DETTE SKAL DU LÆRE OM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DETTE SKAL DU LÆRE OM"

Transkript

1

2 Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert for å se noe som er langt unna, og forstørrelsesglass eller mikroskop for å studere ørsmå ting. Med et fotoapparat kan vi «fange» øyeblikket. Med en parabolantenne kan vi motta signaler fra satellitter i bane rundt jorda og se og høre hva som skjer helt andre steder i verden. Uten eksperimentering med lys ville vi ikke hatt slike oppfinnelser. Også i datateknologien utnytter vi kunnskap om lys. Visste du for eksempel at mye av informasjonen som går mellom datamaskiner rundt om i verden når du er på internett, blir overført som lys gjennom fiberoptiske kabler? DETTE SKAL DU LÆRE OM Hva lys og farger er. Hva som må til for å se, og hvordan øyet fungerer. Hvilke lover som gjelder for refleksjon og brytning av lys. Hvordan noen vanlige optiske instrumenter som briller, forstørrelsesglass og kikkert fungerer.

3 4 NATUR OG UNIVERS 3 Hva er lys? Menneskene har alltid vært opptatt av lyset og fenomener med lys. Mange har undersøkt hvordan lyset oppfører seg når det treffer ulike gjenstander og går gjennom forskjellige stoffer. Det de har funnet ut, har ført til mer kunnskap og mange nyttige oppfinnelser. Men hva er lys? Det er ikke så lett å gi et enkelt svar på dette. Lys oppfører seg nemlig på flere forskjellige måter. På bildet ser du sollys gjennom tåkedis. Her kan du se at lyset går i rette linjer. Disse linjene kaller vi stråler. Vi tegner ofte strålene som piler som viser retningen lyset går i. Enkelte ganger kan du observere en regnbue på himmelen. For at det skal være mulig å forklare hva farger er, må vi gå ut fra at lys er bølger. Hvordan dette henger sammen, skal vi si mer om seinere. I tillegg til stråler og bølger opptrer lys på enda en måte. Du har sikkert lest om bruk av solceller for å lage elektrisitet. Lyset «slår» løs elektroner slik at de kan bevege seg og lage strøm. Da oppfører lyset seg som små partikler som kolliderer med elektronene.

4 LYS, SYN OG FARGER 5 Vi har tre modeller for lys: strålemodellen, bølgemodellen og partikkelmodellen. Hvilken modell vi bruker, er avhengig av hva vi skal forklare. Vi har ikke én enkelt forklaring på hva lys er, men bruker tre ulike modeller når vi skal beskrive det: stråler bølger partikler Hvilken modell vi bruker, er avhengig av hvilke egenskaper ved lyset vi ønsker å beskrive. I dette kapitlet skal vi i hovedsak benytte strålemodellen. Men når vi kommer til farger, vil du også lære litt mer om bølgemodellen. Vi har tre modeller for lys: stråler, bølger og partikler. Stråle Bølge Partikler Lys er en form for energi. Lys kan få ting til å skje. Det får planter til å vokse, lager strøm i solceller og varmer opp vann slik at det fordamper. Lyset har energi. Det gjelder uansett hvilken modell vi bruker. Å se noe lys går fra gjenstanden til øyet Hvordan kan vi se noe? Hva skjer mellom øyet og gjenstanden som vi ser? Dette er et gammelt spørsmål, og det har vært to hovedteorier: Den ene er at øyet er aktivt og sender ut «synsstråler» som treffer gjenstandene. Den andre er at øyet er passivt og mottar stråler fra gjenstandene. Hva tror du er riktig? En dataskjerm som er slått på, er en lyskilde.

5 6 NATUR OG UNIVERS 3 Når øynene mottar lys fra en gjenstand, ser vi den. Lys som treffer noe og blir sendt tilbake, sier vi blir reflektert. Vi ser tingene rundt oss fordi de reflekterer lys fra lyskilder. Det er det siste som er korrekt. Øyet er lagd slik at det kan motta (registrere) lys. Når lys fra en gjenstand treffer øynene våre, ser vi gjenstanden. En gjenstand som sender ut lys, kaller vi en lyskilde. Sola, en tent lampe og displayet på mobilen er eksempler på dette. Når vi befinner oss ute om dagen eller i et rom med tente lamper, blir ting rundt oss truffet av lys fra lyskilder. Noe av dette lyset blir tatt opp av gjenstandene, mens noe «spretter» tilbake. Det som blir sendt tilbake, sier vi blir reflektert. Det er det reflekterte lyset fra gjenstandene rundt oss som gjør at vi ser dem. Du ser altså de andre elevene i klasserommet fordi de reflekterer lys som når øynene dine. Men bokstavene du leser akkurat nå, reflekterer veldig lite de er svarte. Likevel ser du dem. Det er fordi papiret rundt dem reflekterer hvitt lys. Øyet oppfatter bokstavene som mørke «silhuetter». Først når øynene ikke mottar lys i det hele tatt, blir det helt mørkt. Sola skinner på gutten som reflekterer noe av lyset. Når det reflekterte lyset treffer øyet vårt, ser vi gutten. Dette bildet ser du fordi boka reflekterer lys fra lampene og vinduene i klasserommet. Refleksbrikker sender lys tilbake Har du gått langs en mørk vei og opplevd at bilene kommer veldig nær før de oppdager deg og svinger ut? Det hjelper ikke at du ser bilen på lang avstand. For at sjåføren skal se deg, må du sende lys til øynene hennes. Og vanlige klær reflekterer for lite av billyset. Sjåføren ser deg ikke. En refleksbrikke inneholder mange små speil. Det gjør at sjåføren kan se deg på mye lengre avstand. I mørket er det viktig å bruke noe som reflekterer eller sender ut lys, når vi sykler eller går i trafikken.

6 LYS, SYN OG FARGER 7 I lufttomt rom er lysfarten km/s. I luft er den nesten like stor. I vann og glass er lysfarten mindre. Lyset går veldig fort Når du ser lyset fra en lommelykt, er det fordi strålene går fra lykta til øynene dine. Selv om du står langt unna, oppfatter du lyset med en gang lykta blir tent. Det er fordi lyset beveger seg veldig fort. Lyset går med en fart på km/s, som tilsvarer omtrent sju og en halv gang rundt jorda ved ekvator i løpet av ett sekund! Dette er lysfarten i lufttomt rom (vakuum). I luft er det lite som «bremser» lyset, så det går nesten like fort i luft som i vakuum. I stoffer som for eksempel vann eller glass er lysfarten mindre. Verdiene kan du se i tabellen under. STOFF Vakuum/luft Vann Glass LYSFARTEN km/s km/s km/s Månen reflekterer sollys slik at vi ser den. Lyset bruker 8 minutter fra sola til månen og 1 sekund fra månen til jorda.

7 8 NATUR OG UNIVERS 3 Lysfarten Einsteins relativitetsteori sier at ingen gjenstand kan oppnå større fart enn lyset, uansett hvor mye den blir akselerert. Lysfarten i vakuum er den teoretiske «fartsgrensen» for alle gjenstander med masse. Til vanlig regner vi samme lysfart i luft som i vakuum. I virkeligheten går lyset litt langsommere i luft. Og det går litt langsommere i kald luft enn i varm luft. Det skyldes at jo kaldere lufta er, desto større tetthet har den, og desto mer «bremser» lufta lysstrålene. Jo lenger unna lykta øyet befinner seg, desto mindre del av lyset treffer øyet. Vi opplever at lyset blir svakere når vi fjerner oss fra lykta. Lyset blir svakere når vi fjerner oss fra lyskilden Lysstyrken avtar når vi fjerner oss fra lyskilden. Se på tegningen over. En vanlig lommelykt sender ut strålene i kjegleform. Står du nær lykta, mottar øyet mye av lyset. Står du lenger unna, vil bare en mindre del treffe øyet. Du opplever derfor at lykta er svakere på lang avstand enn på kort hold. Dette fenomenet gjelder alle kilder som sender ut lys i flere retninger. Vi sier at lysstyrken avtar når avstanden til kilden øker. Et moderne kamera har lysmåler som måler lysstyrken. Dermed kan det beregne tiden som lukkeren må være åpen for å få bilde. Mange av stjernene i universet er mye større og sender ut atskillig mer lysenergi enn sola. Men fordi sola er mye nærmere enn de andre stjernene, skinner den sterkere her hos oss. På en varm sommerdag kan det bli for mye av det gode da kan det være mer behagelig i skyggen.

8 LYS, SYN OG FARGER 9 Når en gjenstand stopper lys fra en lyskilde, blir det skygge. Skygge når lyset blir stoppet Hvis du lyser på en vegg med en lommelykt og plasserer en gjenstand foran lykta, blir det skygge på veggen. Det er fordi gjenstanden stopper stråler fra lykta. Den delen av veggen som mottar mindre lys, vil også reflektere mindre og se mørk ut. Helskygge Halvskygge Helskygge På figuren kan du se hvordan skyggen blir i to ulike tilfeller. Når gjenstanden er stor i forhold til lyskilden, stopper den lys fra hele kilden. Det gir en tydelig avgrenset (skarp) skygge. Når gjenstanden er liten i forhold til kilden, kan vi få en skarp skygge i midten. Men i området rundt stopper gjenstanden lys fra bare deler av kilden. Her blir skyggen mer diffus. Den skarpe skyggen i midten kaller vi helskygge, og den diffuse skyggen rundt kaller vi halvskygge. Banen til månen rundt jorda Delvis solformørkelse (halvskygge) Total solformørkelse (helskygge) Sola Månen Jorda Solformørkelse månen kaster skygge på jorda Du har kanskje opplevd solformørkelse. Det skyldes at sola skinner på månen som lager skygge. Når månen på sin ferd kommer mellom sola og jorda, kan «måne-skyggen» treffe jorda. Da får vi solformørkelse. Månen skygger rett og slett for sola. Skyggen som månen lager, består av en helskygge med en halvskygge rundt. Hvis vi befinner oss i halvskyggen, vil bare deler av solskiva være formørket. Det kaller vi en delvis solformørkelse. I helskyggen er det annerledes. Der vil vi ikke se noe av solskiva. Da kaller vi det en total solformørkelse. Det viktig å huske på at det er farlig å se direkte på sola under en formørkelse. Vi må bruke spesialbriller eller observere indirekte.

9 10 NATUR OG UNIVERS 3 Refleksjon når lyset blir sendt tilbake Du leste i forrige avsnitt at noe av lyset som treffer en gjenstand, blir sendt tilbake. Vi sier at det blir reflektert. Det likner litt på det som skjer når vi kaster en gummiball mot en vegg. Ballen spretter tilbake. Lys reflekterer etter en bestemt regel Innfallsloddet Innfallsvinkel = i Refleksjonsvinkel = r Når lys blir reflektert, er refleksjonsvinkelen (r) like stor som innfallsvinkelen (i). Refleksjonsloven forteller at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen. På tegningen over har vi tegnet en lysstråle som blir reflektert fra en liten, plan flate. Der lysstrålen treffer flaten, tenker vi oss en linje (en normal) vinkelrett på flaten. Denne normalen kaller vi innfallsloddet. Vinkelen mellom innfallsloddet og strålen som kommer inn, kaller vi innfallsvinkelen. Refleksjonsvinkelen er vinkelen mellom innfallsloddet og den reflekterte strålen. Når en lysstråle blir reflektert, er regelen alltid: refleksjonsvinkel = innfallsvinkel Denne regelen kaller vi refleksjonsloven. Jevn (plan) overflate Refleksjon fra jevn og ujevn overflate. Ujevn overflate

10 LYS, SYN OG FARGER 11 De fleste gjenstander har ujevn overflate. Når flere parallelle lysstråler treffer en slik overflate, blir de reflektert i mange retninger. Det er annerledes når flaten er plan og jevn. Da vil også de reflekterte strålene være parallelle. En stille vannoverflate, et lommespeil eller en nypolert bil har helt jevn overflate. Overflaten må være på denne måten for at vi skal kunne speile oss i den. Hvordan speil «lurer» hjernen vår Når vi speiler oss, mottar øynene lysstråler fra kroppen som er reflektert i speilet. Dette er illustrert i figuren under. Jente Speilbilde Lyset blir reflektert i speilet og treffer øyet. Vi ser oss selv «bak» speilet (speilbildet). Speil Når lys blir reflektert i et speil, kan vi se et speilbilde. I plane speil ligger bildet like langt bak speilet som gjenstanden ligger foran. Bildet er like stort som gjenstanden og speilvendt. Du ser foten din når lys fra den blir reflektert i speilet og treffer øyet. Men hjernen blir på en måte «lurt». Den oppfatter det som om strålene har gått rett fram hele tiden. Derfor ser det ut som om foten befinner seg bak speilet. Du ser et speilbilde. Når vi bruker plane (flate) speil, vil bildet ligge like langt bak speilet som gjenstanden ligger foran. Bildet er også like stort som gjenstanden, men speilvendt. Buede speil kan gi rare bilder Dersom speiloverflaten er krum eller bølget, blir det dannet merkelige speilbilder. Dette kan du se for eksempel i speilhus på tivoli eller i gamle speil som ikke er helt plane.

11 Veispeil som gir større synsfelt og dermed økt trafikksikkerhet. Konvekse speil er buet som utsiden av en skål. De gir forminsket bilde og større synsfelt. Konkave speil er buet som innsiden av en skål. Ting nær speilet blir forstørret, ting lenger unna blir forminsket og står opp ned. Parabolspeil reflekterer parallelle stråler til ett punkt brennpunktet. Er speilet buet som utsiden av en skål, sier vi at det har konveks form. Det gir et forminsket bilde, men øker synsfeltet. Slike speil blir blant annet brukt som ryggespeil på biler og som overvåkningsspeil i butikker. Hvis speilet er buet andre veien (som innsiden av en skål), har det konkav form. Det gir to slags speilbilder: Ting som er nær speilet, vil se større ut enn i virkeligheten, mens ting som er lenger unna, blir forminsket og står opp ned. Jo svakere speilet er buet, desto lenger unna kan du gå og fortsatt få et forstørret bilde. Derfor blir svakt konkave speil ofte kalt forstørrelsesspeil. Vi samler lyset med et parabolspeil Vi kan bruke et parabolspeil til å samle lyset. Parabolspeilet er buet slik at alle parallelle stråler som kommer rett inn mot speilet, blir reflektert til ett punkt. Dette punktet kaller vi brennpunktet. På tegningen på neste side kan du se hvordan refleksjonen blir.

12 LYS, SYN OG FARGER 13 I et parabolspeil blir alle stråler som kommer inn parallelt med aksen, reflektert til brennpunktet. Parabolspeil Speilakse Brennpunkt En parabolantenne virker som et parabolspeil. Der er mottakeren (antennehodet) plassert i brennpunktet. Strålene fra satellitten som treffer tallerkenen, blir reflektert til antennehodet. På den måten fanger antennen opp flere stråler enn de som treffer antennehodet direkte, og signalene blir sterkere. Både i parabolantenner og i lyskastere benytter vi parabolspeil. Hvis vi plasserer en lyspære i brennpunktet til et parabolspeil, vil strålene fra pæra som blir reflektert, gå parallelt ut fra speilet. Dette utnytter vi blant annet i billykter og i lyskastere på teater.

13 14 NATUR OG UNIVERS 3 Brytning når lysstrålene får en «knekk» Stoffer som lyset kan gå gjennom, sier vi er gjennomsiktige. Luft, vann og glass er eksempler på gjennomsiktige stoffer. Når lyset går fra luft til vann, får lyset en «knekk». Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det endre retning. Vi sier at lyset blir brutt. På bildet ser du en lysstråle (rød) som treffer vannet i et kar. Både der strålen treffer vannet, og der strålen treffer bunnen i karet, blir noe av lyset reflektert. I overgangen mellom lufta og vannet ser du også noe annet: strålen får en «knekk». Lyset forandrer retning når det går på skrå fra ett stoff til et annet, for eksempel fra luft til vann. Vi sier at strålen blir brutt, og vi kaller fenomenet lysbrytning. Lysbrytning kan både forårsake «rare bilder» og lage regnbue på himmelen. Dessuten utnytter vi fenomenet i for eksempel briller og kameraer. Men før vi forteller mer om dette, skal vi se på noen enkle regler som gjelder når en stråle blir brutt. Lys som går på skrå fra luft til glass eller vann, blir brutt mot innfallsloddet. Lys som går motsatt vei, blir brutt fra innfallsloddet. Hvordan lys endrer retning når det passerer grensen mellom to gjennomsiktige stoffer På tegningen øverst på neste side kan du se hvordan lyset blir brutt mellom luft og glass. Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen kaller vi brytningsvinkelen. Når strålen går fra luft til glass, blir brytningsvinkelen mindre enn innfallsvinkelen. Vi sier at lyset blir brutt mot innfallsloddet. Går strålen i motsatt retning, fra glass til luft, blir brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen. Lyset blir brutt fra innfallsloddet. Vi kan si at lyset følger samme bane uansett om det går inn eller ut av glasset.

14 LYS, SYN OG FARGER 15 i b Luft Glass Luft Glass b i Når lys går på skrå fra luft til glass, er brytningsvinkelen (b) mindre enn innfallsvinkelen (i). Strålen som fortsetter inn i glasset, blir brutt mot innfallsloddet. Når lys går fra glass til luft, er brytningsvinkelen (b) større enn innfallsvinkelen (i). Strålen blir brutt vekk fra innfallsloddet. Noe lys blir også reflektert. Stråler som treffer vinkelrett på grenseflaten mellom to stoffer, fortsetter rett fram uten å bli brutt. Se én gang til på bildet av lysstrålen som blir sendt ned i karet med vann. Hvordan er brytningen der? Du ser kanskje at vi får tilsvarende brytning som i glass, men brytningen vil bli forskjellig i de to stoffene. Noe av lyset blir alltid reflektert når en stråle treffer grenseflaten mellom to gjennomsiktige stoffer. Det er lyset som fortsetter videre, som blir brutt. Og strålen må treffe på skrå for at vi skal få brytning. Hvis strålen treffer vinkelrett på (innfallsvinkel 0 ), fortsetter den rett fram uten «knekk». Brytning skyldes endring av lysfarten På side 00 leste du at lys går langsommere i glass enn i luft. Det er forandringen av farten som gjør at lyset skifter retning. Vi kan gjøre en sammenlikning: Tenk deg en forhjulsdreven bil som kjører på skrå fra asfalt og ut i løs sand. Det forhjulet som først kommer ut i sanden, vil gå langsommere framover enn det som fortsatt befinner seg på asfalten. Dermed svinger bilen, hvis vi ikke holder igjen med rattet. Lys går med forskjellig fart i vann og glass. Derfor får vi brytning også mellom vann og glass. Regelen er at når strålen går til et stoff der lysfarten er mindre, blir strålen brutt mot innfallsloddet. Når strålen går til et stoff med større lysfart, blir den brutt fra innfallsloddet.

15 16 NATUR OG UNIVERS 3 Totalrefleksjon lys blir brutt så kraftig at det ikke «slipper ut» Luft Glass Strålen kommer fra glass og treffer grenseflaten mot luft. Når innfallsvinkelen er stor nok, får vi totalrefleksjon. Lyskilde Totalrefleksjon Lys som går i glass og treffer grenseflaten mot luft, blir totalreflektert når innfallsvinkelen er stor nok. Lys som går fra glass til luft, blir brutt fra innfallsloddet. Vi kan øke innfallsvinkelen til vi får en brytningsvinkel på 90. Det er det samme som at den brutte strålen fortsetter langs grensen mellom glass og luft. Hva tror du skjer hvis vi øker innfallsvinkelen enda mer? Når innfallsvinkelen er stor nok, vil ikke noe lys slippe ut i lufta. Alt blir reflektert i glasset. Vi kaller fenomenet for totalrefleksjon. I det neste avsnittet vil du se eksempler på hvordan vi har nytte av dette fenomenet. Optiske fibrer kan lede lys En optisk fiber er en tynn glasstråd som vi kan sende lys gjennom. Stråler som blir sendt inn i enden av en slik fiber, blir totalreflektert hver gang de treffer fiberoverflaten. Dermed følger lyset den tynne tråden uten å komme ut gjennom veggen i tråden. Lys som blir sendt inn i glass, kan bli totalreflektert. Lyset følger det bøyde røret.

16 Lampe som består av mange optiske fibrer. Det lyser i enden av fibrene. Optiske fibrer er tynne glasstråder som leder lys på grunn av totalrefleksjon. De blir blant annet brukt til overføring av signaler i telefonnett og datanett verden over. Legene bruker optiske fibrer til å undersøke indre organer i kroppen. De sender inn og mottar lys gjennom fibrer. Slik kan de se inn i for eksempel blodårene eller tarmene våre. Optiske fibrer blir også benyttet i telefonnett og datanett verden over. Da blir lange fibrer lagt i kabler. De elektriske signalene blir omgjort til lys, som blir sendt gjennom kablene. Når du «chatter» på internett eller laster ned fra servere, blir mye av informasjonen overført på denne måten.

17 18 NATUR OG UNIVERS 3 Brytning kan gi synsbedrag Har du rodd i båt noen gang? Da har du kanskje opplevd at det ser ut som om åra har en knekk i vannoverflaten. Det samme fenomenet kan du se hvis du setter et sugerør på skrå i et glass med vann. Se på tegningen. Lyset fra enden av sugerøret nede i vannet blir brutt i overflaten før det treffer øyet. Men øyet oppfatter ikke at strålene forandrer retning. Derfor ser det ut som om enden av røret ligger høyere i vannet enn den egentlig gjør. Har du lagt merke til at et tjern eller et basseng alltid ser litt grunnere ut enn det virkelig er? Bunnen blir «løftet» på samme måte som enden av sugerøret. Brytningen av lyset i overflaten gjør at det ser ut som om sugerøret har fått en knekk. Gjør et tilsvarende forsøk selv med et sugerør eller en blyant. Hva ser du? En gjenstand under vann vil se ut som om den ligger litt grunnere enn den egentlig gjør. Det skyldes at lyset blir brutt i vannoverflaten. Luftspeiling Når vi kjører på en asfaltert vei i sterk varme, kan det se ut som det er vann lenger framme på veien. Men når vi kjører videre, finner vi at asfalten er helt tørr. Hva kommer dette av? Når sola skinner sterkt, er lufta varmere jo nærmere asfalten den befinner seg. Lyset går fortere desto varmere lufta er. Dermed blir solstrålene hele tiden brutt på sin vei mot bakken, på liknende måte som lys blir brutt når det går fra glass til luft. Til slutt blir det totalrefleksjon. Det er altså ikke vann vi ser, men en speiling av himmelen.

18 LYS, SYN OG FARGER 19 Brytning i linser kan brukes til mye Du har sikkert brukt forstørrelsesglass eller sett i kikkert eller mikroskop. Kanskje bruker du briller. Da har du nytte av noe vi kaller linser. Det er skiver av glass, plast eller annet materiale som er formet slik at de bryter lyset på spesielle måter. Vi har to hovedtyper linser: konvekse og konkave. En konveks linse er tykkest på midten. Den bryter parallelle stråler til brennpunktet. Konvekse linser kaller vi samlelinser. Konvekse linser samler lyset, konkave linser sper lyset Konvekse linser er tykkest på midten. Stråler som kommer inn parallelt med aksen til linsa, blir brutt slik at de krysser hverandre i ett punkt. Punktet der strålene møtes, kaller vi brennpunktet. Konvekse linser blir også kalt samlelinser eller brennglass. Du har kanskje tent på papir eller tørt gress med et brennglass? Lar du solstråler treffe linsa og holder et papir i brennpunktet på andre siden, kan det bli så varmt der at det tar fyr. Konveks linse En konveks linse samler lyset. Stråler parallelt med aksen blir brutt til brennpunktet. Akse F Brennpunkt F Brennpunkt Brennvidde Brennvidde I brennpunktet der solstrålene samles, blir det så varmt at det tar fyr.

19 20 NATUR OG UNIVERS 3 En konkav linse er tynnest på midten. Den sprer parallelle stråler slik at det ser ut som om de kommer fra brennpunktet. Konkave linser blir kalt spredelinser. Konkave linser er tynnest på midten. Formen gjør at de sprer lyset istedenfor å samle det. Konkave linser blir også kalt spredelinser. Spredelinser kan ikke fungere som brennglass. Likevel sier vi at de har brennpunkt. Grunnen er at stråler som kommer parallelt langs aksen til linsa, blir brutt slik at det ser ut som om alle strålene kommer fra samme punkt. Det er dette vi kaller brennpunktet. Konkav linse En konkav linse sprer lyset. Stråler parallelt med aksen blir brutt som om de kommer fra ett punkt brennpunktet. Akse F Brennpunkt F Brennpunkt Brennvidde Brennvidde Brennvidden er avstanden fra linsa til brennpunktet. Både samlelinser og spredelinser har ett brennpunkt på hver side. Avstanden fra linsa til brennpunktet, kaller vi for brennvidden. Med en samlelinse kan vi lage et skarpt bilde av en gjenstand på en skjerm. Med konvekse linser kan vi lage bilder på en skjerm Hvis du holder en samlelinse mellom et stearinlys og en hvit skjerm, kan du få et skarpt bilde av flammen på skjermen. Nøyaktig hvor du skal plassere linsa, finner du ut ved å prøve deg fram. Bildet på skjermen kaller vi et linsebilde. Det oppstår fordi stråler fra flammen blir brutt i linsa. For å få et skarpt bilde må vi holde linsa slik at strålene fra ett punkt i flammen møtes igjen i ett punkt på skjermen. Vi kan konstruere linsebilder. Da tegner vi to stråler fra et punkt på gjenstanden. Den ene strålen er parallell med aksen og blir brutt til brennpunktet. Den andre går gjennom sentrum av linsa. Når linsa er tynn, vil strålen gjennom sentrum fortsette rett fram uten å bli brutt. Der de to strålene møtes igjen, finner vi bildet av punktet vi startet med.

20 LYS, SYN OG FARGER 21 Lyset 2F F F Bilde av lyset Konstruksjon av linsebilde. Figuren viser hvilke to stråler vi vanligvis bruker. F er brennpunktet. For å danne linsebilde på en skjerm må avstanden fra gjenstanden til linsa være lengre enn brennvidden. I filmframvisere, videokanoner, kopimaskiner, kameraer og i øyet blir bildene lagd ved hjelp av samlelinser. For å fange opp bildet på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor brennpunktet til linsa. På tegningen er avstanden mellom gjenstanden og linsa lengre enn to ganger brennvidden. Da blir bildet opp ned og forminsket. Dette er prinsippet i et kamera og i øyet ditt akkurat nå (hjernen «snur» bildet riktig vei). På tegningene under kan du se hva som skjer hvis vi flytter gjenstanden nærmere brennpunktet til linsa. Der ser du også hvor disse tilfellene blir brukt. Gjenstand Avstand to brennvidder fra linsa 2F F F Bruk Kopimaskin Bilde Like stort, opp ned Gjenstand Avstand mellom en og to brennvidder fra linsa 2F F F Bruk Videokanon, filmframviser Bilde Forstørret, opp ned Bilder lagd av samlelinser.

21 22 NATUR OG UNIVERS 3 Den enkleste formen av et kamera består av en boks med et hull i den ene veggen. Når stråler fra omgivelsene går gjennom hullet, blir det dannet et forminsket, opp ned bilde av omgivelsene. Daguerreotypikamera fra 1839 og moderne digitalkamera. Det er lett å se at vi har hatt en rivende teknologisk utvikling. Kameraets historie Hvis vi slipper dagslys inn gjennom et lite hull i veggen i et mørkt rom, blir det dannet et opp ned bilde av omgivelsene på den motsatte veggen inne i rommet. Fenomenet var kjent av grekerne allerede 500 år før Kristus. Fra 1490 brukte Leonardo da Vinci prinsippet når han malte. Han lot lyset danne bildet på et ark, slik at han kunne tegne omriss av motivet. På 1500-tallet ble det populært å lage bokser med hull i den ene siden og en matt, gjennomsiktig skive på den andre siden, der bildet kom til syne. Apparatet ble kalt camera obscura. Etter hvert ble kameraet utstyrt med en linse istedenfor bare et hull. Det ga et skarpere og sterkere bilde. Den første som klarte å «feste» bildet til en skive, slik at det var mulig å ta det ut og se på det etterpå, var franskmannen Joseph Nicéphore Niepce. For å lage bildet måtte han la lyset virke på skiva i åtte timer. Dette skjedde i Men arbeidet til Niepce ble lite kjent. Derfor var det en annen franskmann Louis Daguerre som fikk æren av å ha oppfunnet fotoapparatet. Daguerre offentliggjorde sin metode i Han kalte metoden for daguerreotypi. I 1888 lanserte amerikaneren George Eastman et kamera under mottoet: «Trykk på knappen og la Kodak gjøre resten». Denne kameratypen inneholdt en filmrull. Eieren kunne ta mange bilder og sende kameraet til fabrikken etterpå. Der ble bildene framkalt og sendt tilbake sammen med kameraet med ny film i. Eastman gjorde fotografering til en folkehobby. I dagens kameraer bruker vi ikke filmruller. Lyset blir i stedet registrert av sensorer i kameraet og omgjort til tall i en liten datamaskin. Vi sier at bildet blir lagret digitalt. I moderne kameraer går også lyset gjennom flere linser etter hverandre. Dette er kompliserte linsesystemer som gir skarpere og bedre bilder.

22 LYS, SYN OG FARGER 23 Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet og ser på den gjennom linsa, ser vi et forstørret bilde. Forstørrelsesglass og kikkert Du har sikkert brukt forstørrelsesglass for å undersøke små dyr eller små gjenstander. Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Vi plasserer gjenstanden mellom brennpunktet og linsa og betrakter gjenstanden gjennom linsa. Da ser vi et bilde som er forstørret og riktig vei. Hvordan bildet oppstår, kan du se på tegningen under. Konstruksjon av bilde i et Forstørrelsesglass forstørrelsesglass. Når vi (konveks linse = samlelinse) ser gjennom linsa, ser det ut som om gjenstanden er større enn den virkelig er. F F

23 24 NATUR OG UNIVERS 3 Virkelige og innbilte linsebilder Linsebilder som vi kan fange opp på en skjerm, blir dannet fordi stråler blir brutt i linsa og møtes igjen på andre siden. Vi kaller slike linsebilder for virkelige bilder. Bildet i forstørrelsesglasset er annerledes. Det blir ikke dannet fordi lysstråler møtes, men fordi det ser ut som om de brutte strålene kommer fra et annet sted enn de virkelig gjør, når vi ser gjennom linsa. Slike linsebilder kaller vi for innbilte bilder. For å få et virkelig bilde på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor brennpunktet til samlelinsa. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet, kan vi bare se et innbilt bilde gjennom linsa. En kikkert har to samlelinser. Den fremste linsa lager et bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa nærmest øyet er et forstørrelsesglass som forstørrer dette bildet. Mens forstørrelsesglass gjør det mulig å se små ting på nært hold, bruker vi kikkert for å se ting som befinner seg langt unna. En vanlig kikkert består i prinsippet av to samlelinser. Den fremste linsa lager et opp ned og forminsket bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa som sitter nærmest øyet, er et forstørrelsesglass som «forstørrer opp» dette bildet. Når de to linsene sitter i hver sin ende av et rør, kaller vi kikkerten et teleskop. Slike kikkerter bruker vi blant annet til å se på planeter og stjerner. Da gjør det ikke noe at bildet blir opp ned. I dagliglivet bruker vi helst en prismekikkert. Her blir lyset reflektert i glassprismer som sitter mellom linsene. Det gjør at kikkerten kan være kortere og bildet blir snudd riktig vei. Prismekikkerten inneholder glassprismer, der lysstrålene blir reflektert ved totalrefleksjon.

24 LYS, SYN OG FARGER 25 Galilei var den første som så på himmelen i et teleskop En av de første kikkertene ble lagd av en nederlandsk brillemaker rundt år Galileo Galilei lagde en kikkert i 1609 og var den første som brukte den til å studere himmellegemer. Han oppdaget de fire største månene til Jupiter, og han så at vår egen måne hadde høye fjell og dype kratre. Da han skrev om oppdagelsene sine, fikk han problemer med kirken. Paven godtok ikke ting som var mot datidens lære. Kikkerten ble likevel populær, blant annet hos de militære som kunne bruke den til å spionere på fienden. Kikkerten til Galilei var et rør med en samlelinse fremst og en spredelinse nærmest øyet. Denne kombinasjonen blir bare brukt i teaterkikkerter nå. Disse kikkertene er små. Det området vi ser, er lite, og bildet står riktig vei. Øyet et utrolig avansert kamera Vi kan sammenlikne øyet med et kamera. I avsnittet om linser så du hvordan vi kan lage bilder på en skjerm ved hjelp av en samlelinse. Når gjenstanden er langt unna linsa, blir bildet opp ned og forminsket. Det er slik bildet blir dannet i et kamera. Øyet blir ofte sammenliknet med et kamera. Men vi burde vel heller si at det er kameraet som likner på øyet. Øyet har eksistert i millioner av år, mens kameraet bare er noen hundre år gammelt. Dessuten er øyet med hjernen som «prosessor» atskillig mer avansert enn et kamera noen gang kan bli. Det blir dannet et bilde inni øyet Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Cellene som registrerer bildet, ligger på netthinna bakerst i øyet. Når vi ser en gjenstand, er det fordi lys fra gjenstanden treffer øynene våre. I øyet går lyset først gjennom hornhinna og det væskefylte rommet rett bak hinna, før det går gjennom pupillen og linsa. Lyset fortsetter gjennom et geléaktig stoff før det treffer netthinna bakerst i øyet. På netthinna ligger sansecellene som registrerer lyset (bildet). Disse cellene er forbundet med nerver som sender signaler til hjernen. Netthinne Regnbuehinne Hornhinne Linse Tråder Muskel som kan forandre linsas form Den gule flekk Synsnerve Blodårer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet.

Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. LAILA LØSET 2007 1 INNHOLD Lys og syn.3 Refleksjon 13 Brytning 21 arger..30 Linser...34 Optiske apparater...40 Illustrasjonene er egne tegninger og bilder fra klipparkivet. 2 LYS OG SYN Lys Lys Lys er

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Refleksjon og brytning (Snells koffert)

Refleksjon og brytning (Snells koffert) Refleksjon og brtning (Snells koffert) Refleksjon og brtning i Snells kar (Nat 104 Grimstad våren 2011; Gruppe 5) Speilloven Vi skal i denne øvingen la en laserstråle treffe et speil og undersøke hva som

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC.

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. VEDLEGG 2 1 PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. Hvis du har to øyne, bruk dem begge når du sikter og skyter. Ja, sikt med begge øyne åpne, og stol på at lederøyet ditt tar utfordringen. Dette kan vise seg

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge

Regnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.

Detaljer

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular:

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular: Teleskop 525 power Tekniske spesifikasjoner Objektivdiameter Fokuslengde Okular Barlow Maksimal forstørrelse Søkerlinse 76 mm 700 mm 20 mm, 12,5 mm, 9 mm, 4 mm 3X 525X 6X 25 mm Med teleskopet ditt følger

Detaljer

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker.

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker. Farger Farger blir brukt til mye, både av mennesker, planter, dyr osv. Dyr bruker farger til å kamuflere seg i naturen eller for å si i fra at de er giftige. Mennesker bruker farger som virkemidler, eksempler

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som stråler

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken.

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. 1 Bruksanvisning Introduksjon Kjære foreldre eller foresatte Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. Pakken inneholder mesteparten av utstyret

Detaljer

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater DDMSVW-800 6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater Oversikt over deler 1. Laserpeker 2. Vater 3. LCD-display 4. Avlesningsknapper 5. Tastatur 6. Fuktighetssensor 7. Detektormodus/OFF

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Fargesyn hos pattedyr

Fargesyn hos pattedyr 1 Fargesyn hos pattedyr Av Atle Mysterud Ser elgen deg der du sitter med rød lue og venter i skogbrynet? Eller reven, eller haren, eller... De fleste jegere tror at dyr er fargeblinde, men det er faktisk

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Lærerveiledning Utgave 1 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing Vitensenteret i Trondheim 2010 Illusjonsutstilling - Du tror det ikke når du

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Newton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)"

Newton Camp modul 1115 På tur med foto (med/uten innleid instruktør) Newton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I denne modulen får deltakerne lage sitt eget kamera av en malingsboks. De får ta bilder,

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1

Kapittel 11. Geometrisk optikk. Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Kapittel 11 Geometrisk optikk Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. c 1 Utsnitt fra et velutstyrt optisk bord i Quantop-laboratoriet på Niels Bohr Instituttet i København

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda

Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys. Først litt om vassbølgjer. Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Optikk læra om lys Lysbryting og laserlys Verkstad NMM-samling april 2009 Øyvind Halse, Høgskulen i Volda Først litt om vassbølgjer Ved overgang djupt/grunnare: Farta minkar Bølgjelengda minkar Retninga

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon Tegning av tredimensjonale figurer Å tegne en tredimensjonal figur på et papirark byr på fundamentale prinsipielle problemer: Papiret er todimensjonalt, mens gjenstandene som skal avbildes, er tredimensjonal.

Detaljer

Linser og avbildning. Brennpunkter

Linser og avbildning. Brennpunkter Linser og avildning I dette orienteringsstoffet er det en del matematikk. Du kan ha godt utytte av å lese stoffet selv om du hopper over matematikken. Vi ruker linser i fotografiapparater, kikkerter, luper,

Detaljer