Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?"

Transkript

1 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real

2 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4 For å forstå holografi, må en vite hva interferens er... 4 Illustrasjon av bølger: svarte og hvite ringer... 4 Interferensmønsteret som oppstår når to smale laserstråler møtes Transmisjonshologram av et punktformet legeme... 7 Utvelgelse av farge i lamellene Endring av farge Opptak av enkelt refleksjonshologram Laser transmisjonshologrammet Registrering av interferensmønsteret Refleksjonshologram hvor motivet stikker fram... 14

3 3 Hvordan blir det holografiske bildet registrert? Bildet av et punkt For å skjønne dét, må vi først se på hvordan bildet av en ting oppstår. De fleste ting er synlige fordi lys faller på dem, og at hvert punkt reflekterer det lyset som ikke blir absorbert (Bare få ting produserer lyset selv). Vi går ut ifra at objektet ikke er blankt, og at vi har en diffus refleksjon. Fra hvert punkt på motivet brer det seg da en kuleformet lysbølge med de fargene i seg som ikke ble absorbert. Hver enkelt av denne uendelige mengde av kulebølger fokuseres så av vår øyelinse og danner et bilde av punktet på netthinna. Summen av alle punktene som de enkelte kulebølgene gir opphav til, blir det flate bildet av gjenstanden på vår netthinne. Forstår vi dermed hvordan ett punkt blir avbildet, forstår vi også hvordan et helt legeme blir avbildet (resonnementet må bare gjentas uendelig mange ganger). For å forstå hvorfor det holografiske bildet oppstår, er det derfor nok å studere hvordan bildet av et punkt oppstår: Figur 1

4 4 Øverste del av figur 1 viser en kuleformet bølge av lys som kommer fra A. Kun bølgefrontenes form idét de når øyelinsa bestemmer hvor bildet blir fokusert på netthinna. Nederste del viser hvordan et speil kan gjenskape bølgefrontene fra øverste del, slik at lyset som når øyet blir det samme. Øyet vil derfor "se" punktet på samme sted, selv om det vitterlig ligger i B! Speilet skaper altså en illusjon! Denne illusjonen har vi vent oss til å leve med; vi opplever den mange ganger daglig når vi er på badet. Den vakre personen som står bak speilet, vet vi godt ikke står i naborommet og betrakter oss! Dette bekrefter altså at det er lysbølgens form idet den går inn i øynene våre, som bestemmer hva vi ser. Lysets forhistorie er uten betydning Interferens For å forstå holografi, må en vite hva interferens er. Når to bølger møtes("kolliderer"), ødelegger de ikke hverandre, men fortsetter etterpå, bortenfor "kollisjonsstedet" som om ingen ting skulle ha skjedd! Under møtet skjer det vi kaller superposisjon eller overlagring : Der hvor to bølgetopper møtes, oppstår i øyeblikket en bølgetopp med høyde lik summen at de møtende toppene. Der hvor bølgebunner fra begge bølgene er, vil resultatet være en ekstra dyp bølgebunn. Hvor bølgebunn møter bølgetopp, vil resultatet bli et svakt utslag. (hvis begge bølgene har like store utslag, vil resultatet bli null, utslokning). Hvis bølgene på vannet kommer fra to pinner som går regelmessig opp og ned, vil vi få en sammenhengende ringbølge ut fra de to kildene. Hvordan resultatet av overlagringen da vil arte seg, ser vi på figur 2. Mønstret som oppstår, kalles et interferensmønster, og det kjennetegnes ved at forsterkede stråler av bølger brer seg i de retningene hvor bølgetopper møter topper og bunner møter bunner. I de mellomliggende områdene får vi bare svake bølger, for der møtes bunner og topper! Hvis de to pinnene fortsetter å svinge i takt, blir mønsteret stabilt, hvis den ene blir litt forsinket, vil mønsteret skyve litt på seg sidelengs. Det samme finner vi også for lys, for lys har også bølgenatur Figur 2 Illustrasjon av bølger: svarte og hvite ringer For å illustrere slike bølger, bruker vi ofte konsentriske ringer. Er vi nært kilden, blir ringene krumme, er vi langt unna blir krummingen lite merkbar, og vi kan til en viss grad kalle bølgefrontene plane. På figurene blir alltid de mørke og lyse ringene tegnet like breie, og vi tenker oss at den mørke ringen er en bølgebunn, og den lyse en bølgetopp. En bølgetopp og en bølgebunn utgjør til sammen en bølgelengde. Figur 3 viser et Moire-mønster som oppstår når vi legger to transparenter med konsentriske

5 5 Figur 3 ringer oppå hverandre. Strengt tatt er dette et Moire-mønster siden ringene ikke er ordentlige bøler, men du vil som oftest oppleve at vi kaller det et interferensmønster. Vi ser vi får stråler med kraftige bølgedaler og bølgebunner slik som på det virkelige bildet av vannbølger. I mellom strålene har vi felter hvor bunner møter topper, og slik får utslokking. Interferensmønsteret som oppstår når to smale laserstråler møtes. Vi starter med en enkel figur som skal avsløre en fundamental lov som gjelder for dannelsen av det holografiske bildet. Det gjør vi ved å betrakte hva som skjer når to laserstråler møtes. Figur 4 illustrerer to laserstråler med plane fronter som kommer fra venstre, fra A og B, Figur 4

6 6 og skjærer på skrå inn over det samme området. De hvite rombene illustrerer derved bølgetopper, med svarte bølgebunner imellom. Som vi ser, får vi i dette tilfellet vannrette stråler av lys (det er der hvor de hvite rombene henger sammen som en kjede bortover). Imellom har vi intet lys (mørke, vannrette siksak-bånd). Resultatet av at to laserstråler møtes og overlagrer, er altså i dette tilfellet "flate skiver" av lys som brer seg vannrett mot høyre i en avstand av ca. 2 bølgelengder. I mellomrommet er det mørke. Setter vi en holografisk film med en emulsjonstykkelse på ca 7 µm inn i strålegangen, blir situasjonen som på figur 5: Figur 5 Rommet mellom de to vertikale, grønne stripene representerer omlag tykkelsen på en holografisk emulsjon (den delen av filmen som inneholder korn av sølvsalter). Kornene bli eksponert og svertet langs flatene med lys, og ikke i mellomrommene. Etter framkalling og bleiking, vil vanligvis resultatet være at det ligger igjen gjennomsiktige sølvsalter langs planene hvor lyset traff, og gelatinen alene i mellomrommene. De rødprikkede feltene i figur 5 viser hvor disse saltene blir liggende. Det er her helt avgjørende å innse at disse planene blir liggende slik at de halverer vinkelen mellom lysstrålene. Du må også minnes om at en glassrute som er like klar som lufta, likevel er synlig, til og med i vann! Grunnen til at vi ser den, er at lys reflekteres fra den. Og grunnen til at lyset reflekteres, er at glasset og den omgiende luft eller vann har ulik brytningsindeks. Det har også gelatin uten og med sølvsalter, og derfor vil lagene med sølvsalter opptre som halvgjennomskinnelige speil. Og da gjelder refleksjonslovene. I kortform kan den uttrykkes slik: Innfallsvinkel og refleksjonsvinkel er like.

7 7 Figur 6 I figur 6 er lysbølgene erstattet av to stråler (da er det enklere å bruke refleksjonsloven). De to som laget hologrammet, kom fra A og B. På grunn av at sølvlagene halverer vinkelen mellom strålene, ser vi at hvis vi etter framkallinga sender inn lys fra A mot D, vil noe reflekteres mot C. Sett fra C, vil det derfor også se ut som om lyset i B ble tent. Sender vi lys inn fra C mot B, vil det komme lys mot A. Hologrammet husker det andre lyset hvis vi tenner det ene; hologrammet tenner selv det andre lyset. Nå vil jo de ulike delene av bølgefronten fra A bli reflektert fra ulike lameller. Det blir derfor viktig at de strålene som kommer ut mot C fra de ulik lamellen er i fase. Ved å telle bølgelengder (striper), finner en lett ut at de ulike bølgedelene kommer ut med veilengdeforskjeller på et helt antall bølgelengder. Da vil de svinge i fase, og vi får virkelig en bølgefront som går mot C! En som står i C og observerer, vil derfor tro at det er laseren i B som er tent! (I tillegg til i A, som hun kanskje ikke ser imot). Transmisjonshologram av et punktformet legeme Turen er nå kommet til det enkleste motivet vi kan tenke oss; et punkt. Punktlegemet blir belyst med laser, og det reflekterer lys i mange retninger. I figur 7 har vi tegnet inn den delen av de kuleformede lysbølgene som treffer filmens emulsjon, som er tenkt plassert mellom de vertikale, grønne strekene. Vi har også tegnet inn en bølge med plane bølgefronter som kommer inn fra B til venstre. Når filmen blir truffet bare av den ene bølgen, skjønner vi at alle deler av den vil bli svertet like mye. Sender vi inn en bølge til, skjer det derimot noe interessant. Det er viktig at fotonene i denne bølgen svinger i takt med fotonene i den første (koherent lys), og dette ordner en ved at begge bølgene kommer fra den samme laseren (via en strålesplitter). De plane bølgefrontene er skapt ved at bølgen passerer en sterk linse i brennpunktet til et parabolsk speil. Det lyset som reflekteres fra speilet, får da plane bølgefronter. Dette lyset utgjør referansestrålen.

8 8 B Figur 7 Det er ikke så lett å se av denne figuren, men her blir strålene krumme linjer som går ganske så parallelt med emulsjonens overflater. Det ser du i figur 8 hvor lamellene er Figur 8

9 9 inntegnet. I figur 9 er filmen med lamellene vist alene. Det er da lettere å se, til tross for Figur 9 min skjelvende framføring av den tegnende musa. I figur 10 blir filmen belyst fra Figur 10

10 10 samme retning som det opprinnelige referanselyset. Mye av lyset vil da fortsette gjennom filmen (det er ikke tegnet inn), og noe blir reflektert i hver av lamellene. Ved refleksjonen får lyset retning som om det kommer fra den andre lyskilden under opptaket (punktet A). Alt det reflekterte lyset ser ut til å komme fra A, og vil altså være en kulebølge identisk med lyset som kom fra A under opptaket. En person til venstre for filmen vil altså se at punktet A lyser, selv om det ikke er tilfellet! Vi har fått et hologram av punktet A! Utvelgelse av farge i lamellene Det lyset som er tegnet inn i figur 10, er monokromatisk lys av samme type som laserens lys. Men siden lamellene her sitter så tett, og på tvers av lysets retning, vil det reflekterte lyset bestå av bølgefronter fra mange lameller som ligger bakenfor hverandre. Det gjør at det bare blir slikt lys, med akkurat denne bølgelengden som vil komme i fase ut av filmen. Bruker vi derfor hvitt lys med mange bølgelengder, vil fotoner som ikke har rett bølgelengde absorberes og bli til varme. Bildet av punktet vi ser i A vil derfor ha en farge som er lik den monokromatiske laserfargen. Derfor kan vi bruke vanlig hvitt lys når vi skal se et refleksjonshologram. Det er billig, og derfor er det refleksjonshologrammer du vil finne i de fleste holografiutstillinger rundt i verden. Endring av farge Lyset fra en vanlig HeNe-laser er rødt. I utstillinger vil du se at de fleste hologrammene er enten gule eller litt over mot det grønne. Det er der synet vårt er mest følsomt, og bildet vil da virke lysere. Dette skiftet i farge får en til ved å svelle filmen før eksponeringen. Når filmen er ferdig eksponert og framkalt, er stoffet som førte til svellingen borte, og da krymper filmen til opprinnelig tykkelse. Da blir det mindre avstand mellom lamellene, og filmen vil da via de multiple refleksjonene selektere lys av kortere bølgelengde, for eksempel grønt! Opptak av enkelt refleksjonshologram Figur 11 viser hvordan et slikt opptak kan foregå. Figur 11

11 11 Laserlyset går først gjennom en lukker, så et speil, før det treffer strålesplitteren, A. Dette kan være en enkel glassplate som reflekterer noe, slipper noe gjennom. Det lyset som slipper gjennom, treffer et speil og så en sterk linse, B, som sprer strålen så den kan belyse hele objektet, E (en hylleknagg?). Den strålen som reflekteres fra A, treffer først et speil før det treffer en sterk linse, B, som sprer den slik at den belyser hele filmen, D. I slike enkel oppsett ser vi at referanselyset kommer som kulebølger fra spredelinsa. Men det gjør ikke mye siden belysningen i utstillingsrommet nesten alltid vil komme fra en punktkilde ikke så langt unna. Slike førstegenerasjons refleksjonshologrammer vi nå har omtalt, vil alltid vise motivet på baksiden av filmen. Mange hologram av russiske museumsgjenstander er laget slik. Men i mange av hologrammene vil du se at motivet stikker ut, slik damehånden til Cartier gjorde! Dette er andregenerasjons refleksjonshologram, hvor en først lager et laser-transmisjonshologram. Dette snur en så i strålegangen, og lager et nytt hologram hvor referanselyset og lyset fra mor-hologrammet treffer filmen fra hver sin side. Da får vi et refleksjonshologram hvor motivet blir der vi ønsker. I resten av dette skrivet skal vi se på hvordan dette gjøres. Laser transmisjonshologrammet. Her må referanselyset og lyset fra motivet komme fra samme side av filmen. Dette er litt mer pjuklete å få til, siden en må belyse objektet med en separat stråle slik at det kaster lys inn mot filmen. Figur 12 Figur 12 viser hvordan dette kan gjøres, slik at det lyset som reflekteres fra koppen, kommer mot filmen fra samme side som referansestrålen. I et virkelig oppsett har en gjerne to stråler til å belyse objektet, og en lar referansestrålen reflekteres fra et hulspeil før det treffer filmen. Da får en plane bølgefronter, og kontroll med geometrien hvis en skal bruke dette hologrammet å lage refleksjonskopier av.

12 12 Registrering av interferensmønsteret Også her vil vi ta utgangspunkt i at vi ser et belyst legeme fordi det kaster kuleformede bølger ut dra hvert punkt på overflata. Vi vil derfor studere hvordan vi lager, og avspiller et hologram av et punkt. Lyset fra punktet A og referansestrålen må da komme inn mot filmen fra samme side, slik som i figur 13. Figur 13 På figuren har jeg tegnet inn med rødt der strålene går, og hvor vi får de halvgjennomskinnelige speilene etter framkalling og bleiking. Her ser vi at disse speilene står mye mer normalt til filmflaten enn i refleksjonshologrammet. Dette blir klarere i bilde 14, hvor referansestrålen ikke er tegnet inn. Når vi framkaller hologrammet, bleiker det, og belyser det med laser fra samme retning som referansestrålen, opplever vi det som er beskrevet i figur 14:

13 13 Figur 14 Laserstrålen kommer inn fra venstre, og mesteparten av lyset går tvers gjennom filmen. Men noe reflekteres. Ved første refleksjon inne i filmen, vil lyset få en retning som om den kom fra den andre lyskilden under opptaket, nemlig A. Den nederste strålen som er tegnet inn, reflekteres kun en gang, og vil komme ut av filmen som om den kom fra A. Den øverste inntegnede strålen blir reflektert 3 ganger før den kommer ut, og ved hver refleksjon bytter den opphav. Den vil også oppfattes som å komme fra A. En stråle som reflekteres to ganger før den kommer ut, vil ha samme retning som referanselyset, og ses kun hvis en titter opp mot referanselyset. En person som ikke ser inn i referanselyset, vil kun se at punktet A lyser. Hologrammet kalles et laser-transmisjons-hologram. "Laser" fordi det må belyses med laser, og "transmisjon" fordi lyset går gjennom filmen før det treffer øyet vårt. Hadde vi brukt lys med en annen bølgelengde ved betraktningen av hologrammet, ville vi fått et bilde av punktet litt ved siden av det opprinnelige. Dette fordi veilengdeforskjellen stadig må være et helt antall bølgelengder for å få sterkt lys. Med vanlig hvitt lampelys ville hver farge derfor lage sitt bilde litt forskjøvet i forhold til de andre. Resultatet ville derfor bli en regnbuefarget flekk. Et laser-transmisjons-hologram av et motiv vil derfor i vanlig lys bare gi et utflytende bilde i alle regnbuens farger. Det er få slike hologrammer som er utstilt rundt i verden. Det er dels fordi laseren er en kostbar lyskilde, og heller ikke helt ufarlig. Men nesten alle refleksjons-hologrammene vi finner i utstillinger, er kopiert av et mor-hologram, (master-hologram) og morhologrammene ar alle laser-transmisjons-hologram.

14 14 Refleksjonshologram hvor motivet stikker fram For å forstå hvordan slike andre generasjons refleksjonshologrammer lages, må vi se på hva som skjer hvis vi belyser et laser-transmisjons-hologram fra baksida, altså at laserlyset kommer inn fra motsatt retning av hva den gjorde under opptaket. Dette er vist på figur 15. Figur 15 Alt det reflekterte lyset vil fokuseres mot A. Men det vil ikke stoppe der, det fortsette på andre siden mot venstre. For et øye som ser mot filmen til venstre for A, vil lyset treffe øyet som en kulebølge med opphav i A. Personen vil altså se at punktet A lyser. Motivet som opprinnelig var på venstre side av filmen, vil betrakteren oppleve å være på framsiden igjen. Men perspektivet vil være pseudoskopisk, det vil si at hvis objektet var et ansikt, vil betrakteren se ansiktet fra innsiden. Hvis en nå stiller opp en ueksponert film litt til venstre for A, og belyser den med et referanselys fra venstre, vil lyset fra det holografiske objektet og referanselyset komme inn mot filmen fra hver sin sider, og danne et refleksjonshologram. Og der vil motivet være ortoskopisk, ikke pseudoskopisk, altså få normal utseende, og stikke fram fra filmen, like mye som A ligger til høyre fra filmen under opptaket! En bivirkning av dette er at motivet kun blir synlig så lenge du betrakter det gjennom det "vinduet" som "blir igjen" der masteren sto. Disse hologrammene slokner derfor ut når du går ut til siden. Det oppleves slik at vi ser refleksjonshologrammet gjennom et vindu som dannes der mor-hologrammet sto under opptaket. De russiske refleksjonshologrammene av museumsgjenstander (og nesten alle dikromathologrammer), som er tatt opp som i vårt første eksempel, slokner ikke plutselig ut. Det viser at de er første-generasjons refleksjonshologrammer!

HOLOGRAFI OG TREDIMENSJONALE BILDER

HOLOGRAFI OG TREDIMENSJONALE BILDER HOLOGRAFI OG TREDIMENSJONALE BILDER Tofarget hologram av Eros fra Efesos og demon fra Hamars gamle domkirke (Olav Skipnes) Olav Skipnes Holografien, Hamar Opprinnelig versjon: 1988 Revidert versjon: 2012

Detaljer

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

Interferensmodell for punktformede kilder

Interferensmodell for punktformede kilder Interferensmodell for punktformede kilder Hensikt Oppsettet pa bildet besta r av to transparenter med identiske sirkelmønstre, og brukes til a illustrere interferens mellom to koherente punktkilder. 1

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer Interaksjon mellom farger, lys og materialer Etterutdanningskurs 2015. Lys, syn og farger - Kine Angelo Fakultet for arkitektur og billedkunst. Institutt for byggekunst, form og farge. Vi ser på grunn

Detaljer

14 Lys Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon Brytning

14 Lys Refleksjon. Absorpsjon. Transmisjon Brytning 117 14 Lys 14.1 Refleksjon. bsorpsjon. Transmisjon 14.101 Gi eksempler på stoffer som reflekterer mye, reflekterer lite, absorberer mye, absorberer lite. 14.106 + På figuren er to speil plassert vinkelrett

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK FYS 250ØVELSE 4 GEOMETRISK OPTIKK Fysisk institutt, UiO 4 Teori 4 Sfæriske speil Figur 4: Bildedannelse med konkavt, sfærisk speil Speilets krumningssenter ligger i punktet C Et objekt i punktet P avbildes

Detaljer

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Alexander Asplin og Einar Baumann 30. oktober 2012 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i lab-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

Regnbue fra makroskopisk kule

Regnbue fra makroskopisk kule Regnbue fra makroskopisk kule Hensikt Oppsettet pa bildet viser hvordan en regnbue oppsta r na r innkommende hvitt lys brytes, indrereflekteres og brytes igjen i en glasskule. Dette korresponderer med

Detaljer

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon Tegning av tredimensjonale figurer Å tegne en tredimensjonal figur på et papirark byr på fundamentale prinsipielle problemer: Papiret er todimensjonalt, mens gjenstandene som skal avbildes, er tredimensjonal.

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Laboratorieøvelse i TFY4120 Ina Molaug og Anders Leirpoll 14.10.2011 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratorie-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

GeoGebraøvelser i geometri

GeoGebraøvelser i geometri GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Matematikk i Bård Breiviks kunst

Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christoph.kirfel@math.uib.no Avansert matematikk er til de grader til stede og nødvendig når mange av Bård Breiviks

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet . kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING.

ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. ENKEL GUIDE FOR UTSKRIFT OG PLASSERING AV STREKKODER PÅ FORBRUKERPAKNING. Det finnes flere måter å strekkodemerke varer på: Ved å integrere strekkoden i emballasjedesignen Ved å sette på en forhåndstrykt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

hoppet med ryggen vendt ned mot et hav av vakre flammer. Armene er brede, og beina er strake. Akkurat som et kors.

hoppet med ryggen vendt ned mot et hav av vakre flammer. Armene er brede, og beina er strake. Akkurat som et kors. EXT.KIRKETåRN. KVELD Det er mørkt. Fra toppen av et kirketårn har DAVID(17) hoppet med ryggen vendt ned mot et hav av vakre flammer. Armene er brede, og beina er strake. Akkurat som et kors. Mens han faller

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Farger. Steg 1: Mer enn grått. Sjekkliste. Introduksjon

Farger. Steg 1: Mer enn grått. Sjekkliste. Introduksjon Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

Refleksjon og brytning (Snells koffert)

Refleksjon og brytning (Snells koffert) Refleksjon og brtning (Snells koffert) Refleksjon og brtning i Snells kar (Nat 104 Grimstad våren 2011; Gruppe 5) Speilloven Vi skal i denne øvingen la en laserstråle treffe et speil og undersøke hva som

Detaljer

GC3007(A) Ultrasonisk avstandsmåler

GC3007(A) Ultrasonisk avstandsmåler GC3007(A) Ultrasonisk avstandsmåler Art no 401195 BRUKSANVISNING FORBEREDELSER INSTALLASJON AV BATTERIER Avstandsmåleren drives av 9V-batterier (følger ikke med). For best ytelse og levetid, anbefaler

Detaljer

Lydintensiteten i avstand, R: L 1 = W/4 R 2. Lydintensitet i dobbel avstand, 2R: L 2 = W/4 R) 2 =W/(4 R 2 )4= L 1 /4. L 2 = W/4 R)h= W/(2 Rh)2= L 1 /2

Lydintensiteten i avstand, R: L 1 = W/4 R 2. Lydintensitet i dobbel avstand, 2R: L 2 = W/4 R) 2 =W/(4 R 2 )4= L 1 /4. L 2 = W/4 R)h= W/(2 Rh)2= L 1 /2 8-1 Støyberegning etter Nordisk beregningsmetode Det vises til Håndbok 064 Når du har gjennomgått denne modul skal du Kjenne til fenomet lyd generelt og måleenheten for støy, decibel (db). Kunne beregne

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

INSTRUKSJONSHÅNDBOK. Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den.

INSTRUKSJONSHÅNDBOK. Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den. INSTRUKSJONSHÅNDBOK Tusen takk for at du kjøpte krysslinjelaseren LEO 5. Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker den. Innhold 1. Funksjon... 3 2. Sikkerhet... 3 3. Egenskaper... 4 4. Bruksanvisning...

Detaljer

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Daylight Entrance, Stockholm 2008 2010 Daylight Entrance, Stockholm er en fast installasjon som ligger midt i Stockholm. Verket er basert på Rybakkens teori om at illusjonen av naturlig dagslys i et rom

Detaljer

BØLGEEGENSKAPER TIL LYS

BØLGEEGENSKAPER TIL LYS Rapport oppgave 4 Lab i TFY 410 BØLGEEGENSKAPER TIL LYS av Hilde Marie Vaage og Ove Øyås Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Hoveddel... 6

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Matter med valgfri design.

Matter med valgfri design. Matter med valgfri design. Klart det er en fordel å ha en entrématte i mørke, gjerne grå nyanser om høsten og vinteren når matten må tåle mye bruk. Det er skittent ute og vi drar inn både snø, slaps og

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Brukerveiledning Ipad og Goodreader

Brukerveiledning Ipad og Goodreader Brukerveiledning Ipad og Goodreader 28.10.13 Innhold: Del 1: - Side 2 5: Koble seg på et nettverk? Del 2: - Side 6 15: Sync(hente sakspapirer) Finne utvalg i serveren som en vil «Sync e». Del 3: - Side

Detaljer

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER Når jeg er ferdig med dette minikurset skal dere skjønne betydningen av følgende begreper: Lysmåling Lysfølsomhet ISO Manuell innstilling Blenderprioritert innstilling

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Tryll bort heksa. Introduksjon. Sjekkliste Følg instruksjonene på lista. Huk av etter hvert. Test. Lagre 2/8

Tryll bort heksa. Introduksjon. Sjekkliste Følg instruksjonene på lista. Huk av etter hvert. Test. Lagre 2/8 Innhold Innhold Tryll bort heksa Introduksjon Steg 1: Lag en flyvende heks Steg 2: Få heksa til å dukke opp og forsvinne Steg 3: Tryll bort heksa med et klikk! Steg 4: Legg til tid og poeng En ekstra utfordring:

Detaljer

Cobra radarvarsler ESD-9100

Cobra radarvarsler ESD-9100 Cobra radarvarsler ESD-9100 Tilbehør - Feste til frontrute - Festeanordninger - Strømledning Oversikt over komponenter Se tegning i original bruksanvisning side A2. 1. På/av-knapp for volum 2. Muteknapp

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Bølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og

Bølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og Bølgerenna Hensikt Bølgerenna p a bildet ovenfor brukes til a studere vannbølger. Bølger med varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og en motor. Det er blant annet mulig

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

alternativer Himling og gulv/

alternativer Himling og gulv/ Himling/ alternativer Himling og gulv/ Mennesker er forskjellige og har ulike behov og preferanser. Vi ønsker derfor at FRIrom skal ha en variasjon av romopplevelser, slik at alle kan finne sitt sted der

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Løsningsforslag til prøveeksamen i FYS 2130 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave 1 og 2 (Feil i 1b og 2f rettet opp).

Løsningsforslag til prøveeksamen i FYS 2130 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave 1 og 2 (Feil i 1b og 2f rettet opp). Løsningsforslag til prøveeksamen i FYS 230 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave og 2 (Feil i b og 2f rettet opp).) Oppgave a En ren stående bølge kan vi tenke oss er satt sammen

Detaljer

Animasjon med GIMP. Kompendiet er utarbeidet av Kari Saasen Strand 2011. [Skriv inn tekst]

Animasjon med GIMP. Kompendiet er utarbeidet av Kari Saasen Strand 2011. [Skriv inn tekst] Animasjon med GIMP Kompendiet er utarbeidet av Kari Saasen Strand 2011 [Skriv inn tekst] Innhold Lage en animasjon hvor filmbildene byttes ut med hverandre... 3 Eksempel 1 viser animasjon av en ball som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 12

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 12 VIZhtm Side 1 av 12 Innhold Side MÅL 1 OPPGAVE / RESULTAT 1 BESKRIVELSE ØVING 6A 2 BESKRIVELSE ØVING 6B 9 BESKRIVELSE ØVING 6C 12 MÅL Når du har utført denne øvingen, skal du kunne: Benytte et kamera som

Detaljer

Rekursiv programmering

Rekursiv programmering Rekursiv programmering Babushka-dukker En russisk Babushkadukke er en sekvens av like dukker inne i hverandre, som kan åpnes Hver gang en dukke åpnes er det en mindre utgave av dukken inni, inntil man

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Innledning Et sonekart hører med

Detaljer

Flytte skriveren. Flytte skriveren 1. Fjerne kabler. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. 1 Slå skriveren av. Vedlikehold.

Flytte skriveren. Flytte skriveren 1. Fjerne kabler. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. 1 Slå skriveren av. Vedlikehold. Flytte skriveren Flytte skriveren 1 Hvis du skal flytte skrivere, bør du først ta ut rekvisitaene og fjerne det tilkoblede tilleggsutstyret for å forhindre at skriveren blir skadet. Bruk følgende fremgangsmåte

Detaljer

1 UTFORMING AV VARSELINDIKATOR...2 2 SIKKERHETSSONE VED ULIKE HASTIGHETER...3

1 UTFORMING AV VARSELINDIKATOR...2 2 SIKKERHETSSONE VED ULIKE HASTIGHETER...3 Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 5 1 UTFORMING AV VARSELINDIKATOR...2 2 SIKKERHETSSONE VED ULIKE HASTIGHETER...3 2.1 med bredde 0,5 m (V 50 km/h)...3 2.2 med bredde 1,0 m (50 < V 140 km/h)...4

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Bruksanvisning GEMINI R

Bruksanvisning GEMINI R Bruksanvisning GEMINI R 060999-10 02.09.2011 Generell informasjon Om sikkerhet Dokumentasjon Gjør deg kjent med denne bruksanvisningen og alle sikkerhetshenvisninger og informasjoner før du begynner å

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Kjeglesnitt. Harald Hanche-Olsen. Versjon

Kjeglesnitt. Harald Hanche-Olsen. Versjon Kjeglesnitt Harald Hanche-Olsen hanche@math.ntnu.no Versjon 1.0 2013-01-25 Innledning Kjeglesnittene sirkler, ellipser, parabler og hyperbler er klassiske kurver som har vært studert siden antikken. Kjeglesnittene

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Skifte rekvisita. Skifte rekvisitadeler 1. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikeholdssett. Problemløsing. Administrasjon.

Skifte rekvisita. Skifte rekvisitadeler 1. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikeholdssett. Problemløsing. Administrasjon. Skifte rekvisita Skifte rekvisitadeler 1 Hvis du vil vite hvordan du skal skifte en enkelt rekvisitakomponent, kan du klikke på overskriftene nedenfor: Tonerkassetter Fotofremkallingskassett Oljeflaske

Detaljer

PORTRETTFOTO MAI 2015. Ane Martine Tømmeraas 2mka. Modell: Rasmus Rye Limstrand

PORTRETTFOTO MAI 2015. Ane Martine Tømmeraas 2mka. Modell: Rasmus Rye Limstrand PORTRETTFOTO MAI 2015 Ane Martine Tømmeraas 2mka Modell: Rasmus Rye Limstrand 1 Innhold Læreplanmål fra VG3 Bilde s. 3 Læreplanmål s. 4 Inspirasjon s. 6 Lysettinger s. 12 Mine foto Planlegge, gjennomføre,

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

SLIK LØSER DU OPPGAVENE

SLIK LØSER DU OPPGAVENE SIRA er et registrert varemerke (T.M.) for tallspill. SIRA tallspillene er oppfunnet av en nordmann, og han har dermed copyright for alle disse tallspillene. SLIK LØSER DU OPPGAVENE SUDOKU I SUDOKU pusslespillet

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Merke objekt Kapittel 3. Merke objekt Kapittel 3

Merke objekt Kapittel 3. Merke objekt Kapittel 3 DDS-CAD 10 Merke objekt Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 Merke objekt... 3 Endre parametre for merket objekt... 3 Merke objekt innenfor og som berøres av et rektangel... 5 Merke alle objekt innenfor

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen.

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen. IQ LIGHT SYSTEMET Designer Holger Strøm startet sin interesse for den rombiske polyhedron tidlig 1970 årene mens han var ansatt av Kilkenny Design Workshops i Irland. Som pakningsdesigner brukte han papp

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer