Prosessledelse av ungdomsrådet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosessledelse av ungdomsrådet"

Transkript

1 Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice i Eventyrland, av Lewis Carroll Innledning Dette er skrevet på bakgrunn av erfaringene med prosessledelse av ungdomsrådet på Ahus i første fase av prosjektet, fra desember 2012 til januar Det har vært brukt forskjellig type metodikk i arbeidet med ungdomsrådet. Som sitatet illustrerer, har veien vi har gått vært avhengig av hvor vi har ønsket å komme. Det viktigste prinsippet i arbeidet har altså hele tiden vært å forsøke å definere hva vi har ønsket med de ulike prosessene. Når vi hadde definert målet, så valgte vi ganske enkelt den metoden som best ledet oss dit. Ungdomsrådet på Ahus er jo nedsatt for flere formål. De skal forsøke å formidle hvordan det er å være ungdom på sykehus (fremme brukerperspektivet fra en ungdoms synsvinkel). De skal gi konkrete råd for at sykehuset kan bli bedre for ungdom, og de skal dele sine erfaringer og sin kunnskap til nytte for annen ungdom på sykehuset. Hovedmålet med å nedsette et ungdomsråd har vært at Ahus trenger kunnskapen ungdommene besitter. Dette har vært et viktig fokus gjennom hele prosessen: Ungdomsrådet eksisterer ikke for egen nytte, men for å gi best mulig råd og innspill til Ahus, slik at helsetjenesten sykehuset gir ungdom kan bli enda bedre. Nettopp derfor har det vært et viktig prinsipp å hele tiden definere «hva man ønsker svar på», altså: hvilken vei du velger avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen. Deltakende metodikk I stor grad har Ahus ønsket svar på hvordan ungdom opplever de ulike sidene ved det å være pasient på sykehus. For å være sikre på at ungdommene ville tørre å være ærlige, og også snakke om det som var vondt og vanskelig, kanskje også forbundet med andre negative følelser som skam, skyld eller redsel, så har vi i stor grad brukt det som kalles deltagende metodikk, eller PLA (Participatory Learning and Action). Denne metodikken ble utviklet i arbeidet med utviklingsland på 70 og 80 tallet. Det var en tilnærming til samfunnsforskning som brøt med tidligere tradisjoner. Der man tidligere iakttok og analyserte, eller brukte lange, omfattende spørreskjema for å kartlegge gruppen eller samfunnets behov og forslag til løsninger følte mange at de fikk bedre resultater med deltakende metodikk. Deltakende metodikk/pla er en paraplybetegnelse som omfatter mange ulike tilnærminger. Felles for dem er tanken om å involvere de det gjelder på en slik måte at de selv er med å kartlegge situasjonen, utfordringene, behovene, ønskene og forslag til løsninger. Dette krever full deltakelse i prosessene som leder til svarene, og at de som tilrettelegger for prosessen inntar en annen rolle enn «eksperten/forskeren». I deltagende metodikk bruker man i stor grad visuelle eller fysiske metoder. I arbeidet med ungdomsrådet ble det i stor grad brukt en variant av PLA som heter Forandringsmetodikk, utviklet av Marit Sanner og Eva Dønnestad i Forandringsfabrikken, som tidligere jobbet i Redd Barna og har lang erfaring med deltakende kommunikasjon for 1

2 barn og unge. I Forandringsmetodikk er det viktigste målet å få barn og unge til å snakke sant om det som er viktig for dem. 1 Forandringsfabrikken har lyttet til barn og unge som brukere av hjelpesystemer i mange år. Deres budskap har vært at dersom man skal forbedre hjelpesystemene for barn og unge, så må man lytte til de som faktisk bruker dem. De har blant annet et prosjekt kalt Sykehusproffene, der de lytter til unge på sykehus. Under redegjøres det for prosessen med ungdomsrådet i grove trekk. Det blir ikke listet opp hvilke metoder som ble brukt i hvilke faser, men sist i kapittelet ser du hvor du kan lete for å finne gode metoder til de ulike prosessene. Første fase helgeseminar og bli kjent-fasen I den første fasen i arbeidet med ungdomsrådet var det aller viktigste å skape en god plattform å jobbe ut fra. Det var flere mål med denne fasen. Ett mål var å bli kjent med hverandre, videre å bli ordentlig trygge på hverandre, slik at man skulle tørre å være ærlige. Et annet viktig mål var også å avklare forventninger. Ahus hadde forventninger til rådet, og ungdommene hadde forventninger til arbeidet i rådet. Det var viktig å få satt disse ned. Samtidig var dette nybrottsarbeid, så vi ønsket ikke å fastsette alle rammene for rådet i starten, men heller finne veien i fellesskap mens vi gikk. Det er viktig å bruke god tid på denne fasen. Det får man igjen for senere. Vi var så heldige å få en hel helg sammen, sponset av Hurdalsjøen hotell og konferansesenter. Det å reise bort og oppleve noe sammen skaper samhold i seg selv, og er en lur ting i begynnelsen av et slikt type arbeid. Bli-kjent prosess I denne fasen var målet å bli kjent. Vi brukte derfor ulike bli-kjent aktiviteter. I en gruppe er det alltid mange ulike personligheter og ulike behov. Det er viktig å klare å se alle og ta hensyn til alle. Det finnes et vell av bli-kjent aktiviteter. Noen er veldig enkle, andre er kompliserte. Noen er veldig fysiske, andre ikke. Noen kan være veldig morsomme, andre kan være mer formelle. Ikke alle passer for alle mennesker eller grupper, så det kan være lurt å kjenne til mange metoder, slik at du kan tilpasse opplegget underveis, ettersom behovene kommer til syne og utvikler seg i gruppen. Målet vårt var at man skulle bli kjent «på ordentlig», og bli trygge på hverandre. Da holder det ikke bare med en tradisjonell «runde» rundt bordet, hvor deltakerne ofte presenterer en overflatisk eller «glanset» versjon av seg selv. Vi brukte derfor mange forskjellige metoder, noen som gikk på å lære navn, noen som gikk på interesser og talenter og noen som bare gikk ut på å ha det morsomt sammen. Vi brukte også en del tid på å identifisere følelsene rundt sykdom og helse, siden det var den kompetansen og erfaringen vi skulle jobbe mest med i rådet. Vi brukte gode metoder fra Forandringsmetodikken som går på virkelighetsbeskrivelser, som BraFoto & DårligFoto, og StyrkeHjerte. Avklare forventninger 1 Karoline Bakka Hjertø jobbet i Forandringsfabrikken da arbeidet med ungdomsrådet startet i Hun avsluttet arbeidet i Forandringsfabrikken i mars 2013, men fortsatte å arbeide med ungdomsrådet. Forandringsfabrikken arbeider i dag med å høre barn- og unge innen alle typer hjelpesystem. Innen helse jobber de blant annet med prosjektet Sykehusproffene. For mere info se 2

3 Det var viktig å avklare forventninger. Både forventningene Ahus hadde til rådet, og forventningene ungdommene hadde til arbeidet i rådet. Vi brukte en del tid på dette, hvor målet hovedsakelig var å dele informasjon og «få tømt seg», både med spørsmål og innspill. Vi skrev alt ned og repeterte det som ble sagt. Denne prosessen endre med at vi kom fram til hva vi ønsket at ungdomsrådet skulle være -et ønsket mandat-, og hvordan vi ønsket å jobbe informasjonsdeling, organisering, møteform, etc. De ulike temaene Til hver kveldssamling har vi hatt ulike temaer og problemstillinger som Ahus har ønsket svar på. Et eksempel på tema er fysisk og psykisk miljø. Til hvert tema har vi som tilretteleggere jobbet med å spesifisere godt hva Ahus konkret trenger svar på hva som er målet med prosessen. Når målet har vært godt definert har vi som regel begynt med en ganske åpen prosess med ungdommene, som vi har smalnet inn etter hvert. Dette for å sikre at det ikke er andre problemstillinger eller utfordringer som ungdommene ser rundt temaet, som Ahus ikke selv har tenkt på. Under den åpne delen har jo jobbet med ulike assosiasjonsøvelser eller idémyldringer, ofte først alene, så i små grupper, så i plenum. På den måten har vi sikret at alle har fått komme til ordet med sine tanker og innspill. Denne delen av prosessen har i stor grad vært basert på erfaringer. Et eksempel på en øvelse vi brukte på fysisk miljø var «En reise på Ahus». Prosessleder sa følgende: «Sett deg komfortabelt, lukk øynene og bruk noen minutter på å konsentrere deg om pusten din. Så ser du får deg at du går inn på Ahus. Hva du skal på sykehuset bestemmer du selv. Du merker deg det fysiske miljøet rundt det, hvordan det ser ut, hvordan det kjennes under føttene dine, hvordan det lukter, hvordan lyset er, hvem du møter og hvordan stemningen er. Hvilke følelser gir det fysiske miljøet deg? Merk deg den følelsen.. ( )». Vi foretok videre en «reise» rundt på Ahus. Etterpå fortalte ungdommene hverandre og «reisen» og snakket i grupper om hva som er viktig når det gjelder fysisk miljø på Ahus. Til slutt tok vi en runde i plenum og fikk ned en tettpakket liste med innspill på fysisk miljø. Så hadde vi en rydde-seanse, der vi prioriterte blant forslagene, og kom opp med ungdomsrådets 8 konkrete, gjennomførbare forslag. Disse var: 1. Mer farger 2. Musikk eller radio på poliklinikken 3. Bedre og flere tv kanaler på rommene (f.eks. sport) 4. Eget venterom for ungdom på poliklinikken 5. Litt morsommere bilder på veggene (popstjerner, etc) 6. Bedre mat, f.eks. på lørdager, ungdomsmeny. 7. Skål med sjokolade eller godteri i skranken. 8. Vann i bassenget! Ved å jobbe bredt og åpent først, med erfaringer og tanker, så er det lett å la alle få ta like mye plass, la alle tanker være like viktige, og la alle erfaringer høres. Det er viktig når man jobber med et tema. Det er mye som blir enklere når man først har fått «tømt seg», blitt sett og hørt i forhold til egne opplevelser rundt temaet. Da blir det enklere å lytte på andre, ta andres opplevelser på alvor, og akseptere at de har andre erfaringer enn deg. I tillegg blir neste fase enklere. Det blir lettere å prioritere i fellesskap, og det blir lettere å finne ut hvilke tiltak som er realistiske og ikke. Det syndes mye rundt dette i mange prosesser. Hvem har ikke vært i møter der alle har sin egen kjepphest som de vil ha igjennom, ingen føler seg sett og forstått og alle står på sitt. Det er en lite konstruktiv prosess, men svært vanlig i mange møterom! 3

4 Prosesser som ikke var knyttet direkte til temaene. Vi har også jobbet med andre typer prosesser som ikke har vært direkte knyttet til et tema. Det kan ha vært forberedelse til møter, konferanser eller besøk, eller det kan ha vært planlegging av arbeid fremover. Til hver bolk hva vi stilt oss det viktige spørsmålet «hva er det vi ønsker svar på i denne bolken hva er målet?». Så har vi lagt opp gode metoder ut fra det. Svært ofte har vi jobbet i grupper, for å spare tid. Da kan én gruppe forberede det ene innlegget, men den andre gruppen forbereder det andre innlegget. Ofte handler det mye om å tilrettelegge i forkant slik at ungdommene kan bruke tiden de er samlet på best mulig måte. Et eksempel er det å jobbe med høringsinnspill. Et høringsbrev kan ha vanskelig form og vanskelig språk. Da gjelder det å bryte det ned i forkant til de forskjellige problemstillingene høringsbrevet ber om innspill på. Da er det lettere for ungdomsrådet å be om innspill. Litt avhengig av tema kan man da først ha en prosess der alle får komme med sine erfaringer og tanker rundt problemstillingene, for så å bruke disse til å komme fram til konkrete råd og innspill. Repetisjon Det har vært viktig å repetere godt underveis. Prosessleder har oppsummert alt som har kommet fram under arbeidsprosessene og ved neste samling har vi repetert det vi gjorde sist. På den måten har vi hele tiden hatt en følelse av framdrift og at det vi gjør henger sammen. Det er også tilfredsstillende å se hvor gode resultater vi har kommet fram til, og det har gjort at ungdommene har følt eierskap til resultatene, noe som gjør det lettere for dem når de skal snakke, holde presentasjoner eller innlegg i møter og på seminarer. Dokumentasjon Det har hele tiden vært en voksen som har dokumentert prosessene. Ofte har vi valgt å samle resultatene i powerpoint, for da er det enkelt å se på det igjen. Vi har også tatt vare på store ark, tegninger, bokser og annet som ungdommene har produsert under prosessene. Dersom det har vært nødvendig har vi tatt dem med på neste samling for å bruke dem til å snakke videre om temaet. Det er veldig viktig å dokumentere godt. Det er også viktig å sortere og oppsummere innspillene, slik at de kan brukes av de som skal forbedre systemene. Tilretteleggerrollen Det er viktig å være seg sin rolle bevisst når man tilrettelegger for deltakende prosesser. Det er ikke du som er eksperten, det er ikke du som skal prate mest eller ta mest plass. Det er ungdommene som er i sentrum, hele tiden. Samtidig krever det litt erfaring og kunnskap for å styre prosessene godt så man kommer fram til det resultatet man vil. Ofte handler det om å kjenne til tilstrekkelig antall prosesser, slik at man kan bruke den beste for formålet. Det er også viktig å kunne sjonglere litt underveis. Med ungdomsrådet på Ahus har vi jobbet med ungdom som tildelt har vært ganske syke, da må pauser og arbeidsprosesser være gode tilrettelagt. Gode steder å hente metoder og mer informasjon om deltakende metodikk fra: 4

5 Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har ofte gode «Deltakende kurs om deltakende metode», de har også mye godt materiell om prosessledelse av unge: Barneombudet eksperthåndbok. Dette er et godt verktøy for alle som jobber med barns medvirkning. Den inneholder metode og praktiske tips om hvordan man planlegger, gjennomfører og evaluerer arbeidet, og i tillegg om hvordan man melder tilbake til de unge hva arbeidet resulterte i. Håndbok for Forandrere, av Eva Dønnestad og Marit Sanner. Forandringsfabrikkens bok for alle som ønsker å jobbe med forandring. Den inneholder fabrikkens ForandringsFilosofi og ForandringsMetodikk, i tillegg til konkrete råd og verktøy. 5

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PRESENTASJONSTEKNIKK

PRESENTASJONSTEKNIKK PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Bli en bedre pasient Sluttrapport Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser Hvordan En metode utvikle for å drømmearbeidsplassen følge opp en arbeidsmiljøundersøkelse med utgangspunkt i kulturen på arbeidsplassen Kort om metoden:

Detaljer

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?

Detaljer

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Hvem er vi? Hvem er dere? Tredelt kurs Modul 1: Bli en bedre student Modul 2: Skriving

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket Programmets 3 hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere Gir elevene verktøy for å engasjere seg i morgendagens forskning Utrydd! Trinn 3: Kommunisere For more, visit EngagingScience.eu Bør vi utrydde myggen? Fortell hva du mener til et publikum. Diskuter og

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår 11.06.14 Fire hovedemner Presentasjonsteknikk med Tekna og CecilieTS as 1. Planlegging. Ta rommet. 2. Dine kommunikasjonsverktøy. 3. Argumentasjon. Spørsmål/kommentarer. 4. Struktur og tidsbruk. Oslo,

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Modul 3: VOKS - videre opplæring i kommunikasjon og samhandling. Kursguide til

Modul 3: VOKS - videre opplæring i kommunikasjon og samhandling. Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS - videre opplæring i kommunikasjon og samhandling Utdanningsforbundet Buskerud, Telemark og Vestfold Clarion Collection hotell Tollboden i Drammen 16.-17.

Detaljer

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune

Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Erfaringer med dialogkonferanser i Sørum kommune Fagseminar, NKF 13. og 14. november 2006 Inger Kronen Tveranger Virksomhetsleder Plan og regulering Sørum kommune Sørum kommune Kommune på Nedre Romerike

Detaljer

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål. Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER UTGIVER: Voksne for Barn REDAKTØR: Merethe Toft FOTO: Colourbox LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS Tekstene er basert

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Megling som metode i sivile konflikter. Konfliktrådsleder Svein Roppestad Konfliktrådet i Vestfold

Megling som metode i sivile konflikter. Konfliktrådsleder Svein Roppestad Konfliktrådet i Vestfold Megling som metode i sivile konflikter Konfliktrådsleder Svein Roppestad Konfliktrådet i Vestfold Konflikter kan ikke løses med de samme tanker som skapte dem Nils Arne Eggen (lett omskrevet) Konfliktbegrepet

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Barn og unges medvirkning - fra teori 3l gjennomføring

Barn og unges medvirkning - fra teori 3l gjennomføring Barn og unges medvirkning - fra teori 3l gjennomføring Thomas Wriggleswort, seniorrådgiver Barneombudet thomas@barneombudet.no Twi@er: @thomaswri Alle unge har RETT til å si sin mening og bli hørt. «I

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Lobbykurs Sluttrapport

Lobbykurs Sluttrapport Lobbykurs Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Vi i Unge funksjonshemmede opplever at flere av våre medlemsorganisasjoner i stor grad nedprioriterer påvirkningsarbeid, fordi de ikke har nok

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY Kultur for framtida Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene Illustrasjon: BLY Denne PP-filen inneholder forslag til et utvalg arbeidsformer som kan brukes for å skape gode dialoger. Det starter

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Husk pauser og lunsj! Bruk nettsida til Forbundet aktivt for hjelp og oppgaveløsing! (www.forbundet.no)

Husk pauser og lunsj! Bruk nettsida til Forbundet aktivt for hjelp og oppgaveløsing! (www.forbundet.no) MAL FOR STYREKURS Husk pauser og lunsj! Bruk nettsida til Forbundet aktivt for hjelp og oppgaveløsing! (www.forbundet.no) Lokalstyret er ansvarlig for å finne lokale og handle inn mat. Styreinstruktøren

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

8. Evaluering stevner/stevneresultater

8. Evaluering stevner/stevneresultater ISLANDSHESTFORENING TRENINGSDAGBOK 1. Hvordan bruke treningsdagboken 2. Evaluering hest 3. Årsplan 4. Ukeplan 5. Måneds evaluering 6. Hestens hold 7. Evaluering ½ - år 8. Evaluering stevner/stevneresultater

Detaljer

Arbeidsverksted. Introduksjon til framtidsbilder

Arbeidsverksted. Introduksjon til framtidsbilder Lysbilde 1 Arbeidsverksted Introduksjon til framtidsbilder FREDAG 6 NOVEMBER 2015 ASTRID SKOGSETH FUGLESANG SENIORRÅDGIVER STEINKJER NÆRINGSSELSKAP 1 I dette arbeidsverkstedet får dere prøve ut i praksis

Detaljer