ORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 Innledning Biologi, vekstskifte etc.

Transkript

1 ORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 (Omskrevet og forkortet foredrag fra «Korn 2018») Bekjempelse av kveke Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) 1 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder (Appendix: «Andre herbicider») Oppsummering 1

2 Kveke - Biologi og agronomi Kveke kommer av norrønt kvikr, som betyr levende! - Betraktet som det mest betydningsfulle åkerugraset i de Nordiske land (Håkansson 1974) - Formering vha. frø og jordstengler (rhizomer) - I stor grad selvsterile blomster - Ofte tomme frø, kan forklares med at en klon dominerer eller værforhold som har gitt dårlig pollinering. - Rotsystemet ligger grunnere på ubearbeidet jord enn der hvor jordarbeiding. - Kveke Biologi og agronomi Uforstyrret kveke Hver jordstengel vil avslutte sin utvikling med å bøye seg oppover og danne et overjordisk skudd ( lysskudd ) De fleste knoppene på jordstenglene vil ikke skyte (mange dør etter hvert). Jordstenglene kan leve minst 2 vekstsesonger, kan bli 3 år. Eldre studier har vist at jordstengler brytes raskere ned (sopp) ved N gjødsling enn på N fattig jord. Forstyrret kveke (årlig jordarbeiding) Oppdeling av jordstengler = flere skudd Untaksvis opp til 2 år levetid, oftest mindre enn et år. (Håkansson 1974 / 2003) 2

3 Kveke Biologi og agronomi Regenerative plantedeler (underjordiske deler) når sitt tørrstoffminimum ved 3 4 bl. st. Gjentatt jordarbeiding ved 3 4 bl. st. gjennom vekstsesongen vil kunne så godt som utradere kveka Kveka har ingen (i hvert fall veldig lite) såkalt skuddhvile Skuddskyting og vekst er i høy grad styrt av: o Fuktighetsforhold i jorda o Temperatur o Opplagsnæring i jordstengler Kveke på 2 bladstadiet 3

4 Kveke på 3-4 bladstadiet Kveke og kornavling Figur x: Sammenhengen mellom kornavling (y akse) og mengde kveke (x akse, prosent kvekedekning visuelt bedømt) (Ekeberg, Riley & Njøs 1985) Nedgang i avling varierte fra 8% i rug til omkring 35% i erter og raps når 100 kvekeskudd (per m 2 ) på våren. (Melander 1993) Tommelfingerregel: 1% dekning ved tresking gir 1% avlingstap 1 % dekning tilsvarer ca 8 kvekeskudd per m 2. 4

5 Kveke: Tilvekst, jordstengler, fra tresking til vekstavslutning (senhøsten) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter Kveke og hestehov, tilvekst jordstengler om høsten (når uforstyrret vekst) Hestehov Stoppe tilveksten vha. pussing kan være lurt.. Kveke Konklusjon: For både kveke og hestehov vokser jordstenglene betydelig i perioden august september - oktober (Lars Andersson 2016) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter 5

6 Kveke og vekstskifte Kveka er vanlig ugras i så godt som alle kulturer Valg av kulturplante og sortsvalg likevel av betydning: o Konkurranseevne avgjørende for kvekas vekst og utvikling o Noen kulturplanter muliggjør bruk av radrensing eller spesifikke herbicider Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering 6

7 Pløying; kvalitet, tidspunkt & dybde Viktigheten av optimal pløying Plogen: I god stand Utrustning (eks. forploger) Plog og traktor tilpasset Presis innstilling 13 Etter pløying: Ingen kontakt mellom røtter over og under pløyedybde De Utstyr fleste på forsøkene plogen: Forplog utført på på Østre Voll, Ås (Vollebekk forsøksgård, Ås) Kveke biomasse (relative tall) (Svensson & Gummesson 1972) snitt Plog uten skumming Plog med forplog ('Toskiktsplog') Høstpløyd cm, mellomleire 7

8 Pløyedybde (15cm vs. 25 cm om våren) i vårkorn 25 cm. vs. 15 cm Åkerdylle (S. arvensis) Ca. 50% redusert Kveke (E. repens) (Brandsæter et al. 2011) Ca. 90% redusert Creeping thistle (C. arvense) Vår Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering 8

9 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Gamle, klassiske forsøk utført i Danmark av Ole Permin (I) Jordarbeiding rett etter tresking: 1. Kontroll, ingen behandling 2. Kultivator (10 cm)* + lett harving** 3. Grunn pløying (10cm) + lett harving** 4. Pløying + lett harving** /*** + Pløying i midten av november for behandling 1, 2 og 3. *2 3 overkjøringer ( træk ) **1 2 overkjøringer ( træk ) *** etterfulgt av gjentatt harving og tromling Lett harving ble gjort for å frigjøre røtter/rhizomer for jord. (Permin 1960) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Gamle, klassiske forsøk utført i Danmark av Ole Permin (II) Jordarbeiding rett etter tresking: 1. Kontroll, ingen behandling 2. Kultivator (10 cm)* + lett harving** 3. Grunn pløying (10cm) + lett harving** 4. Pløying + lett harving** /*** Relative tall basert på antall ugrasplanter: 1. Kontroll 2. Kultivator + 3. Gr. pløying + 4. Pløying + Art lett harving lett harv. lett harv. Kveke (25) Åkerdylle (4) Åkertistel (9) (i parentes: antall forsøk) (Permin 1960) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter 9

10 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Forsøk utført i Norge (1) Relative tall; Ugrasbiomass Art Årstall Kontroll Beitepusser Rotorharv Gr. pløying + harv a 77 ab 45 ab 14 b Kveke a 37 b 8 b 10 b a 29 a 70 a 46 a Åkerdylle a 41 a 93 a 37 a a 99 a 27 a 49 a Åkertistel a 112 a 11 b 24 b Relative tall; Antall ugrasplanter Art Årstall Kontroll Beitepusser Rotorharv Gr. pløying + harv a 74 ab 42 bc 15 c Kveke a 48 b 13 c 5 c a 98 a 122 a 73 a Åkerdylle a 95 a 89 a 81 a a 97 a 34 b 54 ab Åkertistel a 84 a 29 b 20 b (Brandsæter, Thomsen, Wærnhus & Fykse 2012) Rotorharv Beitepusser Høst Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Forsøk utført i Norge (2) Jordarbeiding 1. Pløying 25 cm 2. Stubbarbeid. (skålharv) + pløying Tidspunkt 1. Høst 2. Vår Väderstad Carrier skålharv Et felt på Ås (3 år) og et felt på Øsaker (2 år) Behandlinger: kveke Åkertistel Åkerdylle Alle ugras Korn Biomasse Antall Biomasse Antall Biomasse Antall Biomasse Biomasse Pløying høst Harving og pløying høst Pløying vår Harving og pløying vår (Brandsæter, Mangerud, Helgheim & Berge 2017) Vår Høst 10

11 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Forsøk utført i Norge (3) 2 strategier som utmerket seg: Nr. 5 Skålharving om høsten & radrensing i kornet (med dobbelt radavstand) Og Nr. 4 Harving med KvikUpharv både høst og vår. Tørket ugrasbiomasse g per m² Utvikling av sum ugrasbiomasse av registrerte ugras 2014 til 2016 Bygg Havre Hvete Normal 12 cm Ugrasharves Nedkuttes 2. Normal 24 cm Radrenses Nedkuttes 3. Utsatt såing (KvickUP) 1 g 12 cm Ugrasharves Nedkuttes 4. Utsatt såing (KvickUP) 1 g 12 cm Ugrasharves KvickUp 5. Normal 24 cm Radrenses Skålharves 6. Normal 12 cm Ugrasharves (+kløver) Kvekerotskjærer/nedkutting (Brandsæter, Mangerud, Andersson, Børresen, Brodal & Melander, under publisering) Vår Sommer Høst Resultater Utvikling av biomasse for kveke 2014 til Normal 12 cm Ugrasharves Nedkuttes 2. Normal 24 cm Radrenses Nedkuttes (Brandsæter, Mangerud, Andersson, Børresen, Brodal & Melander, under publisering) Tørket biomasse per m² Utsatt såing (KvickUP) 1 g 12 cm Ugrasharves Nedkuttes 4. Utsatt såing (KvickUP) 1 g 12 cm Ugrasharves KvickUp 5. Normal 24 cm Radrenses Skålharves 10 0 Bygg Havre Hvete Normal 12 cm Ugrasharves (+kløver) Kvekerotskjærer/nedk utting Vår KvikUp harving 11

12 KvikUp* harv ( Kvick-Finn*, samme prinsipp) Kraftige gåsefotskjær i front løsner jord ned til cm. Harvetinder på en rotor drevet av traktorens PTO (ned til 5-6 cm) kaster jord og jordstengler opp (* Samme maskinimportør / forhandler i Norge: Myhres maskinomsetning) Stubbharving når og hvor mange ganger? (om høsten etter tresking) Rhizom DW (g/m 2 ) Uppsala E1 Hässleholm E1 Pooled effect A B BC Uppsala E2 Hässleholm E2 Control Day 20 Day 1 Day 5+20 Sen høstpløying (25 cm) C BC Day 1+20 E. Repens shootbiomass g/m A B Control Day 20 Day 1 BC C Day 5+20 (Resulter, påfølgende år) Day 1+20 BC - Noen dager utsatt harving reduserte ikke effekten av harvingen (vs. med umiddelbart etter tresking) - Harving 20 dager etter tresking ga redusert virkning - To gangers harving ga ikke bedre enn en gang (Ringselle et al. 2015) Høst 12

13 Stubbharving når og hvor mange ganger? Sen høstpløying (25 cm) Väderstad Cultus (kultivator) Stubbharvingen ga 50 70% nedgang i jordstengelbiomasse Kornavling: 0 130% avlingsøkning* mellom ulike forsøk (*sammenlignet med ubehandlet kontroll) Kongskilde Vibrofiex (kultivator) Forfatterne konkluderer at bare behov for en harving gunstig i forhold til ulempene man vet at finnes ved stubbharving (tidsbruk, energibruk, jordpakking ) (Ringselle et al. 2015) Høst Harving på våren (før pløying): God effekt på kveka men ofte redusert korn avling. Skålharving (Ekeberg 1987 m. fl.) KvikUp harving Vår 13

14 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering Radrensing i korn (sådd med dobbelt radavstand, 24 cm.) (Gåsefot skjær) Radrensing: Vår erfaring tilsier ca. 15% redusert rotugrasbiomasse per radrensing Sommer 14

15 «Cameleon», Gothia redskap Såmaskin, radrenser, harv, gjødselmaskin Sommer Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering 15

16 «Kverneland Prototyp Horisontalskjærer» brukt for stubbarbeiding om høsten. (Foreløpige resultat, første år av tre forsøksår) Høst Kverneland vertikalskjærer ved etablering av eng (rulleskjær) 16

17 600 a Rhizome DM g m b b cd c d d d 0 Control ERF LRF M ERF+LRF ERF+M LRF+M ERF+LRF+M Tidlig eller Seint Tidlig og Seint Control Early rhizome fragmentation Late rhizome fragmentation 79 kveke Italiensk raigras Shoot DM g m 2 Hvitkløver ERF+LRF Couch grass Italian ryegrass Mowing White Clover Other weeds

18 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding Ulike metoder og utstyr Tidspunkt for harving om høsten Hvor mange ganger.. Høst vs. vår behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering Kjemiske alternativer til glyfosat i korn (Appendix) V/Kirsten Semb Tørresen, NIBIO) Preparat Aktivt stoff Kulturer Ugras effekt (jf. etiketten) Kveke: Attribut Twin Prosulfokarb + jodsulfuron Atlantis WG Mesosulfuron + jordsulfuron Vårhvete, høsthvete Vår og høsthvete, rug, rughvete God effekt på kveke, men ikke langvarig effekt Gir litt reduksjon mot kveke i høye doser. Ettfrøblada frøugras tunrapp, markrapp, knereverumpe virker best på smått ugras: Boxer prosulfokarb høsthvete, rug, rughvete, høstbygg om høsten Atlantis WG Mesosulfuron + jodsulfuron høsthvete, rug, rughvete om høsten og våren Hussar OD Jodsulfuron bygg, høst og vårhvete, rug og rughvete. Hussar Plus OD Jodsulfuron + mesosulfuron Hussar Tandem Jodsulfuron + diflufenikan Høst og vårbygg, høst og vårhvete, rug og rughvete. bygg, høst og vårhvete, rug og rughvete. Tofrøblada frøugras balderbrå, vassarve, rødtvetann m.fl. De nevnt over, samt Ariane S, Express, Harmony Plus, Sekator OD, Gratil, Starane XL, Tomahawk, Primus, Zypar, Pixxaro, Ally Class, CDQ, m.fl. Spillkorn (havre som spirer om våren) Høst og vårkorn, se etiketten Axial Pinoksaden bygg, vårhvete, høsthvete, rug Tunrapp, knereverumpe samt vassarve, klengemaure, og rødtvetann: god. Markrapp: noe virkning Tunrapp og markrapp: meget god. Knereverrumpe: god. Balderbrå, då arter, linbendel, oljevekster, vassarve: meget god Tunrapp og markrapp: god effekt Knereverumpe: noe, men variabel effekt. Har i tillegg meget god effekt på en rekke tofrøblada arter. Tunrapp og en rekke tofrøblada arter: meget god. Markrapp: God Knereverumpe: noe, men variabel effekt Tunrapp og markrapp: god. Knereverumpe: noe, men variabel effekt. Meget god effekt på en rekke tofrøblada arter Virker best på smått gras, ikke på overvintrende ugras. Kan f.eks. bruke VIPS ugras for å finne løsning mot ulike ugrasarter. Spillkorn vil ofte drepes av vinteren/frost (spes spillkorn av * kun i hvete, Attribut Twin og (=Atributt rughvete SG 70 + Hussar vårkorn). OD) Puma Extra fenoksaprop P etyl ** kun i bygg Tofrøblada ***BBCH: rotugras åkertistel, 12 2 bladstadiet, åkerdylle 29: m.fl. ferdig busking, 32: 2 leddknuter, 39: flaggbladet er synlig; MCPA preparater 65=full blomstring, MCPA 87=gulmodning Korn Åkertistel, åkerdylle Mekoprop P preprater Mekoprop P korn Åkertistel, åkerdylle, åkersvinerot, hestehov m.fl 18

19 V/Kirsten Semb Tørresen, NIBIO) Kjemiske alternativer til glyfosat i tofrøblada kulturer (vekstskifte med korn)(appendix) Preparat Aktivt stoff Kulturer Ugras effekt (jf. etiketten) Agil 100 EC / Zetrola Propakvizafop oljeraps, oljerybs, potet, erter, åkerbønne, rødkløver og rødsvingelfrøeng og en rekke andre tofrøblada kulturer Focus Ultra syklokydim oljeraps, oljerybs, potet, erter, rødkløver og rødsvingelfrøeng og en rekke andre tofrøblada kulturer *tilsettes Renol, ** tilsettes DP klebemiddel Kveke: meget god Knereverumpe, spillkorn, mfl: god Tunrapp: begrenset Kveke: meget god knereverumpe, spillkorn, mfl: god Tunrapp: Ikke effekt Titus** Rimsulfuron Potet, fôrmais Tunrapp: Meget god Kveke: God Tofrøblada rotugras: en viss effekt Select* kletodim Potet, ert, oljerybs, oljeraps, kløverfrøeng og noen andre tofrøblada kulturer. Tunrapp, spillkorn: meget god Kveke: har virkning, men dårlig på etablert kveke Oppsummering Fundament: Best mulig kvalitet på pløying og annen jordarbeiding Ikke kjemiske tiltak kan svekke rotugraset mye men dreper det ikke Det trengs hjelp fra en påfølgende konkurransesterk kulturplante (lagelighet ) Stubbarbeiding: o Harving (event. andre tiltak) bør gjøres umiddelbart etter tresking o Forsøk har konkludert at en harving nok men dette bør studeres nærmere (sesong avhengig lang varm høst = behov for repetisjon?) o Effekt av harving ofte i området 60 80% bekjempelse av kveke, noe dårligere vs. åkertistel og åkerdylle o Flere studier viser svært god effekt ved bruk av KvikUp / Kvik Finn harv. Bare disse som er aktuelle på våren? (andre harver krever mer tid) o Flere studier har vist effekt også av snitting/pussing men klart dårligere enn harving. Nedpussing bør gjøres hvis ikke annet tiltak gjøres på høsten. o Hvis kveke er hovedproblemet: Nedpussing om høsten og KvikUp på våren? o Hvis sammensatt ugrasflora, eks. både åkerdylle og kveke, behov for harving både høst og vår (åkerdylle er vanskelig!) o Løsning i fremtiden? Rotskjæring om høsten og eks. KvikUp om våren? o Hvor realistisk er det at det blir forhold for stubbharving hver høst? Radrensing i korn, våre resultat tilsier 10 15% redusert rotugrasbiomasse per radrensing. 19

20 20