Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018

Transkript

1 Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene

2 Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde i år Vær på rett sted til rett tid Gjør det riktig med en gang (jordarbeiding er veldig energikrevende) Start tiltak i tide ikke vent til det er overgrodd Legde og gissne åkre gir alltid oppformering av kveke Gi ugraset konkurranse! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

3 God agronomi = god forebygging Gode direkte tiltak reduserer oppformering Best mulig konkurranse i hovedkultur: Små planter produserer mindre frø enn store Jordstruktur Drenering ph Mest mulig allsidig vekstskifte kan du samarbeide med nabo? Veksling i arter mht veksttid vekstlengde Variasjon i jordarbeiding såtid Variasjon i tiltak mekanisk og kjemisk + gode kjøremønstre + rett innstilling av redskap + rett dekktrykk ++++ Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

4 Jordstruktur og jordarbeiding Ingen jordarbeidingsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Mye av utstyret er tungt pass på! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. Norsk Landbruksrådgiving 4 Innlandet 4

5 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

6 Hvilke tiltak er realistiske? Potensiale for utbredelse : frøproduksjon, røtter, frøproduksjon, overlevelse i jord, spredning med maskiner etc. etc overlevelse i Livssyklus Biologien bestemmer når hvor og hvordan tiltak skal settes inn: Vekstskifte Konkurranse Utsulting Jordarbeiding djupere enn 25 cm er urealistisk (energi mm.) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

7 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm Mer enn 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk overflata Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa 7 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

8 8 Åkertistel cirsium arvense Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8

9 Vekst fra rotbiter mindre vanlig enn anntatt vekst fra eksisterende rotnett viktigst for planta gåseføtter o.l derfor mer effektivt enn skåler mot tiste. Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Best effekt ved kutting når 25% av plantene er i knopp Eng i vekstskiftet gjør alt enklere. 3 slåtter mye bedre enn 2 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling! Norsk Landbruksrådgiving 9 Innlandet 9

10 Antall åkertistelplanter per forsøksrute Telling av åkertistelplanter (grønngjødsling på Kvithamar) Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter Norsk Landbruksrådgiving 10 Innlandet 10

11 Kveke (Elymus repens) Norsk Landbruksrådgiving 11 Innlandet 11

12 Kveke (Elymus repens) Utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren. Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). Norsk Landbruksrådgiving 12 Innlandet 12

13 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

14 14 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

15 Oppkutting og nedmolding Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler. 15 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

16 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel) Stubbharvinga bør utføres 2 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Norsk Landbruksrådgiving 16 Innlandet 16

17 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Ugrasharving reduserer nyetablering Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette om våren. Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet burde jobbe ørlite djupere enn det men da blir det dårlig pløying!!!!! Gjenta stubbharvinga 1 gang - slik som for kveke. Norsk Landbruksrådgiving 17 Innlandet 17

18 Åkerdylla er ekstra livskraftig: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel Betyr at åkerdylla må sultes ut litt om våren. Pløying alene virker ikke godt nok Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

19 MANGE adventivknopper! 19 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19

20 Etterstreb fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder aller rotugras! Ulik evne mellom maskiner Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt Tiltaket må gjentas og etterfølges av djup pløying Norsk Landbruksrådgiving 20 Innlandet 20

21 Mye tungt utstyr! Pass på vekta! men også antall kjøringer Max 6 t/aksling Lagelige forhold ved all kjøring Gode kjøremønstre. Kjør minst mulig på mest mulig Kvernland djupkultivator/stivtindharv Norsk Landbruksrådgiving 21 Innlandet 21

22 Plog og pløying All stubbharving avsluttes med god pløying Gjør det riktig: Jamnt såbed viktig for ugrasharva Spar diesel og slitasje på maskiner Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22

23 23 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23

24 24 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Mindre slitasje og dieselforbruk Fig. Kjell Mangerud Blæstad. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24

25 Generell oppskrift for alle ugras: Stubbharv rett etter tresking: cm djupt (endre nylig fra 8-10 cm djupt) (djupere gir dårlig pløying) Gjenta når ugraset er på kompensasjonspunktet Pløy djupt (22 cm) Jorda må være lagelig! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25

26 Over til Kjell Mangerud: Rotskjæreren en lovende nyhet? Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26