Hvordan få omtale i media?

Transkript

1 Hvordan få omtale i media?

2

3 Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og prøv å få presseomtale! Hvorfor gjøre mediearbeid? Omtale i avis/radio/tv kan ha mange positive effekter: Flere kan delta på arrangementet ditt, flere får vite om prosjektet ditt, du kan få støtte og goodwill fra lokalsamfunnet og det kan hende flere har lyst til å sponse det du gjør. Kanskje blir også andre ungdommer i lokalmiljøet ditt inspirert til å gjøre noe lignende? Lurer du på hvordan du bør gå frem? I denne folderen finner du noen enkle tips til hvordan du kan prøve å få på en sak i media om ditt prosjekt

4 Før du begynner Finn ut hva det er ved ditt prosjekt som har allmenn interesse Alle medier, også lokalaviser, prioriterer stoff etter bestemte nyhetskriterier. De er ofte ute etter saker som er dagsaktuelle, vesentlige, har et personlig preg og handler om nærmiljøet, er litt overraskende/utenom det vanlige - og gjerne inneholder et element av konflikt. Konfliktkriteriet må ikke tolkes helt bokstavelig. En konflikt kan for eksempel være at det skjer lite i for ungdom i ditt lokalmiljø og du har lyst til å gjøre noe med det. Eller det kan være at ungdomsklubben i nærmiljøet har stått i fare for å bli nedlagt, og at dere har mottatt støtte som gjør at klubben er reddet for denne gang. En konflikt kan også være knyttet til et tema du er opptatt av, som for eksempel at asylsøkere bør inkluderes bedre i lokalsamfunnet, eller at du mener norsk ungdom vet for lite om nord/sør-spørsmål og du ønsker å gjøre noe med det. Forsøk å tenke på hva som kan være interessant for andre som ikke har hørt om prosjektet eller arrangementet ditt fra før.

5 Slik går du fram En pressemelding er en kort og konsis tekst med de viktigste opplysningene som en redaksjon trenger for å kunne lage en sak om din aktivitet/ditt prosjekt. Det er lurt å knytte en pressemelding til en aktivitet eller arrangement du/dere skal gjennomføre hvor det skjer Skriv en noe konkret, slik at journalisten pressemelding kan ta bilder/ta opp lyd/filme. En konkret hendelse gjør saken mer aktuell for media, og blir dermed mer interessant å dekke. En pressemelding må ha En tittel: En fengende, kort tittel som fanger essensen i prosjektet. Et eksempel på en tittel på en artikkel om et prosjekt som har fått støtte fra LNU er: Lærer taleteknikk med teatersport. Denne saken handler om at KrfU fikk støtte fra LNU Kulturmidlene til å ta i bruk teatersport for å gjøre unge tillitsvalgte bedre til å stå

6 på talerstolen og delta i debatter. En ingress: En ingress er én eller to setninger som står i et eget avsnitt øverst i pressemeldingen. Her handler det om å få fram hovedpoenget i saken du ønsker å få oppmerksomhet om, samtidig som du må vekke interessen til leseren. Et eksempel på en ingress om et prosjekt som har fått støtte fra LNU kan være (hører til samme eksempel som over): Teatersport kan være underholdning for både publikum og deltakere, men det kan også brukes som opplæring for unge frivillige. En brødtekst : Brødteksten er selve teksten i pressemeldingen. I nyhetssjangeren skriver man alltid det aller viktigste først, og så det mindre viktige lenger ned i artikkelen. Lag gjerne noen uttalelser fra deg/dere selv i sitatform, da gjør du jobben lett for journalistene, som ofte har dårlig tid. Husk at teksten ikke bør være for lang, helst ikke lengre enn en halv A4-side. En pressemelding må alltid inneholde svar på spørsmålene: Hva skjer, når skjer det, hvor skjer det og hvem står bak? Husk også at støttegivere ofte stiller krav til at støtteordningens logo skal fremgå i materiell. Du bør derfor også oppgi hvor du har fått penger fra i pressemeldingen. På den måten kan også andre i ditt lokalmiljø få tips om muligheter for å søke støtte. Kontaktinformasjon: Husk alltid å føre opp nederst i pressemeldingen hvem journalisten skal kontakte dersom han/hun ønsker mer informasjon. Før opp navn på kontaktperson og mobiltelefonnummer, og gjerne også e-postadresse.

7 Ring en redaksjon De fleste steder i Norge finnes det lokalaviser, regionalaviser, lokalradioer og lokal-tv. NRK har distriktskontorer over hele landet. Når du velger hvilket media du skal henvende deg til, tenk på at aviser ønsker bilder, radio ønsker lyd og tv ønsker levende bilder med både bevegelse og lyd. De fleste redaksjoner har en tipstelefon. Hvis ikke ringer du sentralbordet og ber om å få snakke med redaksjonen. Der får du oftest snakke med vaktsjef, som er den som velger hvilke saker som skal komme på i avisen. Om du kjenner en journalist, eller vet om en journalist som er interessert i temaet du vil tipse om, kan du ta direkte kontakt med vedkommende. Det er lurt å kontakte redaksjonen eller journalisten noen dager i forkant av arrangementet du ønsker omtale om, også kan du komme med en påminner tidlig samme dag. Redaksjonsmøter pleier å foregå tidlig på da- Ring en redaksjon vanligvis i 9-tiden. Ring derfor tidlig om morgenen for at ditt tips kommer med i vurderinger av saker til dagens produksjon. Ringer du ikke før klokken 11 er det ofte for sent. Når du ringer, sier du at du har et tips du lurer på om avisen er interessert i, og deretter presenterer du kort hva saken handler om. Bruk pressemeldingen som utgangspunkt for det du sier. gen, Det går også an å sende ut en pressemelding uten å ringe først, om

8 du har dårlig tid. Men det er større sjanse for at saken din blir plukket opp om redaksjonen er klar over den på forhånd. Om du sender en pressemelding uten å ringe på forhånd, bør du i alle fall ringe opp i etterkant for å sjekke at den har blitt mottatt. Terskelen for å komme på i lokale medier er lavere enn for å komme på i de riksdekkende mediene. Dersom ditt prosjekt ikke har noen spesiell lokal tilknytning, og du mener saken passer best i en av de større nasjonale mediene, bør du forsøke å tilby saken din eksklusivt. Presiser at du bare har sendt saken til en redaksjon/journalist, og sørg for å få en bekreftelse/avkreftelse før du eventuelt går videre til en annen redaksjon.

9 Følg opp! Send over pressemeldingen og følg opp Som oftest når du ringer en redaksjon vil vaktsjef/journalisten be deg om å sende over mer informasjon skriftlig, og da gjør du det ved å sende over pressemeldingen du har forberedt. Hvis ikke du hører noe fra avisen i løpet av et par dager, kan det være lurt å ringe opp igjen for å høre om de har fått sett på det du sendte over og om de kommer til å gjøre noe på det. Redaksjoner får inn utrolig mye informasjon, og det hender ofte at noe glipper. Dersom media ikke møter opp på arrangementet ditt Ta egne bilder og send over til lokalavisen med pressemeldingen i etterkant. Kanskje de har litt plass en dag, selv om de ikke har ressurser til å møte opp. Om redaksjonen velger å takke nei til tipset ditt, ikke mist motet. Sånn er mediehverdagen, noen ganger får man plass andre ganger ikke. Fortsett å prøve. Ved å prøve noen ganger får man nyttige erfaringer slik at man kan gjøre et enda bedre forsøk neste gang og husk at hardt arbeid gir resultater til slutt! Leserinnlegg/kronikk For konkrete arrangementer og prosjekter er det mest naturlig å forsøke å få redaksjonell omtale, det vil si at en journalist skriver om saken din. Men dersom du jobber med et bestemt tema du ønsker at skal få mer oppmerksomhet, og du har bestemte meninger om

10 en sak kan det være en like god idé å skrive et leserinnlegg eller en kronikk. Et leserinnlegg er gjerne kort og kan ha et litt personlig preg, mens en kronikk er lengre og har et mer faglig innhold. Fordelen med leserinnlegg er at du kan formulere innholdet selv, noe du ikke har muligheten til når en journalist skriver en sak. Det er også ofte lettere å få på leserinnlegg enn det er å få redaksjonen til å dekke en sak. Ett eksempel på tema for leserinnlegg kan være at du ønsker flere kulturtilbud for ungdom der du bor, og at du utfordrer lokalpolitikerne til å ta opp dette. Fem tips til leserinnlegget: 1. Ha ett budskap per innlegg, og bare ett 2. Skriv kort og konsist jo kortere, jo større sjanse for at det blir trykket 3. Bruk et enkelt språk, unngå fremmedord og intern sjargong 4. Spissformuler deg slik at budskapet kommer klart og tydelig fram 5. Prøv å rette budskapet mot noen. Hvem er ansvarlig? Hvem har myndighet til å endre ting slik at de blir slik du ønsker? Et eksempel kan være at kommunestyret har nedprioritert tiltak for ungdom da retter du budskapet mot dem. Om mulig, navngi personene du retter budskapet ditt mot da blir konflikten tydeligere og det er også større sjanse for at du får svar.

11 Er du interessert i å lære mer om mediearbeid? To ganger i året arrangerer LNU kurs i mediearbeid, ett innføringskurs og et for viderekomne. Mer informasjon finner du på

12 Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner