Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Transkript

1 Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

2 Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader spirene => forsinket spiring/ sprang i åkeren

3 Svartskurv Innsunkne mørke brune flekker på spirer, stengler, stoloner og røtter Infeksjon i stoloner tidlig i sesongen => knollen aborteres, nye dannes lengre opp => flere små knoller og mer grønne knoller kald jord og høy jordfuktighet => favoriserer sykdommen Vekstskifte + rask spiring => reduserer sykdommen Beising av settepotetene

4 Symptomer på knollene: sklerotier, sprekker, overflatenekroser

5 Svartskurv

6 Sølvskurv (Helminthosporium solani)

7 Sølvskurv Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende. Sporer dannes i kanten av flekkene ved høy luftfuktighet Kan danne sporer ved 2-27 C Soppen vokser bare i og mellom cellene i periderm Forårsaker økt vanntap

8 Sølvskurv Settepotet er viktigste smittekilde Har bare potet som vertplante, men kan leve som saprofytt => vekstskifte 3-4 år Både umodne og modne knoller kan smittes Rask opptørking etter opptak reduserer angrepet Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold Unngå kondens under lagring

9 Tiltak mot sølvskurv Før setting Vekstskifte (3 år uten potet) Friske settepoteter Beising Vekstavslutning/innlagring/lagring Rask opptørking etter opptak Beising ved opptak Unngå kondens under lagring Rengjøring av lager og kasser (såpe og vann)

10 Svartprikk (Colletotrichum coccodes)

11 Svartprikk Under jorda: Råtning av røtter, stengler og stoloner kan ligne svartkurv, men er mørkere Over jorda: Gulning og visning av bladverket visnesjuke Infeksjon på blad og stengler kan medføre bladfall Forårsaker økt vanntap fra knollen Normalt ikke inngangsport for sekundære sopper eller bakterier på lager

12 Svartprikk Vertplanter: potet, tomat, og enkelte andre i søtvierfamilien Overvintrer som sklerotier på knoller eller plantrester og kan overleve mange år i jord Både jord og knollsmitte er viktig Dårlig drenering og dårlig vekst øker sjukdomsfrekvensen Latente infeksjoner ved høsting kan utvikles under lagring

13 Tiltak mot svartprikk Før setting Vekstskifte (3-4 år) Undersøke om feltet er infisert med C.coccodes Jordsmitte viktigere enn knollsmitte ( UK) Friske settepoteter ved setting i rein jord => for å ungå spredning God drenering Vekstavslutning/innlagring/lagring Tidlig høsting dersom symptomer er synlig på stengel og stoloner Kjemisk risdreping fremmer utvikling av svartprikk på knoller Opptørking av knolloverflata umiddelbart etter høsting Beising av settepoteter ved innlagring?

14 Blæreskurv symptomer Blæreskurv symptomer

15 Blæreskurv Polyscytalum pustulans Angriper alle underjordiske deler Brune flekker utvikles, ofte med sprekker på tvers av lengderetningen Knollsymptom først etter 5-6 uker på lager Små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker. Mørkt nekrotisk vev faller sammen rundt blæra Andre verter tomat, tobakk og andre i søtvierfamilien Betydning Kvalitetsforringelse ved at knolloverflata blir stygg Reduserer spireevne i groanleggene sprang avlingstap

16 Blæreskurv spredning/smitte Infiserte settepoteter er viktigste smittekilde Kan overleve som hvileknoller (sklerotier) på planterester i jord kan overleve minst 7 år i jorda Trives godt i kaldt og rått vær Infeksjon skjer normalt de siste ukene før høsting eller ved opptak under fuktige forhold Viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak Soppen kan også spres fra knoll til knoll på lageret Blæreskurv kan også smitte under sortering, spesielt dersom dette foregår ved kalde og fuktige forhold

17 Tiltak mot blæreskurv Friske settepoteter God drenering Tidlig opptak under tørre vilkår Rask opptørking umiddelbart etter opptak Beising av settepoteter ved innlagring God lufting på lager Resistente sorter

18 Pluggtest- en inkubasjonstest for å se på ulike skurvtyper

19 Svartprikk og sølvskurv Sølvskurv Svartprikk

20 Skurvpathogener i potet (247 prøver ): Svartskurv (Rhizoctonia solani) Dekker 0.8% av overflaten, tilstede i 80% av partiene Sølvskurv (Helminthosporium solani) Dekker 11-13% av overflaten, tilstede i 100% av partiene Svartprikk (Colletotrichum coccodes) Tilstede i 80% av prøvene Blæreskurv (Polyscytalum pustulans) Dekker % av overflata, tilstede i 80% av partiene

21 Betydningen av settepotetsmitte og jordsmitte 40 felt hvert år i vekstsesongene 2008 og 2009 Fra hvert felt: Prøver av jord og settepoteter tatt ved setting Prøver av jord ble også tatt i august Prøver av datterknoller ble tatt ved høsting Alle prøver ble undersøkt for tilstedeværelse av de ulike skurvpatogenene ved real-time PCR analyse Knollprøver ble også undersøkt for tilstedeværelse av skurvpatogener ved pluggtest

22 Betydningen av settepotetsmitte og jordsmitte for ulike skurv-typer Svartskurv: Svartskurvmengden i avlinga øker med settepotetsmitten, reduseres av beising og øker med temperaturen siste måned før høsting (forklarer 22%) Blæreskurv: Mengden blæreskurv i avlingen øker med settepotetsmitten (forklarer 45%) Svartprikk: Angrepet i avlingen øker med settepotetsmitten, jordsmitten og varmen i jorda spesielt på slutten av vekstsesongen, og ved lang tid fra risdreping til høsting Sølvskurv: det er generelt mye smitte på settepotetene

23 Beisemidler godkjent i potet Rizolex 50 FW (tolklofosmetyl), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes: svartskurv Monceren FS og Monceren DS og Prestige (pencycuron), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes: svartskurv Maxim 100 FS (fludioksonil), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes og ascomycetes: svartskurv, sølvskurv, svartprikk, hemmer flatskurv noe Fungazil 100 SL (imazalil), forebyggende systemisk virkning mot ascomycetes: foma, fusarium, blæreskurv og sølvskurv

24 Sjukdommer i potet som noen beisemidler kan ha effekt mot Sølvskurv (Helminthosporium solani) Maxim, Fungazil Svartskurv (Rhizoctonia solani) Rizolex, Monceren, Prestige, Maxim Blæreskurv (Polyscytalum pustulans) Maxim, Fungazil Svartprikk (Colletotrichum coccodes) Maxim, Fungazil Foma og fusarium Maxim, Fungazil

25 Effekt av beising ved setting Forsøk Både Maxim100FS og Rizolex 50FW reduserer svartskurvsmitten (sklerotier og hyfer) i avlinga Maxim 100FS reduserer i tillegg sølvskurvsmitten i avlinga Control Rizolex Maxim 10 0 % progeny tubers with sclerotia (2005 and 2006) % plugs with black scurf hyfae (2007) % plugs with silver scurf (2007)

26

27

28 Fungicidfølsomhet 4 konsentrasjoner av Maxim

29

30

31

32

33 Effekt på svartskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

34 Effekt på sølvskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

35 Effekt på svartprikk av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

36 Effekt på blæreskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

37 Beisemidlers effekt Beising om høsten rett etter opptak med Maxim eller Fungazil => hemmer infeksjon av lagersykdommer som sølvskurv, blæreskurv, foma og fusarium Beising om våren hemmer videre spredning av settepotetsmitte. Rizolex og Monceren/Prestige virker mot svartskurv. Maxim virker i tillegg mot sølvskurv, og noe mot svartprikk og flatskurv