Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad"

Transkript

1 Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad

2 Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

3 Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet: Lønnsomhets- betraktninger i økologisk grønnsakdyrking, Seljåsen 06 Sted Kg/daa Salgbar Total Horten Jordart Skifte str daa Ugrasarbeid Flamming Radrens. Manuell luking Tilført gjødsel Type Siltig sand 55 2 ganger 4 ganger 2 ganger solubor Horten g 3 g 2 g Levanger solubor Kg tot-n Siltig finsand 3 1 g 1 g 4 t svin bl. 4,8 Levanger g 4 t svin bl. 4,8 Nettrapporten fra prosjektet:

4 Skikkelig forarbeid Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av de fleste rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!

5 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Skiveristlen må stå likt på alle kroppene Skjev plog? Veltefjølstrever? Ulikt stilt skummeutstyr Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

6 Eks: ugrasharv og radrenser utstyr skal jobbe 2-3 cm djupt. Kjøresporet her er 7 cm djupt. Ujamt pløying gir samme effekt!

7 Viktig maskinkunnskap: Bra økonomi i å hoppe av traktoren og se om maskina går som den skal

8 Utnytt potensialet i maskina du har! Eks. Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt

9 Enkeltrad, på seng, drill, flatt-land Blir mindre ugras å luke mellom plantene, enn om du sår i trippelrad Kan bli noe krokete røtter grunnet plassmangel i enkeltrad Trippel-rad blir mer vanlig også økologisk såpass stor avlingsøkning Såmaskina som bestemmer! * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

10 Forebyggende ugrasregulering Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker Må ofte gjøre kraftige tiltak mot ugraset etter et grønnsaks år også Start ugrasreguleringa ca ei uke etter såing/planting Riktig pløying, forutsetting for god effekt på rotugras, og for å få jamnt såbed/plantebed Jamnt såbed er nødvendig for å få div utstyr til å går riktig

11 Hva slags utstyr skal gardbrukeren velge? Det finnes mange typer utstyr for ugrasregulering i grønnsaker. Begynn i tide viktigere enn type utstyr! Hvilket type utstyr gartneren skal velge, avhenger av: Grønnsaker som produseres. Produksjonsomfang Må passe det andre utstyret (hvis ikke alt skal fornyes) Jordart, terreng, stein osv.

12 Det finnes mye effektivt (og dyrt) utstyr. Hvor dyrt er dyrt? Spørsmålet må ses i sammenheng med: Hvor mye koster ugraset deg? Dette finnes det selvsagt ingen tall på, men faktorer av betydning er: Avlingsreduksjon pga ugras Tid (=kostnad) til luking Tap av kvalitet på avlinga (små produkter fordi de har tapt i konkurransen) Oppformering av frøbanken og problemer i laaang tid senere På godt Norsk: one year seeding ten year weeding!

13 Ugrasregulering i radkultur Ugras mellom radene tas med skjærende eller roterende skjær. Ugras i radene tas med Fingerhjul Skrapepinner Børster Håndluking Selektiv flamming Hakkeutstyr som skiller kultur og ugras? Etc mye under utvikling

14 Vær flittig i starten plutselig er det for sent! Nå får man ikke gjort mer her 13.juni aug 2008

15 Rett fokus! Ikke der! Her!

16 Termisk ugrasregulering Flamming Kortvarig oppvarming som sprenger cellene grader C, 0,1-1 sekund Små tynneblader skades lettest Klemmer man lett på ei ugrasplante som har blitt flamma, skal man se fingeravtrykket sitt. Da er cellene sprengt, og planta dør, om den ikke har skjult vekstpunkt. Sakte gangfart er nok. Virkningen avhengig av vekstpunkt, og str Flamming med gassflammer mest brukt, infrarødt og damp forsøkes

17 Flamming under deksel Før såing, spiring Mellom rader mindre aktuelt! Best effekt av varmen: høgden mellom jord og deksel er høgre nær dysa foran, enn bakerst. Selektiv flamming, dvs at hovedkultur beskyttes med skjermer, eller som her at flammen er dekt, er mindre aktuelt. Fungerer ikke på alt ugras, og det er bra å få litt luft inn i jorda mht mineralisering og luft til røttene

18 Selektiv flamming = forskjell i varmetoleranse Selektiv flamming mindre aktuelt fordi det finnes så mye bra utstyr som fungerer i planterekka Den miderste fig er litt missvisene. Husk at flammene bør rette mer på bakken, det er tross alt ugraset som skal flammes, ikke kulturplanta. Den reduseres jo litt i vekst selv om det tåler en del pga skult vekstpunkt, vokslag e.l.

19 Propanbrenner aktuelt i gulrot og løk Stripebrenneren er utvikla av Hans Kjærås, Finstad gard i Sande i Vestfold

20 Flere brennere fra Kjærås, + detaljbilder tv: kjeramisk ull under som tåler høg varme midten: dekslene er drøye meter`n lang th: flammedysa er foran på dekslet

21 Den eneste på markedet, er ENVO-DAN fra Danmark

22 Dysene, under envodan`en på forrige bilde:

23 Ulik varmetolerans har som regel årsak i at plantene er beskyttet med vokslag, eller har skjult vekstpunkt. Løkbladene tåler ikke brenning, men fordi vekstpunktet er skjult, vil nye blad vokse opp etter flamming. Vanligste kålvekstene er dekket med vokslag som gjør at de kan tåle en rask brenning Propanbrenner kan aldri være det eneste utstyret man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp (gjelder også om man benytter mørkearbeiding som tiltak!)

24 Propanbrenner Fortsatt mest aktuelt i produksjon av løk og gulrot Propanbrenning fungerer best på spirende og smått ugras Ingen effekt på rotugras rotugras må tynes på forhand

25 Flamming kan brukes: Gulrot: Før spiring for sein behandling dreper selvfølgelig gulrota Løkvekster: kan brenne selv etter spiring, men veksten settes da noe tilbake må begynne på nytt Purre kan også brennes Kålvekster (i praksis ikke spesielt aktuelt): har voks lag, og man kan ha selektiv flamming dvs at det settes på deksel som beskytter kålplanta. Dette er likevel lite aktuelt, da man likevel bør radrense

26 Kjørehastighet med propanbrenner: 2-3 km/timen. Gassforbruk ca 6 kg/daa (stripebrenning reduserer forbruket ved at man brenner mindre del av arealet). Deksel/panner over selve flammen, gir bedre effekt. Effekten av flamminga synes umiddelbart etter behandling: Når man tar på ugraset, sitter fingeravtrykket ditt igjen. Planta er kokt, blir slapp og visner raskt

27 Damping C.O.Madsen, Danmark Har utviklet en stripedamper, med roterende organ, slik at jorda i ønsket dybde blir behandlet. Eks hønsegras spirer fra minst 7 cm djup still djupt nok Mye mer energi må benyttes på råd jord, tidlig i sesongen hvis ikke blir effekten dårlig Mest aktuell før sådde kulturer

28 Damping i såraden for å drepe ugrasfrø Damping har ingen effekt på rotugras! Krever mye energi Prototypen.

29 Stripedamper Finstad gård i Sande i Vestfold C.O.Madsen, Danmark 60 l diesel pr daa

30 Drillformer, klemmer ned slik at det blir en drill. Inni kammeret her, går den en liten rotor som rotere jorda. Dampen kommer inn her, og blandes inn i hele jordlaget som bearbeides av den nevnte rotor

31 ..damping har ingen effekt på rotugras! Kveke i gulrot Her: har det blitt dampa før såing

32 Damping i økologisk? Stripedamping! Ble utført lab forsøk i Danmark hvor reetableringa av nytteorganismer i stripene som ble dampa gikk ganske raskt. De gjør nå forsøk med poding av nytteorganismer i dampa striper, så det var kanskje ikke raskt nok, eller.? Et spørsmål sikkert mange har hva er energiforbruket på stripedamping, kontra 5-6 radrensinger? Som sagt, pga av at jorda ofte trenger litt lufting for å frigi næring osv, kommer man nok kanskje likevel ikke utenom en radrensning Såpass mye problem med stripedamperen, at Finstad gard har valgt å sette den vekk satser mer på falskt såbed

33 Infrarødstråling Infrarød stråling (fra Wikipedia, den frie encyklopedi) Bilde av en liten hund tatt i midinfrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Navnet kommer fra det latinske ordet infra som betyr under og rød som er den fargen innenfor spektret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. Infrarød stråling dekker tre bølgelengde-dekader : 700 nm - 1 mm.

34 Infrarødstråling Varme fra alle varmeelementer er infrarødstråling Kombinerer lett oppfuktig og oppvarming, slik at cellene sprekker. fuktingen av bladverket gjør at bladverket skades lettere. Produsent hevder det er tryggere unngår åpen flamme, og transport av mye vatn?

35 Falskt såbed Laging av bed 1-2 uker før såing La ugras spire, og utføre en brenning eller lett mekanisk behandling før såing av gulrot (veldig viktig at man ikke jobber djupere enn forrige gang, da drar man opp mer frø, og effekten av falsk såbed blir uhyrlig liten) Vanlig i land med lengre vekstsesong Negativt: Utsatt såtid gir reduserte avlinger/seinere høsting, men kan helt supert bare man ikke bruker de sine sortene Utsatt såing forsommertørke vatning er nødvendig!

36 Flaskt såbed forts. Bruk av ugrasharv (1,5 cm djupt)hadde tydelige effekt på felt Hedmark landbruksrådgivning hadde på blæstad sommeren 2009 Kan også tenke seg at et helt lett type sloddeplank /skjær som ble dratt bortover overflata kan ha effekt god nok I Tyskland benyttes en tjukk ståltråd som er spend mellom ei ramme (akkurat denne ble faktisk også sammen med djup såing. Kanskje litt riski hos oss med kortere vekstsesong) Falskt såbed MÅ kombineres med vandlig radrensing

37 Falsk såbed og propanbrenning Muligens det mest aktuelle: Opparbeide bred, grunn mekanisk behandling avskrapning/ugrasharving max 1-2 cm så kultur Avslutte med propanbrenning Nyere svenske resultat (Svenson og Hansson, SLU, 2010): 3 sorter gulrot Bolereo spirer etter 9 dager Nerak spirer etter 11- dager Bentley spirer etter 12 dager Propanbrenning ble utført dagen før spiring for alle 3 sorter Når flammingen ble utført 3 dager senere i Bentley, gav dette halvparten så mange oppspirte ugras. 2 dager utsatt brenning (Nerak kontra Bolero gav 1/3 mindre ugras)

38 Videre: Vatning for å lokke flere ugras til å spire etter mekanisk behandling før brenning. gav 34 % færre ugras ved luking senere Hvor lang utsatt såtid: Opparbeide såbed 14 dager før såing kontra opparbeide såbed 21 dager før såing: Gav nesten samme resultat mht ugras. Liten betydning om det ble utført en ekstra brenning 7 dager før såing i det tidligst anlagte såbedet. 98ffc /Ekologisk_gronsaksodling_nr_1_2010.pdf NB! Sannsynligvis er ingen av disse sortene aktuelle i Norge, men prisippet om forksjellene tidspunkt for brenning gir er interessnat. Bolero er for sein sjøl i Vestfold. Svenskene har brukt Bolero mye, fordi den spirer og har såpass kraftig vekst på riset, og konkurrere derfor bedre med ugras. Men med litt motsatt fokus gir altså forsinka spiring, mer spirt ugras, og dermed færre ugras å holde styr på seinere i sesongen

39 Mekanisk radrensing i radkulturer Målet:

40 Mye funksjonellt utstyr finn det som passer

41 Paralellogram Moderne radrenser er bygd omkring parallellogram Følger terrenget bedre. Motstående sider er like lange Motstående sider er parallelle Motstående vinkler er like

42 Seksjonsfres og rotorradrenser Kraftuttakdreven redskap ofte stor hastighet, og dermed pulverisering av jorda. God ugraseffekt Foto: Gerd Guren

43 ..og jorda kan slemme til, og danne tett skorpe etter regnskyll

44 Bøylehakke fra Kress Legg merke til at her går ikke hvert arbeidsorgan uavhengig. Dvs at dersom man kjører opp på en stein/klump vil hele maskina løfte seg. Men som regel, med unntak av Toten og Hedemarken - skjer mye av dagens grønnsaksdyrking på flat steinfri jord Mye bra utstyr., men ikke alt passer alle steder!!!!!!!!!

45 Sidestrigle Utviktlet av CO Madsen i Danmark God virkning på smått frøugras i raden i planta kulturer Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring. Sidestrigle

46 Radrensing og stein. Vi vet.. Fra potetdyrkinga vet vi at rullende skjær, fungerer bedre enn roterende/fresende skjær på steinrik jord. Rullende skjær er også vanlig i bruk på flere radrensere. Rullende skjær fra Smutzer, (helt sikkert andre fabrikat også), gjør fin jobb ved første radrensing i sådde kulturer, ved at jord og stein føres vekk fra såraden. Fra ugrasharvinga vet vi at rette tinder drar opp mindre stein enn knekte tinder At brede skjær, bruker lengre tid på å søke ned i bakken igjen, enn smale skjær. Tinder, som ligner vanlige såbedsharvetinder kan også være aktuelt for bruk mellom planterekkene. Smale skjær, som f.eks en ugrasharvtind eller s-tind er, søker denne raskere tilbake ned i jorda enn en bred gåsefot. Hastighet påvirker hvert enkelt arbeidsorgan sin arbeidsbredde. Oppriving av ugras, er minst like viktig som nedmolding (men begge er selvsagt like viktig)

47 Som dras/ruller oppå jorda Mange skjær jobber ned i jorda ved at de kutter planterøttene rett under jordoverflata. Ikke for mye da kan de lett rote seg igjen. Noe djupere enn 3 cm bør ikke forekomme. Da er det fort at man skader røtter på kulturplantene også. Børster, om de går horisontalt eller vertikalt, er de som har gått best på alle jordtyper. Vertikal børste, hver sin elektriske eller hydraulisk motor. Hydrauliks moter er mest driftsikker. Rulleskjær (= skåler) har vært i bruk lenge. Rullende skjær ruller over stein, og fører jord vekk fra planterekka ved rett innstilling.

48 Div. rulleskjær

49 Børster Horisontalt roterende: Motoren drives av oljehyraulikken. Ved omkobling av slangene kan de rotere inn mot planteraden, eller ut fra planteraden (når planta er liten, f.eks, gulrot). Best kontroll om man har en midtmontert radrensertraktor Kombineres som regel med seksjonfres eller div skjær mellom radene.

50 Vertikalt roterende børster Vertikalt roterende børster er igjen mer aktuelle nå Disse tar ugras mellom radene, men man kommer ikke så nær inntil planteraden Enklere system og billigere enn de horisontale børstene

51 Horisontaltroterende børster kan stilles nær planterekka. Annet utstyr benyttes mellom planterekkene. Flere børster eller smale harvetinder/fingerfelt Forhandler av slike børster er Mapro Systems i Sverige, adresse bak i notatet. Et annet tips kan være å kjøpe børster fra Feieteknikk, og hydraulisk oljemoter fra Egil Eng i Oslo eller Danfoss

52 For at fingerfeltene mellom børstene på dette feltet skal fungere forutsetter tidlig start. Gåseføtter, eller vanlige havretinder, hadde vært mer effektivt, men ramma /styringa på denne radrenseren vil nok ikke vært sterk nok

53 Kamerastyrt kutteskive som fungerer i raden. Gåseføtter mellom radene sjå dyrt så det krever en del areal! Foto: Gerd Guren

54 Skjærende skjær Div. skjær som fører jorda vekk fra liten, sårbar plante Opphøgd spiss, klemmer ned klum og småstein Vinger fører jorda vekk L-skjær du ser eksakt hvor skjæret starter (L-skjær er nesten en halv gåsefot) Bjerkes eft. Og Ydinge smedie har det mest!

55 L-skjær med opphøgd tupp: gir bedre kontroll. Den opphøyde tuppen gjør at jord og stein klemmes ned. Beskyttelssplater beskytter en liten sårbar kultur (finnes i mange former!)

56 Beskyttelsesplater hindre at stein og jordklump kommer inn i raden. Den runde funker best på steinrik jord

57 Skrapepinner Fungerer bra i plantakulturer, men må kjøres når ugraset er smått før varige blad Mange forsøk i Sverige viser at disse også kan benyttes i sådde kulturer, bl.a. såløk, dill Fungerer dårlig der det er sten (sklir opp og drar med seg planter) Gåsefotskjær eller lignende bør går foran for å løsne, samt ta ugras mellom planterekka Foto. Hans Kjærås

58 Flere typer skrapepinner

59 Fingerhjul Fingerhjul fungerer veldig bra i planta kulturer. Fingerhjulene skal overlappe hverandre, og ugras mellom plantene fjernes.må kombineres med andre skjær, seksjonsfres el. mellom radene. Må også løse jorda foran. Under finger-skiva ses stålkrans, som rotere med traktor-framdrifta. Pereferihastigheten blir større da finger-skiva har større omkrets. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Fungere også på ugras som har blitt litt større Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast (stiv jord) Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer, Lier Forsøksring

60 Anbefalt kjøring: Planten må ha rota seg ca 8-10 dager etter planting Andre skjær bør gå foran for å løsne jorda. Må kombineres med andre skjær mellom radene Kjørehastighet: 4-15 km/t Arbeidsdjup: 2-4 cm

61 Fingerhjul fra Schmotzer Kan vinkles Steike-Tee er et 3.produkt

62 Fingerhjul mange str! i radkulturer med liten radavstand Må ha korte fingre så de ikke kræsjer med fingerhjulet ved siden av.

63 Denne kjørte her halvtimen før jeg tok bildet. Legg merke til det store overlapppinga på fingerhjulene, samt lite ugras mellom purreplantene

64 Fingerhjul fra Steiketee

65 Tv- seksjonsfres som tar ugras mellom planterekkene Th bedfres, som lager et godt jamnt plantebed, som gjør det lettere å radrense

66 diverse utstyr i div kulturer t.v. stjernerullehakke under t.h. seksjonsfres under t.v. vanlig ugrasharv i selleri

67 Ugrasharving i grønnsaker Finnes spesielle ugrasharver med ekstra lange og tynne tinner. Svært tett tindeavsatnd. Så bred så den passer et bed (har dessverre ikke bilde av denne) Vanlig kan også benyttes Pass på så plantene ikke vippes opp Best effekt av ugrasharving (i korn) ved 2,5-3 cm djupt!

68 Ugrasharving i blomkål Bildet til høgre samme jordet et par dager senere Foto K.B

69 Ugrasharving i løk! Foto K.B

70 Pneumatisk radrenser Kompressor levere luft Trykket i dysene er 6-10 bar. Høgest trykk dersom tung/fuktig jord Foreløpig mest aktuell i planta kulturer. Utstyret må kombineres med andre skjær mellom planteraden Små ugrasplanter blåses vekk/av.

71 Det kan støve skikkelig!

72 Lukevogner For en eller flere personer. Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående maskin (svensk modell Drängen. Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg) Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne personer med samme kapasitet Bruk en luco håndluker Lukevogner. Se og

73 Kålrot Ikke bare enkelt! Rulleskjær eller L-skjær i starten, nærmest mulig såraden Opphøgd spiss veldig bra i starten jord klemmes ned- og føres vekk fra såraden Når bladene breier seg utover bruk vanlige skjær Falskt såbed? Propanbrenning begrensa effekt da den spirer forholdsvis raskt

74 Har jeg nevnt: Jorddekke Maisplast: holder en snau sesong Svart/brun plast Graskutt/halm : må være fritt for rotugras Frøugras kan vokse i mellom Gir også noe næring Kan bli kraftig oppformering i tomfåra tiltak nødvendig etter høsting! Svart vevd plast kan være aktuelt i flerårige urter

75 Litt mindre utstyr:

76 Fortsatt aktuelt med manuelt utstyr! Handluker Diverse hakker Ugras om sommeren, snøplog om vinteren! Pendelhakke

77 Hagebruksredskap, Aurland Hjulhakke Pendelhakke Høvelhakke

78 Noen aktuelle forhandlere: Bjerkes eft i Moss: Schmutzer Yding smedie, Danmark vertikale børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress RJMaskiner, Sverige Hatzenbichler og Radis Mapro Systems AB, Mats Andersson Parkvägen 5, Alunda, Sverige Tel , Mobil Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698 Skr + moms og frakt

79 Potet gode muligheter for mekanisk ugrasregulering Kilde: Ellen Olberg, Hedmark Forsøksring, og Jan Erik Mæhlum Ref: Anette M. Sørensen - Midtjysk Landboforening. Hovedoppgaven er å rive løs ugraset eller å dekke over det med jord. Det siste like viktig som det første. Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat hvis følgende forutsetninger er til stede: Ugrastrykket ikke er for stort. Det bør ikke være mye rotugras som kveke i åkeren. (stjernerullehakker kan legge kveke stenglene på overflaten, og de tørkes noe ut). tid til å kjøre når de optimale forhold er til stede (smått ugras og tørt vær). Du må tilegne deg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig at potetene ikke skades! Du bør ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier, vil rive av en del røtter til potetplantene, og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann som mulig.

80 Hvordan planlegge mekanisk ugrasbekjempelse Metode 1 (store fårer etter setting): Harv drillen ned (eks ugrasharv, eller noe som skraper av jorda på toppen av drillen Mange skraper av toppen ved setting (varmere, raskere spiring) Så snart du ser frøbladene av de første ugrasplantene harves drillene ned. Etter et par dager med tørt vær hyppes drillen opp igjen. Harva skal ta ugraset på toppen, og hypperen ugraset i bunn. Pass på at ikke potetspirene skades. Etter potetene har stukket kjøres fortsatt med utstyr som bearbeider jorden på siden og i tomfårene, og litt mer forsiktig radrensing på toppen av drillene.

81 Metode 2 (små fårer etter setting): Små driller ved setting ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp. ikke legger for mye jord opp de første gangene, da det til slutt kan bli vanskelig å få nok jord til å dekke ugrasplantene. kan utføres med vanlig potethypper som allerede er på gården og blir dermed billig, men metoden er til gjengjeld arbeidsom. unngå å skade groene til potetene, da skader på disse er meget gode innfallsporter for sjukdommer som stengelråte og seinere blautråte. En god slutthypping er viktig så tørråtesporer renner ned i tomfårene, dette reduserer smittepresset på knollene, samt unngå grønne knoller Skålhyppere er best til å forme drillene og få med nok jord.

82 Ugrasregulering og hypping Hypping utføres i hovedsakelig for å få nok jord over potetene slik at knollene ikke eksponeres for lys (grønnfarging) og tørråtesporer Effekten på ugras er likevel nesten like viktig! Potet er konkurransesvak hvert fall i starten (tar lang tid før de dekker ) dette er likevel bra fordi da kan man kjøre ofte.

83 Ugrasregulering i potet Dersom man forventer gode potetavlinger, bør rotugraset være tatt på forhand. Redrensing er imidlertid en fin måte å redusere frøog noe rotugras Dette krever innsats, oppfølging og effektivt mekanisk utstyr.

84 Eksempel på praktisk ugrasregulering i potet Hypping ved setting Ugrasharve eller slodde ned drillene når frøugraset er på ett-bladstadiet (1-3 ganger). Start ca 5-9 dager etter setting Hyppe forsiktig for å ta ugras i tomfåra og dekke ugras mellom plantene i raden (en eller to ganger) Slutthyppe for å få store nok driller, før fårene lukker seg (når plante radene når hverandre). Slutthypping må være utført før plantene bøyes/skades av traktor/hypperen ved kjøring

85 Ugrasharving Når man ugrasharver i potet, må man selvsagt ikke vippe opp potetene. Redusert fart i forhold til korn. Ugrasharva virker dårlig i bunnen av drillen, men her vil hyppeskjæra gjøre jobben senere Noen praktikere velger å hyppe opp drillen etter hver harving. Dette avhenger av hvor mye jord du kjører ned med harvinga, og hvordan knollen ligge. (Optimal sette dybde er 3-4 par cm under flattland, dvs.3-4 cm fra toppen av utstrykt drill og ned til knollen) For brede og flate driller kan føre til at stolonene søker for langt ut, som blir skadelig når man hypper opp senere Man kan vente med å hyppe før potetene har kommet opp ( man må sørge for å ha størst mulige planter før tørråten komme!)

86 En god hypper skal: Kaste tilstrekkelig jord opp på drillen, slik at ugras dekkes også på toppen Denne jorda sørger også for at poteten ikke blir grønn, samtidig som man reduserer faren for at tørråtesporer vaskes nedover i jorda, og smitter knollene. Drillen må selvsagt heller ikke bli for smal må være nok jord både over og på sidene Om ikke hypperen greier dette - sjekk innstillinga, eller koble til ekstra utstyr (eks fingerfelt som vises senere)

87 Drillene kan bli helt flate

88 Kjell Mangerud

89 Bildet på forrige side viser 3 typer hyppere til potet: Turbo-kuparen (Turohypper) med roterende fresehoder. Bildet viser at denne greier å jobbe også på toppen av drillen. Tåler ikke mye stor sten. Kan kjøre km/t Vanlige hyppeskjær grei nok effekt, men det bør benyttes ekstra utstyr (eks fingerfelt) for å ta ugras på toppen av drillen. Jobber best i kantene, og kaster ofte for lite jord opp på toppen av drillen Fart: 4-6 km/t Med rulleskjær gjør også god jobb der det er mye sten. Greier å kaste mer jord opp på drillen og inntil planta, enn vanlige hyppeskjær. Stjernehjul se neste bilde

90 Rullestjerner fra hazenbichler. Gjør godt arbeid ved rett innstilling

91 Turbokuparen, eller turbohypperen som vi har her på Blæstad. For mye stein på Blæstad til at det blir dra nok. Kjempfin, på steinfri jord. Litt dyr i innkjøp

92 Bilder skannet fra Plantevern og plantevern og plantehelse - del 2 Grønnsaker og potet Øvrste bildet: rulleskjør er billig og enkelt. Fungerer også bra på stein. Kaster jord fint opp. Underhaug hyppeskjær. Tar ofte for dårlig oppe på drillen.

93 Hyppere med rulleskjær/skålhypper, fungerer svært bra også på stenrik jord Fine fingerfelt med god effekt Checchi & Magli Forhandler i Norge muligens Bjerkes eftflg. i Moss (under FK trur eg)

94 Fingerfelt, som f.eks. de på skålhypperen på forrige side, eller disse, kan kobles til hvilken som helst potethypper. Et slikt fingerfelt på hypperen er positivt for å ta frøugras på toppen av drillen. Fingerfeltet kan benyttes også etter at potetplanta har kommet opp Foto: Kjell Mangerud

95 Fra sommerkurset øko campus 17.juni 2009 Utrolig mye kveke turbohypperen sånn noenlunde innstilt

96 Disse fingerfeltene ble litt for stive for å ha effekt for stor avstand mellom tindene

97 Forhandler Baseiler utstyr Bilde fra nettsida til wassèn Baseiler tallrikskup

98 Annet utstyr : Gåsunger mot kveka. God erfaring i Gudbrandsdalen. Kvekefritt etter 8 gåsunger i en potetåker på 5 daa. Gåsungene ble klekt omtrent samtidig som dato for setting Krever: inngjerdning av hele åkeren. Hus, drikkevatn og kraftfôr i ene enden av fåra, og mulighet for bading i den andre enden. (Motivasjonsfaktor i begge ender) Bilder skannet fra Plantevern og plantevern og plantehelse - del 2 Grønnsaker og potet

99 Må stenges inne om natta, pga reven. Best erfaring med litt mindre rasen, for eksempel det gamle norske rasen smålen-gås (fra Østfold). Gåsungene liker unge kvekeskudd best (ca 2 blad), samt at de graver etter utløpere. Voksne gjess vil grave for mye, og følger ikke fåra slik ungene gjør. Gåsungene jobber til ca medio juli, fram mot slutthypping, før raden lukker seg (=at potetplaneten møter hverandre) (god slutthypping er viktig å få utført, for å få nok jord over poteten).

100 Flamming i potet er ikke brukt i forbindelse med ugrasregulering! Kun i kombinasjon med ris-knusing, for at alt ris skal være dødt ved opptak. Dette reduserer faren for smitte av tørråte på knollene under opptak. Flamminga kan muligens drepe tørråtesopp sporer i jordoverflata. Om man former panna etter drillene, vil effektiviteten av flamminga øke.

101 Noen aktuelle forhandlere: Bjerkes eft i Moss: Schmutzer Yding smedie, Danmark vertikale børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress RJMaskiner, Sverige Hatzenbichler og Radis Mapro Systems AB, Mats Andersson Parkvägen 5, Alunda, Sverige Tel , Mobil Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698 Skr + moms og frakt

102 Forhandlere av mindre utstyr: Elomestari Svea redskap, Sverige Nath Mead,

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker

Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukerobotene er på vei inn i Norge. Fordelen med disse er at de fjerner ugraset mellom plantene i raden, i tillegg til mellom radene. Med denne teknikken

Detaljer

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Løkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Løkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Løkvekster økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Økologisk løk i Hedmark Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Ugras før såing/planting Såing Ugras

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Potet - generelt. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Potet - generelt. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Potet - generelt Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Denne powerpointen har mye tekst, og kanskje best egna til egenlesing. Klipp envt. ut figurer til bedre egna foredrag

Detaljer

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

TEMA Nr. 13 - Mai 2014

TEMA Nr. 13 - Mai 2014 TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

den tradisjonelle radrenseren! www. hbe.no

den tradisjonelle radrenseren! www. hbe.no Mekanisk ugrasbekjempelse med den tradisjonelle radrenseren! www. hbe.no Utstyr for mekanisk ugrasbekjempelse har funnets i mange år og er basert på en effektiv luking av ugresset. Det er mye utstyr på

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 3 I Nr. 10 I 2008 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 2 - Grønnsaker og potet Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Potetplantemaskin i GB-serien

Potetplantemaskin i GB-serien POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står

Detaljer

Jo det er mulig å produsere grønnsaker!

Jo det er mulig å produsere grønnsaker! 11-13. august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar Kålrotprosjektet Kari Aarekol - prosjektleiar 1 Prosjektgruppa Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Seksjon ugras Øyvinf Overskeid, Adigo Johannes Wiig, kålrotdyrkar Sverre Huseby, kålrotprodusent Kari Aarekol,

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Mekanisk ugrasbekjempelse med den tradisjonelle radrenseren! www. bye.no

Mekanisk ugrasbekjempelse med den tradisjonelle radrenseren! www. bye.no Mekanisk ugrasbekjempelse med den tradisjonelle radrenseren! www. bye.no Harald Bjerkes Eftf. er nå en avdeling av Ole Chr. Bye AS www.bye.no Maskiner fra jordbearbeiding til høsting Utstyr for mekanisk

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Kostnadsforskjell øko konvensjonell Hovedfaktorer

Detaljer

Såbedsharv TLC/TLD. Effektiv harving og planering i en operasjon

Såbedsharv TLC/TLD. Effektiv harving og planering i en operasjon Såbedsharv TLC/TLD Effektiv harving og planering i en operasjon Kverneland TLC/TLD Abeidsbredder fra 4,10 m opp til 9,10 m Den spesielle vektfordelingen, den presise dybdekontrollen og den gode evnen til

Detaljer

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER HISTORIEN OM TERMISK UGRESSFJERNING Teknologien om termisk ugressfjerning er ikke ny. Så tidlig som i 1852 ble det tatt ut en patent for bruk av termisk ugressfjerning

Detaljer

TEMA Nr 4 februar 2015

TEMA Nr 4 februar 2015 TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt

Detaljer

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av

Detaljer

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Tema: Ugraskontroll i grønnsaksvekster uten bruk av kjemiske hjelpemidler Deltakere: Tor H. Viken, Stjørdal & omegn, Ellen Olberg,

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer