DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON"

Transkript

1 DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk, utprøvinger og observasjoner. 1. Vekstskifte Godt vekstskifte er viktig for å få til en vellykket økologisk potetproduksjon. Vekstskifte skal sikre god næringstilgang i jorda på kort og lang sikt. Opprettholde god jordstruktur, samt øke eller holde oppe moldinnholdet i jorda. Videre skal vekstskifte bidra til å redusere ugras-, sjukdom- og skadedyrproblemer. Potet er en tærende vekst. Det betyr at den tærer på næringsreserver i jorda. Potet bør derfor ikke være på samme jordstykke oftere enn hvert 4 år i de mest intensive vekstskiftene. På næringsrike jordarter har potet 2 år etterhverandre gitt gode avlinger begge årene. Eng bidrar til oppbygging av næringsreserver. Forsøk i Nordland har vist at eng som forgrøde gav bedre avling enn potet som forgrøde. Potet bør komme etter kulturer som etterlater seg ei løs og lett gjennomtrengelig jord. Korn og grønnfôrblandinger er gode forkulturer til potet. Kortvarig eng er også egnet forkultur, men den bør helst ikke bli eldre enn 2 år. Allerede 3 år gammel eng kan gi problemer med grastuer i potetradene som gjør det vanskelig å gjennomføre jordarbeiding, setting, ugrasregulering m.m. Potet og gras er kaliumkrevende vekster. På jord med lite tungtløselig kalium bør det ikke dyrkes potet etter langvarig eng for å unngå mangel. Et år med korn eller grønnfôr vil gi en sikrere kaliumtilgang. Mengden med kveke øker utover i engårene. Åpenåkerkulturer som korn, grønnfôr og potet bidrar til å redusere mengden kveke. Er det mye kveke i åkeren bør det være et år med grønnfôr før åkeren brukes til potet. Dette vil redusere mengden med kveke ytterligere. Selv om det i potetåkeren er gode muligheter for å ta kveke med hyppig radrensing viser erfaringene at kveka ofte er vanskelig å ta. Spesielt gjelder dette når det er store mengder med kveke. Tabell: Eksempel på 3 ulike vekstskifte med potet. År i vekstskifte Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 År 1 Grønnfôr med gjenlegg Grønnfôr med gjenlegg Grønnfôr med gjenlegg År 2 1 års eng 1 års eng 1 års eng År 3 2 års eng 2 års eng 2 års eng År 4 Potet 3 års eng 3 års eng År 5 Korn til krossing Grønnfôr År 6 Potet Potet 1

2 2. Jord Potet kan dyrkes på alle jordtyper. Jord som anvendes må være godt drenert slik at forholdet mellom vann jord og luft blir riktig. Dette er spesielt viktig i Nordland hvor nedbøren i kystområdene som oftest er stor. Myr og tyngre jordarter kan være problematisk i Nordland. Sein opptørking vil i år med mye nedbør vanskeliggjøre arbeidet gjennom vekstsesongen. Næringsinnholdet i disse jordartene er bedre enn i de lette jordartene, men i vekstsesonger med mye nedbør blir de kalde, våte og med dårlige forhold for mikrolivet og således mindre frigjøring av næring. I år med lite nedbør vil slike jordarter gi gode vekstforhold. Det er likevel sikrest og ikke benytte de tyngste jordartene til potet. Lette jordarter tørker fort opp og blir fortere varme. Dette gir bedre vekstforhold for plantene. Slike jordarter er derimot mer næringsfattige spesielt når moldinnholdet er lavt. Slike jordarter må tilføres mer næring en tyngre jordarter for å sikre næringstillgangen til plantene. Erfaringene i fra Nordland er at lette jordarter med lite moldinnhold i regnfulle år kan bli tette og kompakte og med dårlig jordstruktur. Innholdet av stein bør være lite da stein i jorda gir økt skade på potetknollene under høsting. 3.Næringstilførsel Poteten har lang vekstsesong og utnytter organisk gjødsel godt. I utgangspunktet kan man bruke alle typer organisk gjødselslag til potet. Næringsinnholdet varierer mye mellom de ulike gjødselslaga og det har betydning for hvor mye det bør brukes av de ulike typene. Det er viktig å bruke rett mengde slik at potetkvaliteten opprettholdes. Stor tilførsel av nitrogen vil gi lavere tørrstoff og dårligere kvalitet. En bør ha analyse av næringsinnholdet i husdyrgjødsla for å vite nøyaktig innhold. En analyse vil kunne gjelde for mange år hvis fôringsopplegget ikke endres vesentlig. Har man ikke analyser kan det brukes tabellverdier. Tabellen under gir veiledende næringsverdier og kan brukes for å bestemme riktig mengde. Hønsegjødsel har et nitrogeninnhold som er nesten 4 ganger større enn i storfe blautgjødsel. Det kreves jevn spredning hvis man skal bruke konsentrerte gjødselslag til potet for å ikke ødelegge kvaliteten. Tabell: Veiledende næringsverdier i ulike husdyrgjødseltyper. Næringsinnhold kg pr tonn Gjødseltype Total nitrogen Fosfor Kalium Blautgjødsel, storfe 3,4 0,6 2,8 Fastgjødsel, storfe 4,6 1,2 4,3 Gylle, storfe 1,7 0,3 1,4 Land, storfe 4,8 0,0 5,4 Talle, storfe 3,5 Talle, småfe 6,5 1,6 6,8 Blandet gjødsel, småfe 8,0 1,7 8,7 Blautgjødsel, gris 5,8 1,5 2,6 Fast hønsegj med strø 12,0 6,4 8,1 Potet trenger mest nitrogen i første del av vekstsesongen slik at riset får en god utvikling. For sterk nitrogengjødsling gir kraftig risvekst som igjen kan gi problemer med mer tørråte p.g.a seinere opptørking av riset. Avlinga vil også bli mindre for knolldanninga blir utsatt og knollene blir mindre. Når potetplanten kommer til knolldanninga skal nitrogentilgangen være moderat. Mengden organisk gjødsel bør derfor begrenses slik at mengden næringsstoffer som frigjøres gjennom vekstsesongen er moderat. Litt lettilgengelig nitrogen i fra husdyrgjødsla i første delen er viktig. 2

3 Ei potetavling på 2500 kg/daa fører bort 7 kg nitrogen, 1,25 kg fosfor og 11,5 kg kalium. Ved tilførsel av 2 tonn storfe blautgjødsel tilføres 6,8 kg nitrogen. Hvor mye av dette som blir plantetilgjengelig i løpet av vekstsesongen vil avhenge av hvor stor andel som blir omdannet i løpet av vekstsesongen. Alt blir ikke tilgjengelig for plantene det første året. Resten av næringsstoffene som potetplanten trenger kommer i fra næringsstoffer som allerede er i jorda. Moldinnholdet i jorda og forgrødeffekter er to faktorer som bidrar til næringsstofftilgangen. Normalt skal nitrogentilførselen være tiltrekkelig ved tilførsel av 2 tonn storfe blautgjødsel. Tilførselen av fosfor dekker behovet for 2,5 tonn potet, mens tilførselen av kalium ligger på 50 % av behovet. Med et godt vekstskifte vil ikke en underdekning av kalium han noen negativ effekt. På enkelte jordarter vil det være nødvendig å tilføre noe plantenæringsstoffer utenfra gården for å unngå utarming av jorda på lang sikt. Gjennom DEBIO regelverket er det åpning for å søke om dispensasjon for å bruke kaliumsulfat og råfosfat. Spesielt kaliumtilførselen kan bli litt liten i økologisk potetproduksjon når det er lette jordarter. Bladprøver tatt av økologisk potet i Nordland viser at nitrogentilgangen ofte ligger litt i underkant av optimale verdier. Dette er nok med på å redusere avlingene noe. Samtidig vet vi at begrenset nitrogentilgang gir høyere tørrstoffinnhold og bedre potetkvaliteten. For kalium viser bladprøver ingen systematisk underskudd i økologisk drift. Det tyder på at kaliumtilgangen i økologisk potetdyrking er god nok. Kaliumtall i jorda på 1 krever et godt vekstskifte og riktig disponering av husdyrgjødsla for å unngå uheldige effekter. Når kaliumtallene ligger i klasse to har vi kaliumtall som vil kunne tåle en underdekning av kalium. Forsøk i Nordland viser at ca 2 tonn storfe blautgjødsel gir en optimal avling. Tabellen under viser at potetavlingen har vært størst ved tilførsel av 5 kg nitrogen. Det er høstet 3400 kg. Næringsmengden som er høstet er større enn det som ble tilført med husdyrgjødsel. Det viser at mye næringsstoffer også er blitt tatt fra jorda. Total N-tilførsel kg/daa Total avling kg/daa Salgbar Avling kg/daa Tabell: Antall kg/daa av næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium som 2,5 tonn poteter tar ut av jorda, og hvor mye 2 tonn storfe blautgjødsel tilfører. Vare Nitrogen Fosfor Kalium Potet, 2500 kg/daa 7,0 kg 1,25 kg 11,5 kg Storfe blautgj, 2 t/daa 6,8 kg 1,20 kg 5,6 kg Tabell: Næringsstofforsyning i økologisk potetdyrking, forsøksfelt Økoringen Helgeland 2001, blautgjødsel storfe. Tørrstoff Middel Andel av knollavlingen, % % Knollvekt, g <42mm 42-55mm 55-70mm > 70 mm 2, , ,4 15,1 61,0 23,6 0,3 5, , ,2 15,5 65,5 18,5 0,5 7, , ,7 14,5 63,0 22,5 0,0 10, , ,1 13,0 61,7 25,3 0,0 3

4 4. Sorter 4.1. Valg av sorter Ved valg av aktuelle sorter for bruk i økologisk drift er følgende punkter viktig å vurdere: Potetsorten bør effektivt unytte næringsstoffer tilført i form av organisk gjødsel Potetsorten bør ha rismasse som raskt dekker/skygger for ugras. Potetsorten bør være sterk mot tørråte, spesielt på knollene. Det må være et marked for potetsorten De ulike sortene deles inn etter tidlighet. Det er tidlige, halvtidlige, halvseine og seine sorter. Inndelingen refererer til hvor lang veksttid de trenger før de kan høstes. I Nordland er halvseine og seine sorter vært mest vanlige. Men den seinere tiden er også tidlige og halvtidlige sorter blitt mer utbredt. Avlingspotensialet er som regel størst for de seine og minst for de tidlige. Avlingsforsøk utført i Nordland har derimot vist at tidlige sorter har et like stort avlingspotensiale. Den høyeste avlingen ble oppnådd med sorten Ostara som gav ca 8500 kg/daa. Avlingen bestod av mye store knoller og var nok mest egent til krøttermat. Med slike avlinger vil potet til fôr kunne være interessant. Tabell: Vekstdøgn og varmesum for ulike sortsinndelinger Vekstdøgn Varmesum Tidlige sorter Opptil 1300 d O Halvtidlige sorter d O Halvseine d O Seine Over 130 Over 1700 d O Nedenfor følger en beskrivelse av de mest aktuelle sortene til økologisk drift i Nordland Tidlige potetsorter Tidlige potetsorter kan høstes etter ca 80 døgn og er aktuelt å bruke for å satse på tidlig levering. I tidlige områder i Nordland klarer man å levere poteter i andre halvdel av juli. Det krever at man satser på tidlig setting og dekking med duk for å øke temperaturen i jorda. Markedet for disse sortene er i utgangspunktet begrenset for en kortere periode frem til de halvtidlige og halvseine sortene kommer på markedet. Med god kvalitet kan disse leveres i markedet utover høsten. Tidlige potetsorter vil kunne bli store hvis de får vokse seinsommeren. Riset bør derfor slåes ned når ønsket størrelse er åpnådd. Aktuelle sorter for dyrking i Nordland er Aksel og Ostara. Aksel Aksel er en relativ ny norsk sort. Har fått et marked på Helgeland for levering om sommeren og tidlig høst. Godt mottatt i markedet. Sorten setter få knoller og får derfor raskt høsteklare knoller. Voksemåte: Lavt ris, men dekker bra mot ugras på drillen. Mellom drillene blir det mer lys. Riset har lysere grønnfarge enn de andre sortene. Dette må ikke tolkes som næringsmangel. Knollen: Rund knoll med rødt skall og dype grohull. Lysegul kjøttfarge. Kan gi store knoller hvis den får vokse ferdig. Bør derfor passes på og ta riset når knollene er store nok 4

5 Kvalitet: Middels tørrstoffinnhold, men god matkvalitet. Ved økologisk dyrking med begrenset næringstilgang blir tørrstoffinholdet ofte høyere og matkvaliteten bedre. Dyrkingsområde: Ny sort som kan dyrkes i hele Nordland Resistensegenskaper: Svak mot tørråte på riset, men bør ikke medføre store problemer da den høstes tidlig. Middels resistens mot flatskurv. Ostara Aktuell sort for å satse på tidlig opptaking. Som alle andre tidligpotetsorter kan sorten bli litt vassen, men begrenset næringstilgang og litt mer modenhet før høsting vil gi en bedre potet. Dyrkes av enkelte i Nordland. Stort avlingspotensiale hvis den får vokse seg ferdig. Voksemåte: Lavtvoksende bladrikt ris som dekker godt mot ugras. Knollen: Rundovale hvit knoller med grunne grohull og lys gul kjøttfarge. Kvalitet: Lavt tørrstoffinnhold, brukbar matkvalitet. Ved økologisk dyrking med begrenset næringstilgang blir tørrstoffinholdet ofte høyere og matkvaliteten bedre. Dyrkingsområde: Kan dyrkes i hele Nordland Resistensegenskaper: Svak mot tørråte på riset, men bør ikke medføre noen store problemer da den høstes tidlig. Middels resistens mot flatskurv Halvtidlige potetsorter Halvtidlige potetsorter har et større avlingspotensiale enn de tidlige sortene. Samtidig har de bedre tørrstoffinnhold og bedre matkvalitet. Sortene er aktuelle å bruke for høsting seinsommer og tidlig høst. Aktuelle sorter er Grom, Brage, Hamlet. Grom Ny sort og har ikke fått stor utbredelse ennå. Prøv hos enkelte brukere i liten målestokk. Fått gode tilbakemeldinger på kvaliteten. Kan bli en aktuell sort. Voksemåte: Middels høyt ris, men dårlig risutvikling og dårlig konkurranse mot ugras. Knollen: Rundovale knoller med rød skallfarge og hvitt kjøttfarge. Middels store knoller. Fine knoller Kvalitet: Middels tørrstoffinnhold og bra matkvalitet Dyrkingsområde: Kan dyrkes i hele Nordland. Resistensegenskaper: God resistens på knollen, men dårlig på riset. Middels resistens mot flatskurv Halvseine og seine potetsorter Halvseine og seine sorter er de som dyrkes for bruk utover høsten og vinteren fren til neste sommer. Disse sortene er som regel de mest yterike og de mest lagringsdyktige. Aktuelle sorter er Troll, Pimpernell, Mandel, Gulløye, Oleva, Folva. 5

6 Troll Den mest dyrka sorten i økologisk drift. Gir gode avlinger og kvalitet. Er helt klart en aktuell sort i økologisk drift i Nordland. Voksemåte: Middels høyt ris som dekker bra mot ugras forutsatt gode vekstforhold. Konkurrerer derfor bra mot ugras. Knollen: Rundovale knoller med sterk rød skalfarge og sterk gul kjøttfarge. Grunne grohull og meget fin form. Kvalitet: Middels tørrstoffinnhold og bra matkvalitet. Gir et godt sorteringsutbytte. Er enkelte år utsatt for indre defekter på store knoller. Dyrkingsområde: Kan dyrkes i hele Nordland, og er hovedsorten i økologisk potetproduksjon. Resistensegenskaper: God resistens mot tørråte på både på ris og spesielt knoll. Svak mot flatskurv. Mandel Mandelpotet er en gammel landsort uten kjent opprinnelse. Avlingsnivået er lavere en for de mest vanlig dyrka potetsortene, men betales med høyere pris. Voksemåte: Høyt og tett ris som dekker bra mot ugras Knollen: Lange slette knoller. Lys gul skallfarge og sterk gul kjøttfarge. Kvalitet: Høyt tørrstoffinnhold og meget god matkvalitet. Sorteres etter vekt og ikke størrelse som andre potetsorter. Kan gi blåfarging i kjøttet. Dyrkingsområde: Kan dyrkes i hele Nordland, Resistensegenskaper: Meget svak mot tørråte både på ris og knoll. Krever derfor ekstra påpasselighet med kontroll av tørråteangrep, hypping og vekstavslutning. Gulløye Gulløye er en gammel landsort uten kjent opprinnelse. Aktuell pga kvaliteten og betales med en høyere pris. Voksemåte: Middels høyt ris med litt dårlig dekking. Har derfor middels dekking mot ugras. Knollen: Runde knoller med lys gul skallfarge. Middels dype grohull med rød farge. Gul kjøttfarge. Danner ofte små knoller. Kvalitet: Høyt tørrstoffinnhold og svært god matkvalitet. Dårlig sortering grunnet mye små knoller. Dyrkingsområde: Dyrkes hovedsakelig i nordre del av fylket. I Troms og Finnmark er den mer vanlig. Resistensegenskaper: Svak mot de fleste sykdommer og krever god oppfølging for å sikre kvaliteten. Lett mottagelig for virus. 6

7 Tidlighet Spiretreghet Utløperlengde Knollstørrelse Knollavling Sortering Matkvalitet TS-innhold Tørråte ris Tørråte knoll Flatskurv Phoma Fusarium Rustflekksjuke TRV Rustflekksjuke PMTV Økoringen Helgeland Pimpernell Pimpernell er en sein sort. En veldig vanlig sort på Helgeland i konvensjonell drift, og som har et stort marked i området. Avlingsnivået varierer mye avhengig av vekstsesongen. Voksemåte: Sein spiring som gir gode forhold for ugraset første tida. Etter hvert dekker riset bra og konkurrerer bra mot ugraset. Lange utløpere kan ødelegges ved sein hypping. Knollen: Rund oval knoll med mørk rød skallfarge Kvalitet: Tørrstoffrik potet med meget god matkvalitet. Gode lagringsegenskaper. Dyrkingsområde: Dyrkes primært på Helgeland, men også lenger nordover. Sein sort og avlingene varierer mye avhengig av vekstsesongen. Resistensegenskaper: Sterk mot lagringssykdommer. Er i tabeller oppført med god resistens mot tørråte på riset. Har nå mistet mye av den resistensen og krever derfor riktige tiltak mot smitte av tørråte ved opptak. Tabell: Sortsegenskaper hos en del utvalgte sorter. Bedre egenskaper med stigende tall. Økende tilighet med økende tall. Sort Aksel Ostara Grom Brage Hamlet Troll Ottar Pimpernell Oleva Asterix Peik Folva Gulløye Mandel Oleva Oleva er en relativ ny sort. Har i forsøk gitt store avlinger. Opptil 30 % større avling i forsøk i Nordland. Voksemåte: Rask spiring og god bladmasse. Konkurrerer bra mot ugras. 7

8 Knollen: Ovale knoller med rød skallfarge og lysegul kjøttfarge. Grohullene er middels dype. Får store knoller. Må derfor følges opp slik at knollene ikke blir for store Kvalitet: Høyt tørrstoffinnhold. God matkvalitet. Krever god kaliumtilgang for å redusere faren for støtblått. Dyrkingsområde: Kan dyrkes i hele Nordland. Resistensegenskaper: Middels resistens mot tørråte på ris og knoll. Middels resistens mot flatskurv. Utsatt for en del lagerråter som foma og fusarium. 5. Settepoteter Friske settepoteter er viktig i potetproduksjon, og legger grunnlaget for en bra potetavling av god kvalitet. Potetene blir etter hvert smittet med ulike virus, sopper og bakterier som reduserer avlingen og kvaliteten. Settepotetene bør derfor byttes ut jevnlig slik at de ikke blir eldre enn 4-5 år. Ved bytte av settepoteter bør det kjøpes statskontrollert vare. I økologisk produksjon skal det kjøpes økologiske settepoteter Dyrking av egne settepoteter Det finnes enkle tiltak du selv kan gjøre for å opprettholde settepotetkvaliteten samtidig som du sparer penger. Kjøp inn en viss mengde statskontrollerte settepoteter hvert år. Disse dyrkes med tanke på å bli brukt til settepoteter neste år.1 dekar med slik produksjon gir settepoteter til 5-7 dekar neste år. Potetene settes med en setteavstand på cm, som er litt mindre setteavstand enn ved dyrking av matpotet. I løpet av vekstsesongen går du over arealet flere ganger å luker unna syke planter og planter med unormal vekst. Syke planter gir mindre knoller og poteter fra slike planter vil bli overrepresentert i settepotetene ettersom vi normalt bruker småpotetene til settepoteter. Når potetene har fått ideell settepotetstørrelse slås potetriset av slik at potetene får god tid til å modnes. Riset kan normalt slåes av tidligere en ved dyrking av potet til mat. Tidlig fjerning av riset vil også være med på å redusere faren for tørråteangrep på potene Forgroing av settepoteter Vekstsesongen i Nordland er begrenset. En del av vekstsesongen bør derfor utføres på lager før potetene settes i jorda. Lysgroing eller varmebehandling på lager før setting sikrer optimal utnyttelse av vekstsesongen. Ca 10-15% av vekstsesongen kan utføres på lager. Dette bidrar til raskere spiring, bedre utnyttelse av vekstsesongen og større avlinger. Bilde: Lyssgrodde settepotet Lysgroing Lysgroing av settepoteten vil si å sette potetene til groing i grokasser under økt temperatur og med lystilgang. Dette bidrar til raskere spiring, større avling, tidligere høsting og bedre kvalitet. Temperaturen i grotida bør ligge mellom 8-12 o C og med relativ luftfuktighet på 80-90%. Blir lufta for tørr vil groene bli sprø. Blir luftfuktigheten for høy vil 8

9 groene danne røtter. Lysstyrken bør være lux. Det trengs ca 10 timer med lys pr døgn. Bruk av 40W lysrør med 2 meters avstand gir nok lys. Lav temperatur gir lengre grotid, men mer robuste groere. Groene skal være korte og lubne. Lengden vil avhenge av hvilken type potetsetter som benyttes. Ved bruke av helautomatiske settere skal groene være korte, ca 0,5 cm og lubne. Blir de for lange vil de ramle av under setting. Ved bruk av halvautomatisk setter kan groene være litt lenger, 1-2 cm. Lysgrodde poteter spirer opptil 10 dager raskere enn ugrodde poteter. Lysgrodde settepoteter vokser ved en temperatur ned på 5 o C, mens ugrodde trenger 8 o C. Dette betyr mye for oss som ofte har en kald værtype om våren. Lysgroingstiden for de ulike sortene variere. Tabellen viser varmesum i lysgroingstiden for noen sorter. Normalt trengs en varmesum på døgngrader med litt variasjoner for noen sorter. Tabell: Varmesumbehov for ulike potetsorter Sort Varmesum Troll Pimpernel Ca 300 Mandel Ca 300 Oleva Aksel Ca 220 Hvor lang tid man trenger for å oppnå ønsket varmesum vil avhenge av temperaturen. Tabellen under viser lysgroingstid i døgn ved ulik temperatur og ulik varmesum. Troll trenger en varmesum på døgngrader. Ved en temperatur på 10 grader under lysgroingen trengs fra 25 til 33 dager for å lysgro Troll. Det gjelder derfor å finne frem til rett tid for å sette potetene til lysgroing slik at potetene får en god lysgroing før setting, men samtidig ikke for lang grotid slik at groene blir for lange og ramler av under setting. Tabell: Lysgroingstid i døgn ved ulik temperatur og varmesum Temperatur o C Varmesum døgngrader over 4 o C Varmebehandling av settepoteter Potetene settes på et varmere sted 2-3 uker før setting avhengig av sort og temperatur som brukes. Metoden er aktuell hvis du har potetsetter som ødelegger groene under setting. Groene skal bryte, men ikke vokse seg lang. Metoden krever at settingen ikke blir utsatt for lenge for groene vil da kunne bli for lange og ramle av under setting. Effekten av varmebehandling er normalt halvparten av effekten av lysgroing. 6. Jordarbeiding Jordarbeiding til potet er viktig. Ikke ha det for travelt om våren, men vent til jorda har tørket opp. Da oppnår du best effekt av jordarbeidinga. Pløying er mest vanlig til potet. Det bidrar til løsing av jorda og er samtidig viktig i kampen mot rotugras. Slådding og harving bidrar til å lage en jevn jordoverflate, smuldre jorda og harve ned husdyrgjødsla. 9

10 Potet krever dyp og løs jord med god jordstruktur for at knollene skal utvikle seg normalt. Løs jord er også viktig for å kunne få til en god mekanisk ugrasregulering og hypping. 7. Setting Potetene settes når temperaturen i jorda kommer over 8 o C. Høy temperatur kombinert med lysgroing sikrer rask spiring. Rask spiring hindrer angrep av svartskurv på groene samt at vi får en lengst mulig vekstsesong. Potetplantene konkurrerer fortere mot ugraset Poteten må ikke settes for dypt. Ved setting skal toppen av settepotetene ligge 2 cm under flatt land med 6-8 cm jord over. Resten av jorda skal brukes i ugraskampen og til hypping seinere i vekstsesongen Rad og setteavstand Radavstand bestemmes av bredde på traktor. 75 cm er mest vanlig i dag. Setteavstand i drillen vil variere avhengig av settepotetstørrelse. Tabellen under viser setteavstand for ulik Tabell: Settepotetstørrelse og setteavstand Settepotet- Settepotetstørrelse størrelse (mm) (g) < >80 35 Setteavstand settepotetstørrelse. En settepotetstørrelse på mm tilsier en setteavstand på 30 cm. Ved dyrking av Troll kan setteavstanden reduseres med ca 3 cm for å redusere antall store knoller og dermed problemet med kolv. Ved dyrking av sorter med rikelig ansett som f. eks Pimpernell kan setteavstanden økes med 3-5 cm. Ved bruk av større radavstand enn 75 cm reduseres radavstanden med 1 cm pr 5 cm økning i radavstand. 8. Arbeid i vekstsesongen 8.1. Dekking med duk I tidligpotetproduksjon er dekking med duk et viktig tiltak. Det vil bidra til raskere spiring og dermed tidligere høsting. Skal man satse på tidlige sorter må man ha som mål å satse på salg i det tidlige markedet. Da kreves dekking med duk for å få potetene modne tidlig nok. Erfaringer i Nordland viser at dekking med fiberduk øker jordtemperaturen med 1-4 O C. Dette bidrar til raskere spiring og bedre forhold for omsetting av organisk materiale i jorda til plantetilgjengelige næringsstoffer. I forsøk er det prøvd å dekke med enkel og dobbel fiberduk. Jordtemperaturen var høyest ved dekking med dobbelduk. Ca 1-2 O C høyere enn ved dekking med enkelduk. Spiringen var raskest ved dekking med dobbelduk, men ikke mye tidligere en ved dekking av enkelduk. Avlingen var derimot mindre ved dekking med dobbelduk enn ved dekking med enkelduk. Dette kan skyldes at dekking med dobelduk har hemmet sollyset mer slik at planteveksten ikke har vært optimal. Det er derfor å anbefale å dekke med dobbelfiberduk frem til potetplantene har sirt og er cm høye. Eter den tid brukes enkel fiberduk. Fiberduk man tas av i forbindelse med ugrasregulering. Det er derfor viktig å ordne med gode løsninger for en slik håndtering. 10

11 8.2. Ugrasregulering Jorda inneholder store mengder ugrasfrø som spirer om våren og konkurrerer med potetplantene om lys, næring, vann og plass. Ugrasplantene møter lite konkurranse før potetplantene spirer og vil kunne etablere seg godt hvis tiltak ikke settes inn. Potetplanten konkurrerer godt mot ugras når den har etablert en god rismasse. I tiden før poteten kan konkurrere mot ugraset vil det være behov for ugrasregulering for å hjelpe potetplanten i konkurransen. Ugrasregulering er også viktig for å hindre oppformering av ugrasfrø som vil gi større problemer med ugrasspiring i seinere år. Ugrasreguleringen kan gjennomføres på forskjellige måter i potet. Mest vanlig er mekanisk hvor det brukes forskjellige redskaper som arbeider med jorda. Terminsk ugrasregulering vil si å bruke varme for å ødelegge ugras. Metoden er lite aktuell i potet da mekanisk ugrasregulering er mer effektiv og rimeligere. Bruk av gås er også en aktuell metode som også gir et godt resultat. Valg av metode vil avhenge av flere faktorer, men de viktigste er arealet, redskap man har og hvilke investeringer man ønsker å gjøre Mekanisk ugrasregulering i potet Poteter tåler mekanisk ugrasregulering godt. Skal resultatet bli vellykket er det viktig at det gjøres etter en plan og med omtanke. Det er viktig at alle tiltak mot ugras settes inn til rett tid for å sikre et godt resultat. Til forskjell fra kjemisk ugrasbekjemping hvor de aller fleste tiltak settes inn når ugraset har spirt og kommet frem, vil man ved mekanisk ugrasregulering sette inn tiltakene på tidligere tidspunkt før man ser så mye ugras. Beslutningen om å satse på mekanisk ugrasregulering må derfor tas kort tid etter setting. Valg av plan avhenger av ugrastyper. Vi deler ugraset inn i to grupper, frøugras og rotugras. Disse gruppene krever forskjellig behandling for å reguleres. Frøugras spirer fra frø. De er enkle å ta knekken på med radrensing og ugrasharving. Sårbar for skygge, tørke, overdekking, løsriving, varme. Ugraset må tas før det får varige blad. Det beste resultatet får man når det tas tidlig, når ugraset har hvite tråder. På dette tidspunktet har planten slutt på opplagsnæring i frøet og er avhengig av å komme seg opp i lyset for å sette i gang fotosyntesen. I tillegg er rotsystemet dårlig utviklet. Frøugras bruker dager på å spire Rotugras er flerårige ugrasplanter. De spirer fra røttene og har mye opplagsnæring som gjør dem mer robuste. De er mest sårbare når næringsreservene er på et minimum. Kveka er mest sårbar når den har 3-4 blad. For å ta knekken på slikt ugras må man gjennomføre flere radrensinger i åkeren. Aktuelle metoder og redskap Nytt og moderne utstyret er ikke avgjørende for å satse på mekanisk ugrasregulering. De fleste potetprodusenter har en hypper/radrenser eller annet utstyr som egner seg til mekanisk ugrasregulering. Ugrasharving Ugrasharving er aktuelt for dem som f. eks har ei gammel nettharv eller har investert i ei langfingerharv. Ugrasharving kan ikke brukes hele tiden, men er aktuelt frem til potetene spirer. 11

12 Bilde: Langfingerharv er aktuelt å bruke i ugrasreguleringa i potet. Den fåes i ulike størrelser. Langfingerharv kan brukes til ugrasharving i potet. Effekten er hovedsakelig at plantene dekkes med jord og har kun effekt på frøugras. Kapasiteten er stor og de fåes i ulike størrelser. Utstyret brukes før potetene spirer slik at de ikke ødelegges. Ved bruk av langfingerharv slettes drillene ned. Ugraset dekkes med jord og oppspiringen av potetene blir raskere. Pass på at det blir ca 5 cm med jord igjen over potetene. Fingerharvene over drillen kan heises opp slik at drillene ikke slettes så mye. Dette er aktuelt å gjøre hvis potetene snart spirer eller potetene er satt med ca 5 cm jord over seg. Hvor hardt ugrasharva skal jobbe stilles inn ved å justere vinkelen på tindene. Pass på at ugrasharva stilles slik inn at den tar ugraset, men ikke drar opp settepotetene. Radrensing Radrensing er den mest vanlige metoden og brukes fra før potetene spirer og frem til slutthypping. Det eksisterer mange metoder å gjennomføre radrensing på avhengig av hvor man er i vekstsesongen og hvordan utstyr man har til rådighet Hypper med planke eller kjetting bak for å skrape av drillen fungerer godt, og er en god erstatning for ugrasharving. Metoden kan brukes frem til potetene spirer. Teknikken fungerer på den måten at jord hyppes opp og en planke bak skraper av drillen. Ugraset blir begravd samtidig som man sikrer at settedybden ikke blir forandret. Etter at potetplantene har spirt må teknikken og utstyret vi bruker stilles slik at det ikke skader potetriset, men tar ugraset. Hypping tar jord fra bunnen av drillen og legger det på drillen og inn mellom plantene og begraver ugraset. Potetplante begynner også å bli såpass store at de konkurrerer bra med ugraset. De som har fingerfelter kan bruke disse for å ta ugras oppå drillen. Potetriset tåler dette frem til det er cm høyt. Fingerfeltene kobles på en hypper. Bilde: Hypper med kjetting hengende bak for å skrape av drillen. 12

13 Er det rotugras i potetåkeren som man ønsker å fjerne krever det flere kjøringer og riktig teknikk. Utstyret skal stilles inn slik at det skjærer gjennom jorda like under overflaten så ugraset blir liggende igjen og visne. Ved for dyp skjæring vil røttene bli med og de vil da kunne gro fast igjen. Bilde: Radrenser kan brukes både til radrensing og hypping. Utstyret egner seg også til bruk i andre radkulturer. Det er i dag utviklet utstyr som kan brukes fra før potetene spirer og frem til slutthypping og i mange ulike kulturer. De er utstyrt med fingerharver, gåseføtter og stjernerulleskjær som stilles inn etter hvilken funksjon de skal gjøre. Dette utstyret kan ta både frøugras og rotugras. Stjernerullskjæra jobber i jord og kaster den opp. Kvekerøttene som er lettere enn jord ramler seinere ned og blir liggende igjen oppe på jorda. Praktisk gjennomføring. Ca 1 uke etter setting gjennomføres første behandling mot frøugras. Det er like før frøugraset spirer. Rot lett i jordoverflata i potetåkeren og se etter om ugraset er spirt. Ugraset skal ha hvite tråder og være i ferd med å bryte jordoverflata. Opplagsnæringa i frøet er i mange ugrasarter brukt opp og de er svært sårbare for overdekking av jord. Ugrasharving, avskraping eller hypping og avskarping er aktuelle metoder å bruke. Denne operasjonen gjentas eventuelt en gang til før potetene spirer hvis det blir behov. Er det gått fem dager og det meldes regn kan det være lurt å hive seg på traktoren og gjennomføre ugrasreguleringen. Da har du dager på deg i stedet for 5-9 dager før du eventuelt må ta en ny runde. En tid etter oppspiring radrenser/hypper vi potetene. Sjekk utviklinga av ugraset for å finne rett tid. Husk at frøugraset ikke må ha varige blad. Det som er viktig er å få lagt jord over hele drillen slik at eventuelt ugras mellom potetplantene blir kvalt. Gjenta dette flere ganger hvis nødvendig. Bilde: Radrenseren har jobbet godt med kveka og lagt kvekerøttene opp på drillen. Fint vær noen dager nå tørker inn røttene. Før potetriset lukker seg kan vi gjennomføre en siste hypping for å ta litt ugras, men like viktig er å hindre grønnfarging og redusere faren for smitte med tørråte på potetknollene. 13

14 Antall ganger man trenger å kjøre avhenger av ugrasmengden som dere må vurdere i hvert enkelt tilfelle. Mot frøugras trenger man som regel ikke å kjøre så veldig mye. Har man mye rotugras vil det være behov for å kjøre flere ganger. Man bør også vurdere om det lønner seg å ha potet på dette skiftet, spesielt ved mye kveke. Ved bruk av mekanisk ugrasregulering bør man bruke smale dekk for å redusere skadene på drillene Gås Gås kan brukes som ugrasluker i potet. Den tar både frøugras og rotugras. I Nordland har flere prøv dette med gode resultater. Gåsa er effektiv, men det kreves en del arbeid til gjerding og pass av dyrene. Potetåkeren må gjæres inn. Det mest vanlige er hønsenetting eller rundballenett. Man må holde øye med matmengden til gåsa. Blir det for lite mat vil den begynne å spise på potetplantene. Gåsa er et lærervillig dyr. Når den finner ut at det er poteter under potetriset vil den raskt kunne ødelegge mye potet i åkeren. Når man ser at gåsa begynner å grave frem poteter må de fjernes. Antall dyr Det trengs ca 2 gåsunger pr daa. Gåsungene skal klekkes samtidig som poteten settes. Den første tiden blir de fôra, men etter noen uker settes de ut i åkeren hvor de spise ugraset. Voksne dyr må ikke brukes i potetåkeren. De vil kunne finne ut at det er gode poteter under riset og således ødelegge åkeren. Bilde: Gås som ugraslukere i potet. Huset hvor de holdes inne i om natta. Foring og stell Som fôr til gås kan brukes Kombi fri, det er fôr til gris, men er det samme som til gås, men mye billigere. Vann kan brukes for å flytte gåsa rundt i åkeren. Da tvinges dem til å gå rundt i åkeren for å komme til vannet. Gåsa må settes inn om natta for å beskytte den mot rev. Ta som følge av rev kan bli stort på sine lokaliteter Hypping Hypping er en oppgave som hos mange ikke blir utført, men som likevel er viktig. Ved hypping av potetene legger man rikelig med jord på siden og oppå potetfåra slik at potetene dekkes godt og ikke blir utsatt for lystilgang. Ved lystilgang får man grønne potetknoller som ikke er spisende. 14

15 God hypping er også med på å redusere faren for smitte av knollene med tørråte. Et godt jordlag rundt potetene vil beskytte potetene mot tørråte smitte. En god form på drillen vil føre regnvannet ned i bunnen av fåra slik at smittepresset også på den måten reduseres. Et godt jordlag vil også beskytte potetene mot frost hvis potene ikke er høstet før det blir nattefrost. Bilde: Grønne potetknoller på grunn av mangelfull hypping og dermed dårlig dekking med jord. skikkelig dekt med jord. Slutthypping gjennomføres like før potetriset er i ferd med å lukke seg. Det er viktig å ikke hyppe for tidlig. For tidlig hypping vil kunne gi redusert effekt av hyppinga ved at ny knoller som ansettes ikke blir For å få godt resultat av hyppinga er det viktig å innstille hypperen riktig og gjennomføre hyppinga på riktig måte. Ved hypping skal det legges så mye jord som mulig på siden og oppå potetdrillen. Denne jorda skal tas opp mellom drillene. Etter en god hypping skal det være vanskelig å gå i potetåkeren. Hvordan fåra skal se ut etter hyppinga er viktig å vite når vi skal stille inn hypperen riktig Vekstavslutning Før potethøstingen begynner bør riset fjernes dager på forhånd. Dette kan gjøres ved bruk av risknuser eller en kombinasjon av risknuser og flamming med propan. Flammingen utføres et par dager etter risknusingen for å sikre at riset er dødt før opptak. Vekstavslutningen er viktig av flere grunner. Vekstsesongen er, for de fleste sortene, for kort til at potetene blir modne her i landsdelen. Vi må derfor sette inn tiltak som vil modne knollene. Modne knoller slepper lettere riset ved opptak og har tykkere skall som gir bedre beskyttelse ved opptak. Det blir også mindre flasskader. Riktig vekstavslutning er også viktig for å redusere faren for smitte av knollene med tørråte under høsting. Vanlig praksis i Nord-Norge når det gjelder vekstavslutning er at riset slåes av rett før høsting fordi man ønsker å utnytte vekstsesongen optimalt. Hos de fleste har dette gått bra fordi tørråtesmitten har vært liten. Enkelte år tar nattefrosten riset. Dette er en billig og effektiv metode, men kan ødelegge potetknollen hvis det blir for kaldt og potetene har dårlig jorddekke. Fjerning av riset dager før opptak er en viktig del av tiltaket mot tørråte. Spesielt viktig er det når det er påvist tørråte i åkeren for å unngå smitte på knollene. Fjerning av potetriset framskynder modninga og skallutviklinga på potetknollene. Dette reduserer skadene på potetene ved opptak. Samtidig øker potetavlinga ca 1% pr dag i siste del av vekstsesongen når riset er friskt. Det blir derfor en avveining hvordan man skal opptre i forhold til risbehandlingen. 15

16 Tørråtesoppen overleverer kun på friskt ris. Klarer vi å drepe riset vil vi også drepe tørråtesoppen. Tørråtesoppen kan overleve 4-5 dager på dødt plantemateriale. I forsøk har knusing kombinert med flamming vært prøvd. Ved store rismengder har det krevd for store gassmengder. I forsøkene har det gått fra 4 8 kg gass/daa avhengig av stubbens fuktighet og lengde. Knusing som eneste metode anbefales der du har markert avmodning og sikkerhet for at det ikke er tørråtesmitte i åkeren. Utstyr Av utstyr til dette arbeidet finnes det risknusere, men en fôrhøster kan også brukes til slikt arbeid. Bilde: Fjerning av potetris med risknuser 9. Høsting Riktig høsting av potetene er viktig for å redusere frasorteringa under kvalitetsorteringa av potetene. Mekaniske skader på potetene er den viktigste årsaken til frasortering. Skadene er avskalling, støt og slagskader, skjæreskader m.m. Følgende punkter bør vi passe på for å reduserer skadene på potetene: 1) Jordtemperaturen og temperaturen i poteten bør være over 8 0 C. Termometer for å måle jordtemperaturen og knolltemperaturen bør derfor være med. 2) Modne knoller har et bedre skall som beskytter bedre mot infeksjon av sykdommer. 3) Sorter med lange utløpere er mer utsatt for store skader enn sorter med korte utløpere. 4) Mekaniske skader er det mest vanlige feilen på poteter. Riktig bruk av det tekniske utstyret er viktig. Vi må kjenne maskinene vi bruker slik at vi vet hvordan vi skal ta opp potetene med minst mulig skader. Generelt gir mer automatisert opptaking mer skader. Følgende punkter er viktige å følge for å redusere skadene mest mulig. a. La jorda følge med potetene så langt som mulig oppover på båndet. Potetene beskyttes av jorda. Jorda bør selvsagt være mest mulig fri for stein. Mye stein gir mer skade på potetene. b. Reduser fallhøyden på potetene rundt på opptakeren. Pass spesielt på når potetene skal ned i kassene. c. Soldkjedehastigheten må være lavest mulig, mens framdriftshastigheten på traktoren må være såpass stor at jorda følger med beltet lengst mulig. d. Viktig at de arbeidsorganene som kommer i direkte berøring med potetene er plastbelagt og ikke er av rent metall. Ulike redskap gir ulik skade på potetene. Uansett hvilket utstyr man velger er det viktig å tenke skånsom behandling. Potetene bør behandles som egg. 16

17 Etter høstingen må potetene tørkes opp raskest mulig slik at forholdene for infeksjon av lagersykdommer blir minst mulig. Bakterier og sopper er avhengig av fritt vann på poteten i timer etter opptak for å kunne infisere poteten. Potetene skal også lagres varmt en periode etter høsting for at sårhelinga skal bli bra. Dette for at potetene skal lagres best mulig. Bilde: Grastuer i potetåkeren gir problemer under høsting. 10. Lagring av potet Lagring av potet er viktig og aktuelt av flere grunner. Produksjonen kan være større enn det markedet klarer å ta unna i løpet av høstetida, eller man har kanskje et ønske om å forsyne markedet med produkter over en lengre periode. Potet på lager utsettes for tap. Tap på lager skyldes i hovedsak råtning, ånding og groing. Potet er levende produkter. For å bevare kvaliteten og begrense tapene må potetene lagres på riktig måte. Tapene varierer mye mellom ulike produsenter avhengig av lagringsforhold og kvalitet på produktene som settes inn på lager % tap er ikke uvanlig og 100% tap kan også forekomme hos enkelte Lagringsklima Ved å regulere temperatur, luftfuktighet og luftveksling begrenses groing, ånding og utvikling av sykdommer og vi skaffer potetene optimale lagrings forhold. Tabellen under viser optimal lagringstemperatur og luftfuktighet for potet. Sirkulasjon av lufta er nødvendig for å gi en jevn temperatur rundt produktene og hindre kondens. Kvaliteten av det produktet som kommer ut fra lageret blir ikke bedre enn det produktet som legges inn på lageret. Derfor er det produkter med god kvalitet som kan lagres lengst. Sykdommer representerer som regel det største tapet på lager. Ved lave temperaturer utvikler sykdommene seg sakte, men etter lengre tids lagring vil sykdommer kunne utvikle seg å gi tap. Lav temperatur reduserer også tap som følge av groing og ånding fordi utviklinga i planten går seinere. Det medfører at vekttapet blir mindre og kvaliteten bedre. Optimal temperatur og relativ luftfuktighet for forskjellige grønnsaker og potet. Produkt Temperatur O C Relativ luftfuktighet Lagringsdøgn Potet Riktig lagringstemperatur for matpotet er 4-5 O C. Luftfuktigheten skal være så høy som mulig uten at det blir kondens på potetene. Kondens på potetene gir bedre forhold for utvikling av sykdommer på lager. En RH på 90-95% er vanlig. For å få til en så høy luftfuktighet er det som regel nødvendig å ha vann utover gulvet. På lageret bør det derfor være temperaturmåler og fuktighetsmåler. Dette vil hjelpe deg i å holde kontrollen på lagringsforholdene. 17

18 Når potetene kommer inn på lager om høsten er det viktig at de tørker opp. Temperaturen i potetene må derfor være høyere enn inne på lageret. Da unngår man kondens på potetene samtidig som potetene vil tørke opp. Lav temperatur utsetter groinga av potetene og kvaliteten bevares lengre. De fleste sortene vil ikke gro på 8-10 uker uansett temperatur. Etter den tid er det sortsforskjeller i forhold til hvor lett de gror. Lagringsevnen varierer mellom de ulike sortene og seine potetsorter som for eksempel Pimpernell har gode lagringsevner sammenlignet med tidligere sorter som for eksempel Troll. Men ulike faktorer som modenhet, mekaniske skader og sykdommer har stor betydning for lagringsevnen Sortering Før potetene skal ut på markedet må de sorteres slik at kvaliteten på potetene som selges er bra. Den skal sorteres i ulike størrelsesfraksjoner og ødelagte og stygge poteter skal sorteres ut. Vasking av potetene som selges er ikke vanlig i økologisk potetproduksjon. Poteten blir lett skadd ved sortering når temperaturen er under 8 O C. Derfor bør potetene oppvarmes til ca 10 O C før sortering. Det reduserer faren for mekaniske skader. Når poteter tas ut fra et kaldt lager for å bli sortert er det viktig at oppvarmingen skjer på en slik måte at det ikke blir kondens på potetene. Husk at når kalde ting kommer inn i et varmt rom blir det kondens eller dugg på dette. 11. Sykdommer og skadedyr Ved økologisk drift er det få direkte tiltak å sette inn for å redusere angrep eller ta knekken på sykdommer og skadedyr. Det er de forebyggende tiltakene vi må benytte ved økologisk potetdyrking. De viktigste forebyggende tiltak er god agronomi med bruk av friske settepotter, resistente sorter, godt vekstskifte og riktig og balansert næringstilgang Tørråte Tørråte er på landsbasis den største utfordringen i økologisk potetproduksjon. Sopp ødelegger hvert år poteter for store summer. I Nordland er også tørråte en relativt vanlig sykdom som ikke har vært spesielt godt kjent blant potetdyrkerne, men er tilstede mange år. I løpet av perioden ble tørråte observert hvert eneste år. Viktigste smittekilde for tørråte i Nordland er smitte fra egne settepoteter. Smitte kan også komme gjennom lufta fra andre som har tørråte på potetene sine. Tørråtesporene kan bli transportert flere km med vinden. Produksjon av tørråtesporer er klimaavhengig. Forsøk og praktiske prøver har vist at hvis avstanden til nærmeste potetåker er 1 km, blir tørråteepidemien utsatt om lag 2 uker. Symptomene på tørråte er små, mørkebrune Bilde: Tørråte på potet sett på baksiden flekker som vokser raskt ved gunstige vilkår. I av bladet fuktig vær utvikler soppen et lyst, gråhvitt lag av sporangioforane med sporer i kanten av flekkene på bladundersiden. 18

19 Tiltak vi kan gjøre for å redusere problemet med tørråte er følgende: 1) Bruk sorter som har god resistens mot tørråte både på ris og knoll. 2) Bruk sorter som produserer en stor andel av avlinga rel. raskt. 3) Vær nøye med hypping av potetene slik at faren for infisering av knollene blir minst mulig. 4) Bruk friske settepoteter. Erfaringer i fra Nordland viser at friskt settepotetmateriale er avgjørende for å redusere smittepresset. Bildet under viser at nye settepoteter holder seg friske lenger mot tørråte enn gamle settepoteter. Resistensen mot tørråte varierer mye mellom ulike sorter, og mellom ris og knoller. I områder med tidlig tørråteangrep er det viktig med god resistens på riset slik at poteten får lengst mulig tid til å vokse. Tidlig tørråteangrep vil i de fleste tilfeller redusere avlingen betraktelig. Ved sein tørråteangrep vil sorter som produsere stor del av avlinga tidlig ikke ble like sårbar ved tørråteangrep. I litteraturen er det beskrevet enkelte direkte tiltak for å redusere skaden av tørråte. Sprøyting med kjerringrokkuttrekk, kiselpreparat og neslevann på bladverket. I utlandet er det påvist effekt på tørråte ved bruk av citrusekstrakt. Det er behov for å sprøyte hver 4 dag. I Nordland ble det prøvd sprøyting med neslevann, tangmel og sitronsaft i et felt i Det var ingen påviselige effekter mot tørråte ved bruk av disse preparatene. Feltet hadde relativt store angrep av tørråte. I økologisk potetproduksjon må vi vise ansvarlighet. Ved tørråteangrep fjernes potetriset slik at potetåkeren din ikke skal bli smittekilde for potetåkrene i ditt nærområde Svartskurv Svartskurv ødelegger groene på potetene slik at det må dannes nye groere. Dette gir seinere spiring og reduserte avlinger ettersom veksten blir forsinket. Skandene er vanligst i kald og våt jord. Det er derfor viktig å sikre rask spiring med forgrodde settepoteter, riktig jorddekking og varm jord. Viktigste smittekilde er settepoteter. Friske settepoteter uten svarte sklerotier er viktig for å redusere angrep. Smitte i jorda kan også forekomme og vekstskifte vil redusere faren for jordsmitte Blautråte/stengelråte Stengelråte vises i åkeren ved at enkelte stengler gulner og bladene ruller innover mot midten. Nederst på stengelen like over jordoverflaten dannes en brunsvart blaut råte. Ved høsting vil poteter kunne bli smittet og råtne på lager. Råten gir en kraftig karrakteristisk lukt. Ved streke angrep kan det gi store tap på lager. Friske settepoteter, god modning av potetene før høsting, skånsom høsting og rask opptørking etter høsting og riktig lagring for å hindre kondens på potene er viktige tiltak for å hindre smitte. God drenering av jorda er også viktig for å sikre god kufttilgang i jorda. Blautråtebakterien er en bakterie som trives best i luftfattige miljø Virus Virus i potet vil reduserer avlingene og enkelte virustyper kan også redusere kvaliteten. Sorten Mandel blir veldig lett smittet med virus. 19

20 Tiltak mot virus er å skifte settepoteter med jevne mellomrom. Luking av smitta poteter fra åkeren hvor du skal ta settepoteter fra vil hindre oppsmitting av potetene (se mer om dette i kapitelet om settepoteter) Skadedyr Skadedyr i potet er lite utbredt i Nordland. Det er lite direkte skade, men vi har sekundærskader ved at nematoder og lus sprer virus. Et og annet blad med skade som følge av tege har vi sett her i Nordland, men ingen store utbredelser som vanskeliggjør økologisk potetproduksjon. 12. Markedsføring og omsetning Markedsføring og omsetting er viktig hvis man ikke skal bli sittende igjen med potetene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Det er tre salgskanaler som er vanlige. Eget salg, salg til grossist og salg til detaljist. Mesteparten av potetene i landet selges gjennom grossist. Økologiske poteter selges mye gjennom eget salg. Dette skyldes at få grossister tar i mot og markedsfører økologiske poteter. Skal man klare å ta ut en riktig pris må man ofte finne andre løsninger Direkte salg Ved direkte salg av potetene til kunden oppnår man den høyeste prisen. Det krever selvsagt mer arbeid. Kvantumet man kan klare å selge vil som regel bli mindre, men med høyere pris vil fortjenesten ikke nødvendigvis bli noe dårligere. Ved eget salg er det viktig å få til rasjonelle løsninger. Færre omsetningsledd gir mindre håndtering av produktet. Når man selv har ansvaret for produktet frem til forbrukere har man mye større sikkerhet for at kvaliteten på produktet holder mål. Egen omsetning gir også helt andre muligheter for utvikling av egne merkevarer. Bilde: Torgsalg av potet og grønnsaker I tillegg kan man utvikle egne kvaliteter og man har større muligheter for å selge en større andel av potetavlinga. Man kan selge store poteter som bakepoteter, småpoteter som dessertpoteter, man kan profilere ulike sorter med de ulike kvalitetene de har Levering til grossist Ved levering til grossist er man i utgangspunktet avhengig av en leveringskontrakt på forhånd. Leveringa kan foregå på ulike måter. Man levere ferdig pakket i ulike størrelsespakninger etter avtale med grossist. Levering i storsekk, bulk til pakkeri som vasker og pakker potetene. Ved levering til grossist får alle utbetalt Nord- Norge-tillegget på kr 1 pr kg matpotet som Bilde: Merkevarebygging med utvikling av egen logo. 20

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Tørråte i potet, og tiltak Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg nok best til sjølstudium. Dette er del 2 av totalt 4 foredrag

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Potet - generelt. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Potet - generelt. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Potet - generelt Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Denne powerpointen har mye tekst, og kanskje best egna til egenlesing. Klipp envt. ut figurer til bedre egna foredrag

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 120 2016 Per J. Møllerhagen NIBIO Apelsvoll TITTEL/TITLE Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Potetplantemaskin i GB-serien

Potetplantemaskin i GB-serien POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

TEMA. Økonomi i økologisk potetdyrking

TEMA. Økonomi i økologisk potetdyrking TEMA Nr 14 2013 Økonomi i økologisk potetdyrking Forfattere: Susanne Friis Pedersen1, Martha Ebbesvik1, Kari Bysveen2 og Maud Grøtta3 1 Bioforsk Økologisk, 2Økoringen Vest, 3Landbruk Nordvest Agronomi,

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013 Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vær og vekst 2008 Anne Kari Bergjord 1, Per J. Møllerhagen 2 & Einar Strand 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer