Hestens evne til egen termoregulering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hestens evne til egen termoregulering"

Transkript

1 NR Innhold: Hestens evne til egen termoregulering Luserne i enga Hestens evne til egen termoregulering Av Liv Jorunn Hind, Bioforsk I løpet av vinteren lurer mange hesteeiere på når hestene fryser og om de trenger ekstra beskyttelse mot kulde, vind og nedbør. Nå har forskerne spurt hestene direkte om hva de foretrekker. Når oppstallingsforhold og moderne hestehold blir en utfordring I Norge er det vanlig at hestene er oppstallet enkeltvis i hver sin boks inne og hver sin paddock ute. De har begrenset mulighet til bevegelse og nøye porsjonerte måltider. Disse begrensningene påvirker hestens evne til egen termoregulering. De blir lettere kalde enn om de har mulighet til fri bevegelse og konstant tilgang til grovfor. Om vinteren får de fleste hester tykkere pels som gir naturlig beskyttelse mot været. Denne tykke pelsen medfører lengre tørketid når hestene er i trening og jobber seg svette. Dette byr på hodebry for mange som derfor velger å barbere bort hele eller deler av vinterpelsen. Disse hestene trenger dekken som erstatning for den naturlige isolasjonen. Selv med full vinterpels er det mange hester som utstyres med dekken, og enkelte dresses opp i lag på lag. Kontrollerte forsøk I to ulike studier har forskerne observert hester av ulik rase i varierende vintervær. I Alstahaug i Nordland satte forskerne fra Bioforsk opp to identiske leskur i en luftegård. En og en fikk 22 hester valget mellom å oppholde seg ute, eller gå inn i kaldt eller oppvarmet leskur. Utenfor Trondheim trente forskerne fra NMBU og VI 23 hester til å forstå betydningen av tre ulike symboler for «dekken av», «dekken på» eller «dekken uforandret». Hestene fikk kjenne litt på været før de ble presentert med valgmulighetene. Hestene ga noen uventede svar Hestene i de to testene var oppstallet enkeltvis. Noen var barberte, mens andre hadde full pels. Nyheter om hest fra

2 Foreløpige resultater fra Alstahaug viste at hestene oppsøkte det varme skuret på dager med minusgrader og nedbør. På kalde dager med oppholdsvær, valgte hestene å være ute i 70 % av observasjonene. Det tyder på at nedbør er vanskeligere for hestene å takle enn tørr kulde. Betydningen av nedbør bekreftes ved at forskerne kun observerte skjelvende hester på dager med plussgrader og regn. Utenfor Trondheim var det ingen overraskelse at flere hester valgte å få dekkenet av når sola tittet fram og temperaturen ble mildere. Noe mer restriktive var de ved kulde, og på temperaturer ned mot -16 grader var det bare én hest som ville ha dekkenet av. Samtlige av hestene valgte å beholde dekkenet på dager med nedbør og vind. Et skille mellom kunnskap og praksis Forskerne ønsket å vite mer om hvilken kunnskap hesteeierne har om termoregulering, og hvordan dette påvirker bruk av dekken. De gjennomførte derfor en spørreundersøkelse hvor det viste seg at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen. De fleste hesteeierne som svarte på spørreundersøkelsen var enige i at regn, snø og vind påvirker hvordan hestene takler kulden. Mange var også enige i at de fleste hester ikke har behov for dekken i oppholdsvær, selv ved minusgrader. Hesteeierne mente at dekken kan hindre hestene i gjensidig kroppspleie, som er en naturlig og viktig del av deres sosiale kontakt. På tross av all denne kunnskapen, kler eierne på hestene oftere enn de i teorien mener det er behov for, selv ved plussgrader og uten nedbør. Her er det et gap mellom kunnskap og praksis. Forskerne vil ikke fraråde all bruk av dekken, men hesteeierne bør bli mer bevisste på når det egentlig er behov for det og hvilke dekken man da skal bruke. Flere lag av dekken er for eksempel ikke anbefalt. Dekken i riktig størrelse er viktig for å unngå gnag og skader på hestene. Behovet for ekstra beskyttelse varierer med den enkelte hests pelstykkelse og hold. Det kan hende leskur er bedre enn dekken siden hesten da selv kan regulere behovet for beskyttelse ut fra værforandringer i løpet av dagen. Luserne i enga Av Kari Bysveen, NLR Viken Det nærmer seg tida for å bestille såvarer. Luserne er en liten dyrket vekst i Norge, men er det noen grunn til det? Luserne har rykte på seg å være svært verdifullt fôr til hest. Det selges i dag «kraftfôr» som hovedsakelig består av luserne, og dette anbefales til dyr rett etter harde jobbeøkter slik som et traveller galoppløp. På grunn av luserna sitt høge innhold av protein og kalsium, anbefales det også til føllhopper og unghest. Luserna inneholder lite sukker og stivelse, og er rik på gunstige fiber som gjør at hestene tygger mer og spyttsekresjonene øker. Dette er særdeles viktig da magesår hos hest ikke er helt uvanlig. Fruktan som det blir opphoping av i planter ved redusert vekst, spesielt seinhøstes, finnes ikke i luserna. Fruktan, stivelse og andre lettomsettelige sukkerarter er uheldig for hest da dette kan forårsake bl.a. forfangehet og krysslammelse mm.

3 Pr dags dato er det ikke produksjon av luserne til grasmjøl i Norge i dag. Men luserne går fint av å ha med i enga. Fortrinnsvis til eng som skal høstes til fôr, da den ikke tåler beiting veldig godt. Om det egner seg best til rundballer med ca 30% ts, høyensilage eller høy kan diskuteres. Høstes den for seint, kan stilkene være såpass tjukke at det er vanskelig å presse hardt nok, og det er nok ikke uvanlig at det blir hull på plasten. Det er svært uheldig, og må «kompenseres» med tidligere høsting eller enda flere lag med plast. Ønsker man høy, må man ha i mente at om man har bakketørking og snur ofte, forsvinner det meste av fint og proteinrikt bladverk. Etablering En kar i Bioforsk sa for noen år siden at det er mange myter og rykter om luserne som ikke stemmer. Flere rådgivingsenheter i Norsk Landbruksrådgiving har hatt forsøksfelt for Bioforsk i flere år nå. Og det er ikke umulig at den kan etablere seg godt både her og der i vårt langstrakte land. Det er høsteregimet som bestemmer om den holder seg i enga eller ikke. Bioforsk sine forsøk viste at 3 høstinger gikk hardt utover overvintringa. Sur og vassjuk jord liker den ikke men det er det ikke så mange andre yterike kulturplanter som gjør heller. Luserna kan være vanskelig å få etablert. Noen ganger går det bra, og året etter går det dårlig, sjøl om man gjorde akkurat det samme. Det er mulig dette har noe med lusern sin litt seine vekst i starten og krav til råme i etableringsfasen å gjøre. Best etablering får man nok ved å så gjenlegget med luserna samtidig med dekkveksten. Videre må dekkveksten høstes i god tid, slik at gjenlegget får god tid til å etablere seg utover høsten. Som med andre belgvekster, tror jeg ikke man skal gjødsle med full pakke hverken til dekkveksten eller i engåra. Ikke fordi det dreper luserna, men fordi grasartene da vil få ekstra fortrinn. Siden luserna kan være vanskelig å etablere, bør man nok så luserne sammen med en anna vekst. Det er alltid litt skummelt og satse alt på en hest. Uansett, er jo luserne i reinbestand lite aktuelt å fôre med. Er det mer en 50% luserne i fôret bør hestene få tilgang til anna grovfor også. Videre jamn såing, og at frøet ligg på max 1 1,5 cm djupt etter tromling. Tromling sikrer spireråmen. Må smitte frøet! Luserne må smittes med egna bakteriesmitte. Litt tid tar det jo, men det blir ikke gull av gråsten. Bakteriesmitten må bestilles hos frøfirmaene, og det er ferskvare. Hell frø i en sementblander 300 g/daa er en passelig mengde. Rør bakteriesmitten ut i litt vatn, og tøm det i forsiktig/sakte i sementblanderen som går rundt. Mer vatn jo mer frø. Ble det litt for vått, må du bare la sementblanderen gå lengre. Så blander man luserna inn i det resterende frøet. Denne smittinga bør skje så nær som såinga som mulig. Helst samme dag. Smitta frø må ikke stå i sollys, da dør bakteriene. Det finnes i dag ferdige frøblandinger til hest som inneholder luserne. Det er sikkert noen som mener motsatt, men undertegnede har liten tru på at luserna i denne blandinga vil etablere seg. Det går sjølsagt an og smitte helle sekken med frø, men litt mer jobb og enda mer baktereiesmitte må i såfall til.

4 Hva skal du så sammen med? Bladfaks er også en treg art å etablere, som også er tørkesterk, så kanskje er det aktuelt blande disse. Eller hva hestefôr angår, siden timotei stadigvekk nevens som den mest aktuelle arten i grovfôr til hest, er det muligens denne arten man bør blande med luserna. Om luserna ikke greier seg, har man i alle fall en god timoteieng som er egna til hestefôr. Det skumle fruktanet Vi har ikke god nok oversikt over grasartenes innhold av lettomsettelig sukker, men noe vet vi. Det dannes jo ikke for moro skyld, men er der for at plantene skal overleve vinteren uten å fryse i stykker. Alle plantearter får økt innhold av lettomsettelig sukker når temperaturen synker, men av grasartene inneholder timotei og hundegras minst om høsten. Engvingel er en art som holder seg lenge i enga. Denne inneholder ikke fruktan i temperaturområdet grader, men under litt kjøligere forhold når frosten nærmer seg er dette veldig høgt (220 g/kg). Hundegras og timotei inneholder hhv 130 g og 111 g fruktan pr kg i temperaturområdet 5-10 grader. Og 8 og 2 g/kg ved grader. Slåtten tas stort sett ved høg temperatur, så da trenger en ikke tenke så mye på dette. Det er beitinga om høsten man må være forsiktig med. Andre gode egenskaper Luserne har en svært viktig dyrkingsegenskap som dagens jordbruk må ta nytte av, nemlig at den har evnen til å løse opp pakka jord. Noen få produsenter har fått tetta dreneringsrør ved å dyrke luserne, men dette er tross alt i fåtall. I Vestfold produseres det mye grovfor til storfe og noe til hest som inneholder luserne, uten at dreneringsrør har blitt ødelagt. Spesielt i tørre år kommer luserne til sin rett, og kan bli dominerende i avlinga. Dette bør ikke sees på som noe problem, da det jo i tørre år blir mindre av andre arter.

5 Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving Heste - posten

6

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat?

Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Klasse: 5. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 4

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND Veiledning om hold av HUND Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Passord: slik lager du et som er godt

Passord: slik lager du et som er godt Passord: slik lager du et som er godt 5 gode råd for å lage gode passord: - Passordet bør inneholde minst 8 tegn - Du bør bruke både små og store bokstaver, tall og gjerne spesialtegn - Passordet bør ikke

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

Trø varsomt. - tips til den som bryr seg...

Trø varsomt. - tips til den som bryr seg... Trø varsomt - tips til den som bryr seg... Forord Våre holdninger endres med tiden. Fram til 1990-tallet var det f.eks. helt vanlig at folk på landsbygda hadde egne søppelfyllinger bak låven. Dette er

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge?

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Vinterforing av rådyr

Vinterforing av rådyr Vinterforing av rådyr Innledning Rådyret (Capreolus capreolus) er dårlig tilpasset perioder med snø. Selv under middels snørike vintre kan dødeligheten være høy, spesielt blant unge og gamle rådyr. Under

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Mestring av angst: Et treningsprogram (1)

Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer