RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN"

Transkript

1 RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede og berørte skal få tilgang på gode kunnskaps- og erfaringsbaserte råd i forhold til hvordan de enkelte og familier kan forberede seg til den kommende rettsaken. Oppdatert informasjon og råd vil også legges ut på helsenorge.no og krisepsyk.no. Innledning Det nærmer seg rettsaken etter terroren den Som enkeltpersoner og familie vil dere måtte forholde dere til den forestående rettssaken. Det kan være svært ulike meninger og behov med hensyn til hvor mye og hvor nært dere ønsker å følge den. Noen vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Saken vil bli overført til tilstøtende lokaler i Oslo tinghus, og det vil legges til rette for overføring til rettslokaler landet over, slik at saken kan følges av de som er berørt. Oslo tingrett arbeider for at alle etterlatte skal få muligheten for å følge saken en dag eller to i hovedforhandlingssalen i Oslo. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Før saken starter, vil det foreligge en tidsplan hvor det vil fremgå hva retten vil behandle den enkelte uke og dag. Dette vil kunne være et godt hjelpemiddel i planleggingen for de familiene som ønsker å følge deler av saken. Planen bør gjennomgås med bistandsadvokat, og sammen med denne avklare hvilke deler av rettssaken man vil følge. Fordi vi vet at tiden før og under rettssaken blir spesiell, vil vi gjerne få komme med noen betraktninger og råd som kan være til hjelp for dere. Før disse utdypes, skal vi kort oppsummere noen hovedpunkter: Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye en ønsker å følge med i saken Forsøk å begrense det du utsetter deg for (som vi i det følgende kaller eksponering) til en daglig kort oppdatering Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn dere som ble rammet Det vil være normalt å kjenne noe mer på lignende reaksjoner som under og etter 22. juli Greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig Bruk metoder som har virket for deg før for å håndtere vanskelige situasjoner Om du trenger ekstra støtte, bruk ditt nettverk, din lokale støtteperson og din bistandsadvokat Legg opp en felles strategi for å møte rettssaken i familien. Husk at barn også må forberedes på rettssaken 1

2 Vi er alle forskjellige / Respekter hverandres ulikheter Mennesker som møter stressfylte situasjoner har svært ulike måter å møte dem på. Noen ønsker å gå mer inn i det som skjer, følge tettere med, og få med seg utviklingen i saken kontinuerlig. Andre forsøker å la den få minst mulig plass. Det er ikke slik at det finnes en mestringsmåte som fungerer for alle. Mange av dere som har levd en stund har lært hvordan dere best håndterer slike situasjoner, mens dere som er yngst har mindre erfaring. Aksepter at dere er forskjellig innen en familie og respekter ulike håndteringsmåter. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Andre vil følge deler av det som skjer via internett-overføring til 17 andre rettssaler i Norge eller i tilstøtende lokaler i Oslo. Mange vil nok spesielt ønske å følge med de første dagene i saken som starter 16. april, kanskje noe mindre underveis, og så mer intensivt når saken går mot sin avslutning og når dommen faller. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Det vil også være noen som vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad og som vil forsøke å skjerme seg fra denne. Vi vil fraråde at unge mellom 16 og 18 år som ikke eventuelt er innkalt som vitne, å være tilstede i rettssalen. Om så skal skje, må de ha følge av foreldre og tilstedeværelse bør begrenses mest mulig. I tillegg bør de om mulig forberedes på hva som kommer av beskrivelser, detaljer og bilder. Det er forståelig at de ønsker å være til stede, men eksponering for sterke bilder og beskrivelser er en potensielt traumatiserende situasjon som kan forårsake psykiske ettervirkninger. Deres informasjonsbehov kan imidlertid være stort og kan møtes ved at bistandsadvokat i samarbeid med foreldre gir presis, ærlig og utfyllende informasjon om det som skal fremlegges i retten. Den faglige vurderingen konkluderer med at barn under 16 år ikke bør være tilstede. Begrens hvor mye dere utsetter dere for Vi vet at det for mange er viktig å få innsikt i hva som skjedde, samtidig som dette kan bli en sterk påkjenning. Fordi bevisføringen vil pågå i flere uker i åpen rett vil man kunne få sterke inntrykk gjennom bilder, filmer, innholdet av obduksjonsrapporter, o.lign. Journalister vil daglig skrive om det som skjer inne i, og utenfor rettssalene. Det er også slik at det som presenteres ikke er lagt til rette for de som er rammet av terroren, men for retten som skal danne seg en mening om saken basert på en detaljert gjennomgang. Det kan føles sterkt ubehagelig og kjennes urovekkende at gjerningsmannen får så stor plass, mens de som er rammet har mindre fokus. Den sterke eksponeringen kan medføre at reaksjoner som dere opplevde den 22. juli og den nærmeste tiden etterpå, vil komme tilbake og bli mer plagsomme. Spesielt for dere som overlevde vil mye av det som kommer frem under rettssaken kunne reaktivere frykt og andre reaksjoner som dere opplevde underveis på Utøya og i tiden etter. Derfor vil vi anbefale at dere tenker dere godt om og i tillegg diskuterer i familien hvor mye dere vil la dere eksponere for dette. Dere må balansere behovet for å vite mot den økning i uro og smerte som kan forventes ved å følge saken. Vi vil råde dere til å begrense direkte tilstedeværelse og hvor mye dere daglig tar inn og kanskje velge det som er viktigst å få innsikt i, og velge vekk mye av det andre. En kan f.eks. avgrense tilstedeværelse i rettssal/rettslokale til å følge sin egen sak når den behandles. Vi er klar over at behovene her er ulike, men vet av erfaring at begrensning av eksponering kan være fornuftig. En annen grunn til å begrense tidsbruk og fokus rundt rettssaken er at det er svært viktig å forsøke å opprettholde deltakelse i skole- og arbeidsliv. Det å opprettholde sitt normale liv gir kontinuitet og trygghet i hverdagen. Det gir et signal om at verden, tross alt, går videre. Vi vil gi et klart råd om å forsøke å begrense hva dere leser, hører eller ser i media. Forskning viser tydelig at jo mer en tar inn av mediereportasjer, desto mer kan en plages av etterreaksjoner. Vi mener ikke at en lar være å følge med, men anbefaler at dere begrenser dette for eksempel til en daglig oppdatering mot slutten av ettermiddagen. Om dere har en bistandsadvokat som følger saken, 2

3 kan dere be denne om en slik oppsummering. Det er en del som opplever at de må få med seg alt. Dette kan en få kontroll over ved gradvis å begrense hvor mye en tar inn. Selv om det kan kjennes godt å chatte, være på Facebook med andre i samme situasjon osv., kan mye tid på disse medier gjøre at tankene på det som skjedde og skjer holdes svært nær. Dette kan være med å bestemme både tanker og reaksjoner på det som skjer. Derfor kan det være lurt å begrense denne aktiviteten. Det er bare den enkelte som vil kjenne hva som er best for seg: For noen betyr støtten ved å kunne være i kontakt med andre så mye at det oppveier den positive virkning det kan ha å få pause fra det som skjer under rettsaken. Hovedtemaet i straffesaken Enhver strafferettssak skal ifølge norsk lov ha fokus på gjerningsmannen og hans handlinger for å belyse saken best mulig. Når saken kommer opp for retten vil det avholdes en hovedforhandling. Det er de bevisene og det som fremkommer der, som danner grunnlag for dom i saken. Hovedtemaet for rettssaken er hva tiltalte har gjort og hvorfor. Tiltalte vil få anledning til å forklare seg ut fra sin verdensforståelse og forståelse av situasjonen. På forhånd vet vi at hans forståelse er ekstrem. Det er stor grunn til å anta at den tiltaltes forklaringer vil oppleves meget krenkende og at dere som er berørte i saken vil få langt mindre plass og ivaretakelse enn dere fortjener. Dette kan det være klokt å forsøke å forberede og innstille seg på. For de av dere som har fått oppnevnt bistandsadvokat, er det denne som skal ivareta deres interesser i saken, og gi hjelp og støtte. Mulige utfall av rettssaken Rettssaken har ikke mange utfall. Gjerningsmannen har utført disse handlingene og kan enten bli dømt til fengsel, forvaring, eller han kan bli kjent strafferettslig utilregnelig (syk) og det vil bli avsagt dom for overføring til tvungent psykisk helsevern. Uansett er det grunn til å anta at gjerningsmannen ikke vil slippe ut i samfunnet i overskuelig fremtid. Under fellessamlingen har dere fått konkret informasjon om mulige utfall. Det er også slik at rettens dom kan ankes, slik at det blir en ny rettssak. Saken vil da komme opp i lagmannsretten, og skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury, bestående av 10 legmenn/kvinner. Det er vanskelig å si når dette eventuelt kan bli. Hvis saken ankes herfra kommer den til Høyesteretts ankeutvalg som må godkjenne at saken kan fremmes for Høyesterett. Bruk mestringsstrategier som virker for deg Hva som hjelper den enkelte i å hanskes med påkjenninger og stress er svært forskjellig. Vi tror at det er lurt at dere finner måter å dempe eventuell uro og stressbelastning under den lange rettssaken. Mange har gjennom erfaring funnet ut hva som best roer dem når noe er psykisk slitsomt eller belastende. Bruk det som dere tidligere har merket hjelper dere til å stresse ned, altså de mestringsmekanismer som virker for akkurat deg. Det vi kan si fra erfaring er at følgende råd har hjulpet mange: Ring, snakk med, eller vær sammen med noen. Mange opplever at det å være med andre og gjøre hyggelige ting, eller snakke om situasjonen om en har behov for det, er til god nytte Innhent fakta for å få klarlagt ting dersom det er noe du tenker mye på. Du kan f.eks. spørre bistandsadvokat eller støtteperson Bruk musikk, hvile, fysisk aktivitet og avslapping for å redusere spenning. Dette er et av de viktigste råd vi kan gi. Slike stressmestringsmetoder sikrer at du beholder overskudd og energi Forsøk i størst mulig grad å opprettholde dine vanlige rutiner Pass på dine søvnrutiner, slik at du får den søvn du trenger. Sover du dårlig finnes det gode søvnråd bl.a. her: Gjør gjerne noe hyggelig som tar tankene bort fra rettssaken 3

4 Støtten under en rettssak / Ta imot støtte som tilbys Vi tror ikke det er grunn til å tro at dere vil få nye, store problemer som følge av at rettssaken kommer opp, spesielt hvis dere følger de forholdsregler som er nevnt tidligere. Den kontaktpersonen som du/dere har fått i kommunen kan likevel være en god støtte under prosessen. De som har kontakt med helsetjenesten vil kunne oppsøke sin behandler eller tematisere rettsprosessen i behandlingskontakten. Slik som tidligere, bør det være lav terskel til å ta kontakt med fastlegen dersom det skulle oppstå behov for det. De som skal vitne vil kunne få tilbud om vitnestøtte. Informasjon om ordningen kan fås gjennom bistandsadvokat (se også domstol.no). Det viktigste er likevel å bruke aktivt sitt umiddelbare nettverk, familie og venner. Vi tror at de fleste vil mestre situasjonen bra, selv om det kan være en påkjenning med all den oppmerksomhet som gjerningsmann og hendelsene på ny får. Bistandsadvokatene har en viktig støtterolle fordi de vil formidle informasjon og oppdatere dere fra rettssalen. Helsedirektoratet vil understøtte domstolene rundt i landet med helsefaglige råd. Mange av dere er i en skole/studie-situasjon. Våren er også eksamenstid. Det kan skape utfordringer for dere og det er lurt å snakke med lærere/forelesere om dette. Dette kan innebære at dere får ekstra støtte fra disse, eller det kan være at det er behov for ekstra tid til eksamen. Det er laget egen informasjon omkring skolesituasjonen som kan være nyttig å kikke på (udir.no/laringsmiljo/beredskap-og-krisehandtering/veiledere-i-krisepedagogikk/). Håndtering i familien / Legg opp en familiestrategi Rettssaken vil sannsynligvis påvirke hver enkelt av dere og familien som helhet. Det kan være lurt på forhånd å legge en strategi for hvordan dere samlet kan møte tiden rundt rettssaken. Dere kan f.eks. ta en kort daglig prat den første og siste uken av rettssaken for å oppdatere dere på hvordan dette oppleves og for å dele viktig informasjon som en eller flere av dere har fanget opp. Vi tror, som formidlet tidligere, at det vil være bra å unngå for mye eksponering for rettssaken enten i form av å være til stede eller følge med i media. Her må en være fleksibel fordi familiemedlemmers behov er ulike. Vi anbefaler at familien forsøker å leve så normalt som mulig med fellesmåltider hvor samtalen i størst mulig grad dreier seg om andre ting enn rettssaken. En del overlevende bor ikke i sin opphavsfamilie lenger og kontakt over telefon eller samvær kan være viktig i perioden som rettssaken pågår. Behovet for støtte og nærhet kan kjennes sterkere, slik at telefonsamtaler heller ikke bare behøver å dreie seg om rettssaken. Der noen av dere nå bor utenfor hjemmet f.eks. på et studiested kan daglige eller hyppige telefonsamtaler være nyttige. Det gir trygghet for begge parter. Ikke bare la samtalene handle om rettssaken, men om andre daglige ting i tilværelsen. RÅD TIL DERE SOM HAR BARN I FAMILIEN Vi vil gi noe informasjon til dere som har barn under 16 år i familien. Ofte undervurderer vi hva små barn kan ha fått med seg av alt som foregår, samtidig som deres forståelse kan være mangelfull. Samtidig kan vi overvurdere hva ungdom vet om rettssystemet og undervurdere deres behov for å forstå hva som skjer. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap, også om rettssaken, blir forståelsen mangelfull. Overlatt til seg selv eller til samtaler med jevnaldrende barn (og unge) kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene. 4

5 Derfor er våre råd: Gi barna presis informasjon og gode forklaringer, men det som sies til barn om rettssaken må være tilpasset deres alder og forstand Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare at det som skjer under en rettssak er følgende: o Det er noen som i retten anklager han som har drept påtalemyndigheten ved aktor. Aktors oppgave er å lære bort saken til dommerne o Det er noen som har som oppgave å forsvare gjerningsmannen forsvarer o Det er noen som har som oppgave å passe på interessene til dem som er rammet av gjerningsmannens handlinger bistandsadvokater o Det er fem dommere som avgjør saken. To dommere er fagdommere og tre er ikkejurister. Sammen avgjør de både skyldspørsmålet og reaksjonen, - utmåling av straff eller overføring til tvungen psykisk helsevern. Som foreldre skal dere forene to perspektiver, det som har med ivaretakelse og omsorg å gjøre og det pedagogiske. Den forklaring som gis skal dempe unødig uro og angst for at slike drap skal skje der barna er. Foreldre skal signalisere trygghet og omsorg. Det ivaretakende perspektivet er viktigst for de minste som forstår minst. Generelt opplever ikke små barn at ting blir farligere fordi man snakker om dem. Det andre perspektivet er det pedagogiske. Da tenker vi på at barna også skal kunne forstå/ta inn at et menneske kan gjøre det gjerningsmannen har gjort. Det er ikke enkelt, fordi det er vanskelig å forstå for voksne også. Det kan være naturlig å lansere begreper som feiltanker og «tankeforstyrrelser» som mentale knagger for barnas forståelse. Det vil si at disse feile og forstyrrede tankene har fått utvikle seg fordi han har levd i en egen verden på internett hvor han har hatt kontakt med andre med feiltanker. Etter hvert har han tenkt seg at han er med i en krig. Noen mener at han derfor er syk og ikke kan dømmes til fengsel, mens andre mener at fordi han har planlagt dette så nøye, så kan han ikke være syk. Dere kan også forklare at noen med lang erfaring fra å snakke med mennesker med tankeforstyrrelser har snakket med gjerningsmannen og de har skrevet en rapport hvor de mener han er syk. Disse kalles psykiatere. Andre psykiatere er uenige med disse og nå er det en ny gruppe med psykiatere som skal undersøke han. Men det er dommerne som skal bestemme. Det viktigste budskapet til barna er at slike alvorlige tankeforstyrrelser er veldig sjeldne. Rettssaken vil få stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at dere som foreldre er reflekterte over hva barna får se, når de får se, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Med de sterke bildene som igjen vil rulle over skjermen er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig utsettes for dramatiske bilder. Mange sterke beretninger vil ligge tilgjengelig på internett. Foreldre kan begrense barns kontinuerlige terroreksponering ved å velge sine nyhetssendinger og følge med barnas internettbruk. Dere kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna dersom barna er opptatt av hva som skjer, og dere kan også aktivt gjøre andre, vanlige, hverdagslige ting med barna når dere merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan samtales om og dere kan få en forståelse av hva de har forstått. Vi vil anbefale at dere gir korte oppsummeringer av det som kommer frem under rettssaken til barn som er opptatt av saken og ellers bestreber dere på en åpen samtale med barna. Det vil si at dere hører hvilke tanker barna har, og lar det være styrende for den videre samtalen. Ta initiativ for å snakke med dem når noe er viktig, andre ganger kan dere være lydhøre for hva barna selv tar opp, og svare dem så sannferdig som dere kan på det de spør om. Her som ellers er det viktig å lytte og «ta tur»; dvs. noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. 5

6 Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Er de uinteressert i saken, skal de få lov til å slippe stadig å måtte snakke om den. RÅD I FORHOLD TIL KONTAKT MED PRESSEN Mange av dere vil bli kontaktet av media i forbindelse med rettssaken. Vi vil gjerne at dere tenker på at det er svært ulike meninger om mange forhold rundt håndtering av det som skjedde, om gjerningsmannen og om hvordan situasjonen skal håndteres. Det dere sier til pressen leses av mange av de andre som også er berørt av det som skjedde, som etterlatte, overlevende eller pårørende. Det du da sier kan oppleves vondt og vanskelig av en annen og vi henstiller dere til å tenke i gjennom at det du sier kan oppleves urovekkende eller vondt av en annen. Vi ønsker ikke å gi råd om å la være å snakke med media, men være varsom så dere ikke gjør vondt verre for andre. Vi har sammenfattet noen råd til dere basert på erfaringer som andre har gjort i forbindelse med andre alvorlige hendelser. Vi håper disse kan være nyttige: Du kan si nei til å la deg intervjue/snakke med pressen. Du kan også spørre journalisten om hva han/hun vil spørre om før du sier ja, eller få noe betenkningstid før du sier ja. Om du sier ja, behøver du ikke svare på alle spørsmål som stilles, og du kan også avbryte et intervju underveis. Du kan si nei til å fotograferes, eller til hvordan de vil fotografere deg. For å unngå feilsitering og også forberede deg selv på oppslaget, bør du i forkant av intervjuet be om å få se det som skal skrives. Under sitatsjekk kan du be journalist gjenta om du blir usikker på om noe bør være med. La gjerne en annen som kjenner hendelsen, være en ekstra kvalitetskontroll på det som skal trykkes. Tenk igjennom hva du vil si, og om det du sier kan ha noen negativ virkning for deg eller din familie. Hvis det er opptreden på TV, spør deg selv om du ønsker å bli en offentlig person for en kort periode, da mange vil kjenne deg igjen. Vær forsiktig med å være bombastisk. Det er lett at ting forskyver seg i minnet. Om en uttaler seg svært sikkert om ting, som senere viste seg å være ens opplevelse mer enn fakta, kan en kjenne seg dum i etterkant. Om du merker at journalisten vil ha deg til å si ting som du ikke føler du kan stå inne for, eller du sier noe som du senere angrer, så si ifra - eventuelt la noen andre kontakte journalisten. Mange journalister er flinke til å lytte, men ikke la deg forføre av setninger som det vil gjøre deg godt å fortelle historien din, folk har et behov for å vite. Om du trenger noen å snakke med, skal ikke dette behovet fylles av en journalist. Ikke la dine barn (under 16 år) bli intervjuet. Vær klar over at journalistene ofte ikke har ansvar for overskrifter, størrelse og plassering av bilder. Det er sterkt å få sitt bilde på førstesiden, eller å få en stor overskift som du synes ikke passer til det du sa. Dette kan du si ifra om, selv om du likevel må regne med å løpe en viss risiko. 6

7 For mange er det slitsomt å se visse bilder trykket på nytt og på nytt, som illustrasjon til en hendelse. Be om å få vite om når dette skjer, dersom det er bilder som du er med på eller har gitt til pressen. Bygget på informasjon fra Oslo Tingrett og (Senter for Krisepsykologi) 7

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Ungdomsrådet Innkalling til møte i Ungdomsrådet Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 26.04.2012 Kl.16:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Råd og rettigheter i forbindelse med rettsoppgjøret etter terrorhandlingene

Råd og rettigheter i forbindelse med rettsoppgjøret etter terrorhandlingene ij Helsedirektoratet Landets fylkesmenn Deres ref.: Saksbehandler: SBH Vår ref.: 12/1901 Dato: 14.03.2012 Råd og rettigheter i forbindelse med rettsoppgjøret etter terrorhandlingene Regjeringen er opptatt

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

22. juli-saken - informasjon til overføringsdomstolene

22. juli-saken - informasjon til overføringsdomstolene OSLO TINGRETT KONTOR: C.J. HAMBROS PL. 4 TLF: 22 03 52 00 FAKS: 22 03 53 53 POSTADRESSE: POSTBOKS 8023 DEP, 0030 OSLO Internett: www.domstol.no/oslotingrett E-post: oslo.tingrett.eksp@domstol.no Til de

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Dok 17 Til alle bistandsadvokatene Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2011 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik Forberedelse til hovedforhandling - bistandsadvokater Det

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna?

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Av Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov. Atle Dyregrov og Magne Raundalen har arbeidet i Midtøsten og har lang erfaring med å snakke med barn om vanskelige

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samlingen vil fokusere på

Samlingen vil fokusere på Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold

Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold Innhold Innledning... 3 Hvordan er hans soningsforhold nå?... 3 Hvorfor får han lov til å gå til rettsak?... 4 Hvorfor kan

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02468-A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår 11.06.14 Fire hovedemner Presentasjonsteknikk med Tekna og CecilieTS as 1. Planlegging. Ta rommet. 2. Dine kommunikasjonsverktøy. 3. Argumentasjon. Spørsmål/kommentarer. 4. Struktur og tidsbruk. Oslo,

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer