Prosessledelse av ungdomsrådet
|
|
- Ragna Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice i Eventyrland, av Lewis Carroll Innledning Dette er skrevet på bakgrunn av erfaringene med prosessledelse av ungdomsrådet på Ahus i første fase av prosjektet, fra desember 2012 til januar Det har vært brukt forskjellig type metodikk i arbeidet med ungdomsrådet. Som sitatet illustrerer, har veien vi har gått vært avhengig av hvor vi har ønsket å komme. Det viktigste prinsippet i arbeidet har altså hele tiden vært å forsøke å definere hva vi har ønsket med de ulike prosessene. Når vi hadde definert målet, så valgte vi ganske enkelt den metoden som best ledet oss dit. Ungdomsrådet på Ahus er jo nedsatt for flere formål. De skal forsøke å formidle hvordan det er å være ungdom på sykehus (fremme brukerperspektivet fra en ungdoms synsvinkel). De skal gi konkrete råd for at sykehuset kan bli bedre for ungdom, og de skal dele sine erfaringer og sin kunnskap til nytte for annen ungdom på sykehuset. Hovedmålet med å nedsette et ungdomsråd har vært at Ahus trenger kunnskapen ungdommene besitter. Dette har vært et viktig fokus gjennom hele prosessen: Ungdomsrådet eksisterer ikke for egen nytte, men for å gi best mulig råd og innspill til Ahus, slik at helsetjenesten sykehuset gir ungdom kan bli enda bedre. Nettopp derfor har det vært et viktig prinsipp å hele tiden definere «hva man ønsker svar på», altså: hvilken vei du velger avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen. Deltakende metodikk I stor grad har Ahus ønsket svar på hvordan ungdom opplever de ulike sidene ved det å være pasient på sykehus. For å være sikre på at ungdommene ville tørre å være ærlige, og også snakke om det som var vondt og vanskelig, kanskje også forbundet med andre negative følelser som skam, skyld eller redsel, så har vi i stor grad brukt det som kalles deltagende metodikk, eller PLA (Participatory Learning and Action). Denne metodikken ble utviklet i arbeidet med utviklingsland på 70 og 80 tallet. Det var en tilnærming til samfunnsforskning som brøt med tidligere tradisjoner. Der man tidligere iakttok og analyserte, eller brukte lange, omfattende spørreskjema for å kartlegge gruppen eller samfunnets behov og forslag til løsninger følte mange at de fikk bedre resultater med deltakende metodikk. Deltakende metodikk/pla er en paraplybetegnelse som omfatter mange ulike tilnærminger. Felles for dem er tanken om å involvere de det gjelder på en slik måte at de selv er med å kartlegge situasjonen, utfordringene, behovene, ønskene og forslag til løsninger. Dette krever full deltakelse i prosessene som leder til svarene, og at de som tilrettelegger for prosessen inntar en annen rolle enn «eksperten/forskeren». I deltagende metodikk bruker man i stor grad visuelle eller fysiske metoder. I arbeidet med ungdomsrådet ble det i stor grad brukt en variant av PLA som heter Forandringsmetodikk, utviklet av Marit Sanner og Eva Dønnestad i Forandringsfabrikken, som tidligere jobbet i Redd Barna og har lang erfaring med deltakende kommunikasjon for 1
2 barn og unge. I Forandringsmetodikk er det viktigste målet å få barn og unge til å snakke sant om det som er viktig for dem. 1 Forandringsfabrikken har lyttet til barn og unge som brukere av hjelpesystemer i mange år. Deres budskap har vært at dersom man skal forbedre hjelpesystemene for barn og unge, så må man lytte til de som faktisk bruker dem. De har blant annet et prosjekt kalt Sykehusproffene, der de lytter til unge på sykehus. Under redegjøres det for prosessen med ungdomsrådet i grove trekk. Det blir ikke listet opp hvilke metoder som ble brukt i hvilke faser, men sist i kapittelet ser du hvor du kan lete for å finne gode metoder til de ulike prosessene. Første fase helgeseminar og bli kjent-fasen I den første fasen i arbeidet med ungdomsrådet var det aller viktigste å skape en god plattform å jobbe ut fra. Det var flere mål med denne fasen. Ett mål var å bli kjent med hverandre, videre å bli ordentlig trygge på hverandre, slik at man skulle tørre å være ærlige. Et annet viktig mål var også å avklare forventninger. Ahus hadde forventninger til rådet, og ungdommene hadde forventninger til arbeidet i rådet. Det var viktig å få satt disse ned. Samtidig var dette nybrottsarbeid, så vi ønsket ikke å fastsette alle rammene for rådet i starten, men heller finne veien i fellesskap mens vi gikk. Det er viktig å bruke god tid på denne fasen. Det får man igjen for senere. Vi var så heldige å få en hel helg sammen, sponset av Hurdalsjøen hotell og konferansesenter. Det å reise bort og oppleve noe sammen skaper samhold i seg selv, og er en lur ting i begynnelsen av et slikt type arbeid. Bli-kjent prosess I denne fasen var målet å bli kjent. Vi brukte derfor ulike bli-kjent aktiviteter. I en gruppe er det alltid mange ulike personligheter og ulike behov. Det er viktig å klare å se alle og ta hensyn til alle. Det finnes et vell av bli-kjent aktiviteter. Noen er veldig enkle, andre er kompliserte. Noen er veldig fysiske, andre ikke. Noen kan være veldig morsomme, andre kan være mer formelle. Ikke alle passer for alle mennesker eller grupper, så det kan være lurt å kjenne til mange metoder, slik at du kan tilpasse opplegget underveis, ettersom behovene kommer til syne og utvikler seg i gruppen. Målet vårt var at man skulle bli kjent «på ordentlig», og bli trygge på hverandre. Da holder det ikke bare med en tradisjonell «runde» rundt bordet, hvor deltakerne ofte presenterer en overflatisk eller «glanset» versjon av seg selv. Vi brukte derfor mange forskjellige metoder, noen som gikk på å lære navn, noen som gikk på interesser og talenter og noen som bare gikk ut på å ha det morsomt sammen. Vi brukte også en del tid på å identifisere følelsene rundt sykdom og helse, siden det var den kompetansen og erfaringen vi skulle jobbe mest med i rådet. Vi brukte gode metoder fra Forandringsmetodikken som går på virkelighetsbeskrivelser, som BraFoto & DårligFoto, og StyrkeHjerte. Avklare forventninger 1 Karoline Bakka Hjertø jobbet i Forandringsfabrikken da arbeidet med ungdomsrådet startet i Hun avsluttet arbeidet i Forandringsfabrikken i mars 2013, men fortsatte å arbeide med ungdomsrådet. Forandringsfabrikken arbeider i dag med å høre barn- og unge innen alle typer hjelpesystem. Innen helse jobber de blant annet med prosjektet Sykehusproffene. For mere info se 2
3 Det var viktig å avklare forventninger. Både forventningene Ahus hadde til rådet, og forventningene ungdommene hadde til arbeidet i rådet. Vi brukte en del tid på dette, hvor målet hovedsakelig var å dele informasjon og «få tømt seg», både med spørsmål og innspill. Vi skrev alt ned og repeterte det som ble sagt. Denne prosessen endre med at vi kom fram til hva vi ønsket at ungdomsrådet skulle være -et ønsket mandat-, og hvordan vi ønsket å jobbe informasjonsdeling, organisering, møteform, etc. De ulike temaene Til hver kveldssamling har vi hatt ulike temaer og problemstillinger som Ahus har ønsket svar på. Et eksempel på tema er fysisk og psykisk miljø. Til hvert tema har vi som tilretteleggere jobbet med å spesifisere godt hva Ahus konkret trenger svar på hva som er målet med prosessen. Når målet har vært godt definert har vi som regel begynt med en ganske åpen prosess med ungdommene, som vi har smalnet inn etter hvert. Dette for å sikre at det ikke er andre problemstillinger eller utfordringer som ungdommene ser rundt temaet, som Ahus ikke selv har tenkt på. Under den åpne delen har jo jobbet med ulike assosiasjonsøvelser eller idémyldringer, ofte først alene, så i små grupper, så i plenum. På den måten har vi sikret at alle har fått komme til ordet med sine tanker og innspill. Denne delen av prosessen har i stor grad vært basert på erfaringer. Et eksempel på en øvelse vi brukte på fysisk miljø var «En reise på Ahus». Prosessleder sa følgende: «Sett deg komfortabelt, lukk øynene og bruk noen minutter på å konsentrere deg om pusten din. Så ser du får deg at du går inn på Ahus. Hva du skal på sykehuset bestemmer du selv. Du merker deg det fysiske miljøet rundt det, hvordan det ser ut, hvordan det kjennes under føttene dine, hvordan det lukter, hvordan lyset er, hvem du møter og hvordan stemningen er. Hvilke følelser gir det fysiske miljøet deg? Merk deg den følelsen.. ( )». Vi foretok videre en «reise» rundt på Ahus. Etterpå fortalte ungdommene hverandre og «reisen» og snakket i grupper om hva som er viktig når det gjelder fysisk miljø på Ahus. Til slutt tok vi en runde i plenum og fikk ned en tettpakket liste med innspill på fysisk miljø. Så hadde vi en rydde-seanse, der vi prioriterte blant forslagene, og kom opp med ungdomsrådets 8 konkrete, gjennomførbare forslag. Disse var: 1. Mer farger 2. Musikk eller radio på poliklinikken 3. Bedre og flere tv kanaler på rommene (f.eks. sport) 4. Eget venterom for ungdom på poliklinikken 5. Litt morsommere bilder på veggene (popstjerner, etc) 6. Bedre mat, f.eks. på lørdager, ungdomsmeny. 7. Skål med sjokolade eller godteri i skranken. 8. Vann i bassenget! Ved å jobbe bredt og åpent først, med erfaringer og tanker, så er det lett å la alle få ta like mye plass, la alle tanker være like viktige, og la alle erfaringer høres. Det er viktig når man jobber med et tema. Det er mye som blir enklere når man først har fått «tømt seg», blitt sett og hørt i forhold til egne opplevelser rundt temaet. Da blir det enklere å lytte på andre, ta andres opplevelser på alvor, og akseptere at de har andre erfaringer enn deg. I tillegg blir neste fase enklere. Det blir lettere å prioritere i fellesskap, og det blir lettere å finne ut hvilke tiltak som er realistiske og ikke. Det syndes mye rundt dette i mange prosesser. Hvem har ikke vært i møter der alle har sin egen kjepphest som de vil ha igjennom, ingen føler seg sett og forstått og alle står på sitt. Det er en lite konstruktiv prosess, men svært vanlig i mange møterom! 3
4 Prosesser som ikke var knyttet direkte til temaene. Vi har også jobbet med andre typer prosesser som ikke har vært direkte knyttet til et tema. Det kan ha vært forberedelse til møter, konferanser eller besøk, eller det kan ha vært planlegging av arbeid fremover. Til hver bolk hva vi stilt oss det viktige spørsmålet «hva er det vi ønsker svar på i denne bolken hva er målet?». Så har vi lagt opp gode metoder ut fra det. Svært ofte har vi jobbet i grupper, for å spare tid. Da kan én gruppe forberede det ene innlegget, men den andre gruppen forbereder det andre innlegget. Ofte handler det mye om å tilrettelegge i forkant slik at ungdommene kan bruke tiden de er samlet på best mulig måte. Et eksempel er det å jobbe med høringsinnspill. Et høringsbrev kan ha vanskelig form og vanskelig språk. Da gjelder det å bryte det ned i forkant til de forskjellige problemstillingene høringsbrevet ber om innspill på. Da er det lettere for ungdomsrådet å be om innspill. Litt avhengig av tema kan man da først ha en prosess der alle får komme med sine erfaringer og tanker rundt problemstillingene, for så å bruke disse til å komme fram til konkrete råd og innspill. Repetisjon Det har vært viktig å repetere godt underveis. Prosessleder har oppsummert alt som har kommet fram under arbeidsprosessene og ved neste samling har vi repetert det vi gjorde sist. På den måten har vi hele tiden hatt en følelse av framdrift og at det vi gjør henger sammen. Det er også tilfredsstillende å se hvor gode resultater vi har kommet fram til, og det har gjort at ungdommene har følt eierskap til resultatene, noe som gjør det lettere for dem når de skal snakke, holde presentasjoner eller innlegg i møter og på seminarer. Dokumentasjon Det har hele tiden vært en voksen som har dokumentert prosessene. Ofte har vi valgt å samle resultatene i powerpoint, for da er det enkelt å se på det igjen. Vi har også tatt vare på store ark, tegninger, bokser og annet som ungdommene har produsert under prosessene. Dersom det har vært nødvendig har vi tatt dem med på neste samling for å bruke dem til å snakke videre om temaet. Det er veldig viktig å dokumentere godt. Det er også viktig å sortere og oppsummere innspillene, slik at de kan brukes av de som skal forbedre systemene. Tilretteleggerrollen Det er viktig å være seg sin rolle bevisst når man tilrettelegger for deltakende prosesser. Det er ikke du som er eksperten, det er ikke du som skal prate mest eller ta mest plass. Det er ungdommene som er i sentrum, hele tiden. Samtidig krever det litt erfaring og kunnskap for å styre prosessene godt så man kommer fram til det resultatet man vil. Ofte handler det om å kjenne til tilstrekkelig antall prosesser, slik at man kan bruke den beste for formålet. Det er også viktig å kunne sjonglere litt underveis. Med ungdomsrådet på Ahus har vi jobbet med ungdom som tildelt har vært ganske syke, da må pauser og arbeidsprosesser være gode tilrettelagt. Gode steder å hente metoder og mer informasjon om deltakende metodikk fra: 4
5 Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har ofte gode «Deltakende kurs om deltakende metode», de har også mye godt materiell om prosessledelse av unge: Barneombudet eksperthåndbok. Dette er et godt verktøy for alle som jobber med barns medvirkning. Den inneholder metode og praktiske tips om hvordan man planlegger, gjennomfører og evaluerer arbeidet, og i tillegg om hvordan man melder tilbake til de unge hva arbeidet resulterte i. Håndbok for Forandrere, av Eva Dønnestad og Marit Sanner. Forandringsfabrikkens bok for alle som ønsker å jobbe med forandring. Den inneholder fabrikkens ForandringsFilosofi og ForandringsMetodikk, i tillegg til konkrete råd og verktøy. 5
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerKurskveld 10: Hva med fremtiden?
Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerDet var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en
INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerPRESENTASJONSTEKNIKK
PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerEvaluering av Sundvoldenseminaret
Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerKristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt
DetaljerMartins pappa har fotlenke
Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerTenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?
Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerBli en bedre pasient Sluttrapport
Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede
DetaljerVinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop
Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende
DetaljerInnspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken
Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerDAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.
DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerPeriodeevaluering 2014
Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne
DetaljerThomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.
DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerErfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune
Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Fagseminar, NKF 13. og 14. november 2006 Inger Kronen Tveranger Virksomhetsleder Plan og regulering Sørum kommune Sørum kommune Kommune på Nedre Romerike
DetaljerMIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
Detaljer