cm Åkerdylle 100 a 52 b Kvithamar Kveke 100 a 52 b Åkertistel 100 a 8 b forskjellig bokstav betyr signifikant forskjell

80 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv (8-10 cm djupt) + pløying 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120

81 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter

82 Avslutt med riktig pløying! Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving mht rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!

83 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmessig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2

84 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

85 Forplog, ikke skumfjøl 85

86 Plogen skal begrave grønne plantedeler Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord Kjell Mangerud 86

87 For lite og for mye skumming er feil Ingen - for lite skumming For mye skumming Glipper i pløgsla, Lys slipper til, og ugras vokser Kjell Mangerud 87

88 Godt grunnlag eks ved ugrasharving i korn, eller etablering av eng Hjulsporet er 7 cm djupt Ugrasharva skal gå ca 3 cm Lågt lufttrykk 0,8 bar

89 Koster det mer å gjøre det riktig? Nei! Bedre ugraseffekt Mindre energiforbruk Mindre sluring og elting av jord Mindre slitasje på traktor og redskap