Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov."

Transkript

1 FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori Når lys passerer grenseflaten mellom to medier med ulik tetthet, vil lyset bli avbøyd. Hvis lyset går fra et materiale med lavere optisk tetthet til et materiale med høyere tetthet, vil lyset avbøyes i retning mot en linje som står vinkelrett på den brytende overflaten. Hvis lyset derimot går fra et medium med høy tetthet til et medium med lavere optisk tetthet, vil lyset bli bøyd vekk fra normallinjen. Sammenhengen mellom innfallsvinkelen og brytningsvinkelen er gitt ved Snells lov: n sin 1 θ1 = n2sinθ2 n 1 og n 2 er brytningsindeksene til de mediene, θ 1 er innfallsvinkelen og θ 2 er brytningsvinkelen. Innfallsvinkelen og brytningsvinkelen er vinklene som det innfallende lyset og det brutte lyset danner med en linje som trekkes vinkelrett på brytningsflaten: θ 1 ( ) θ 2 Vi ser ut fra Snells lov at en lysstråle som treffer vinkelrett på en flate (θ 1 = 0 ) ikke vil bli brutt. Brytningsindeksen er definert som forholdet mellom lysets fart i vakuum, c, og farten i det aktuelle materialet, v: c n v Brytningsindeksen avhenger av et mediums optiske egenskaper. I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse laget av akrylplast. Utstyr Optikkbenk Lyskilde Optikkbord med dreieskive Sylindrisk linse 1

2 Eksperimentelt 1. Monter lyskilden og optikkbordet på optikkbenken slik som vist i figur 1. Figur 1: Apparatur for måling av brytningsindeks. 2. Legg dreieskiven på optikkbordet med det kartesiske koordinatsystemet vendt opp. Dreieskiven roteres til 0 -linjen peker mot lyskilden. 3. Lyskilden stilles inn slik at siden med lysspaltene peker mot optikkbordet. Posisjonen til lyskilden justeres deretter slik at lyskilden står ca. 2 cm fra kanten på dreieskiven. 4. Spalteåpningene på lyskilden justeres ved å skyve på spalteregulatoren til kun en lysstråle faller over optikkbordet. Lysstrålen skal være parallell med nullinjen på dreieskiva. 5. Plasser den sylindriske linsen i senter på dreieskiven med den flate siden vinkelrett på den innfallende lysstrålen. Den flate siden på linsen skal nå ligge akkurat langs 90 linjen på dreieskiven. 6. Avles innfallvinkel og brytningsvinkel. Drei deretter skiven i trinn på 10 opp til ca. 80. Avles sammenhørende innfallvinkler og brytningsvinkler for hvert tinn. Vinklene føres inn i observasjonsskjemaet. I dette forsøket har lysbrytningen blitt bestemt for lys som går fra et medium med lav tetthet (luft) til et medium med høyere tetthet (akryllinsen). Vi bør ha observert at lyset bøyes inn mot normallinjen til brytningsflaten. Forsøket skal gjentas, men nå skal lysbrytning avleses i det lyset går fra linsen ut i luft, altså motsatt vei. 7. Forsøket gjentas på samme måte som beskrevet over. Ved start skal nå linsens krumme side vende mot lyskilden. Den flate siden skal fortsatt likke langs 90 -linjen. (Tips! Den enkleste er å rotere dreiskiven 180 i forhold til startposisjonen i foregående forsøk). 8. Avles sammenhørende innfallsvinkler og brytningsvinkler i trinn på 10 for en rotasjon fra 0 til ca

3 Beregninger 1. Plott sinus til innfallsvinkelen som funksjon av sinus til brytningsvinkelen for de to måleseriene. Dette kan gjøres i Excel. 2. Brytningsindeksen til luft kan settes lik 1,000. Brytningsindeksen til linsen bestemmes ved hjelp av lineær regresjon. Brytningsindeksen til linsen vil for de to måleseriene henholdsvis være gitt som stigningstallet og det inverse stigningstallet til de to rette linjene. Sjekk at det er overensstemmelse mellom brytningsindeksen bestemt i de to forsøkene. Forsøk 2: Bestemmelse av brennvidde for tynne linser Hensikt I dette forsøket skal brennvidden bestemmes for en samlelinse (konveks linse). Teori Tynne linser er en type linser hvor tykkelsen på linsen er liten i forhold til linsenes brennvidde. Linsenes geometri og brytningsindekser avgjør hvordan lyset samles eller spres av linsene. Brennvidden utgjøres av det punktet før eller etter linsen hvor lysstrålene fokuseres (brennpunktet). For en tynn linse er sammenhengen mellom brennvidden, avstand til lyskilden (objektet) og avbildingen av objektet gitt ved denne likningen: = + f d d 0 i f er brennvidden, d 0 er avstanden mellom lyskilden (objektet) og linsen og d i er avstanden mellom linsen og objektets avbildning på en skjerm. Brennvidden kan bestemmes ved å plotte 1/d 0 som funksjon av 1/d i for ulike posisjoner av linsen i forhold til skjermen. Utstyr Optikkbenk Lyskilde Konveks linse Hvit skjerm Eksperimentelt 1. Monter lyskilden og den hvite skjermen på optikkbenken. Det er den enden av lysboksen som har det opplyste trådkorset som skal peke mot skjermen. Avstanden mellom lyskilden og skjermen skal være minst 1 m. 2. Monter den utdelte konvekse linsen på optikkbenken. Juster linsens posisjon til en skarp avbildning av det lysende objektet fremkommer på den hvite skjermen. 3

4 3. Mål avstandene mellom lyskilden og linsen (d 0 ) og avstanden mellom linsen og skjermen (d i ). Før resultatene inn i observasjonsskjemaet. Figur 2: Oppsett for bestemmelse av brennvidde for en tynn linse 4. Flytt linsen til en ny posisjon slik at man igjen får en skarp avbildning av objektet på skjermen. Mål d 0 og d i for den nye linseposisjonen og før tallene inn i observasjonsskjemaet. Du har nå observert at det for en viss avstand mellom lyskilde og skjerm finnes to posisjoner hvor linsen gir en skarp avbildning av objektet på skjermen. Vi skal nå endre avstanden mellom lyskilden og skjermen, og for hver nye skjermplassering skal vi finne de to linseposisjonene som gir skarp avbildning av objektet. 5. Flytt skjermen nærmere lyskilden. For den nye skjermposisjonen sjekker du om det fortsatt er mulig å få to skarpe avbildninger av objektet ved igjen å justere linsens posisjon. Hvis det fortsatt er mulig er mulig å få to skarpe avbildninger, må du fortsette med å flytte skjermen nærmere lyskilden til det ikke lenger er mulig å få to skarpe avbildninger. 6. Når man har funnet en posisjon hvor man ikke lenger har to skarpe avbildninger, flytter man skjermen noen cm vekk fra lyskilden. I denne siste skjermposisjonen bør du finne to posisjoner av linsen hvor objektet fokuseres på skjermen. Bestem d 0 og d i for hver av de to linseposisjonene og før resultatene inn i observasjonsskjemaet. 7. Fortsett å flytte skjermen vekk fra lyskilden. For hver nye skjermposisjon finner du de to linseposisjonene hvor man får skarp avbildning av objektet. Noter d 0 og d i for hver av de to linseposisjonene. 8. Fortsett med å flytte skjermen til man har bestemt de to fokuseringspunktene for linsen for i alt 6 skjermposisjoner. Dette betyr at vi totalt har 12 datapunkter med sammenhørende verdier av d 0 og d i. 4

5 Beregninger 1. Overfør de sammenhørende d 0 og d i -verdiene til Excel. Opprett to nye kolonner i Excel hvor du regner ut 1/d 0 og 1/d i. 2. Plott 1/d 0 som funksjon av 1/d i. Skjæringen med x-aksen eller y-aksen gir oss begge 1/f. 3. Beregn gjennomsnittelig brennvidde f ut fra de to skjæringspunktene med x- og y- aksen.. Forsøk 3: Bølgeoptikk diffraksjon og interferens Hensikt I dette forsøket skal vi studere fenomenene diffraksjon og interferens samt bestemme avstanden mellom spalter som brukes til å generere interferensmønstre. Teori Lysets bølgenatur er velkjent for de fleste. Denne bølgebevegelsen kan blant annet gi opphav til to spesielle fenomener som vi kaller diffraksjon og interferens. Diffraksjon Hvis et lite objekt plasseres i veien for en bølgebevegelse, kan dette objektet påvirke bølgebevegelsen. For at en slik forstyrrelse skal bli merkbar, må størrelsen på objektet være av omtrent samme størrelsesorden som bølgelengden til lyset. Eksempel på en slik forstyrrelse vil være hvis vi sender lys gjennom en meget smal spalte. Ved passering gjennom spalten vil lyset spres utover i et bestemt mønster. I visse retninger vil lysintensiteten være stor, i andre retninger vil lysintensiteten være minimal. Lysintensiteten vil være størst i midten av mønsteret, og utover fra sentrum av mønsteret vil vi observere områder med vekselvis lyse og mørke partier. Vinkelen mellom sentrum av diffraksjonsmønsteret og et mørkt område er gitt ved: asinθ = mλ (m = 1, 2, 3, ) a er spaltebredden, m er nummeret (orden) på det mørke området regnet ut fra midten av diffraksjonsmønsteret (se figur 2), λ er bølgelengden til lyset. Ved små vinkler kan man sette at sinθ tanθ. Figur 3: Diffraksjonsmønster for en enkelt spalteåpning. 5

6 Interferens Hvis lysbølger fra ulike kilder sendes ut med samme frekvens, vil vi i området hvor lysbølgene kolliderer kunne observere et såkalt interferensmønster. I noen retninger vil bølgene forsterke hverandre, såkalt konstruktiv interferens. I andre retninger vil bølgene svekke hverandre, og vi får destruktiv interferens. Forutsetning for konstruktiv interferens er at bølgene er i samme fase der de treffes (for eksempel at bølgetopp møter bølgetopp), mens negativ interferens oppstår i områder hvor bølgene er i motsatt fase ( bølgetopp møter bølgebunn ). Interferensfenomenet kan vi eksempelvis observere ved å la lysbølger fra to lyskilder interferere med hverandre. Da vil vi observere at lysintensiteten øker i visse retninger, mens vi i andre retninger får utslokning av lyset. Under visse forutsetninger er vinkelen mellom sentrum av interferensmønsteret og områder med konstruktiv interferens gitt ved likningen: dsinθ = mλ (m = 0, 1, 2, 3,.) d er avstanden mellom lyskildene, m er nummeret (orden) på lysmaksimumene regnet fra midten av interferensmønsteret, λ er bølgelengden til lyset. Dette er vist i figuren under. Figur 4: Interferensmønster for lys som passerer gjennom to spalter. Ved små vinkler er sinθ tanθ. Vinkelen θ for et m te ordens maksimum kan da regnes ut ved hjelp av følgende sammenheng: tan θ = y/ D Her er y avstanden fra sentrum i interferensmønsteret til m te ordens toppmaksimum, D er avstanden fra spalteåpningene til den posisjon hvor interferensmønsteret vises. Disse avstandene er avmerket i figur 3. Spalteavstanden d blir da: mλd d = (m = 0, 1, 2, 3,.) y 6

7 Eksperimentelt I dette forsøket skal vi studere interferensmønsteret som oppstår når laserlys sendes gjennom to separate spalteåpninger. Hver av de to spalteåpningene vil i praksis fungere som egne lyskilder, slik at lysbølgene ut fra disse to spalteåpningene vil generere et interferensmønster bestående av atskilte lyspunkter. En lysmåler koblet til en datamaskin skal brukes til å ta opp interferensmønsteret. Interferensmønsteret skal brukes til å beregne avstanden mellom spalteåpningene. Husk at interferensmønsteret også vil inneholde de diffraksjonsmønstrene som oppstår når lyset passerer gjennom hver av de to spalteåpningene. Finstrukturen til disse mønstrene vil imidlertid ikke være oppløste (dvs. synlig) i dette forsøket. Under monteringen av utstyret for interferensmåling bør veiler tilkalles! 1. Plasser diodelaseren i den ene enden av optikkbanen. Lasermåleren kobles til strømnettet ved hjelp av medfølgende adapter. ADVARSEL! UNNGÅ Å SE DIREKTE INN LASERLYS! 2. Plastholderen med spalteåpningene monteres ca. 3 cm foran laseren. Skru på laseren og drei på skiven med spalteåpningene slik at dobbeltspalten med spaltebredde 0,04 mm og spalteavstand 0,25 mm er belyst av laserlyset. Om nødvendig kan laserens posisjon justeres vertikalt og horisontalt med to skruer. Skru av laseren før du går videre med oppgaven. 3. I den andre enden av optikkbenken monteres braketten med tannstangen vinkelrett på optikkbanens lengderetning. 4. Fjern rotasjonshjulet på rotasjonsmåleren og skyv rotasjonsmåleren inn på tannstangen (rotasjonsmåleren har åpninger i sidene for montering på tannstangen). Rotasjonsmåleren skyves inn til den befinner seg nær en av endene på tannstangen. 5. Monter lyssensoren på medfølgende festebrakett og skru deretter lysmåleren fast på rotasjonsmåleren. Rotasjonsmåleren skal brukes til å registrere lysmålerens posisjon under opptak av interferensmønsteret. 6. Festebraketten til lysmåleren er utstyrt med en skive med ulike blenderåpninger. For opptak av interferensmønsteret skal den minste blenderåpningen benyttes. 7. Festebraketten til lysmåleren er også utstyr med en hvit metallskjerm på begge sider av blenderåpningene. Skru på laseren og skyv på rotasjonsmåleren mot laserstrålen til interferensmønsteret kommer til syne på denne skjermen. Hvis interferensmønsteret ikke er horisontalt, må holderen med de doble spalteåpningene dreies forsiktig til mønsteret kommer i horisontal posisjon. 8. Mål avstanden mellom dobbeltspalten og den hvite skjermen til lysmåleren. 9. Konfigurer DataStudio-programmet til å bruke både lyssensoren og rotasjonsmåleren. Rotasjonsmåleren settes til å måle posisjon. Som kalibrering for rotasjonsmåleren benyttes innstillingen Linear Rack. Spør veileder om hjelp hvis noe er uklart. 10. Start dataopptaket og skyv rotasjonsmåleren gjennom laserlyset slik at interferensmønsteret passerer direkte over blenderåpningen foran lysmåleren (Kommentar: Det kan være lurt å sjekke på forhånd at lyset faller inn i lysmåleren på riktig måte. Hvis laserlyset ikke passerer rett over blenderåpningen, må lysmålerens posisjon og/eller dobbeltspaltens posisjon justeres!) 11. Avslutt dataopptaket og skru av laseren. 7

8 Beregninger: 1. Opptaket av interferensmønsteret må bearbeides videre. En graf der lysintensiteten plottes mot rotasjonsmålerens posisjon skal lages. Her vil veileder hjelpe til. 2. Ut fra plottet bestemmes avstanden mellom maksima for henholdsvis 1 og 2. ordens interferenstopper. Disse avstandene delt på 2 gir avstandene y mellom maksimum for interferenstoppene og sentrum i interferensmønsteret. 3. Beregn avstanden d mellom spalteåpningene ved å gjøre bruk av data for både 1. og 2.ordens interferenstopper. Spalteavstanden d angis som snittverdien for de to datasettene. Hvordan stemmer dine resultater overens med den oppgitte verdien for spalteavstanden? 8

9 Observasjonsskjema optikkforsøk Forsøk 1 - brytningsindeks Måleserie 1 Måleserie 2 Innfallvinkel Brytningsvinkel Innfallsvinkel Brytningsvinkel 9

10 Forsøk 2 bestemmelse av brennvidde for tynn linse Skjermposisjon Linseposisjoner Avstand d 0 Avstand d i Forsøk 3 interferens Avstand mellom topper av samme orden Avstand fra sentrum, y Beregnet spalteavstand, mλd d = y 1.ordens maksimum (m = 1) 2.ordens maksimum (m = 2) 10

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Alexander Asplin og Einar Baumann 30. oktober 2012 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i lab-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent

Detaljer

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19

Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Dersom du oppdager feil i løsningsforslaget, vennligst gi beskjed til Arnt Inge og Maiken. Takk! Oppgave 1 Youngs dobbeltspalteeksperiment med lyd?

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys. Institutt for fysikk, NTNU

Bølgeegenskaper til lys. Institutt for fysikk, NTNU Oppgave 4 Lab i TFY4180 Bølgeegenskaper til lys Institutt for fysikk, NTNU 1 Innledning Opp gjennom historien har selvsagt tenkere og forskere beskjeftiget seg meget med lysets natur. De gamle grekere

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

Freestanding Monteringsanvisninger. Tips for å komme i gang

Freestanding Monteringsanvisninger. Tips for å komme i gang Monteringsanvisninger Tips for å komme i gang et er best å være to personer ved montering av en løsning på over to meter. Vær oppmerksom på at alle løsninger som skal stå ut fra veggen, skal ha føtter

Detaljer

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Kurs. Kapittel 2. Bokmål Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer

Detaljer

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Først litt om vassbølgjer Ved overgang djupt/grunnare: Farta minkar Bølgjelengda minkar Retninga

Detaljer

Laboratorieøvelse 1 - Spektroskopi

Laboratorieøvelse 1 - Spektroskopi Laboratorieøvelse 1 - Spektroskopi FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 11. april 2014) Innledning I den første delen av denne oppgaven skal du bruke Snells brytningslov til å finne brytningsindeksen

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Svingermontering. Montering av svingeren

Svingermontering. Montering av svingeren Svingermontering Dette dokumentet dekker installasjonen av alle 83/200kHz, 50/200kHz og HDI/Downscansvingere som benytter akterspeil/hekk for montering. Innvendig liming i skrog kan benyttes, men ikke

Detaljer

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular:

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular: Teleskop 525 power Tekniske spesifikasjoner Objektivdiameter Fokuslengde Okular Barlow Maksimal forstørrelse Søkerlinse 76 mm 700 mm 20 mm, 12,5 mm, 9 mm, 4 mm 3X 525X 6X 25 mm Med teleskopet ditt følger

Detaljer

Løsningsforslag til øving 11

Løsningsforslag til øving 11 FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2. Løsningsforslag til øving Oppgave a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der n =,

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

MONTERINGSANVISNING WHEELDRIVE 9010230A

MONTERINGSANVISNING WHEELDRIVE 9010230A MONTERINGSANVISNING NO WHEELDRIVE 9010230A Forberedelser før du tar I bruk WheelDrive Montering av WheelDrive skal alltid utføres av kvalifi sert personale. Gjør følgende før du tar i bruk de motoriserte

Detaljer

SINUS R1, kapittel 5-8

SINUS R1, kapittel 5-8 Løsning av noen oppgaver i SINUS R1, kapittel 5-8 Digital pakke B TI-Nspire Enkel kalkulator (Sharp EL-506, TI 30XIIB eller Casio fx-82es) Oppgaver og sidetall i læreboka: 5.43 c side 168 5.52 side 173

Detaljer

Kapittel 11. Interferens - Diffraksjon. 11.1 Innledning*

Kapittel 11. Interferens - Diffraksjon. 11.1 Innledning* Kapittel 11 Interferens - Diffraksjon [Deler av den matematiske formalismen i kapitlet er delvis kopi av et kompendium som Arne Dahlback skrev i 006. Mange figurer er foreløpig lånt fra andre. Skal tegne

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK Studentnummer: Studieretning: Bokmål Side 1 av 1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Gløshaugen Professor Jon Otto Fossum,

Detaljer

Tips til montering av solcellepaneler

Tips til montering av solcellepaneler Tips til montering av solcellepaneler Det finnes flere typer solcellepanler og flere løsninger for montering. At det ikke er noe standardsystem skyldes at behovene og mulighetene er svært ulike alt avhengig

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Tips til montering av solcellepaneler GETEK

Tips til montering av solcellepaneler GETEK Tips til montering av solcellepaneler GETEK Det finnes flere typer solcellepanler og flere løsninger for montering. At det ikke er noe standardsystem skyldes at behovene og mulighetene er svært ulike alt

Detaljer

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.

Detaljer

GeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals

GeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals GeoGebra 4.2 for Sinus 2P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Linjediagram. Side 46 i læreboka... 3 Søylediagram. Side 57 i Læreboka... 5 Histogram. Side 81 i læreboka... 6 Lineær regresjon.

Detaljer

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets 2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen 30.11.2009. Bokmål

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen 30.11.2009. Bokmål Eksempel på løsning 010 Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk T Eksamen 30.11.009 Bokmål MAT1008 Matematikk T HØSTEN 009 Eksempel på løsning med vekt på bruk av digitale verktøy Hva er en

Detaljer

Bruksanvisning GEMINI R

Bruksanvisning GEMINI R Bruksanvisning GEMINI R 060999-10 02.09.2011 Generell informasjon Om sikkerhet Dokumentasjon Gjør deg kjent med denne bruksanvisningen og alle sikkerhetshenvisninger og informasjoner før du begynner å

Detaljer

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy Sinus 2P Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy GeoGebra 4.0 og 4.2 wxmaxima Microsoft Mathematics WordMat TI-Nspire CAS 1 Innhold Litt om programmene... 4 GeoGebra

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

INSTRUKSJONSHÅNDBOK. Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den.

INSTRUKSJONSHÅNDBOK. Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den. INSTRUKSJONSHÅNDBOK Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den. Innhold 1. Funksjon... 3 2. Sikkerhet... 3 3. Egenskaper... 4 4. Bruksanvisning...

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 a) Skriv tallet 2460000 på standardform. b) Regn ut: 3 3 3 2 81 4 + 12 5 + 8 + 4 3 c) Løs likningssystemet: 2x y = 3 x+ 2y = 4 d) Løs ulikheten: 2 2x + 2x+ 4 0 e) Løs

Detaljer

8 Likninger med to ukjente rette linjer

8 Likninger med to ukjente rette linjer 8 Likninger med to ukjente rette linjer 8. Likninger med to ukjente Per vil teste kameratens matematiske kunnskaper. Han forteller at han har ni mnter med en samlet verdi på 40 kroner i lommeboken sin.

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

16 Bølger. 16.1 Bølgebevegelse. 134 16 Bølger 16.106 16.101 16.102 + 16.107 16.108 16.109 + 16.103 16.104 16.105

16 Bølger. 16.1 Bølgebevegelse. 134 16 Bølger 16.106 16.101 16.102 + 16.107 16.108 16.109 + 16.103 16.104 16.105 134 16 Bølger 16 Bølger 16.1 Bølgebevegelse 16.101 Et lodd som henger i en snor, blir trukket ut til siden og så sluppet. Da svinger loddet fram og tilbake som en planpendel. Tida for ti hele svingninger

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON

FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON Fysisk institutt, UiO 17.1 Røntgenstråling 17.1.1 Bremsestråling og karakteristisk stråling Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med bølgelengde i området 10

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Sporveksel- og sporsperreutrustning Side: 1 av 6 1 GENERELT... 2 2 MONTERING... 3 2.1 På tresville... 3 2.2 På betongsviller.... 3 3 JUSTERING... 4 3.1 Justering av drivstenger... 4 3.2 Justering av kontrollstenger...

Detaljer

Elektrondiffraksjon. Hanne Synnøve Pettersen Linde, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge.

Elektrondiffraksjon. Hanne Synnøve Pettersen Linde, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. Elektrondiffraksjon Hanne Synnøve Pettersen Linde, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Februar 2013 Sammendrag Det ble i dette forsøket fremstilt bilder av

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

GeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10.

GeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10. 2 Grafer Å tegne grafen til en funksjon Akser Rutenett Avrunding GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10. Funksjonen får automatisk navnet f. Hvis grafen ikke vises, kan du høyreklikke i grafikkfeltet

Detaljer

Videomatic VEO. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Videomatic VEO. Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.:

Videomatic VEO. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Videomatic VEO. Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.: Videomatic VEO Bruker- og vedlikeholdsveiledning Videomatic VEO Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.: 1 Innhold Videomatic VEO... 1 Generelt... 3 Medisinsk klassifisering... 3 Levetid... 3 Installasjon...

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

11 Nye geometriske figurer

11 Nye geometriske figurer 11 Nye geometriske figurer Det gylne snitt 1 a) Mål lengden og bredden på et bank- eller kredittkort. Regn ut forholdet mellom lengden og bredden. Hvilket tall er forholdet nesten likt, og hva kaller vi

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING

HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING Grunnet stadige forbedringer, kan det være at det faktiske produktet kan variere noe fra beskrivelsene i denne monterings- og bruksanvisningen. Fyll ut opplysningene

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg

Detaljer

Monteringsanvisning, PC-stativ type 30107 14

Monteringsanvisning, PC-stativ type 30107 14 Monteringsanvisning, PC-stativ type 30107 14 Montering av PC-brett: Røret(3 bilde A) som er festet til PC-brettet tres inn på stang (4 bilde A) på stativets søyle. Røret skyves inn til det stopper mot

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor.

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. NB! Du finner også filmer på www.langlo.no som viser montering av en del

Detaljer

2.4 GHz trådløst mini fargekamerasystem Modell CCD-401X. - 2,4GHz trådløs mottaker - Trådløs værbestandig IP44 kamera.

2.4 GHz trådløst mini fargekamerasystem Modell CCD-401X. - 2,4GHz trådløs mottaker - Trådløs værbestandig IP44 kamera. 2.4 GHz trådløst mini fargekamerasystem Modell CCD-401X - 2,4GHz trådløs mottaker - Trådløs værbestandig IP44 kamera Bruksanvisning Viktige sikkerhetsanvisninger Les bruksanvisningen nøye før bruk! Les

Detaljer

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott Matematisk institutt STAT200 Anvendt statistikk Universitetet i Bergen 18. februar 2004 Dataøvelse 3 Histogram og normalplott A. Formål med øvelsen Denne øvelsen skal vise hvordan man med SAS-systemet

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK - NORSK

BRUKERHÅNDBOK - NORSK BRUKERHÅNDBOK - NORSK SKIKE V7 FIX Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE A. LEVERINGSOMFANG... 1 B. DE FØRSTE TRINNENE... 1 C. BREMSEJUSTERING... 1 D. X / O BENJUSTERING... 2 E. INNSTILLINGER, INN OG

Detaljer

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk Side 1 av 5 Oppgavesettet består av 5 (fem) sider. EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 4.juni 2015 Emneansvarlig: Lars Sydnes

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

Side 1 av 7 MONTERINGSVEILEDNING SKYVEDØRER

Side 1 av 7 MONTERINGSVEILEDNING SKYVEDØRER Side 1 av 7 Vi anbefaler deg å lese grundig igjennom hele monteringsveiledningen, før du starter monteringen. Veiledningen er av generell art, og det kan være alternative framgangsmåter, som ikke er beskrevet

Detaljer

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W BORD SAG 200mm 600W Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: BRUKSANVISNING Produkt: Bordsag, 600W Produktbetegnelse: Direktiver: Normer: Sted og dato:

Detaljer

Monteringsveiledning/brukerveiledning Hagebod i metall Mål 8 x 6

Monteringsveiledning/brukerveiledning Hagebod i metall Mål 8 x 6 Monteringsveiledning/brukerveiledning Hagebod i metall Mål 8 x 6 Krever 2 personer til monteringsarbeidet. 2 3 timers monteringsarbeid - Stor walk-in bod - Rask og enkel montering - Forsterkede vegger

Detaljer

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU I denne artikkelen skal vi vise hvordan vi kan bygge en roterende blomst ved hjelp av ett solcelleflak. Prosjektet egner seg godt for

Detaljer

DK: ADVARSEL! bruges i horisontal position. Må ikke tildækkes eller bruges i nærheden af letantændeligt materiale, da dette kan medføre brandfare.

DK: ADVARSEL! bruges i horisontal position. Må ikke tildækkes eller bruges i nærheden af letantændeligt materiale, da dette kan medføre brandfare. INFRAVARMER FOR UTE OG INNENDØRS BRUK INFRAVÄRMARE FÖR ANVÄNDNING UTOM- OCH INOMHUS INFRAVARMER TIL UDENDØRS OG INDENDØRS BRUG INFRAPUNALÄMMITIN ULKO- JA SISÄKÄYTTÖÖN TEKNISK BESKRIVELSE & BRUKSANVISNING

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

2.201 Interferens med vannbølger

2.201 Interferens med vannbølger RST 1 2 Lys og bølger 3 2.201 Interferens med vannbølger I denne øvingen skal du observere hva som skjer når bølger møter hindringer undersøke hva formen på hindringen har å si for endringer i bølge mønsteret

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

AutroBeam 100. Installasjon- og igangkjøringshåndbok. Linjedetektor. Vi verner liv, miljø og verdier...

AutroBeam 100. Installasjon- og igangkjøringshåndbok. Linjedetektor. Vi verner liv, miljø og verdier... AutroBeam 100 Linjedetektor Installasjon- og igangkjøringshåndbok Vi verner liv, miljø og verdier... P-AB100/DN - Rev. D, 020214 1 Autronica P-AB100/CN- ire and Security Rev. ASD Tx AutroBeam 100 Rx AutroBeam

Detaljer

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel!

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel! SELFSAT-H0D Hva er Selfsat-H0D? Selfsat-H0D er en satellittantenne med lineær polarisering. Den kan motta signaler fra store satellitter og kan erstatte den vanlig parabolantennen. Den er liten og enkel

Detaljer

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder Bruksanv. 4561Dansk-orsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17 Esken inneholder Gratulerer! Vi takker for tilliten ved ditt valg av OVA Vision COLOR. Vennligst les nøye igjennom denne bruksanvisning og oppbevar

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Sveisehjelm i profesjonell kvalitet med solcellepanel og automatisk blendingsfilter

Sveisehjelm i profesjonell kvalitet med solcellepanel og automatisk blendingsfilter Sveisehjelm i profesjonell kvalitet med solcellepanel og automatisk blendingsfilter IT016101 Advarsel! Les og forstå alle instruksjonene før bruk Denne sveisehjelmen er utviklet for å beskytte øyne og

Detaljer

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål Eksempel på løsning 011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 010 Bokmål MAT1013 Matematikk 1T, Høst 010 Del 1 Uten hjelpemidler Kun vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål

Detaljer

MONTASJEVEILEDNING. Vi har laget en serie med bilder som kan være en veileder i montering av ditt Dusjkabinett / Steamdusjkabinett.

MONTASJEVEILEDNING. Vi har laget en serie med bilder som kan være en veileder i montering av ditt Dusjkabinett / Steamdusjkabinett. MONTASJEVEILEDNING Dusjkabinett / Steamdusjkabinett BR006 02-2008 Vi har laget en serie med bilder som kan være en veileder i montering av ditt Dusjkabinett / Steamdusjkabinett. VIKTIG. Husk at før montering

Detaljer

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord 4. Takdetaljer BYTT AKKURAT SOM PROFFEN Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord SELVBYGGERSERVICE 2 Forkantbord 02-1 Fest forkantbordene,

Detaljer

Optimavent 60/30 P/F Monteringsveiledning

Optimavent 60/30 P/F Monteringsveiledning Optimavent 60/30 P/F Monteringsveiledning Bestanddeler i komplett Optimavent 60/30 P/F: - Optimavent P / F-modell - ½ rør L = 1000 mm - ½ rør L = 1500 mm - Innblåsningsvifte type D - Hette Ø 1170 mm -

Detaljer

Modell SC225. Quick-Start meny

Modell SC225. Quick-Start meny Modell SC225 Quick-Start meny Gratis App for Appel, Android og Microsoft. Søk på CLSF i: AppStore, Google Play, Windows Markedplace VIKTIG: HUSK Å DEAKTIVERE PIN-KODEN FØR SIM-KORT INSTALLERES I KAMERAET!

Detaljer

Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin

Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin Art nr: 61-3283 Rev.nr: 140214 Bormaskin/Skrutrekker Skrutrekker Baufil Tommestokk 61-3283 - NO Montering Skyggetaket passer under tak der avstanden mellom takstolene

Detaljer

Servantbenk i puristisk stil

Servantbenk i puristisk stil Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning

Detaljer

105 mm. 59 mm. 115 mm. 570 gr -> 17282 -> 17282

105 mm. 59 mm. 115 mm. 570 gr -> 17282 -> 17282 L1 L2 B1 B2 115 mm 59 mm 105 mm 570 gr C1 -> 17282 C2 -> 17282 9 A 2a 4 1a 2b 5 7 3 1b 6 8 D1 D2 2m E1 E2 Δ1 = X1 - Y1 Δ2 = X2 - Y2 Δ3 = X3 - Y3 E3 1 mm D3 F1 2m F2 F3 s > 5m > 16 2 3 ft F4 F5 N Bruksanvisning

Detaljer

Resultanten til krefter

Resultanten til krefter KRAFTBEGREPET Resultanten til krefter En kraft er en vektor. Kraften har måltall (størrelse), enhet(n) og retning (horisontalt mot høyre) Kraften virker langs en rett linje, kraftens angrepslinje Punktet

Detaljer

- unn deg en Krafer. KRAFER garasjeport modell Nordic

- unn deg en Krafer. KRAFER garasjeport modell Nordic - unn deg en Krafer MONTERINGSANVISNING KRAFER garasjeport modell Nordic 2 3 INNHOLD Punkt 1: Vertikale skinner... 4 Punkt 2: Nederste portelement... 6 Punkt 3: Torsjonsstang m/fjær... 9 Punkt 4: Wire...

Detaljer

www.nikkostirling.com NO Låsering Objektiv Parallaksejusteringshjul Kikkertsikterør Tårndeksel Høydejusteringshjul Justeringshjul vindavdrift Forstørrel sesjustering Belysning Okular Hurtigfokuseringsring

Detaljer

03.10.2013 Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall 8 10. Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

03.10.2013 Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall 8 10. Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 03.10.2013 Manual til GeoGebra Ungdomstrinnet Ressurs til Grunntall 8 10 Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Verktøy... 4 Hva vinduet i GeoGebra består av...

Detaljer

Oppvaskmaskiner for storhusholdning G 8051

Oppvaskmaskiner for storhusholdning G 8051 Monteringsveiledning Oppvaskmaskiner for storhusholdning G 8051 Bruksanvisningen og monteringsveiledningen må leses før oppstilling - installasjon - igangsetting. Da beskytter du deg mot personog materiellskade.

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. 1 av 7 LEGGEANVISNING VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. Romtemperaturen må være minimum 18 C (før og under legging). Relativ luftfuktighet

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER Når jeg er ferdig med dette minikurset skal dere skjønne betydningen av følgende begreper: Lysmåling Lysfølsomhet ISO Manuell innstilling Blenderprioritert innstilling

Detaljer

Justering og oppsett av RM-V4000VE

Justering og oppsett av RM-V4000VE Justering og oppsett av RM-V4000VE Oversikt over emner 1. Beskrivelse av funksjoner og minne...2 2. Utstyr som trengs for justering...3 3. Oppsett av Cubene...4 4. Oppkobling...4 5. Forberedelser før justering...5

Detaljer