Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?"

Transkript

1 Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse og liknende spørsmål.

2 Skytterfisken lever av insekter, og det er det mange fiskearter som gjør. Men skytterfisken fanger insektene på en litt spesiell måte. Den spytter en vannstråle på dem, slik at de faller i vannet. Å spytte på blink er vanskelig nok, men å sikte fra under vann er ekstra vanskelig. Stikk en pinne ned i vann. Det ser ut som om den knekker i vannlinjen. Det er fordi lysstråler bøyes når de går mellom vann og luft. Dette må skytterfisken ta hensyn til, for det kan altså være at insektet ikke er akkurat der det ser ut som. Hvordan løser skytterfisken denne utfordringen? Det får du få vite senere i kapittelet. Lys og farger

3 6.1 Lyset Hvordan kan vi se? For å forstå hvordan øynene fungerer, må vi forstå hva lys er og hvordan hjernen fungerer. I dette kapittelet skal vi derfor se nærmere på hvordan lys og farger oppfører seg, og du skal få lære om øynene og hjernen.

4 Hvorfor er noen gjenstander svarte? Svart er egentlig ikke en egen farge. Svart er fravær av lys. Når noe er svart, betyr det at det ikke sender ut lys i det hele tatt. Det kan være to grunner til at en gjenstand ser svart ut. Den første er at det ikke er noe lys som treffer gjenstanden. For eksempel vil alt se helt svart ut i et lystett rom. Den andre grunnen kan være at gjenstanden absorberer, eller tar opp i seg, alt lyset som treffer den. Absorpsjon når lyset fanges av gjenstanden Hvis du en varm sommerdag legger hånda på noe svart og deretter på noe hvitt, vil du kjenne at det som er svart, er varmere enn det som er hvitt. Det er fordi den svarte gjenstanden fanger solstrålene uten å sende dem ut igjen. Vi sier da at solstrålene blir absorbert, og temperaturen i gjenstanden øker. En hvit gjenstand sender derimot både lyset og varmestrålingen tilbake, og er derfor kjølig. Refleksjon når lyset sendes tilbake Lys kan også sendes tilbake etter at det har truffet en gjenstand. Vi sier da at lyset blir reflektert. Jo mer av lyset som reflekteres, dess lysere blir gjenstanden. Hvis lyset treffer en helt jevn, hvit flate, kan du se et speilbilde av det lyset som treffer den. Det er denne egenskapen som gjør at du kan se deg i speilet om morgenen. I hverdagen ser du lysrefleksjoner når sola speiler seg på blankt vann, i vindusruter og på metallflater. Når en lysstråle treffer en svart overflate, blir lyset absorbert. Når en lysstråle treffer en hvit overflate, blir lysstrålen spredt i alle retninger. Når en lysstråle treffer et speil, blir lysstrålen reflektert. KAPITTEL 6 Lys og farger 223

5 Hvorfor er de fleste speil flate? Et vanlig speil har en helt flat overflate og kalles derfor for et plant speil. Når en lysstråle treffer et plant speil med en bestemt vinkel, vil solstrålen sendes ut fra speilet med den samme vinkelen, men i motsatt retning. Dette kalles refleksjonsloven. Innfallsstråle Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel Refleksjonsstråle Innfallsvinkel = Refleksjonsvinkel Når vi snakker om lysets refleksjon i et speil, bruker vi en del spesielle begreper. Disse er vist på figuren over. Lysstrålen som treffer speilet, kalles for innfallsstrålen, og strålen som sendes tilbake fra speilet, kalles refleksjonsstrålen. Vinklene til strålene måles mellom strålene og det som kalles innfallsloddet. Innfallsloddet er en tenkt linje som ligger i rett vinkel på speilflaten akkurat der innfallsstrålen treffer speilet. Noen mener at man kan plassere gigantiske speil i verdensrommet rundt jorda for å reflektere bort sollys. Slik tenker man at man kan regulere temperaturen på jorda og hindre global oppvarming. 224 TRIGGER 9 Forenklet utgave

6 Vi studerer plane speil DU TRENGER et speil skrivesaker gradskive linjal SLIK GJØR DU A B C D E F G Bruk linjalen og trekk en rett linje på et blankt ark eller i arbeidsboka. Vi kan kalle denne linjen for speillinjen, siden speilet skal stå på denne linjen, eller parallelt med den. Bruk linjalen og trekk en linje i en vinkel inn på speillinjen. Sett deretter speilet på speillinjen. Se på linjen du har tegnet i speilet, og tegn en linje på papiret som fortsetter ut av speilet i samme retning. Tegn inn innfallslodd og marker innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. Mål innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen med gradskiva. Gjenta dette for to nye innfallsvinkler. Hva viser forsøket om sammenhengen mellom innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen? Sett speilet opp slik at det står 90 på skriveboka di. Finn fram en penn. Se inn i speilet og prøv å skrive navnet ditt slik at det ser riktig ut i speilet. KAPITTEL 6 Lys og farger 225

7 I et speilreflekskamera og en kikkert brukes speil til å lede lyset gjennom linsene og til øyet. I krumme speil varierer retningen på innfallsloddet etter hvor lysstrålen kommer inn på speilet. Speilbildet blir derfor fordreid i forhold til virkeligheten. 226 TRIGGER 9 Forenklet utgave

8 Refleks Hvorfor skal vi bruke refleks? Hvis du går langs veien i mørket uten refleks, vil en bilfører først oppdage deg på meters avstand. Kjører bilen i 50 km/t, tar det omtrent 2 sekunder fra føreren oppdager deg og til bilen har passert deg. Har du refleks, er du synlig på omtrent 140 meters avstand. Da har bilføreren 10 sekunder på seg. Det er ingen tvil om at bruk av refleks kan være forskjellen mellom liv og død. Hvorfor lyser en refleksbrikke i mørket? I et vanlig speil blir lysstrålene reflektert i en annen retning enn de kom fra, unntatt når de treffer 90 grader på speilet. Men lyset som treffer en refleksbrikke blir reflektert tilbake i samme retning, uansett hvilken vinkel det kommer fra! Når lyset fra en bil treffer refleksen, blir det reflektert tilbake mot bilen. Det gjør at de som sitter i bilen lett vil se refleksen. KAPITTEL 6 Lys og farger 227

9 Hvordan virker en refleksbrikke? Hvorfor sender refleksen lyset tilbake dit det kom fra? DU TRENGER 3 plane speil en refleksbrikke SLIK GJØR DU A B C Still begge speilene opp på pulten slik at de står 90 grader på hverandre. Fest med tape slik at speilene blir stående i denne posisjonen. Se mot hjørnet hvor speilene møtes mens du beveger hodet. Hvilken egenskap har to speil som er stilt opp på denne måten? Studer figuren til høyre hvis du fortsatt er usikker på svaret. Legg et tredje speil på pulten og sett de to andre speilene oppå dette slik at alle speilene står 90 grader på hverandre. Se inn mot hjørnekanten mellom to og to av speilene mens du beveger hodet i ulike vinkler. Hvilken forskjell er det når vi bruker tre i stedet for to speil? D Prøv å åpne en refleksbrikke forsiktig langs limingen med en kniv, slik at du ser hvordan den ser ut inni. Prøv å beskrive hvordan overflaten er inne i en refleks. HVORDAN FUNGERER DET? Inne i refleksen er det små rom dannet av plastvegger som står 90 grader på hverandre som hjørnene på terninger. Veggene inne i terningene fungerer da akkurat som speilflater, og lyset sendes tilbake dit det kom fra. 228 TRIGGER 9 Forenklet utgave

10 Transmisjon Når lyset går gjennom en gjenstand Du har sett at når lyset treffer en gjenstand, kan det bli absorbert eller reflektert av gjenstanden. Det finnes også en tredje mulighet, nemlig at lyset kan gå igjennom gjenstanden. Gjennomsiktige materialer, som glass og noen typer plast, kan lede lys. Dette fenomenet kalles transmisjon. KAPITTEL 6 Lys og farger 229

11 Hvilken rolle spiller brytningsindeks? Brytningsindeksen er evnen et materiale har til å bremse lyshastigheten. Vi har lært at når vi stikker en åre eller pinne ned i vann, ser det ut som om den får en knekk akkurat i vannoverflaten. Dette skjer fordi lyset bøyes akkurat i grenseflaten mellom to materialer som har ulik brytningsindeks (f.eks. luft og vann). Innfallsstråle Innfallsvinkel Luft Vann Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? Se hva som skjer når en lysstråle sendes mot en vannoverflate: Noe av strålen reflekteres i overflaten, Refleksjonsstråle men noe av strålen går også ned i vannet. Hvis strålen hadde fulgt sin opprinnelige retning, ville den fortsatt langs den prikkete linjen. I stedet bøyes lyset av. Vi sier at lysstrålen brytes. Vinkelen til det brutte lyset kalles da for brytningsvinkelen. Brytningsvinkelen under vann er mindre enn innfallsvinkelen i lufta. Strålen brytes inn mot innfallsloddet. Dette skjer alltid når lys går fra et sted med lav brytningsindeks (for eksempel luft) til et sted med høyere brytningsindeks (for eksempel vann). Brytningsstråle Når lyset går fra lav til høyere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen en bli mindre enn innfallsvinkelen. Ofte legger vi ikke merke til at forskjellen i brytningsindeks gjør at lyset brytes. De færreste tror at sugerøret i vannglasset er ødelagt, selv om det ser sånn ut. 230 TRIGGER 9 Forenklet utgave

12 Hva skjer med lysstråler som går fra vann til luft? Når lyset sendes fra vannet og opp i lufta, altså motsatt av eksempelet over, vil det delvis følge den samme banen: Noe av strålen vil bli reflektert i vannoverflaten og sendt ned i vannet igjen, mens resten av strålen vil gå opp i lufta. Her vil den bøyes av, men denne gangen går lyset fra et stoff med høy brytningsindeks til et stoff med lavere brytningsindeks. Da blir brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen. Slik er det alltid når lys går fra et sted med høyere brytningsindeks til et sted med lavere brytningsindeks. Brytningsstråle Luft Vann Refleksjonsstråle Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Innfallsvinkel Innfallsstråle Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen bli større enn innfallsvinkelen. Skytterfisken som ble beskrevet i åpningen av kapittelet, har en utfordring når den skal sikte på insekter over vann. Hvis insektet befinner seg et stykke unna der fisken er, vil lysbrytningen i vannskorpa føre til at skytterfisken sikter helt feil. For å unngå problemet velger skytterfisken derfor å plassere seg like under insektet når den skal spytte. Når innfallsvinkelen er liten, utgjør ikke forskjellen mellom innfallsvinkelen og brytningsvinkelen så mye. Fra denne posisjonen kan fisken sikte ganske presist, til tross for at den sikter fra under vann. KAPITTEL 6 Lys og farger 231

13 Mynten som dukker opp igjen Nå kan du selv bevise at lyset faktisk kan endre retning når det går mellom vann og luft. Det gjør at vi kan se over kanten på et krus. DU TRENGER et krus en mugge med vann en mynt en medhjelper SLIK GJØR DU A B C D E Legg mynten i kruset. Se ned i kruset og gå forsiktig bakover inntil du ikke lenger kan se mynten. Mens du hele tiden ser ned i koppen, ber du nå medhjelperen din helle vann forsiktig opp i koppen. Dette må skje uten at mynten flytter på seg! Si fra når du kan se mynten igjen. Lag en tegning som viser hvordan lyset går fra mynten til øynene dine i de to tilfellene. Skriv en kort forklaring på hva som skjer når lyset passerer vannoverflaten. 232 TRIGGER 9 Forenklet utgave

14 Vannoverflaten er ikke alltid gjennomsiktig Når du står på land og ser utover et mørkt speilblankt vann, kan du se et speilbilde av landskapet på vannoverflaten. Hvis du dykker under vann og ser opp, kan du på samme måte se et speilbilde av bunnen. KAPITTEL 6 Lys og farger 233

15 Glass Glass har brytningsindeks på omtrent 1,5, dvs. høyere enn både luft (1,0) og vann (1,3). Glass har den fine egenskapen at det kan formes, og kombinert med kunnskap om lysets egenskaper har vi mennesker lært oss å lage gjenstander som kontrollerer lyset. Vi kan blant annet bruke linser. 234 TRIGGER 9 Forenklet utgave

16 Hvorfor er linser viktige? Vi bruker linser til å bryte lys, slik at det samles eller spres. Noen linser forstørrer, slik at vi kan se ting vi ikke kan se med det blotte øyet. Slike linser er viktige i kikkerter, teleskoper, kamera, mikroskoper osv. Enda viktigere er kanskje linsene vi bruker i briller og kontaktlinser for å rette opp feil i synet vårt. En linse som samler lyset kalles konveks Når parallelle lysstråler går gjennom en konveks linse, vil de samles i et punkt bak linsa. Dette punktet kalles brennpunktet. Forstørrelsesglass og linsa vi har i øyet, er konvekse linser. De konvekse linsene kalles også for samlelinser. En linse som sprer lyset kalles konkav Når parallelle lysstråler går gjennom en konkav linse, spres de utover. Konkave linser kan derfor brukes til å spre lys, og får ting til å se mindre ut. KAPITTEL 6 Lys og farger 235

17 Studer lysets retning Nå skal du selv prøve å sende lys gjennom ulike linser og prismer. Et prisme er et gjennomsiktig materiale med flere rette sideflater. Når du sender lysstråler i ulike vinkler inn i et prisme, vil du kunne observere både lysbrytning og totalrefleksjon. DU TRENGER en lyskilde, helst med muligheter for å lage flere parallelle lysstråler et stearinlys noen linser og prismer notatsaker NOEN FORSLAG TIL HVA DU KAN GJØRE A B C D E Prøv deg fram med å sende lys gjennom en konveks og en konkav linse. Tegn hvordan lysstrålene går i de to tilfellene. Tenn stearinlyset og sett det et stykke foran en konveks linse. Hold et papir opp bak linsa og før papiret mot linsa, eller vekk fra linsa til du kan se et skarpt bilde av stearinlyset på papiret. Etter hvert som du fjerner lyset og bildet er skarpt, har du funnet linsas brennpunkt. Lag en figur som viser hvordan lyset går. Send en lysstråle på skrå inn i et rektangulært formet prisme, slik at strålen går gjennom prismet og kommer ut på den andre siden. Sammenlikn retningen på strålen inn i prismet og ut av prismet. Tegn hvordan lyset går gjennom prismet. Blir det reflektert noen steder? Forklar hvorfor lyset brytes ulikt på vei inn i og ut av prismet. Prøv å få dannet en regnbue (et spektrum) ved å bruke et trekantformet prisme. Tegn lysets vei gjennom prismet. Hva skal til for å få dannet en «regnbue»? Hvor kommer fargene i denne regnbuen fra, tror du? 236 TRIGGER 9 Forenklet utgave

18 Sammendrag Når lys går gjennom luft og treffer en gjenstand, kan én eller flere av disse tre tingene skje med lyset: 1) Det kan bli fanget opp i gjenstanden. 2) Det kan bli reflektert av gjenstanden. 3) Det kan passere inn i og gjennom gjenstanden. En svart gjenstand fanger opp (absorberer) alt lys som treffer den. Når en lysstråle treffer et plant speil i en vinkel, blir strålen reflektert med samme vinkel, men i motsatt retning. Refleksjonsloven: innfallsvinkel = refleksjonsvinkel Den evnen som et materiale har til å bremse lyshastigheten, kalles brytningsindeksen til materialet. Konvekse linser samler lyset, mens konkave linser sprer lyset. TEST DEG SELV 1. Hva kan skje med lys som treffer en gjenstand? 2. Hva er en svart gjenstand? 3. Hva skjer med en lysstråle som treffer et plant speil? 4. Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? 5. Hvorfor var oppfinnelsen av linser så viktig? KAPITTEL 6 Lys og farger 237

19 6.2 Fra lys til farge Hva vet vi om lys? Vi vet at lysstråler går rett fram, og når noe står i veien for lyset, dannes det en skygge på baksiden. I tillegg vet vi at lys kan bli reflektert, omtrent som en ball som treffer en vegg. Men hva er egentlig lys? Og hvordan oppstår farger? 238 TRIGGER 9 Forenklet utgave

20 Er lys bølger eller partikler? Hva er lys? Lys er den typen elektromagnetiske bølger vi kan oppfatte med øynene våre. Lyset og andre elektromagnetiske bølger består av fotoner. Fotonene er små partikler, men selv om de er partikler, oppfører de seg altså også som bølger. Det er altså fotonene som gir lyset dets egenskaper. ELEKTROMAGNETISK STRÅLING er en strøm av energi i form av elektromagnetiske bølger. Kan man egentlig se lys? Vi kan ikke se lysstråler, unntatt når de kommer rett inn i øynene våre. Når du tror at du ser en lysstråle, skyldes det som regel at lyset treffer små partikler i lufta eller i vannet (tåke eller støv), og da blir lyset reflektert mot deg. Siden det kommer lys fra alle partiklene som treffes av lys, virker det som om du kan se lysstrålen. Hvordan kan man beskrive bølger? For å forstå hvorfor lyset oppfører seg som det gjør, trenger vi å vite mer om bølger. Selv om vi egentlig jobber med elektromagnetiske bølger, kan du godt tenke på bølger i vann. Da blir det kanskje litt enklere å forstå. KAPITTEL 6 Lys og farger 239

21 Radiobølgestråling Over 1 m Mikrobølgestråling mm (1 m) Infrarød stråling (varmestråling) nm Synlig lys nm Ultrafiolett stråling nm Røntgenstråling 0,03-30 nm Gammastråling alt under 0,03 nm bølgelengde bølgelengde Bølgelengde Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Bølgelengden til radiobølger kan være fra under en meter og opptil flere hundre meter lang, mens bølgelengden for gammastråling er 0,03 nanometer eller kortere. Frekvens Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på ett sekund. En høy frekvens betyr at bølgene kommer tett. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger per sekund. Bølgehastighet Når vi kjenner antall bølger som passerer per sekund (frekvensen) og lengden på hver bølge (bølgelengden), kan vi enkelt beregne bølgehastigheten. Bølgehastigheten forteller hvor langt bølgene beveger seg på et sekund: bølgehastigheten (m/s) = bølgelengden (m) frekvens (1/s) Hvordan kan lys ha ulik farge? Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan oppfatte lys med en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter vi som rødt, mens de korteste bølgelengdene oppfattes som fiolett. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. 240 TRIGGER 9 Forenklet utgave

22 Hva er hvitt lys? Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, og det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en spesiell måte, kan vi få spredd fargene i det hvite lyset, og for eksempel få dannet en regnbue. Hvorfor dannes regnbuen? Når sollyset treffer små vanndråper i lufta, vil lysbølgene brytes litt inne i vanndråpene. Vi vet at det er forskjellen i brytningsindeks som bestemmer hvor mye lyset blir brutt. I tillegg er det slik at også bølgelengden på lyset har noe å si. Lyset med minst bølgelengde brytes lettere enn lyset med lang bølgelengde. Dermed brytes de ulike fargene i sol lyset forskjellig, og vi får dannet en regnbue. KAPITTEL 6 Lys og farger 241

23 Hvorfor er himmelen blå og solnedgangen rød? Har du tenkt på hvorfor sola noen ganger ser rød ut? Gjennom denne aktiviteten kan det hende du vil forstå litt mer av fargene du ser på himmelen. DERE TRENGER en overhead, eller ev. en kraftig lommelykt en høy og gjennomsiktig beholder med vann skummet melk SLIK GJØR DERE A B C D E F Fyll beholderen med vann og sett den på overheaden. Skru på overheaden, slik at det går lys opp gjennom beholderen. Har dere ikke overhead, kan dere bruke en lommelykt og lyse gjennom beholderen. Se på lyset som kommer gjennom beholderen. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Tilsett noen dråper/en liten skvett skummetmelk i beholderen. Studer fargen på vannet nå. Studer lyset som går gjennom beholderen ved å se på bildet på veggen fra overheaden. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Hvis lyset fortsatt er hvitt, må dere tilsette litt mer skummetmelk. Skummetmelka tilsvarer små partikler som finnes i atmosfæren. Hvilken effekt har slike partik ler på lyset? Hvorfor spres det blå lyset mest? Når sollyset passerer på skrå gjennom atmosfæren om morgenen og kvelden, må lyset gå en lengre vei gjennom atmosfæren før det treffer øynene dine. Hvorfor tror du lyset som kommer fram er rødlig? 242 TRIGGER 9 Forenklet utgave

24 Hvorfor har gjenstander ulik farge? Du er sikkert blant de mange som sier at en appelsin er oransje og en tomat er rød. Egentlig er ikke det helt riktig. En tomat er jo bare rød når den er i lyset. Den er ikke rød i mørket! Så hva betyr det å være rød? En tomat som er i sollyset, absorberer alle fargene fra sollyset, unntatt det røde. En tomat ser altså rød ut fordi den reflekterer det røde lyset som treffer den. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med akkurat den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. KAPITTEL 6 Lys og farger 243

25 Hva skjer når vi blander farger? For å svare på det spørsmålet må vi først være helt sikre på hva vi mener. Det er nemlig to muligheter. Den ene er at vi blander lys med ulike farger. Den andre muligheten er når vi blander fargestoffer, slik som når vi blander maling. Disse to måtene å blande farger på er helt forskjellige, som vi nå skal se. Å blande farget lys Når vi ikke har noe lys, er det svart. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med andre bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til nytt lys vi adderer. Derfor kalles det for additiv fargeblanding. Fargene i TV-bildet er dannet ved additiv fargeblanding. Å blande fargestoffer Hvis du blander farger når du maler, oppdager du at fargene ikke oppfører seg på samme måte som når farger i lys blander seg. Fargestoffer har den egenskapen at de absorberer alle fargene unntatt de vi oppfatter. Når man blander flere fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen trekke fra alle fargene i spekteret, og vi har fått svart. Siden det å blande fargestoffer gjør at mer og mer av lyset trekkes fra (subtrahere), kalles denne måten å blande farger på for subt raktiv fargeblanding. Når du blander maling eller skriver ut på en fargeskriver, dannes fargene ved subtraktiv fargeblanding. 244 TRIGGER 9 Forenklet utgave

26 Sammendrag Lys oppfører seg som både partikler og bølger. Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på en gitt tid. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger pr. sekund. Lys er bare en av mange typer elektromagnetiske bølger. Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. Hvitt lys er lys som inneholder alle fargene. Det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med flere bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når man blander fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen absorbere alle fargene, og vi har fått svart. TEST DEG SELV 1. Hva er lys? 2. Hva betyr bølgelengde og frekvens? 3. Hva er det som avgjør hvilken farge lyset har? 4. Hva står ROGGBIF for? 5. Hva er hvitt lys? KAPITTEL 6 Lys og farger 245

27 Oppgaver Oppgaver skrevet med blått finner du ikke klart svar på i Trigger forenklet utgave. 6.1 Lyset 1. Hva betyr det at en gjenstand absorberer lys? 2. Hvorfor blir du varmere om sommeren når du går med svarte klær enn når du går med hvite klær? 3. Hva kalles det når lyset som sendes mot en overflate sendes tilbake fra overflaten? 4. Hvorfor er de fleste speil flate? 5. Tegn en figur som viser at du har forstått refleksjonsloven. 6. Forklar hvordan en refleks virker. 7. Hva skjer med hastigheten til lyset når det går fra luft til vann? 8. Hva er brytningsindeksen til vann? Hva betyr det i praksis? 9. Beskriv hva som skjer når en lysstråle sendes gjennom lufta ned mot en vannoverflate. 10. Hva skjer med en lysstråle som sendes fra vannet og opp i lufta? 11. Hvordan løser skytterfisken problemet med å sikte opp i lufta under vann? 12. Hva vil en dykker se når han ser opp mot vannoverflaten? 13. Hvilket fenomen er det som gjør at fiberoptiske kabler ikke slipper ut noe lys annet enn i endene? 14. Hvilke to hovedtyper linser har vi, og hvordan fungerer de? 6.2 Fra lys til farge 1. Hva er det egentlig du ser når du ser en lysstråle? 2. Hvordan kan vi finne ut bølgehastigheten (meter/sekund), hvis vi kjenner bølgelengden (meter) og frekvensen (antall bølger per sekund)? 3. På hvilke bølgelengder finner vi synlig lys? 246 TRIGGER 9 Forenklet utgave

28 4. Hvilke(n) farge(r) er det i sollys? 5. Hvorfor dannes regnbuen? 6. Hvorfor er himmelen blå om dagen, men rød ved soloppgang og solnedgang? 7. Hva er det som gjør en tomat rød? 8. Hva skjer når vi blander farget lys? 9. Hva skjer når vi blander fargestoffer? HVA ER RIKTIG? 1. Skytterfisken har innebygde briller for å kunne sikte under vann. 2. Når en gjenstand er svart, skyldes det at det ikke kommer noe lys fra gjenstanden. 3. Speil er flate for at det skal være lett å holde dem rene. 4. Bruker du refleks i mørket, er du synlig på over 100 meters avstand fra en billykt. 5. Refleksen sender lyset rundt i alle retninger akkurat som en lyspære. 6. Hastigheten til lyset er den samme overalt. 7. Årer blir litt bøyd når de kommer ned i vann. 8. Speilbilder på vann skyldes at lyset blir reflektert akkurat i vannoverflaten. 9. Man har produsert linser i tusen år. De første brillene ble laget på 1200-tallet. 10. Hvis du blander rødt, blått og grønt lys, får du hvitt lys. FINN UT 1. På tivoli og fornøyelsesparker finnes det ofte speilhus. Hvordan virker ulike speil i slike speilhus? 2. Hvorfor er fiberoptiske kabler bedre enn vanlige ledninger når det gjelder å overføre signaler? KAPITTEL 6 Lys og farger 247

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet.

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. LAILA LØSET 2007 1 INNHOLD Lys og syn.3 Refleksjon 13 Brytning 21 arger..30 Linser...34 Optiske apparater...40 Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. 2 LYS OG SYN Lys Lys Lys er

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.

Detaljer

Refleksjon og brytning (Snells koffert)

Refleksjon og brytning (Snells koffert) Refleksjon og brtning (Snells koffert) Refleksjon og brtning i Snells kar (Nat 104 Grimstad våren 2011; Gruppe 5) Speilloven Vi skal i denne øvingen la en laserstråle treffe et speil og undersøke hva som

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som stråler

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken.

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. 1 Bruksanvisning Introduksjon Kjære foreldre eller foresatte Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. Pakken inneholder mesteparten av utstyret

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker.

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker. Farger Farger blir brukt til mye, både av mennesker, planter, dyr osv. Dyr bruker farger til å kamuflere seg i naturen eller for å si i fra at de er giftige. Mennesker bruker farger som virkemidler, eksempler

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Det er ingen ting i veien for at et proton/ nøytron kan danne forening med mer enn ett proton/ nøytron på den måten som er vist på skissen ovenfor. Skissen nedenfor viser for eksempel hvordan fire protoner/

Detaljer

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING.

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. Det finnes flere måter å strekkodemerke varer på: Ved å integrere strekkoden i emballasjedesignen Ved å sette på en forhåndstrykt

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen Til lærer Her finner du oppgaver som hvor elevene får praktisert regneferdighetene sine som kan supplere det teoretiske regnearbeidet. Vi har laget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

LOKKEFUGLER - AND & GÅS

LOKKEFUGLER - AND & GÅS 1 LOKKEFUGLER - AND & GÅS KVALITET OG SYNLIGHET I DÅRLIG LYS Litt om UV-malte lokkefugler fra Winge og hvorfor dette er overlegent Flambeau - ditt hemmelige våpen på fuglejakt! Fig. 1. Øverst ser du konkurrentens

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering av gravminner Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro og beveger seg

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris En ener for generell ikke-forstyrende observasjon av dyreliv og opptak i mørke for studier av dyr, bestandestimering,

Detaljer

2.2.2 Farger Litt enkel fargelære Leonardo da Vinci

2.2.2 Farger Litt enkel fargelære Leonardo da Vinci Nyere forskning stiller imidlertid spørsmålstegn ved at sellene på netthinna blir overbelastet av lys fra et bilde som vist over og forsøker å utvikle alternative teorier som involverer synssentra i hjernen.

Detaljer

www.skoletorget.no Analog og digital Matematikk Side 1 av 5

www.skoletorget.no Analog og digital Matematikk Side 1 av 5 Side 1 av 5 To måter å betrakte tall på Sist oppdatert: 15. november 2003 Matematikk handler om mengde. Et matematisk spørsmål begynner som oftest med «hvor» eller «hva». En ting er å hevde at det er kaldt

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Generell lyssetting for scene

Generell lyssetting for scene Generell lyssetting for scene AV Johnny Skarstein Bodø Kulturhus Innledning Målsettingen med dette kurset er å øke forståelsen for scenelys som virkemiddel for scenografi, koreografi og regi, samt å underbygge

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2.

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2. 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 En bølgebevegelse er svingninger som brer seg. Når en lydbølge brer seg, er det molekylene i det stoffet bølgen brer seg i, som svinger. 7.1.2 Se figuren

Detaljer

Modul 12 - Photoshop

Modul 12 - Photoshop Modul 12 - Photoshop Når man vil benytte Photoshop som verktøy i en arbeidsprosess som skal resultere i trykksaker eller nettsider må man ha kunnskap innen følgende temaer: farger/fargerom, størrelse/oppløsning,

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Først litt om vassbølgjer Ved overgang djupt/grunnare: Farta minkar Bølgjelengda minkar Retninga

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar!

Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar! Uke:1 og 2 Info: - Ny timeplan blir delt ut første skoledag etter jul. Loddbøkene skal leveres 15.januar! Matematikk - tavleundervisning - samtale - kunne bruke formler - oppgaveløsing - kunne bruke riktig

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen.

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen. IQ LIGHT SYSTEMET Designer Holger Strøm startet sin interesse for den rombiske polyhedron tidlig 1970 årene mens han var ansatt av Kilkenny Design Workshops i Irland. Som pakningsdesigner brukte han papp

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer