Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad

Transkript

1 Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad

2 Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

3 Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet: Lønnsomhets- betraktninger i økologisk grønnsakdyrking, Seljåsen 06 Sted Kg/daa Salgbar Total Horten Jordart Skifte str daa Ugrasarbeid Flamming Radrens. Manuell luking Tilført gjødsel Type Siltig sand 55 2 ganger 4 ganger 2 ganger solubor Horten g 3 g 2 g Levanger solubor Kg tot-n Siltig finsand 3 1 g 1 g 4 t svin bl. 4,8 Levanger g 4 t svin bl. 4,8 Nettrapporten fra prosjektet:

4 Skikkelig forarbeid Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av de fleste rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!

5 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Skiveristlen må stå likt på alle kroppene Skjev plog? Veltefjølstrever? Ulikt stilt skummeutstyr Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

6 Eks: ugrasharv og radrenser utstyr skal jobbe 2-3 cm djupt. Kjøresporet her er 7 cm djupt. Ujamt pløying gir samme effekt!

7 Viktig maskinkunnskap: Bra økonomi i å hoppe av traktoren og se om maskina går som den skal

8 Utnytt potensialet i maskina du har! Eks. Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt

9 Enkeltrad, på seng, drill, flatt-land Blir mindre ugras å luke mellom plantene, enn om du sår i trippelrad Kan bli noe krokete røtter grunnet plassmangel i enkeltrad Trippel-rad blir mer vanlig også økologisk såpass stor avlingsøkning Såmaskina som bestemmer! * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

10 Forebyggende ugrasregulering Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker Må ofte gjøre kraftige tiltak mot ugraset etter et grønnsaks år også Start ugrasreguleringa ca ei uke etter såing/planting Riktig pløying, forutsetting for god effekt på rotugras, og for å få jamnt såbed/plantebed Jamnt såbed er nødvendig for å få div utstyr til å går riktig

11 Hva slags utstyr skal gardbrukeren velge? Det finnes mange typer utstyr for ugrasregulering i grønnsaker. Begynn i tide viktigere enn type utstyr! Hvilket type utstyr gartneren skal velge, avhenger av: Grønnsaker som produseres. Produksjonsomfang Må passe det andre utstyret (hvis ikke alt skal fornyes) Jordart, terreng, stein osv.

12 Det finnes mye effektivt (og dyrt) utstyr. Hvor dyrt er dyrt? Spørsmålet må ses i sammenheng med: Hvor mye koster ugraset deg? Dette finnes det selvsagt ingen tall på, men faktorer av betydning er: Avlingsreduksjon pga ugras Tid (=kostnad) til luking Tap av kvalitet på avlinga (små produkter fordi de har tapt i konkurransen) Oppformering av frøbanken og problemer i laaang tid senere På godt Norsk: one year seeding ten year weeding!

13 Ugrasregulering i radkultur Ugras mellom radene tas med skjærende eller roterende skjær. Ugras i radene tas med Fingerhjul Skrapepinner Børster Håndluking Selektiv flamming Hakkeutstyr som skiller kultur og ugras? Etc mye under utvikling

14 Vær flittig i starten plutselig er det for sent! Nå får man ikke gjort mer her 13.juni aug 2008

15 Rett fokus! Ikke der! Her!

16 Termisk ugrasregulering Flamming Kortvarig oppvarming som sprenger cellene grader C, 0,1-1 sekund Små tynneblader skades lettest Klemmer man lett på ei ugrasplante som har blitt flamma, skal man se fingeravtrykket sitt. Da er cellene sprengt, og planta dør, om den ikke har skjult vekstpunkt. Sakte gangfart er nok. Virkningen avhengig av vekstpunkt, og str Flamming med gassflammer mest brukt, infrarødt og damp forsøkes

17 Flamming under deksel Før såing, spiring Mellom rader mindre aktuelt! Best effekt av varmen: høgden mellom jord og deksel er høgre nær dysa foran, enn bakerst. Selektiv flamming, dvs at hovedkultur beskyttes med skjermer, eller som her at flammen er dekt, er mindre aktuelt. Fungerer ikke på alt ugras, og det er bra å få litt luft inn i jorda mht mineralisering og luft til røttene

18 Selektiv flamming = forskjell i varmetoleranse Selektiv flamming mindre aktuelt fordi det finnes så mye bra utstyr som fungerer i planterekka Den miderste fig er litt missvisene. Husk at flammene bør rette mer på bakken, det er tross alt ugraset som skal flammes, ikke kulturplanta. Den reduseres jo litt i vekst selv om det tåler en del pga skult vekstpunkt, vokslag e.l.

19 Propanbrenner aktuelt i gulrot og løk Stripebrenneren er utvikla av Hans Kjærås, Finstad gard i Sande i Vestfold

20 Flere brennere fra Kjærås, + detaljbilder tv: kjeramisk ull under som tåler høg varme midten: dekslene er drøye meter`n lang th: flammedysa er foran på dekslet

21 Den eneste på markedet, er ENVO-DAN fra Danmark

22 Dysene, under envodan`en på forrige bilde:

23 Ulik varmetolerans har som regel årsak i at plantene er beskyttet med vokslag, eller har skjult vekstpunkt. Løkbladene tåler ikke brenning, men fordi vekstpunktet er skjult, vil nye blad vokse opp etter flamming. Vanligste kålvekstene er dekket med vokslag som gjør at de kan tåle en rask brenning Propanbrenner kan aldri være det eneste utstyret man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp (gjelder også om man benytter mørkearbeiding som tiltak!)

24 Propanbrenner Fortsatt mest aktuelt i produksjon av løk og gulrot Propanbrenning fungerer best på spirende og smått ugras Ingen effekt på rotugras rotugras må tynes på forhand

25 Flamming kan brukes: Gulrot: Før spiring for sein behandling dreper selvfølgelig gulrota Løkvekster: kan brenne selv etter spiring, men veksten settes da noe tilbake må begynne på nytt Purre kan også brennes Kålvekster (i praksis ikke spesielt aktuelt): har voks lag, og man kan ha selektiv flamming dvs at det settes på deksel som beskytter kålplanta. Dette er likevel lite aktuelt, da man likevel bør radrense

26 Kjørehastighet med propanbrenner: 2-3 km/timen. Gassforbruk ca 6 kg/daa (stripebrenning reduserer forbruket ved at man brenner mindre del av arealet). Deksel/panner over selve flammen, gir bedre effekt. Effekten av flamminga synes umiddelbart etter behandling: Når man tar på ugraset, sitter fingeravtrykket ditt igjen. Planta er kokt, blir slapp og visner raskt

27 Damping C.O.Madsen, Danmark Har utviklet en stripedamper, med roterende organ, slik at jorda i ønsket dybde blir behandlet. Eks hønsegras spirer fra minst 7 cm djup still djupt nok Mye mer energi må benyttes på råd jord, tidlig i sesongen hvis ikke blir effekten dårlig Mest aktuell før sådde kulturer

28 Damping i såraden for å drepe ugrasfrø Damping har ingen effekt på rotugras! Krever mye energi Prototypen.

29 Stripedamper Finstad gård i Sande i Vestfold C.O.Madsen, Danmark 60 l diesel pr daa

30 Drillformer, klemmer ned slik at det blir en drill. Inni kammeret her, går den en liten rotor som rotere jorda. Dampen kommer inn her, og blandes inn i hele jordlaget som bearbeides av den nevnte rotor

31 ..damping har ingen effekt på rotugras! Kveke i gulrot Her: har det blitt dampa før såing

32 Damping i økologisk? Stripedamping! Ble utført lab forsøk i Danmark hvor reetableringa av nytteorganismer i stripene som ble dampa gikk ganske raskt. De gjør nå forsøk med poding av nytteorganismer i dampa striper, så det var kanskje ikke raskt nok, eller.? Et spørsmål sikkert mange har hva er energiforbruket på stripedamping, kontra 5-6 radrensinger? Som sagt, pga av at jorda ofte trenger litt lufting for å frigi næring osv, kommer man nok kanskje likevel ikke utenom en radrensning Såpass mye problem med stripedamperen, at Finstad gard har valgt å sette den vekk satser mer på falskt såbed

33 Infrarødstråling Infrarød stråling (fra Wikipedia, den frie encyklopedi) Bilde av en liten hund tatt i midinfrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Navnet kommer fra det latinske ordet infra som betyr under og rød som er den fargen innenfor spektret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. Infrarød stråling dekker tre bølgelengde-dekader : 700 nm - 1 mm.

34 Infrarødstråling Varme fra alle varmeelementer er infrarødstråling Kombinerer lett oppfuktig og oppvarming, slik at cellene sprekker. fuktingen av bladverket gjør at bladverket skades lettere. Produsent hevder det er tryggere unngår åpen flamme, og transport av mye vatn?

35 Falskt såbed Laging av bed 1-2 uker før såing La ugras spire, og utføre en brenning eller lett mekanisk behandling før såing av gulrot (veldig viktig at man ikke jobber djupere enn forrige gang, da drar man opp mer frø, og effekten av falsk såbed blir uhyrlig liten) Vanlig i land med lengre vekstsesong Negativt: Utsatt såtid gir reduserte avlinger/seinere høsting, men kan helt supert bare man ikke bruker de sine sortene Utsatt såing forsommertørke vatning er nødvendig!

36 Flaskt såbed forts. Bruk av ugrasharv (1,5 cm djupt)hadde tydelige effekt på felt Hedmark landbruksrådgivning hadde på blæstad sommeren 2009 Kan også tenke seg at et helt lett type sloddeplank /skjær som ble dratt bortover overflata kan ha effekt god nok I Tyskland benyttes en tjukk ståltråd som er spend mellom ei ramme (akkurat denne ble faktisk også sammen med djup såing. Kanskje litt riski hos oss med kortere vekstsesong) Falskt såbed MÅ kombineres med vandlig radrensing

37 Falsk såbed og propanbrenning Muligens det mest aktuelle: Opparbeide bred, grunn mekanisk behandling avskrapning/ugrasharving max 1-2 cm så kultur Avslutte med propanbrenning Nyere svenske resultat (Svenson og Hansson, SLU, 2010): 3 sorter gulrot Bolereo spirer etter 9 dager Nerak spirer etter 11- dager Bentley spirer etter 12 dager Propanbrenning ble utført dagen før spiring for alle 3 sorter Når flammingen ble utført 3 dager senere i Bentley, gav dette halvparten så mange oppspirte ugras. 2 dager utsatt brenning (Nerak kontra Bolero gav 1/3 mindre ugras)

38 Videre: Vatning for å lokke flere ugras til å spire etter mekanisk behandling før brenning. gav 34 % færre ugras ved luking senere Hvor lang utsatt såtid: Opparbeide såbed 14 dager før såing kontra opparbeide såbed 21 dager før såing: Gav nesten samme resultat mht ugras. Liten betydning om det ble utført en ekstra brenning 7 dager før såing i det tidligst anlagte såbedet. 98ffc /Ekologisk_gronsaksodling_nr_1_2010.pdf NB! Sannsynligvis er ingen av disse sortene aktuelle i Norge, men prisippet om forksjellene tidspunkt for brenning gir er interessnat. Bolero er for sein sjøl i Vestfold. Svenskene har brukt Bolero mye, fordi den spirer og har såpass kraftig vekst på riset, og konkurrere derfor bedre med ugras. Men med litt motsatt fokus gir altså forsinka spiring, mer spirt ugras, og dermed færre ugras å holde styr på seinere i sesongen

39 Mekanisk radrensing i radkulturer Målet:

40 Mye funksjonellt utstyr finn det som passer

41 Paralellogram Moderne radrenser er bygd omkring parallellogram Følger terrenget bedre. Motstående sider er like lange Motstående sider er parallelle Motstående vinkler er like

42 Seksjonsfres og rotorradrenser Kraftuttakdreven redskap ofte stor hastighet, og dermed pulverisering av jorda. God ugraseffekt Foto: Gerd Guren

43 ..og jorda kan slemme til, og danne tett skorpe etter regnskyll

44 Bøylehakke fra Kress Legg merke til at her går ikke hvert arbeidsorgan uavhengig. Dvs at dersom man kjører opp på en stein/klump vil hele maskina løfte seg. Men som regel, med unntak av Toten og Hedemarken - skjer mye av dagens grønnsaksdyrking på flat steinfri jord Mye bra utstyr., men ikke alt passer alle steder!!!!!!!!!

45 Sidestrigle Utviktlet av CO Madsen i Danmark God virkning på smått frøugras i raden i planta kulturer Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring. Sidestrigle

46 Radrensing og stein. Vi vet.. Fra potetdyrkinga vet vi at rullende skjær, fungerer bedre enn roterende/fresende skjær på steinrik jord. Rullende skjær er også vanlig i bruk på flere radrensere. Rullende skjær fra Smutzer, (helt sikkert andre fabrikat også), gjør fin jobb ved første radrensing i sådde kulturer, ved at jord og stein føres vekk fra såraden. Fra ugrasharvinga vet vi at rette tinder drar opp mindre stein enn knekte tinder At brede skjær, bruker lengre tid på å søke ned i bakken igjen, enn smale skjær. Tinder, som ligner vanlige såbedsharvetinder kan også være aktuelt for bruk mellom planterekkene. Smale skjær, som f.eks en ugrasharvtind eller s-tind er, søker denne raskere tilbake ned i jorda enn en bred gåsefot. Hastighet påvirker hvert enkelt arbeidsorgan sin arbeidsbredde. Oppriving av ugras, er minst like viktig som nedmolding (men begge er selvsagt like viktig)

47 Som dras/ruller oppå jorda Mange skjær jobber ned i jorda ved at de kutter planterøttene rett under jordoverflata. Ikke for mye da kan de lett rote seg igjen. Noe djupere enn 3 cm bør ikke forekomme. Da er det fort at man skader røtter på kulturplantene også. Børster, om de går horisontalt eller vertikalt, er de som har gått best på alle jordtyper. Vertikal børste, hver sin elektriske eller hydraulisk motor. Hydrauliks moter er mest driftsikker. Rulleskjær (= skåler) har vært i bruk lenge. Rullende skjær ruller over stein, og fører jord vekk fra planterekka ved rett innstilling.

48 Div. rulleskjær

49 Børster Horisontalt roterende: Motoren drives av oljehyraulikken. Ved omkobling av slangene kan de rotere inn mot planteraden, eller ut fra planteraden (når planta er liten, f.eks, gulrot). Best kontroll om man har en midtmontert radrensertraktor Kombineres som regel med seksjonfres eller div skjær mellom radene.

50 Vertikalt roterende børster Vertikalt roterende børster er igjen mer aktuelle nå Disse tar ugras mellom radene, men man kommer ikke så nær inntil planteraden Enklere system og billigere enn de horisontale børstene

51 Horisontaltroterende børster kan stilles nær planterekka. Annet utstyr benyttes mellom planterekkene. Flere børster eller smale harvetinder/fingerfelt Forhandler av slike børster er Mapro Systems i Sverige, adresse bak i notatet. Et annet tips kan være å kjøpe børster fra Feieteknikk, og hydraulisk oljemoter fra Egil Eng i Oslo eller Danfoss

52 For at fingerfeltene mellom børstene på dette feltet skal fungere forutsetter tidlig start. Gåseføtter, eller vanlige havretinder, hadde vært mer effektivt, men ramma /styringa på denne radrenseren vil nok ikke vært sterk nok

53 Kamerastyrt kutteskive som fungerer i raden. Gåseføtter mellom radene sjå dyrt så det krever en del areal! Foto: Gerd Guren

54 Skjærende skjær Div. skjær som fører jorda vekk fra liten, sårbar plante Opphøgd spiss, klemmer ned klum og småstein Vinger fører jorda vekk L-skjær du ser eksakt hvor skjæret starter (L-skjær er nesten en halv gåsefot) Bjerkes eft. Og Ydinge smedie har det mest!

55 L-skjær med opphøgd tupp: gir bedre kontroll. Den opphøyde tuppen gjør at jord og stein klemmes ned. Beskyttelssplater beskytter en liten sårbar kultur (finnes i mange former!)

56 Beskyttelsesplater hindre at stein og jordklump kommer inn i raden. Den runde funker best på steinrik jord

57 Skrapepinner Fungerer bra i plantakulturer, men må kjøres når ugraset er smått før varige blad Mange forsøk i Sverige viser at disse også kan benyttes i sådde kulturer, bl.a. såløk, dill Fungerer dårlig der det er sten (sklir opp og drar med seg planter) Gåsefotskjær eller lignende bør går foran for å løsne, samt ta ugras mellom planterekka Foto. Hans Kjærås

58 Flere typer skrapepinner

59 Fingerhjul Fingerhjul fungerer veldig bra i planta kulturer. Fingerhjulene skal overlappe hverandre, og ugras mellom plantene fjernes.må kombineres med andre skjær, seksjonsfres el. mellom radene. Må også løse jorda foran. Under finger-skiva ses stålkrans, som rotere med traktor-framdrifta. Pereferihastigheten blir større da finger-skiva har større omkrets. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Fungere også på ugras som har blitt litt større Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast (stiv jord) Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer, Lier Forsøksring

60 Anbefalt kjøring: Planten må ha rota seg ca 8-10 dager etter planting Andre skjær bør gå foran for å løsne jorda. Må kombineres med andre skjær mellom radene Kjørehastighet: 4-15 km/t Arbeidsdjup: 2-4 cm

61 Fingerhjul fra Schmotzer Kan vinkles Steike-Tee er et 3.produkt

62 Fingerhjul mange str! i radkulturer med liten radavstand Må ha korte fingre så de ikke kræsjer med fingerhjulet ved siden av.

63 Denne kjørte her halvtimen før jeg tok bildet. Legg merke til det store overlapppinga på fingerhjulene, samt lite ugras mellom purreplantene

64 Fingerhjul fra Steiketee

65 Tv- seksjonsfres som tar ugras mellom planterekkene Th bedfres, som lager et godt jamnt plantebed, som gjør det lettere å radrense

66 diverse utstyr i div kulturer t.v. stjernerullehakke under t.h. seksjonsfres under t.v. vanlig ugrasharv i selleri

67 Ugrasharving i grønnsaker Finnes spesielle ugrasharver med ekstra lange og tynne tinner. Svært tett tindeavsatnd. Så bred så den passer et bed (har dessverre ikke bilde av denne) Vanlig kan også benyttes Pass på så plantene ikke vippes opp Best effekt av ugrasharving (i korn) ved 2,5-3 cm djupt!

68 Ugrasharving i blomkål Bildet til høgre samme jordet et par dager senere Foto K.B

69 Ugrasharving i løk! Foto K.B

70 Pneumatisk radrenser Kompressor levere luft Trykket i dysene er 6-10 bar. Høgest trykk dersom tung/fuktig jord Foreløpig mest aktuell i planta kulturer. Utstyret må kombineres med andre skjær mellom planteraden Små ugrasplanter blåses vekk/av.

71 Det kan støve skikkelig!

72 Lukevogner For en eller flere personer. Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående maskin (svensk modell Drängen. Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg) Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne personer med samme kapasitet Bruk en luco håndluker Lukevogner. Se og

73 Kålrot Ikke bare enkelt! Rulleskjær eller L-skjær i starten, nærmest mulig såraden Opphøgd spiss veldig bra i starten jord klemmes ned- og føres vekk fra såraden Når bladene breier seg utover bruk vanlige skjær Falskt såbed? Propanbrenning begrensa effekt da den spirer forholdsvis raskt

74 Har jeg nevnt: Jorddekke Maisplast: holder en snau sesong Svart/brun plast Graskutt/halm : må være fritt for rotugras Frøugras kan vokse i mellom Gir også noe næring Kan bli kraftig oppformering i tomfåra tiltak nødvendig etter høsting! Svart vevd plast kan være aktuelt i flerårige urter

75 Litt mindre utstyr:

76 Fortsatt aktuelt med manuelt utstyr! Handluker Diverse hakker Ugras om sommeren, snøplog om vinteren! Pendelhakke

77 Hagebruksredskap, Aurland Hjulhakke Pendelhakke Høvelhakke

78 Noen aktuelle forhandlere: Bjerkes eft i Moss: Schmutzer Yding smedie, Danmark vertikale børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress RJMaskiner, Sverige Hatzenbichler og Radis Mapro Systems AB, Mats Andersson Parkvägen 5, Alunda, Sverige Tel , Mobil Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698 Skr + moms og frakt

79 Potet gode muligheter for mekanisk ugrasregulering Kilde: Ellen Olberg, Hedmark Forsøksring, og Jan Erik Mæhlum Ref: Anette M. Sørensen - Midtjysk Landboforening. Hovedoppgaven er å rive løs ugraset eller å dekke over det med jord. Det siste like viktig som det første. Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat hvis følgende forutsetninger er til stede: Ugrastrykket ikke er for stort. Det bør ikke være mye rotugras som kveke i åkeren. (stjernerullehakker kan legge kveke stenglene på overflaten, og de tørkes noe ut). tid til å kjøre når de optimale forhold er til stede (smått ugras og tørt vær). Du må tilegne deg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig at potetene ikke skades! Du bør ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier, vil rive av en del røtter til potetplantene, og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann som mulig.

80 Hvordan planlegge mekanisk ugrasbekjempelse Metode 1 (store fårer etter setting): Harv drillen ned (eks ugrasharv, eller noe som skraper av jorda på toppen av drillen Mange skraper av toppen ved setting (varmere, raskere spiring) Så snart du ser frøbladene av de første ugrasplantene harves drillene ned. Etter et par dager med tørt vær hyppes drillen opp igjen. Harva skal ta ugraset på toppen, og hypperen ugraset i bunn. Pass på at ikke potetspirene skades. Etter potetene har stukket kjøres fortsatt med utstyr som bearbeider jorden på siden og i tomfårene, og litt mer forsiktig radrensing på toppen av drillene.

81 Metode 2 (små fårer etter setting): Små driller ved setting ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp. ikke legger for mye jord opp de første gangene, da det til slutt kan bli vanskelig å få nok jord til å dekke ugrasplantene. kan utføres med vanlig potethypper som allerede er på gården og blir dermed billig, men metoden er til gjengjeld arbeidsom. unngå å skade groene til potetene, da skader på disse er meget gode innfallsporter for sjukdommer som stengelråte og seinere blautråte. En god slutthypping er viktig så tørråtesporer renner ned i tomfårene, dette reduserer smittepresset på knollene, samt unngå grønne knoller Skålhyppere er best til å forme drillene og få med nok jord.

82 Ugrasregulering og hypping Hypping utføres i hovedsakelig for å få nok jord over potetene slik at knollene ikke eksponeres for lys (grønnfarging) og tørråtesporer Effekten på ugras er likevel nesten like viktig! Potet er konkurransesvak hvert fall i starten (tar lang tid før de dekker ) dette er likevel bra fordi da kan man kjøre ofte.

83 Ugrasregulering i potet Dersom man forventer gode potetavlinger, bør rotugraset være tatt på forhand. Redrensing er imidlertid en fin måte å redusere frøog noe rotugras Dette krever innsats, oppfølging og effektivt mekanisk utstyr.

84 Eksempel på praktisk ugrasregulering i potet Hypping ved setting Ugrasharve eller slodde ned drillene når frøugraset er på ett-bladstadiet (1-3 ganger). Start ca 5-9 dager etter setting Hyppe forsiktig for å ta ugras i tomfåra og dekke ugras mellom plantene i raden (en eller to ganger) Slutthyppe for å få store nok driller, før fårene lukker seg (når plante radene når hverandre). Slutthypping må være utført før plantene bøyes/skades av traktor/hypperen ved kjøring

85 Ugrasharving Når man ugrasharver i potet, må man selvsagt ikke vippe opp potetene. Redusert fart i forhold til korn. Ugrasharva virker dårlig i bunnen av drillen, men her vil hyppeskjæra gjøre jobben senere Noen praktikere velger å hyppe opp drillen etter hver harving. Dette avhenger av hvor mye jord du kjører ned med harvinga, og hvordan knollen ligge. (Optimal sette dybde er 3-4 par cm under flattland, dvs.3-4 cm fra toppen av utstrykt drill og ned til knollen) For brede og flate driller kan føre til at stolonene søker for langt ut, som blir skadelig når man hypper opp senere Man kan vente med å hyppe før potetene har kommet opp ( man må sørge for å ha størst mulige planter før tørråten komme!)

86 En god hypper skal: Kaste tilstrekkelig jord opp på drillen, slik at ugras dekkes også på toppen Denne jorda sørger også for at poteten ikke blir grønn, samtidig som man reduserer faren for at tørråtesporer vaskes nedover i jorda, og smitter knollene. Drillen må selvsagt heller ikke bli for smal må være nok jord både over og på sidene Om ikke hypperen greier dette - sjekk innstillinga, eller koble til ekstra utstyr (eks fingerfelt som vises senere)

87 Drillene kan bli helt flate

88 Kjell Mangerud

89 Bildet på forrige side viser 3 typer hyppere til potet: Turbo-kuparen (Turohypper) med roterende fresehoder. Bildet viser at denne greier å jobbe også på toppen av drillen. Tåler ikke mye stor sten. Kan kjøre km/t Vanlige hyppeskjær grei nok effekt, men det bør benyttes ekstra utstyr (eks fingerfelt) for å ta ugras på toppen av drillen. Jobber best i kantene, og kaster ofte for lite jord opp på toppen av drillen Fart: 4-6 km/t Med rulleskjær gjør også god jobb der det er mye sten. Greier å kaste mer jord opp på drillen og inntil planta, enn vanlige hyppeskjær. Stjernehjul se neste bilde

90 Rullestjerner fra hazenbichler. Gjør godt arbeid ved rett innstilling

91 Turbokuparen, eller turbohypperen som vi har her på Blæstad. For mye stein på Blæstad til at det blir dra nok. Kjempfin, på steinfri jord. Litt dyr i innkjøp

92 Bilder skannet fra Plantevern og plantevern og plantehelse - del 2 Grønnsaker og potet Øvrste bildet: rulleskjør er billig og enkelt. Fungerer også bra på stein. Kaster jord fint opp. Underhaug hyppeskjær. Tar ofte for dårlig oppe på drillen.

93 Hyppere med rulleskjær/skålhypper, fungerer svært bra også på stenrik jord Fine fingerfelt med god effekt Checchi & Magli Forhandler i Norge muligens Bjerkes eftflg. i Moss (under FK trur eg)

94 Fingerfelt, som f.eks. de på skålhypperen på forrige side, eller disse, kan kobles til hvilken som helst potethypper. Et slikt fingerfelt på hypperen er positivt for å ta frøugras på toppen av drillen. Fingerfeltet kan benyttes også etter at potetplanta har kommet opp Foto: Kjell Mangerud

95 Fra sommerkurset øko campus 17.juni 2009 Utrolig mye kveke turbohypperen sånn noenlunde innstilt

96 Disse fingerfeltene ble litt for stive for å ha effekt for stor avstand mellom tindene

97 Forhandler Baseiler utstyr Bilde fra nettsida til wassèn Baseiler tallrikskup

98 Annet utstyr : Gåsunger mot kveka. God erfaring i Gudbrandsdalen. Kvekefritt etter 8 gåsunger i en potetåker på 5 daa. Gåsungene ble klekt omtrent samtidig som dato for setting Krever: inngjerdning av hele åkeren. Hus, drikkevatn og kraftfôr i ene enden av fåra, og mulighet for bading i den andre enden. (Motivasjonsfaktor i begge ender) Bilder skannet fra Plantevern og plantevern og plantehelse - del 2 Grønnsaker og potet

99 Må stenges inne om natta, pga reven. Best erfaring med litt mindre rasen, for eksempel det gamle norske rasen smålen-gås (fra Østfold). Gåsungene liker unge kvekeskudd best (ca 2 blad), samt at de graver etter utløpere. Voksne gjess vil grave for mye, og følger ikke fåra slik ungene gjør. Gåsungene jobber til ca medio juli, fram mot slutthypping, før raden lukker seg (=at potetplaneten møter hverandre) (god slutthypping er viktig å få utført, for å få nok jord over poteten).

100 Flamming i potet er ikke brukt i forbindelse med ugrasregulering! Kun i kombinasjon med ris-knusing, for at alt ris skal være dødt ved opptak. Dette reduserer faren for smitte av tørråte på knollene under opptak. Flamminga kan muligens drepe tørråtesopp sporer i jordoverflata. Om man former panna etter drillene, vil effektiviteten av flamminga øke.

101 Noen aktuelle forhandlere: Bjerkes eft i Moss: Schmutzer Yding smedie, Danmark vertikale børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress RJMaskiner, Sverige Hatzenbichler og Radis Mapro Systems AB, Mats Andersson Parkvägen 5, Alunda, Sverige Tel , Mobil Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698 Skr + moms og frakt

102 Forhandlere av mindre utstyr: Elomestari Svea redskap, Sverige Nath Mead,