Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse"

Transkript

1 Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

2 Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader spirene => forsinket spiring/ sprang i åkeren

3 Svartskurv Innsunkne mørke brune flekker på spirer, stengler, stoloner og røtter Infeksjon i stoloner tidlig i sesongen => knollen aborteres, nye dannes lengre opp => flere små knoller og mer grønne knoller kald jord og høy jordfuktighet => favoriserer sykdommen Vekstskifte + rask spiring => reduserer sykdommen Beising av settepotetene

4 Symptomer på knollene: sklerotier, sprekker, overflatenekroser

5 Svartskurv

6 Sølvskurv (Helminthosporium solani)

7 Sølvskurv Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende. Sporer dannes i kanten av flekkene ved høy luftfuktighet Kan danne sporer ved 2-27 C Soppen vokser bare i og mellom cellene i periderm Forårsaker økt vanntap

8 Sølvskurv Settepotet er viktigste smittekilde Har bare potet som vertplante, men kan leve som saprofytt => vekstskifte 3-4 år Både umodne og modne knoller kan smittes Rask opptørking etter opptak reduserer angrepet Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold Unngå kondens under lagring

9 Tiltak mot sølvskurv Før setting Vekstskifte (3 år uten potet) Friske settepoteter Beising Vekstavslutning/innlagring/lagring Rask opptørking etter opptak Beising ved opptak Unngå kondens under lagring Rengjøring av lager og kasser (såpe og vann)

10 Svartprikk (Colletotrichum coccodes)

11 Svartprikk Under jorda: Råtning av røtter, stengler og stoloner kan ligne svartkurv, men er mørkere Over jorda: Gulning og visning av bladverket visnesjuke Infeksjon på blad og stengler kan medføre bladfall Forårsaker økt vanntap fra knollen Normalt ikke inngangsport for sekundære sopper eller bakterier på lager

12 Svartprikk Vertplanter: potet, tomat, og enkelte andre i søtvierfamilien Overvintrer som sklerotier på knoller eller plantrester og kan overleve mange år i jord Både jord og knollsmitte er viktig Dårlig drenering og dårlig vekst øker sjukdomsfrekvensen Latente infeksjoner ved høsting kan utvikles under lagring

13 Tiltak mot svartprikk Før setting Vekstskifte (3-4 år) Undersøke om feltet er infisert med C.coccodes Jordsmitte viktigere enn knollsmitte ( UK) Friske settepoteter ved setting i rein jord => for å ungå spredning God drenering Vekstavslutning/innlagring/lagring Tidlig høsting dersom symptomer er synlig på stengel og stoloner Kjemisk risdreping fremmer utvikling av svartprikk på knoller Opptørking av knolloverflata umiddelbart etter høsting Beising av settepoteter ved innlagring?

14 Blæreskurv symptomer Blæreskurv symptomer

15 Blæreskurv Polyscytalum pustulans Angriper alle underjordiske deler Brune flekker utvikles, ofte med sprekker på tvers av lengderetningen Knollsymptom først etter 5-6 uker på lager Små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker. Mørkt nekrotisk vev faller sammen rundt blæra Andre verter tomat, tobakk og andre i søtvierfamilien Betydning Kvalitetsforringelse ved at knolloverflata blir stygg Reduserer spireevne i groanleggene sprang avlingstap

16 Blæreskurv spredning/smitte Infiserte settepoteter er viktigste smittekilde Kan overleve som hvileknoller (sklerotier) på planterester i jord kan overleve minst 7 år i jorda Trives godt i kaldt og rått vær Infeksjon skjer normalt de siste ukene før høsting eller ved opptak under fuktige forhold Viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak Soppen kan også spres fra knoll til knoll på lageret Blæreskurv kan også smitte under sortering, spesielt dersom dette foregår ved kalde og fuktige forhold

17 Tiltak mot blæreskurv Friske settepoteter God drenering Tidlig opptak under tørre vilkår Rask opptørking umiddelbart etter opptak Beising av settepoteter ved innlagring God lufting på lager Resistente sorter

18 Pluggtest- en inkubasjonstest for å se på ulike skurvtyper

19 Svartprikk og sølvskurv Sølvskurv Svartprikk

20 Skurvpathogener i potet (247 prøver ): Svartskurv (Rhizoctonia solani) Dekker 0.8% av overflaten, tilstede i 80% av partiene Sølvskurv (Helminthosporium solani) Dekker 11-13% av overflaten, tilstede i 100% av partiene Svartprikk (Colletotrichum coccodes) Tilstede i 80% av prøvene Blæreskurv (Polyscytalum pustulans) Dekker % av overflata, tilstede i 80% av partiene

21 Betydningen av settepotetsmitte og jordsmitte 40 felt hvert år i vekstsesongene 2008 og 2009 Fra hvert felt: Prøver av jord og settepoteter tatt ved setting Prøver av jord ble også tatt i august Prøver av datterknoller ble tatt ved høsting Alle prøver ble undersøkt for tilstedeværelse av de ulike skurvpatogenene ved real-time PCR analyse Knollprøver ble også undersøkt for tilstedeværelse av skurvpatogener ved pluggtest

22 Betydningen av settepotetsmitte og jordsmitte for ulike skurv-typer Svartskurv: Svartskurvmengden i avlinga øker med settepotetsmitten, reduseres av beising og øker med temperaturen siste måned før høsting (forklarer 22%) Blæreskurv: Mengden blæreskurv i avlingen øker med settepotetsmitten (forklarer 45%) Svartprikk: Angrepet i avlingen øker med settepotetsmitten, jordsmitten og varmen i jorda spesielt på slutten av vekstsesongen, og ved lang tid fra risdreping til høsting Sølvskurv: det er generelt mye smitte på settepotetene

23 Beisemidler godkjent i potet Rizolex 50 FW (tolklofosmetyl), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes: svartskurv Monceren FS og Monceren DS og Prestige (pencycuron), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes: svartskurv Maxim 100 FS (fludioksonil), forebyggende kontaktvirkning mot basidiomycetes og ascomycetes: svartskurv, sølvskurv, svartprikk, hemmer flatskurv noe Fungazil 100 SL (imazalil), forebyggende systemisk virkning mot ascomycetes: foma, fusarium, blæreskurv og sølvskurv

24 Sjukdommer i potet som noen beisemidler kan ha effekt mot Sølvskurv (Helminthosporium solani) Maxim, Fungazil Svartskurv (Rhizoctonia solani) Rizolex, Monceren, Prestige, Maxim Blæreskurv (Polyscytalum pustulans) Maxim, Fungazil Svartprikk (Colletotrichum coccodes) Maxim, Fungazil Foma og fusarium Maxim, Fungazil

25 Effekt av beising ved setting Forsøk Både Maxim100FS og Rizolex 50FW reduserer svartskurvsmitten (sklerotier og hyfer) i avlinga Maxim 100FS reduserer i tillegg sølvskurvsmitten i avlinga Control Rizolex Maxim 10 0 % progeny tubers with sclerotia (2005 and 2006) % plugs with black scurf hyfae (2007) % plugs with silver scurf (2007)

26

27

28 Fungicidfølsomhet 4 konsentrasjoner av Maxim

29

30

31

32

33 Effekt på svartskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

34 Effekt på sølvskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

35 Effekt på svartprikk av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

36 Effekt på blæreskurv av Rizolex, Monceren, Maxim og Fungazil

37 Beisemidlers effekt Beising om høsten rett etter opptak med Maxim eller Fungazil => hemmer infeksjon av lagersykdommer som sølvskurv, blæreskurv, foma og fusarium Beising om våren hemmer videre spredning av settepotetsmitte. Rizolex og Monceren/Prestige virker mot svartskurv. Maxim virker i tillegg mot sølvskurv, og noe mot svartprikk og flatskurv

38 Fungazil og Maxim har ingen direkte effekt på bløtråte og stengelråte

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

TEMA Nr. 17 - Mai 2014

TEMA Nr. 17 - Mai 2014 TEMA Nr. 17 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av salat Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

TEMA Nr. 15 - Mai 2014

TEMA Nr. 15 - Mai 2014 TEMA Nr. 15 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 3-2011

Slik lykkes du Nr. 3-2011 Hva skjer i plantene? Plantevekst styres hovedsakelig av lys, luft, vann, temperatur, jord og næringstilgang. Plantehormoner spiller også en rolle og trer i kraft når plantene snur seg mot lyset eller

Detaljer

Effektiv. Jordbærdyrking

Effektiv. Jordbærdyrking Effektiv Jordbærdyrking Største trussel mot stor avling og god kvalitet kan ha stor innnvirkning på bærkvaliteten. Kontroller feltene nøye fra begynnende blomstring og videre gjennom hele høsteperioden.

Detaljer

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

TEMA Nr. 24 - Desember 2011

TEMA Nr. 24 - Desember 2011 TEMA Nr. 24 - Desember 2011 Dyrking av økologiske agurker Susanne Friis Pedersen, Bioforsk Økologisk. E-post: susanne.friis.pedersen@bioforsk.no Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk

Detaljer

FOKUS på tre. Soppskader på tre

FOKUS på tre. Soppskader på tre Nr. 51 FOKUS på tre Soppskader på tre Bakterier Sopper Årsak Tiltak Innledning Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre. De hører

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Skadedyr som ødelegger tekstiler

Skadedyr som ødelegger tekstiler Skadedyr som ødelegger tekstiler Karen W. Riddervold og Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll 2006 Tekstilskadedyr - 1 - Innhold HVA ER ET TEKSTILSKADEDYR?... 2 GENERELLE BEKJEMPELSESSTRATEGIER...

Detaljer

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING Innhold Del 1. Biologi Utbredelse... 3 Livssyklus... 3 Pelagisk stadium og bunnslåing... 4 Oppvekst... 5 Kjønnsmodning og sekundære kjønnstrekk...

Detaljer

Planter som jorddekke

Planter som jorddekke Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2005 Planter som jorddekke gjødsling og plantevern Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk Planter som jorddekke gjødsling og plantevern Tittel:

Detaljer

Drektighet og valping

Drektighet og valping Drektighet og valping En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Hestens evne til egen termoregulering

Hestens evne til egen termoregulering NR 01-2015 Innhold: Hestens evne til egen termoregulering Luserne i enga Hestens evne til egen termoregulering Av Liv Jorunn Hind, Bioforsk LivJorunn.Hind@bioforsk.no I løpet av vinteren lurer mange hesteeiere

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

FOKUS på tre. Insekter i tre

FOKUS på tre. Insekter i tre Nr. 50 FOKUS på tre Insekter i tre Beskrivelse Forebyggende tiltak Bekjempelse Generelt Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre.

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Brunst. Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital

Brunst. Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital Brunst Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital Brunst Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen. Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte, såkalt

Detaljer

FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER

FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER Beskrevet i Det gamle testamentet, men fortsatt et problem Jan V. Bakke Olav Bjørseth Lene N. Johannessen Martinus Løvik Tore Syversen 11. oktober 2000 Denne rapport distribueres

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4 Frukt og bær

Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4 Frukt og bær www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 3 I Nr. 7 I 2008 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 4 Frukt og bær Redaksjon: Dag Røen, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birkenes, Gunnhild Jaastad,

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer