Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Transkript

1 Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal og Werner Juvik Helse er mestring av hverdagens krav. Det er ikke et tema å være likegyldig til. Det må være varme og glød, sier Rita Tveiten. Å gå i en selvhjelpsgruppe er å gripe muligheten til å snakke med andre om følelsene du har og hva du lar ting du opplever i livet, og andres reaksjoner, gjøre med deg. Helt gratis Det som er flott med selvhjelp, er at det skal være gratis. Det er en mulighet, ikke et tilbud. Inngangsbilletten er at du har et problem i livet ditt som du ønsker å gjøre noe med, sier Rita Tveiten entusiastisk. For et år siden begynte hun som leder for Selvhjelp Norges distriktskontor i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den tidligere førskolelæreren har sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet og har også bodd og drevet næringsvirksomhet i Kina i seks år. I sin nye jobb gleder hun seg over en stadig større interesse for selvhjelp. Å jobbe med dette er så meningsfullt. Jeg kom hjem fra Kina og lette etter en jobb der jeg kunne bruke min kompetanse og min formidlings evne, for jeg liker å formidle til andre noe jeg tror på. I denne jobben får jeg absolutt den muligheten. Her og nå Selvhjelp tar utgangspunkt i at den som har et problem, er eksperten på problemet sitt. Mange kan unngå profesjonell hjelp ved å gå i en selvhjelpsgruppe. Andre kan gå i en slik gruppe mens de får behandling eller som ettervern eller ledd i en rehabilitering. Poenget er at ingen i behandlingsapparatet skal henvise dem til en selvhjelpsgruppe. Prinsippet er at den som har problemet, selv skal ta kontakt for å bli med. Vi kaller gruppene for selvorganiserte selvhjelpsgrupper, for det skal ikke være noen leder og heller ingen som får betalt for det de gjør der. Gjensidigheten er det bærende elementet. Lokalet som benyttes til gruppemøtene, skal også være gratis, sier Rita Tveiten. Når du går i en selvhjelpsgruppe, trener du på å være til stede her og nå, kjenne etter og ta frem kunnskapen som finnes i ditt eget problem. Ved å uttrykke: «Når du sier det, kjenner jeg at» får du frem dine egne følelser uten å frata, belære eller gi råd. Dermed signaliserer du til den andre at du er til stede og hører på hva hun eller han sier. Å tørre å gi uttrykk for egne følelser i møte med andre, er noe som må trenes på om og om igjen. I en slik samhandling utfordrer gruppemedlemmene hverandre, samtidig som de gir hverandre rom. Døråpner Det som blir en flott opplevelse, er at noen hører på deg. Din smerte får ta plassen. Og i neste omgang er det den andre som får den plassen. Slik skapes det en gruppedynamikk samtidig som dere øver på å hjelpe hver andre til å ta jeg-standpunkt: Hva lar jeg andres uttalelser og reaksjoner gjøre med meg? Fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan velge hva reaksjonene og følelsene skal få gjøre med deg fra nå av og fremover. En selvhjelpsgruppe skal være en døråpner til et bedre liv, ikke kos med misnøye. Du får styrket deg både i rollen som pasient hos legen og i ditt forhold til NAV. Det kan gjøre noe positivt i relasjonen mellom hjelpeapparatet og deg at du inntar en mer aktiv holdning til deg selv og ditt problem. Slik kan selvhjelp være med på å holde velferdsmodellen ved like, sier Rita Tveiten. 90 det gode liv

2 «Fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan velge hva reaksjonene og følelsene skal få gjøre med deg fra nå av og fremover.» Prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Fokus på å være til stede her og nå Å våge ikke å gi råd Dele smerte ikke frata Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse. Si jeg, ikke man eller du Herfra og fremover Ikke bare historiefortelling og «koseklubb» Lytte til deg selv og hverandre Våge å være synlig vise frem egen opplevelse Ikke si mer enn du selv er klar for og i ditt eget tempo Gruppen har ingen leder alle må ta ansvar Mer info: selvhjelp.no det gode liv 91

3 Underveis i selvhjelpsprosessen har jeg lært å se bakom ulikhetene og skjønne at vi mennesker i bunn og grunn er veldig like, selv om livene våre arter seg forskjellig, sier Turid Danielsen. På rett kjøl Hun gikk i mange år med en konstant følelse av å være utilstrekkelig både på jobb og i familien. Etter hvert ble presset så stort at hun ble langtidssykemeldt. Da så hun en annonse i avisen. Jeg skjønte at det var ting i livet jeg trengte å rydde opp i. I lokalavisen leste jeg om en dame som hadde hatt utbytte av å gå i en selvhjelpsgruppe, sier Turid Danielsen. Hun var i full jobb som spesialpedagog da hun for syv år siden tok kontakt med Link Oslo, en møteplass for selvhjelpsarbeid i Oslo. Der fikk hun informasjon og en samtale som gjorde at hun valgte å bli med i en selvhjelpsgruppe. Livskrise I utgangspunktet var jeg skeptisk. Jeg kunne ikke forstå hvordan vanlige mennesker kunne hjelpe seg selv uten eksperthjelp. Likevel ville jeg prøve, og det har jeg ikke angret på, sier hun. Sakte, men sikkert fikk hun hentet frem ressurser i seg som var stengt inne. Nå er hun leder av en frivillighetssentral. I tillegg er hun frivillig igangsetter av nye selvhjelpsgrupper for å dele erfaring og vise arbeidsmåten. Da jeg begynte i selvhjelpsgruppen slet jeg med forventningene og kravene som ble stilt på jobb og i familien. I tillegg hadde jeg vært igjennom en skilsmisse. Det var en livskrise jeg aldri hadde fått jobbet meg ut av, sier nordlendingen som nå bor i Moss. Etter å ha deltatt i en selvhjelpsgruppe trives jeg langt bedre, både i den nye jobben og i livet for øvrig. Det er vanskelig å sette ord på hva som skjer i en slik gruppe, men det jeg kan si, er at det virker. Det er et mentalt treningsstudio der du møter deg selv i døra. Det er kjempeskummelt og slitsomt, men nyttig. Selvfølelse Det kunne være en stor påkjenning å våge å hente frem en følelse og en smerte som hadde ligget mer eller mindre begravd i lang tid. Under møtet kunne jeg tenke: Hva i all verden gjør jeg her? Men det var etter et slikt møte det begynte å skje noe i meg. Motstanden jeg opplevde, gjorde at jeg kom meg videre. Jeg skjønte at jeg måtte fortsette. Det spiller nemlig en rolle at nettopp du kommer, for du er en del av dynamikken i gruppen. Hun lærte seg å være direkte, uttrykke det hun følte og kunne stå i det som skjedde. Slik trente hun på å gjøre seg selv ansvarlig for egne problemer. Temperaturen i gruppen kunne av og til bli høy. Da gjaldt det å avslutte møtet med å være enige om å ta opp tråden neste gang. Nå er hun blitt modigere til å ta valg uten å helgardere seg eller unnskylde seg. Hun har erkjent at hun ikke kan bli likt av alle. Det har ført til at hun har fått et bedre forhold til familie og kolleger. Om jeg er blitt snillere, vet jeg ikke. Det var heller ikke noe mål, men jeg har fått bedre selvfølelse. Det er mer sammenheng mellom det jeg viser utenpå og det jeg har inni meg. Nå skjønner jeg at det holder bare å være til, ikke måtte være flink og prestere noe for å ha verdi. Jeg har rett og slett fått livet på rett kjøl. o AKTIVT VALG Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er en del av en nasjonal satsning på selvorganisert selvhjelp og et resultat av mange års arbeid. Utgangspunktet er erfaringer om at det å ha et problem, betyr at du har kunnskap om den smerten det innebærer. Den kunnskapen kan du bruke til aktivt å delta i prosessen med å bli frisk, sier Solbjørg Talseth. Hun har vært med i selvhjelpsarbeid siden Siden starten i 2006 har hun vært daglig leder av kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Jeg tror på samvirke av krefter og kunnskap. Den erfaringsbaserte kunnskapen er viktig. Hver og en av oss må våge å pirke borti ting du helst ikke vil ha. Da kan vi etter hvert kjenne kraften i det vonde. Det er denne måten å møte angsten og livet på som i størst grad har bidratt til min utvikling, sier Solbjørg Talseth. Det nasjonale kompetansesenteret Selvhjelp Norge har hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer rundt om i landet. Selvhjelp Norges arbeid gjøres på oppdrag fra Helsedirektoratet. Gjennom selvhjelpsarbeidet har jeg forstått hvor mye vi mennesker har i oss, sier Solbjørg Talseth. INGEN GRÅTEKLUBB. Når du setter ord på smerten, kommer gjerne gråten, men refleksjonen omkring hvorfor du gråt, kan du bruke til å jobbe deg ut av det du sliter med, sier Solbjørg Talseth. 92 det gode liv

4 det gode liv 93

5 UTVIDET HORISONT. Underveis i selvhjelpsprosessen har jeg lært å se bakom ulikhetene og skjønne at vi mennesker i bunn og grunn er veldig like, selv om livene våre arter seg forskjellig, sier Turid Danielsen. INGEN GRÅTEKLUBB. Når du setter ord på smerten, kommer gjerne gråten, men refleksjonen omkring hvorfor du gråt, kan du bruke til å jobbe deg ut av det du sliter med, sier Solbjørg Talseth. På rett kjøl Hun gikk i mange år med en konstant følelse av å være utilstrekkelig både på jobb og i familien. Etter hvert ble presset så stort at hun ble langtidssykemeldt. Da så hun en annonse i avisen. Jeg skjønte at det var ting i livet jeg trengte å rydde opp i. I lokalavisen leste jeg om en dame som hadde hatt utbytte av å gå i en selvhjelpsgruppe, sier Turid Danielsen. Hun var i full jobb som spesialpedagog da hun for syv år siden tok kontakt med Link Oslo, en møteplass for selvhjelpsarbeid i Oslo. Der fikk hun informasjon og en samtale som gjorde at hun valgte å bli med i en selvhjelpsgruppe. Livskrise I utgangspunktet var jeg skeptisk. Jeg kunne ikke forstå hvordan vanlige mennesker kunne hjelpe seg selv uten eksperthjelp. Likevel ville jeg prøve, og det har jeg ikke angret på, sier hun. Sakte, men sikkert fikk hun hentet frem ressurser i seg som var stengt inne. Nå er hun leder av en frivillighetssentral. I tillegg er hun frivillig igangsetter av nye selvhjelpsgrupper for å dele erfaring og vise arbeidsmåten. Da jeg begynte i selvhjelpsgruppa, slet jeg med forventningene og kravene som ble stilt på jobb og i familien. I tillegg hadde jeg vært igjennom en skilsmisse. Det var en livskrise jeg aldri hadde fått jobbet meg ut av, sier nordlendingen som nå bor i Moss. Etter å ha deltatt i en selvhjelpsgruppe trives jeg langt bedre, både i den nye jobben og i livet for øvrig. Det er vanskelig å sette ord på hva som skjer i en slik gruppe, men det jeg kan si, er at det virker. Det er et mentalt treningsstudio der du møter deg selv i døra. Det er kjempeskummelt og slitsomt, men nyttig. Selvfølelse Det kunne være en stor påkjenning å våge å hente frem en følelse og en smerte som hadde ligget mer eller mindre begravd i lang tid. Under møtet kunne jeg tenke: Hva i all verden gjør jeg her? Men det var etter et slikt møte det begynte å skje noe i meg. Motstanden jeg opplevde, gjorde at jeg kom meg videre. Jeg skjønte at jeg måtte fortsette. Det spiller nemlig en rolle at nettopp du kommer, for du er en del av dynamikken i gruppa. Hun lærte seg å være direkte, uttrykke det hun følte og kunne stå i det som skjedde. Slik trente hun på å gjøre seg selv ansvarlig for egne problemer. Temperaturen i gruppa kunne av og til bli høy. Da gjaldt det å avslutte møtet med å være enige om å ta opp tråden neste gang. Nå er hun blitt modigere til å ta valg uten å helgardere seg eller unnskylde seg. Hun har erkjent at hun ikke kan bli likt av alle. Det har ført til at hun har fått et bedre forhold til familie og kolleger. Om jeg er blitt snillere, vet jeg ikke. Det var heller ikke noe mål, men jeg har fått bedre selvfølelse. Det er mer sammenheng mellom det jeg viser utenpå og det jeg har inni meg. Nå skjønner jeg at det holder bare å være til, ikke måtte være flink og prestere noe for å ha verdi. Jeg har rett og slett fått livet på rett kjøl. o AKTIVT VALG Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er en del av en nasjonal satsing på selvorganisert selvhjelp og et resultat av mange års arbeid. Utgangspunktet er erfaringer om at det å ha et problem, betyr at du har kunnskap om den smerten det innebærer. Den kunnskapen kan du bruke til aktivt å delta i prosessen med å bli frisk, sier Solbjørg Talseth. Hun har vært med i selvhjelpsarbeid siden Siden starten i 2006 har hun vært daglig leder av kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Jeg tror på samvirke av krefter og kunnskap. Den erfaringsbaserte kunnskapen er viktig. Hver og en av oss må våge å pirke borti ting du helst ikke vil ha. Da kan vi etter hvert kjenne kraften i det vonde. Det er denne måten å møte angsten og livet på som i størst grad har bidratt til min utvikling, sier Solbjørg Talseth. Det nasjonale kompetansesenteret Selvhjelp Norge har hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer rundt om i landet. Selvhjelp Norges arbeid gjøres på oppdrag fra Helsedirektoratet. Gjennom selvhjelpsarbeidet har jeg forstått hvor mye vi mennesker har i oss, sier Solbjørg Talseth. 94 det gode liv