BØLGEEGENSKAPER TIL LYS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BØLGEEGENSKAPER TIL LYS"

Transkript

1 Rapport oppgave 4 Lab i TFY 410 BØLGEEGENSKAPER TIL LYS av Hilde Marie Vaage og Ove Øyås Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 1

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Hoveddel... 6 Teoretisk grunnlag... 6 Eksperimentbeskrivelse... 8 Resultater og diskusjon Kontroll av laserens bølgelengde Begrensning av strålebredde Måling av diffraksjon fra to faste spalter Måling av diffraksjon for stoppere Observasjon av polarisering av lys... 1 Oppsummering Referanser Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410

3 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratoriedelen av emnet TFY410 høsten 010. Oppgaven er i sin helhet utført i samarbeid mellom de to undertegnede på universets fysikklaboratorier og alle beregninger er utført i fellesskap. Teoretisk grunnlag samt del 7.3 er skrevet av Hilde Marie Vaage, øvrige deler av Ove Øyås. Trondheim, Hilde Marie Vaage Ove Øyås Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 3

4 Sammendrag I dette forsøket ble det sett nærmere på lysets bølgeegenskaper ved observasjon av interferens og diffraksjonsmønster som oppstår når lyset fra en HeNe-laserstråle brytes i forskjellige spalter og stoppere. Det avbøyde lyset ble vekselvis observert på en hvit skjerm og registrert ved hjelp av en fotodiode koplet til PC. Polarisering av lys ble også behandlet noe og laserstrålens bølgelengde med usikkerhet med usikkerhet beregnet ut fra gitte data og antatt usikkerhet i fotodiodens posisjon. Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 4

5 Innledning 1 Fenomenet lys og dets natur har til enhver tid vært et sentralt tema for tenkere og vitenskapsmenn. Frem til Isaac Newtons tid ( ) var den mest utbredte oppfatningen at lys besto av partikler som ble sendt ut fra lyskilder og forplantet seg rettlinjet gjennom homogene medier slik som luft og vann. Denne grunnleggende antakelsen ble systematisert i optikken, hvor det gis effektive forklaringer på svært mange av lysets observerbare aspekter. Etter hvert ble det imidlertid oppdaget at lys er i besittelse av egenskaper som vanskelig eller overhodet ikke lar seg forklare med den geometrisk-optiske modellen; en bølgemodell tvang seg gradvis fram og ble dominerende i løpet av 1800-tallet. James Clerk Maxwell forutsa ekistensen av elektromagnetiske bølger og beregnet deres forplantningshastighet, og eksperimenter utført av Heinrich Hertz i 1887 bekreftet Maxwells antakelser med den nødvendige konklusjonen at lys er elektromagnetiske bølger. I dette eksperimentet skal det ses nærmere på interferens og diffraksjon, to bølgespesifikke fenomener som ikke lar seg forklare ved strålingsbetraktninger av lyset. Det skal demonstreres at lys ikke forplanter seg som samlede rettlinjede ståler dersom det sendes gjennom tilstrekkelig små spalter, men heller avbøyes og gir opphav til karakteristiske mønstre. Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 5

6 Hoveddel Teoretisk grunnlag En definisjon på elektromagnetiske bølger er: Elektromagnetiske bølger er forplantning i rommet av tidsvariasjoner til elektriske og magnetiske felt. I dette forsøket kan det magnetiske feltet neglisjeres, da det ikke har noe å si for resultatene. Da det ikke er mulig å se de hurtige variasjonene det elektriske feltet svinger med og det ikke er mulig å måle svingningene, skal det i dette forsøket observeres intensiteten til lyset, gitt ved I = cū (1) der c er lyshastigheten og ū er middelverdien av energitettheten til summen av det elektriske og magnetiske feltet i bølgen. En tilnærmelse for energitettheten for elektrisk felt i luft er gitt ut fra energitettheten til elektrisk felt i vakuum som er gitt ved () Der ε0 er permittiviteten i vakuum og E er det elektriske feltet. Ligningen er lik for magnetiske felt og da kan det vises at u= u E + u M = ue. Dette innsatt i ligning (1) gir I = c (3) Det skal også i denne oppgaven tas utgangspunkt i Huygens-Fresnels prinsipp, som sier at: Ethvert uhindret punkt på en bølgefront kan ses på som en kilde for sekundære kulebølger med samme bølgelengde som den opprinnelige bølgen. Det totale feltet for ethvert punkt Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 6

7 framfor den opprinnelige bølgefronten, er for et gitt tidspunkt lik summen av feltene til de sekundære bølgene. Summeringen må ta både amplitude og fase i betraktning. Det skal kun ses på vertikale spalter og stoppere som er så lange at laserstrålen kun hindres eller begrenses i horisontal retning. Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 7

8 Eksperimentbeskrivelse For eksperimentell betraktning av prinsippene nevnt i forrige del, ble det benyttet en apparatur bestående av HeNe-laser, et optisk oppsett av ulike linser og spalter og en horisontalt bevegelig fotodiode stående i en integrert krets med en operasjonsforsterker. Monokromatisk rødt lys med bølgelengde λ 633 nm ble sendt ut fra laseren, forstørret seks ganger ved hjelp av linsene L1 og L og deretter avbøyd av spalter eller stoppere i holderen H. Til slutt ble parallelle strålebunter samlet i linse L3 før lysintensiteten ble detektert av fotodioden, omformet til et digitalt signal og sendt til PC. Programmet FraunDiff ble benyttet for registrering av måleresultater samt generering av relevante figurer. Oppsettet er illustrert i figur 1. Figur 1: Eksperimentelt oppsett. Før forsøket ble påbegynt ble det optiske systemet opplinjert etter instruksene gitt i oppgaven. Alle linsene ble først tatt ut, deretter plassert i de angitte posisjonene og justert slik at den endelige strålen traff midt i fotodioden. Korrekt opplinjering ble bekreftet av måling av lysintensiteten som med svært god tilnærming viste metning i fotodioden. Videre ble laserens bølgelengde kontrollert ved hjelp av interferensmønsteret fra en dobbeltspalt. Det er gjennom hele forsøket antatt systematisk usikkerhet lik null. Den eneste usikkerheten det tas hensyn til er følgelig den statistiske usikkerheten ved gjentatte enkeltmålinger. Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 8

9 Resultater og diskusjon 7.1 Kontroll av laserens bølgelengde Laserens intensitetsfordeling mellom 46 mm og 54 mm ble registrert og plottet i FraunDiff (se vedlegg 1). Beregning av bølgelengden med usikkerhet ble deretter utført med utgangspunkt i avlesninger av 5. ordens maksima. 5. ordens maksima: xh = 53, m. xv = 47, m. Midlere verdi: x = x h + x v = 53, , = 3, m Vi er gitt spalteavstanden d = (1,01± 0,01) 10-3 m og fokallengden til linse L3 f3 = (1000 ± 10) 10-3 m. Maksimalverdiens orden er n = 5 og bølgelengden blir dermed λ = xd nf 3 = 3, , = 69,310-9 m = 69,3 nm I den videre beregningen av er feilen Δλ i fotodiodens er usikkerheten i fotodiodens posisjon x anslått til Δx = ± 0, m. Den relative usikkerheten i λ er gitt ved Δλ λ = Δd d + Δx x + Δf 3 f 3 1 Usikkerheten Δλ blir dermed Δλ = λ Δd d + Δx x 0,01 = 69, ,01 + Δf 3 f ,03 3, = 10, m = 10,73 nm Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 9

10 Vi har altså Δλ = (69,3 ± 10,73) 10-9 m. Den gitte bølgelengden λhene = 633 nm befinner seg innenfor usikkerhetsintervallet. 7. Begrensning av strålebredde En hvit skjerm ble satt foran fotodioden som deretter ble automatisk justert til startposisjonen 50,0 mm. Linsen L3 ble byttet ut med en variabel enkeltspalte og oppsettet justert slik at laserstrålen traff midt på spalten. Spalteåpningen ble deretter variert langsomt fra full åpning til helt lukket. Flekken på skjermen ble først smalere i samsvar med det som ville vært forventet ut fra strålemodellen, men etter hvert spaltens åpning ble gjort mindre, kunne et mønster hvor størsteparten av strålen var konsentrert på midten av platen med tydelige interferensmønster på begge sider observeres. I takt med den fortsatte reduksjonen av spalteåpningen, gikk dette over til en rett linje i det horisontale planet. Dette kan forklares ut fra Huygens-Fresnels prinsipp som er presentert under teoretisk grunnlag. Laserstrålens bølgefront modelleres da som en samling punkter som alle sender ut kulebølger i alle retninger. Disse bølgene vil danne en sekundær bølgefront med samme forplantninghastighet som opprinnelige, slik at en tenkt uendelig lang, plan bølgefront vil gi opphav til parallell front av sekundære bølger i et plan lenger fremme i positiv fartsretning. Den tilnærmet plane bølgefronten fra laserstrålen kan altså ses på som en samling av punktkilder i et plan som gir opphav til sekundære bølger. Idet den sekundære bølgefronten treffer spalteåpningen, vil et interferensmønster oppstå som følge av ulik avbøyning av kulebølgene fra de enkelte punktene. Dette forutsetter at spalten er smal nok; innen dette er tilfelle vil interferensen bølgene imellom ikke være observerbar som følge av for liten avbøyning. Idet spalteåpningen blir tilstrekkelig liten, kan det tenkes at det kun er plass til ett enkelt punkt fra bølgefronten og dermed at det bare er kulebølgen fra dette punktet som avbøyes i horisontalplanet. Resultatet vil da være en rett linje, som observert, ettersom det ikke vil forekomme interferens mellom bølger fra flere ulike punkter. Rapport oppgave 4, Lab i TFY

11 7.3 Måling av diffraksjon fra to faste spalter Det ble målt diffraksjon fra to faste spalter med nominell spaltebredde 0,3 mm og 0,15 mm, og resultatet er illustrert sammen med den simulerte intensitetsfordelingen i grafer, både for logaritmisk og lineær skala, i vedleggene og 3. De simulerte intensitetsfordelingene ser ut til å stemme svært godt overens med de eksperimentelle. Med ordinære akser er ingen tydelige avvik mulig å se, men med logaritmisk skala kan det observeres at de simulerte verdiene har langt lavere minimumsverdier enn de eksperimentelt målte. Dette kommer av at den simulerte verdien representerer et ideelt tilfelle uten forstyrrelser, som lys fra lamper i rommet og så videre, og med fullstendig destruktiv interferens i områdene med minimumsverdier. De nominelle verdiene for spalteåpningene er 0,3 mm og 0,15 mm, mens de eksperimentelle er 0,96 mm og 0,149 mm. Vi har altså godt samsvar mellom verdiene med et avvik på 1 (0,96/0,30) = 1,33 % på den største spalteåpningen og et avvik på 1 (0,149/0,15) = 0,67 % på den minste spalteåpningen. Vi antar at vi vil ha diffraksjonseffekter av samme type som de vi har observert for lys for bølger av andre typer, for eksempel lydbølger og havbølger. Disse har imidlertidig langt større bølgelengde og vil dermed forutsette større dimensjoner på spalteåpningsbredde og så videre. 7.4 Måling av diffraksjon for stoppere Platen med spalter fra 7.3 ble erstattet med en plate med to stoppere. Strålen fra laseren ble justert slik at den først traff midt på den brede stopperen, deretter midt på den smale, og mønstrene på fotodiodeskjermen ble observert for begge tilfeller. Rapport oppgave 4, Lab i TFY

12 Med bred stopper ble det observert høy intensitet i det sentrale punktet (der hvor strålen ville truffet om stopperen ikke hadde vært der) og en nesten kontinuerlig horisontal linje med lavere intensitet bestående av diskrete punkter med svært liten avstand seg imellom. Samme mønster ble observert for smal stopper, men med større avstand mellom enkeltpunktene. Det ble utført simulering av teoretisk intensitetsfordeling i FraunDiff og grafer generert i forbindelse med dette finnes i vedleggene 4 og 5. De simulerte verdiene ligger svært tett opptil de eksperimentelle og som ved diffraksjonsmålingen for to dobbeltspalter kan det kun ses avvik på grafen med logaritimsk skala. De simulerte verdiene har også her langt lavere minimumsverdier enn de eksperimentelle som følge av at de simulerte representerer et idealtilfelle uten forstyrrelser. I 7. og 7.3, hvor det ble sett på interferens i forbindelse med spalteåpninger, kunne det ses at de diskrete punktene i interferensmønsteret nærmet seg en rett linje når spalteåpningen ble mindre. Dette er analogt med utviklingen fra liten stopper til større. 7.6 Observasjon av polarisering av lys Med én polarisator så alt lys i laserstrålen ut til å slippe gjennom. Med to kunne fortsatt en liten rød prikk observeres på skjermen og dette var også tilfelle med tre. Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 1

13 Oppsummering Det har i dette forsøket blitt utført følgende: 1. Laserstrålens bølgelengde ble fastslått med usikkerhet ut fra eksperimentelle målinger og gitte data. Den gitte bølgelengden befant seg innenfor det beregnede usikkerhetsintervallet.. Det ble observert interferens og diffraksjonsmønster for justerbar enkelspalte, dobbeltspalte og stoppere. 3. Polarisering av lys ble observert. De observerte resultatene var som forventet ut fra de utførte teoretiske betraktningene. Rapport oppgave 4, Lab i TFY

14 Referanser 1. Freedman, R. og Young, H., University Physics, 1. utgave, Pearson Education, 008, kap Ukjent forfatter, Oppgave 4, Lab i TFY410, Bølgeegenskaper til lys. Rapport oppgave 4, Lab i TFY

2. Teoretisk grunnlag

2. Teoretisk grunnlag 1 1. Innledning Denne rapporten baserer seg på laboratorieforsøket «Bølgeegenskaper i Lys» der vi, som tittelen tilsier, har sett på bølgeegenskaper i lys. Dette ble gjort ved hjelp av en laser og forskjellige

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Laboratorieøvelse i TFY4120 Ina Molaug og Anders Leirpoll 14.10.2011 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratorie-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Alexander Asplin og Einar Baumann 30. oktober 2012 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i lab-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys. Institutt for fysikk, NTNU

Bølgeegenskaper til lys. Institutt for fysikk, NTNU Oppgave 4 Lab i TFY4180 Bølgeegenskaper til lys Institutt for fysikk, NTNU 1 Innledning Opp gjennom historien har selvsagt tenkere og forskere beskjeftiget seg meget med lysets natur. De gamle grekere

Detaljer

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE

Detaljer

Michelson Interferometer

Michelson Interferometer Michelson Interferometer Hensikt Bildet ovenfor viser et sa kalt Michelson interferometer, der laserlys sendes inn mot en bikonveks linse, før det treffer et delvis reflekterende speil og splittes i to

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag

Detaljer

Diffraksjonsgitter (diffraction grating)

Diffraksjonsgitter (diffraction grating) Diffraksjonsgitter (diffraction grating) Et diffraksjonsgitter består av et stort antall parallelle spalter med konstant avstand d. Det finnes to hovedtyper, transmisjonsgitter og refleksjonsgitter. Et

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Interferensmodell for punktformede kilder

Interferensmodell for punktformede kilder Interferensmodell for punktformede kilder Hensikt Oppsettet pa bildet besta r av to transparenter med identiske sirkelmønstre, og brukes til a illustrere interferens mellom to koherente punktkilder. 1

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2010. Løsningsforslag til øving 9 Oppgave 1 a) Forplantning i z-retning betyr at E og B begge ligger i xy-planet. La oss for eksempel velge

Detaljer

Lysbølger. NATURENS DOBBELTSIDIGHET, bølge- og partikkelegenskaper

Lysbølger. NATURENS DOBBELTSIDIGHET, bølge- og partikkelegenskaper Institutt for fysikk, NTNU FY1 Bølgefysikk, høst 8 Laboratorieøvelse Lysbølger NATURENS DOBBELTSIDIGHET, bølge- og partikkelegenskaper Hensikten med denne øvelsen er å se hvorfor både en bølgebeskrivelse

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Løsningsforslag til øving 12

Løsningsforslag til øving 12 FY12/TFY416 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 28. Løsningsforslag til øving 12 Oppgave 1 a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der

Detaljer

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002 GENERELL FYSIKK II Onsdag 8. desember 2004 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002 GENERELL FYSIKK II Onsdag 8. desember 2004 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling Side 1 av 11 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN FAG TFY416 BØLGEFYSIKK OG

Detaljer

Løsningsforslag til øving

Løsningsforslag til øving 1 FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2012. Løsningsforslag til øving 11-2012 Oppgave 1 a) Forplantning i z-retning betyr at E og B begge ligger i xy-planet. La oss for eksempel

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 16 BØLGEOPTIKK

FYS 2150.ØVELSE 16 BØLGEOPTIKK FYS 150ØVELSE 16 BØLGEOPTIKK Fysisk institutt, UiO Noen av disse øvelsene går ut på å observere optiske fenomener ved hjelp av en laserstråle NB! Man bør unngå å få laserstrålen i øynene 161 Diffraksjon

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Kapittel 11. Interferens - Diffraksjon. 11.1 Innledning*

Kapittel 11. Interferens - Diffraksjon. 11.1 Innledning* Kapittel 11 Interferens - Diffraksjon [Deler av den matematiske formalismen i kapitlet er delvis kopi av et kompendium som Arne Dahlback skrev i 006. Mange figurer er foreløpig lånt fra andre. Skal tegne

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene

Detaljer

Bølgeoptikk. Innledning. Teori. Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle. 22. november 2011

Bølgeoptikk. Innledning. Teori. Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle. 22. november 2011 Bølgeoptikk Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle 22. november 2011 Sammendrag Dette eksperimentet vil ta for seg lys som bølger. Youngs eksperiment, Braggdiffraksjon, optiske fenomener og transmisjon

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium

Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert

Detaljer

Bestemmelse av skjærmodulen til stål

Bestemmelse av skjærmodulen til stål Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Formelsamling. ξ(r, t) = ξ 0 sin(k r ωt + φ) 2 ξ(x, t) = 1 2 ξ(x, t) t 2. 2 ξ. x ξ. z 2. y ξ. v = ω k. v g = dω dk

Formelsamling. ξ(r, t) = ξ 0 sin(k r ωt + φ) 2 ξ(x, t) = 1 2 ξ(x, t) t 2. 2 ξ. x ξ. z 2. y ξ. v = ω k. v g = dω dk Formelsamling Side 7 av 16 Fete symboler angir vektorer. Symboler med hatt over angir enhetsvektorer. Formlenes gyldighet og symbolenes betydning antas å være kjent. Harmonisk plan bølge: Bølgeligning:

Detaljer

FYS 2150 Modul 3 Polarisasjon

FYS 2150 Modul 3 Polarisasjon FYS 2150 Modul 3 Polarisasjon Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Vår 2004 Redigert høst 2013 1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av

10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av Sensorveiledning Eksamen FYS130 Oppgave 1 ( poeng) a) Brytningdeksen er forholdet mellom lyshastigheten i vakuum og lyshastigheten i mediet; siden lyshastigheten i et medium er alltid mindre enn i vakuum,

Detaljer

Øving 13. Et diffraksjonsgitter med N meget smale spalter og spalteavstand d resulterer i en intensitetsfordeling. I = I 0, φ = πdsin(θ)/λ

Øving 13. Et diffraksjonsgitter med N meget smale spalter og spalteavstand d resulterer i en intensitetsfordeling. I = I 0, φ = πdsin(θ)/λ FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 22. Veiledning: Mandag 9. og Tirsdag 2. november. Innleveringsfrist: Mandag 26. november kl 2:. Øving 3 Oppgave Et diffraksjonsgitter med N meget

Detaljer

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innledning 13 13 Temperatur, varme og tilstand 17 13.1 Temperatur 19 13.2 Varme 21 13.3 Ideelle gasser; tilstandsligningen 26 13.4 Reelle gasser 29 13.5 Arbeid 33 13.6 Indre energi 36 13.7 Reversible og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser

Detaljer

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO La oss starte med lyttingen... Vi spiller fire ulike lydprøver. Oppgaven er å bestemme tonehøyden.

Detaljer

Formelsamling Bølgefysikk Desember 2006

Formelsamling Bølgefysikk Desember 2006 Vedlegg 1 av 9 Formelsamling Bølgefysikk Desember 2006 Fete symboler angir vektorer. Symboler med hatt over angir enhetsvektorer. Formlenes gyldighet og symbolenes betydning antas å være kjent. Harmonisk

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien

Detaljer

Flervalgsoppgaver i bølgefysikk

Flervalgsoppgaver i bølgefysikk Institutt for fysikk, NTNU FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høst 2010 Flervalgsoppgaver i bølgefysikk Tillatte hjelpemidler: C K. Rottmann: Matematisk formelsamling. (Eller tilsvarende.) O. Øgrim og B. E. Lian:

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

Regnbue fra makroskopisk kule

Regnbue fra makroskopisk kule Regnbue fra makroskopisk kule Hensikt Oppsettet pa bildet viser hvordan en regnbue oppsta r na r innkommende hvitt lys brytes, indrereflekteres og brytes igjen i en glasskule. Dette korresponderer med

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 7 59 6 6 / 45 45 55 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag.

Detaljer

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner Fourier-analyse Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner som yxt (, ) = Asin( kx ωt+ ϕ) En slik bølge kan karakteriseres ved en enkelt frekvens

Detaljer

Onsdag isolator => I=0

Onsdag isolator => I=0 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

Framdriftsplan (endelig versjon pr ) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret Litteraturhenvisninger:

Framdriftsplan (endelig versjon pr ) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret Litteraturhenvisninger: Framdriftsplan (endelig versjon pr 17.11.2009) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret 2009 Litteraturhenvisninger: FGT = Fishbane, Gasiorowicz og Thornton (3rd ed) TM = Tipler og Mosca (5th ed) LL =

Detaljer

Formelsamling. ξ(r, t) = ξ 0 sin(k r ωt + φ) 2 ξ(x, t) = 1 2 ξ(x, t) t 2. 2 ξ. x ξ. z 2. y ξ. v = ω k. v g = dω dk

Formelsamling. ξ(r, t) = ξ 0 sin(k r ωt + φ) 2 ξ(x, t) = 1 2 ξ(x, t) t 2. 2 ξ. x ξ. z 2. y ξ. v = ω k. v g = dω dk Formelsamling Side 7 av 15 Fete symboler angir vektorer. Symboler med hatt over angir enhetsvektorer. Formlenes gyldighet og symbolenes betydning antas å være kjent. Harmonisk plan bølge: Bølgeligning:

Detaljer

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 1. august 004 Oppgave 1. Interferens a)

Detaljer

Prosjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger

Prosjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger Prosjekt - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger Studentnr: 755, 759 og 7577 Mars 6 Oppgave Feltlinjene for en kvadrupol med positive punktladninger Q lang x-aksen i x = ±r og negative punktladninger

Detaljer

Løsningsforslag til øving 11

Løsningsforslag til øving 11 FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2. Løsningsforslag til øving Oppgave a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der n =,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Gravitasjonskonstanten

Gravitasjonskonstanten Gravitasjonskonstanten Morten Stornes Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. oktober 2007 Sammendrag Gravitasjonskonstanten har blitt bestemt ved å bruke Cavendish metode. Den ble bestemt

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12. Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:

Detaljer

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E.

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E. Flervalgsoppgaver 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. N s C m B. N C s m C. N m s 2 D. C A s E. Wb m 2 Løsning: F = q v B gir [B] = N Cm/s = N s C m. 2. Et elektron

Detaljer

Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19

Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Dersom du oppdager feil i løsningsforslaget, vennligst gi beskjed til Arnt Inge og Maiken. Takk! Oppgave 1 Youngs dobbeltspalteeksperiment med lyd?

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Løsningsforslag til FYS2130-konte-eksamen august 2015

Løsningsforslag til FYS2130-konte-eksamen august 2015 Løsningsforslag til FYS2130-konte-eksamen august 2015 Oppgave 1 a) Beskriv en plan, planpolarisert (lineært polarisert) elektromagnetisk bølge matematisk. (Skal ikke utledes!) Forklar hvilke detaljer i

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Løsningsforslag til ukeoppgave 12 Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda

Detaljer

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 2017

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 2017 øsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 017 Oppgave 1 N Fartsretning R De fire kreftene er: a) G Tyngdekraft, G, motkraften virker på jorda. Normalkraft, N, motkraften virker på underlaget. Friksjonskraft,

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

TFY4106_M2_V2019 1/6

TFY4106_M2_V2019 1/6 1/6 rstatt denne teksten med ditt innhold... 1 n bil kjører på en rett vei. ilens posisjon ved tidspunktet er gitt ved funksjonen med m/s og s. Hvor langt kjører bilen før den snur? 12.4 m 14.4 m 16.4

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan

Detaljer

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet.

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet. Forside Midtveiseksamen i FYS 1120 Elektromagnetisme Torsdag 12. oktober kl. 09:00-12:00 (3 timer) Alle 18 oppgaver skal besvares. Lik vekt på alle oppgavene. Ikke minuspoeng for galt svar. Maksimum poengsum

Detaljer

Braggdiffraksjon. Nicolai Kristen Solheim

Braggdiffraksjon. Nicolai Kristen Solheim Braggdiffraksjon Nicolai Kristen Solheim Abstract Gjennom denne øvelsen skal vi gjøre oss kjent med røntgenstråling og elektrondiffraksjon. Herunder finner vi bremsestråling, karakteristisk stråling, energispektrum,

Detaljer

13. Interferens - Diffraksjon

13. Interferens - Diffraksjon 13. Interferens - Diffraksjon Dette kapitlet tar opp følgende temaer: Huygens prinsipp, interferens fra en dobbeltspalt, optisk gitter, diffraksjon fra én spalt, kombinert effekt, fysiske mekanismer bak

Detaljer

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012 Statiske magnetfelt Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-79 Trondheim, Norge 9. mars Sammendrag I dette eksperimentet målte vi med en aksial halleffektprobe de statiske magnetfeltene

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme

FYS1120 Elektromagnetisme Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo FYS112 Elektromagnetisme Løsningsforslag til ukesoppgave 2 Oppgave 1 a) Gauss lov sier at den elektriske fluksen Φ er lik den totale ladningen

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 13 MAGNETISKE FENOMENER

FYS 2150.ØVELSE 13 MAGNETISKE FENOMENER FYS 250.ØVELSE 3 MAGNETISKE FENOMENER Fysisk institutt, UiO 3. Avmagnetiseringsfaktoren En rotasjonssymmetrisk ellipsoide av et homogent ferromagnetisk materiale anbringes i et opprinnelig uniformt magnetfelt

Detaljer

Bølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og

Bølgerenna p. Hensikt. varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og Bølgerenna Hensikt Bølgerenna p a bildet ovenfor brukes til a studere vannbølger. Bølger med varierende frekvens og amplitude kan genereres via en signalgenerator og en motor. Det er blant annet mulig

Detaljer

Bølgeslag. Livet skal være et bølgeslag i evighedsrytmer begravet. At ta alt, at gi alt, at glide i ét med havet. Piet Hein

Bølgeslag. Livet skal være et bølgeslag i evighedsrytmer begravet. At ta alt, at gi alt, at glide i ét med havet. Piet Hein Bølgeslag Livet skal være et bølgeslag i evighedsrytmer begravet. At ta alt, at gi alt, at glide i ét med havet. Piet Hein 2 Lys og bølger 13 2 Lys og bølger Vi har alle kost oss på stranda en fin sommerdag

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2. Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.4 denne uken To kryssplott av samme datasett, men med forskjellig skala

Detaljer

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIEN 005 006 ndre runde: / 006 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, hjemmeadresse og e-postadresse, skolens navn og adresse.

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

EKSAMEN FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag 3. desember 2009 kl

EKSAMEN FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag 3. desember 2009 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 16 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 23. mars 2017 Tid for eksamen: 14.30-17.30, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

13. Interferens - Diffraksjon

13. Interferens - Diffraksjon 13. Interferens - Diffraksjon Dette kapitlet tar opp følgende temaer: Huygens prinsipp, interferens fra en dobbeltspalt, optisk gitter, diffraksjon fra én spalt, kombinert effekt, fysiske mekanismer bak

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer