Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet?

Transkript

1 Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet? Vi er 5B på Bekkestua barneskole. Vi har vært med i nysgjerrigper konkurransen flere ganger. I fjor forsket vi på hvorfor er ull varmere enn bomull? Vi har diskutert i klassen hva som er viktig for oss når vi skal finne et spørsmål i år. Vi kom fram til at vi syntes det er viktig at vi kan lage våre egne forsøk og prøve ut ting på forskjellige måter, det siste som vi syntes er veldig veldig viktig er at vi skal finne et spørsmål som vi virkelig vil finne svaret på.

2 Problemstilling Det vi gjorde for å komme fram til problemstillingen var at vi skrev spørsmål til nysjerrigperpostkassen vår og vi gikk på undringsjakt hjemme og på skolen. Det var mange i klassen som hadde mange spørsmål allerede før vi fant fram nysjerrigperpostkassen. Vi fikk mange spennende spørsmål og vi fikk mange spørsmål som vi ikke kan forske på. Vi satt i grupper og sorterte problemstillinger, vi hadde en haug med problemstillinger som vi kan bruke og en haug hvor det ligger problemstillinger som vi ikke kan bruke til forskning. Mange av spørsmålene var om farger. For eksempel: Hvorfor er gresset grønt? Hvorfor er mye godteri så fargerikt? Hvorfor blir vi glade av mange farger? Vi så en film om farger på grunn av alle fargespørsmålene. I den filmen så vi et bilde av en sko, når vi så den skoen ble det en stor diskusjon. Det ble en stor diskusjon om hvilken farge skoen har, om den har grå og turkis eller om den er rosa og hvit. Alle sammen snakket i munnen på hverandre og det ble masse diskusjoner. Det var der vi fant problemstillingen: Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet? Det spørsmålet hadde alle lyst til å forske masse på. Side 2

3 Her er forskningsbildet vårt Side 3

4 Hypoteser Da vi begynte å diskutere hva som kan være grunnen til at vi ser ulike farger når vi ser på det samme bildet kom det raskt mange hypoteser. Våre hypoteser Ulike øyne - tapper og staver: Vi tror vi ser ulike farger fordi noen har en fargetapp mer i øyeeplet enn andre. Vi tror vi ser ulike farger fordi vi har forskjellige øyne (syn) og vi har forskjellige tapper, noen har bedre tapper enn staver eller bedre staver enn tapper. Flytter blikket - fargeblanding: Vi tror øynene blander farger den har sett og ser det på nytt. Side 4

5 Den digitale skjermen: Vi tror vi ser ulike farger fordi vi så bildet på skjerm. IPad er laget av teknologi og øynene er ikke vant til å se på teknologi, og da ser cellene i øynene noen andre farger enn det det faktisk er. Kanskje det er litt farger i glasset på skjermen eller at det er noe med linser. Lys - digitale bilder: Vi tror det er mer lys i digitale bilder som lurer øyet når vi ser digitale bilder. Vi tror det kan ha noe med lysstyrken på telefonen eller ipaden du ser bildet på. Avstand: Vi tror det kan ha noe med avstanden du ser bildet fra. Side 5

6 Arv: Kanskje det har noe med hva du arver fra foreldrene dine f.eks hvis både mammaen og pappaen din ser en farge, kommer du nok til å se akkurat den fargen. Det kan ha noe med genene å gjøre. Kjønn: Vi tror vi ser ulike farger fordi gutter og jenter har forskjellig fargesyn. Gutter ser noe og jenter ser noe annet. Vinkler: Vi tror vi ser ulike farger fordi vi ser bildet fra forskjellige vinkler. Briller: Det kan være at de med briller som ikke kan se uten ser flere farger fordi brillene kanskje gir litt farge. Hvis man har briller så kan kanskje glasset vise en annen farge enn man tror. Side 6

7 Legge planer og prøve ut Et forsøk der vi prøver ut flere hypoteser Vi ville lage et forsøk der vi prøvde ut flere hypoteser. Planlegging av forsøk med andre elever: Vi kan vise bildet på ipad, skjerm og på papir. Underveis må vi notere og spørre om hvilke farger de ser. Vi kan la dem se på skjermen i klasserommet fra forskjellige avstander for å se om det er noe forskjell på hvilke farger de ser. Vi kan også la dem se på skjermen fra forskjellige vinkler. Vi kan dele inn i grupper med jenter og så med gutter. Vi kan spørre jentene om hvilke farger de ser og så kan guttene si hvilke farger de ser. Da kan vi sammenligne svarene. Når vi spør kan vi også sjekke om de med briller/linser ser noe annet. Side 7

8 Organisering av forsøket En og en kan gå inn og si hva de ser på skjermen, hva de ser på ipad og hva de ser arket. De går inn en og en sånn at de ikke skal bli påvirket av hva de andre ser for da kan det bli feil kilder for man kan bli litt redd av og være den eneste som liksom ser de fargene og du vil liksom ikke være den som ser annerledes. Vi kan skrive på et ark ved siden av hva de ser så bytter vi bare ut arkene etter hver person. Noen kan stå ved siden av og bytte arkene til nye så man ikke ser hva de andre har svart. Vi kan lage et skjema som vi printer ut på mange ark. På arket kan det f.eks stå bakerst, fremst, midt i og fra venstre og høyre. En og en fra en annen klasse kan gå inn i klasserommet med en elev i 5b eleven i 5b kan ha med seg et av arkene med skjemaet på så lager vi stasjoner med navn på en måte og på skjemaet står navnet på stasjonen. Eleven fra den andre klassen går først til den ene stasjonen og ser på arket, ipaden og skjermen så sier eleven fra den andre klassen hvilke farger den ser og så går den videre til neste stasjon etter at eleven fra 5b har skrevet det ned. På arket kan det stå en ekstra rute hvor man må fylle inn om man har linser/briller eller ikke, hvilket kjønn og navnet på personen. Så kan man se hva som er vanligst å se når man er jente og hva som er vanligst når man er gutt, og om det kan ha noe med briller og linser å gjøre eller ikke. Side 8

9 Prøveforsøk Vi lagde et skjema på et ark som vi skulle notere ned på under forsøket. Vi bestemte seg for å ha et ark per person. Vi markerte hvor de ulike testene skulle være i rommet ved å sette markeringsteip på gulvet der det skulle være tester. Vi ville gjøre et prøveforsøk i klassen først sånn at vi var sikre på at forsøket ville fungere. Det vi fant ut etter prøveforsøket var at vi måtte ha flere plasser i klasserommet å skrive på fordi hvis ikke ble det mye kø og da måtte vi vente lenger.vi fant også ut at vi måtte ha flere stasjoner ute i gangen for hvis ikke ble det veldig fullt og det ville bli mye kø. På skjemaet ble enige om at vi måtte ha med alder hvis vi fant ut at det kunne ha noe med det å gjøre. Vi ble også enige om at vi måtte skrive med liten og tydelig skrift sånn at det ikke ble så fullt på arket. Her er skissen til skjemaet vi lagde. Dette skjemaet forbedret vi etter prøveforsøket. Side 9

10 Bilder og informasjon fra forsøket: Side 10

11 Side 11 Her har vi forsøksarkene med resultatene fra 34 barn. Det er 17 jenter og 17 gutter.

12 Resultater fra forsøket Jenter og gutter - farger Side 12

13 Vinkler Side 13

14 Forskjell briller/ikke briller Side 14

15 Lang og kort avstand Side 15

16 ipad og ark Side 16

17 Arv Hvordan vi planla - Først lagde vi en skisse av skoen. - Det andre vi gjorde var å planlegge at vi skulle vise bilde på foreldremøte på en storskjerm. - På foreldremøte ga læreren vår ut ark med tegning av skoen på og så tok hun bilde av skoen opp på storskjermen. Etter det ba hun dem om hvilken farge de så på skoen og at de skulle skrive det ned på arket. Hvordan vi undersøkte resultatene - For at vi skulle få noe ut av undersøkelsen måtte vi spørre de barna som hadde foreldre som svarte på undersøkelsen om hvilken farge de så. Etter det skrev vi resultatene ned på en tabell som du kan se her. Som du ser her er det mange som ser likt som barna sine, men vi vet ikke helt om vi kan stole på dette fordi det var så få som var med på undersøkelsen. Side 17

18 Feilkilde - Vi er veldig usikker på om vi skal stole på denne hypotesen fordi det var veldig få som var med i denne undersøkelsen, faktisk var det bare 14/16 som svarte. Forsøket på nytt Siden det ikke var så mange med i det første forsøk ville vi finne ut av mer om arv. Derfor bestemte vi oss for at vi skulle vise bilde på ipaden til noen i familien/slekt. Når vi hadde vist bilde skrev barnet resultatene ned på ipaden. Noen dager senere sjekket vi resultatene og skrev det ned på en tabell som du ser under her. Dette viser at de fleste barna ser det samme som den personen det barne gjorde forsøket på og det betyr at det kan ha noe med arv og med hvilken farge du ser på f.eks skoen. Usikre på hypotesen om arv. Etter at dette forsøket var ferdig sjekket en i klassen hvilke farger mange i slekten hennes så. Hun fant ut at fargene som ble sett var veldig forskjellig. Hennes resultater er med på å gjøre oss usikre på hypotesen om arv. Her ser dere et eksempel på et forsøk som en av barna har gjort med moren sin. Her er resultat arket vi brukte. Side 18

19 Forsøk til hypotesen: Vi tror at øynene blander farger de har sett tidligere og ser det igjen. Her er en tabell hvor det står hvilke farger man ser på skoen til vanlig. De rutene som er fargelagt viser personer som har sett andre farger på skoen etter å ha stirret på f.eks. rødt. Side 19

20 Side 20 Her er en tegneserie av en som stirrer på en farge og deretter på skoen.

21 Påvirkning av fargesynet Etter at vi hadde forsket i noen uker begynte en i klassen å si at hun ikke lenger så de samme fargene som hun gjorde i starten. Hun sa at etter at en annen hadde sagt at hun da så rosa og hvit så så plutselig hun andre også rosa og hvit. Det kan ha noe med at hun plutselig fikk vite at det var en mulighet at det var rosa og hvit på skoen. Hun ble altså påvirket av det en annen sa. Det kan være at hvis hun ikke hadde hørt hva hun andre sa at hun da fortsatt ville sett de samme fargene som hun gjorde i starten. Det er også noen flere som har sagt at de har opplevd det samme. Vi laget en ny hypotese: Hjernen vår kan påvirkes av hva andre sier. Side 21

22 Øyet og synet Vi ønsker å bli eksperter på øyet og synet. Vi kan søke etter informasjon, sjekke Newton og intervjue eksperter. Vi har en hypotese som handler om at vi tror vi ser ulike farger fordi noen har en fargetapp mer i øyeeplet enn andre. Vi tror vi ser ulike farger fordi vi har forskjellige øyne (syn) og vi har forskjellige tapper, noen har bedre tapper enn staver eller bedre staver enn tapper. For å finne ut mer om denne hypotesen må vi lære mer om øyet og synet. Vi ser filmklipp og leser faktatekster som handler om hvordan vi ser og hvordan øyet er bygget opp. Noen i klassen samarbeider om å skrive en egen tekst «Øyet og synet» mens andre lager læretegninger og skriver «visste du at» plakater. Noen andre lager spørsmål som vi ønsker å stille til noen eksperter. Vi tenker at optikere og øyeleger er eksperter. Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Vi tar kontakt med eksperter Vi bestemte oss for å sende mail til optikere og øyeleger som er i nærheten av oss. Alle i klassen søkte etter optikere og øyeleger og skrev mail. Her er en av mailene: Vi fikk positivt svar fra syv eksperter. Vi avtalte å komme på besøk til to optikere og sende mail til tre optikere, en øyelege og en øyeforsker. Side 27

28 Her er mailen med spørsmål som vi sendte: Side 28

29 Besøk hos to optikere Vi har delt opp klassen i 2 og dro til 2 forskjellige optikere for å samle informasjon til forskningen vår. Vi stilte spørsmål og fikk gode svar. Besøk på Bekkestua optikk Hva fikk vi vite av besøket på Bekkestua optikk? Vi fikk vite at det kan ha noe med lysstyrken og kvaliteten på forsknings bildet å gjøre. Fargesynet har noe med arv fra mor. Hjernekontoret kan svikte ved at tappene i øyet sender fargesignalene fra tidligere farger. Det skjer som oftest hvis du har en defekt i øyet. Hvis man har dårlig syn og må ha briller kan man se mer utydelige farger enn hvis man har bra syn. Det er 0,5% jenter i Norge som sliter med farger og 8% gutter som også sliter. Her går en av oss inn i Bekkestua optikk Side 29

30 Besøk hos Brilleland Vi fant ut at det var flere tapper og staver enn det vi trodde, det er flere millioner tapper og staver. Optikeren fortalte oss at hvilke farger vi ser kan ha noe med hvor mange tapper vi har. Tappene hjelper oss med å se farger. Vi fikk vite at de fleste er fargeblinde på rød og grønn og at det er flere gutter enn jenter som er fargeblinde. Vi fikk vite at det ikke hadde noe med om man har briller eller ikke. Det ble stilt masse spørsmål om briller, men optikeren sa tydelig nei til alle spørsmål om briller. Brillene hjelper deg bare for å få bedre syn, men ikke fargesyn. Dette gjør at vi kan eliminere hypotesen om briller. En av elevene i klassen spurte om øyekontoret i hjernen kunne tolke bildet feil. Optikeren svarte: «Det tolker det ikke feil, men forskjellig fra person til person.» Da mente han at hvis du ser rosa og hvit eller grå og turkis er ikke noen av fargene feil eller riktig, men den fargen du ser. Den fargen du ser er den riktige fargen for deg! Vi spurte om det kunne ha akkurat noe med det bildet og gjøre. Da svarte optikeren: «Det har ikke nødvendigvis noe med bildet og gjøre, men at fargene på bildet kan bli påvirket av lyset fra prosjektoren. Vi spurte optikeren om fargene på bildet forandrer seg etter som vi ser det forfra eller fra en vinkel. Han mente at fargene ikke forandrer seg, men vi ser forskjellige nyanser av en farge. Etter vi var på besøk fikk vi en ny mail fra Brilleland, da hadde de sittet og diskutert spørsmålene våre og funnet ut hvorfor de tror vi ser ulike farger når vi ser på det samme bildet. De kom fram til at: i øyet har vi tre typer tapper som er følsomme på rødt, blått og grønt og at vi har flest rød tapper, så grønne og til slutt blå. De sier at grunnen til at vi ser ulike farger kan ha noe med at vi har forskjellige antall av de forskjellige tappene. En av guttene i klassen fikk en bok med av optikeren. I den boken var det masse fargede prikker formet som tall. Han så i gjennom boka og hadde alle tallene riktig. Han kom til en side hvor han ikke så et tall. Det var bra fordi hvis han hadde sett sifferet tre hadde han vært fargeblind. Side 30

31 Viktig informasjon fra eksperter Vi fikk mail med svar fra flere eksperter. Mailene har vi lagt ved sist i rapporten. Ekspertene fortalte oss om tappene i øyeeplet. Vi har flere millioner tapper på netthinnen. Professoren skrev at det ikke er slik at selv om man har litt forskjellige antall tapper så har det ikke noe med fargesynet å gjøre. En optiker sa at ulikt antall tapper kanskje kan ha noe å si. Ekspertene er altså uenige. Vi har fått vite at vi har tre forskjellige typer tapper som er følsomme for tre forskjellige farger. En type tapp er følsom for grønn en type som er følsom for rød og en er følsom for blå. De fleste tappene er følsomme for rød og grønn. Vi har noen færre som er følsomme for blå. Noe som en ekspert skrev som vi synes er viktig er at ikke alle mennesker er like tydelige til å beskrive farger. Det kan være en grunn til at en farge beskrives litt forskjellig. Side 31

32 Her har en av guttene tegnet noe av det vi fikk vite ved å lese svarene fra ekspertene. Som du kan se her så ser øyet på skoen og skoens farger reflekteres tilbake inn i øyet. På veien så treffer lysstrålene fargetappene som tar imot signaler. Tappene hos forskjellige mennesker kan ta imot lysstrålene litt forskjellig. Signalene sendes videre til øyekontoret i hjernen. Der blir fargene blandet sammen og du ser fargen som har blitt blandet. Feilkilde: Vi burde sendt forskningsbildet vårt til ekspertene for å få bedre svar på noen av spørsmålene. Flere av ekspertene skrev at det var noe av det vi lurte på som de ikke forsto fordi de ikke visste hvilket bilde skrev om. Side 32

33 Takkebrev til ekspertene vi har fått hjelp av Vi har sendt mail med takkebrev. Her er noen av mailene vi sendte: Hei, Brilleland. Tusen takk for at vi fikk komme til dere. Vi lærte mye nytt vi ikke viste fra før av. Vi viste for eksempel ikke at man hadde mange milioner tapper i øyet. Dette kommer til å hjelpe oss videre i forskningen. Dette gjør at vi kanskje kommer til topps i år. Vi satt pris på at vi fikk ta bilder og notere det dere sa og viste oss. Dere har vært stor hjelp for oss. Tusen takk. Håper dere syntes det var hyggelig å ha oss på besøk. Mange hilsener fra alle i 5b på Bekkestua barneskole. Hei Bekkestua optikk Tusen takk for at vi fikk komme. Tusen takk for svarene deres. Dere har vært til stor hjelp for våre forsøk. Det var veldig hyggelig å få boller og saft, tusen takk. Takk for at vi fikk prøve et av apparatene deres. Mvh klasse 5B på Bekkestua barneskole. Side 33

34 Hei Rigmor Baraas Vi i 5b på Bekkestua barneskole er med i en konkurranse som heter Nysgjerrigper. Tusen takk for de gode svarene fra deg. Vi var veldig heldige som fikk tak i deg og at du svarte på mailen vår. Du har gitt oss veldig mange nyttige svar. Som kan hjelpe oss i forskningen vår. Mvh Bekkestua barneskole i klasse 5B. Vi vil gjerne takke Newton Hei dere i Newton! Vi er klasse 5B på Bekkestua barneskole og vi er med i en konkurranse som heter nysgjerrigper. Det går ut på å finne et spørsmål som vi har lyst til å forske på, lage en plan, prøve ut, finne ut hva svaret er og selvfølgelig lage en rapport. Dette året er spørsmålet vårt «Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet?» Vi vil takke dere for at dere satte oss igang. Mange i klassen hadde forskjellige spørsmål om farger. Derfor fant vi fram en av deres videoer. Vi så på videoen deres som heter «10 mindblowing ting du ikke visste om farger.» Dere lagde en veldig fin og interessant video og det var fra videoen deres at vi lærte så mye om tapper og staver i øyet og om fargestråler. I filmen så vi et bilde av en sko og programleder Lydia spurte om hvilke farger vi ser «hvit og rosa eller grå og turkis?» Det ble diskusjon om hvilke farger vi så. Dette startet et stort forskningsprosjekt for å prøve å finne svaret på hvorfor vi ser forskjellige farger. VI har levert forskningsrapporten til Nysgjerrigperkonkurransen. Vi har lagt ved rapporten hvis dere har lyst til å lese om forskningen vår. Vi kunne ikke ha gjort dette uten å ha sett videoen deres. Tusen takk! Side 34

35 Konklusjon Da vi startet med denne forskingen så visste vi ikke at det kom til å bli så utfordrende som det viste seg å være. Det mest utfordrende med dette spørsmålet var at det hadde noe med øyeeplet og hjernen å gjøre. Vi kan jo ikke gjøre forsøk med øyeeplet og hjernen. Ved hjelp av interesserte eksperter og egne forsøk der synet har blitt prøvd på ulike måter synes vi at vi har funnet ut mye. Vi fant fort ut at hypotesen om avstand ikke stemte fordi vi gjorde et forsøk ( se side 8-11) forsøket viste at forskjellige mennesker så samme farger på forskjellige avstander. Da vi var på besøk hos to optikere ( se side 29-30) sa de klart og tydelig at det ikke hadde noe med briller å gjøre med mindre du har fargefilter i glassene, men det er veldig sjeldent. Forsøket vi gjorde med briller var ikke bra nok til å gi oss noe svar, men senere fikk vi svar av eksperter. Våre forsøk på arv gjorde oss veldig usikre, forsøkene våre var også altfor små til å gi noen korrekte svar. Ekspertene sier at mye innenfor øyet er arvelig, fargesynet kan det hende du arver fra moren din. Etter forsøk vi har gjort har kjønn ingenting med dette hver å gjøre, flere gutter og jenter ser de samme fargene. Ekspertene sier det samme, men de fokuserer mest på at gutter er fargeblinde. Vi gjorde et forsøk hvor vi stirret på en farge ( se side 19 ) og vi fant ut at de fleste vil se en annen farge på skoen rett etter at de har stirret på en farge, spesielt rød, men det vil ikke påvirke fargesynet ditt lenge kanskje bare ti sekunder. Side 35

36 På ark treffer lyset arket og reflekteres deretter tilbake til øyet, og på skjerm er det lys i seg selv sånn at det kan tulle med hjernen vår og da kan du se en annen farge. Da vi gjorde forsøk med å se på bildet på digital skjerm sammenlignet med ark så vi at mange så forskjellige farger eller nyanser av en farge. En viktig hypotese i forskningen vår handler om tapper og staver, altså de tingene som gjør at vi ser farger og svart-hvitt. Tapper gjør så vi ser detaljer og farger i lyset og stavene hjelper oss med og se i mørket. I hypotesen skrev vi at noen kanskje hadde en ekstra tapp i øyet eller mer detaljerte staver. Først trodde vi at vi hadde 3-4 tapper i øyet, men senere fant vi ut av at vi har flere millioner og at tappene er delt inn i tre forskjellige typer som registrerer forskjellige typer lys bølger. Vi har også funnet ut av at noen få mennesker har en ekstra type tapp, men vi tror ikke dette har noe med hvorfor vi ser forskjellige farger når vi ser på det samme bildet. Det er jo så mange som ser rosa og hvit på dette bildet og mange som ser grå og turkis på dette bildet. Hadde den ekstra tappen vært avgjørende ville bare noen få sett andre farger. Noen av ekspertene vi har fått hjelp av har kommet inn på at når de forskjellige lysbølgene går gjennom pupillen og treffer netthinnen med tappene kan tappe-typene hos ulike mennesker registrere fargene fra lysbølgene litt forskjellig og sende da litt forskjellige fargesignaler til øyekontoret. Det gjør at vi kan se fargene forskjellig. I hjernen har vi noe som vi kaller for øyetkontoret, der tolkes det vi ser. Vi spurte en ekspert om øyetkontoret kan tolke feil. Da svarte han: «Det tolkes ikke feil, men kan tolkes forskjellig fra person til person.» Vi har utviklet en ny hypotese under forskningen vår som er: «Hjernen vår kan påvirkes av hva andre sier.» Det merket vi ved at en i klassen sa hvilke farger hun så på bildet, da var det en annen jente som plutselig også så de fargene. Vi har også gjort andre forsøk som viser at øyekontoret hele tiden prøver og gi det vi ser en mening. For eksempel «pølseforsøket» som er at du stirrer på et punkt langt framfor deg og drar fingeren sakte framfor deg til fingertuppene omtrent møter hverandre, da vil du se at det kommer en flyvende pølse mellom fingeren dine. Side 36

37 Fortell til andre Forskningstorget planlegging Vi skal ha forskningstorg fredag 22. Mars, det skal vi ha sammen med alle de andre klassene på skolen. Vi gjør klasserommet til en regnbue, fordi vi forsker på farger. Vi må ha en plakat hvor det står det vi forsker på og si litt om hva de skal få gjøre å se. Bildet av skoen er på tavla. Når de kommer til tavla så blir de spurt om hvilken farge de ser. De for se skoen på storskjerm og på ipad og på ark. Vi skal ha et skjema der det står : gutt, jente,ipad,storskjerm og ark. Når de er ferdig med forsøket går de til nysjerrigperveggen/infobordet så vil de få vite om konklusjonen og hvordan vi har forsket. Vi tenker å lage en modell av øyeeple. Vi tenker å lage det med en isoporkule som vi deler i to også maler vi øye på hver av sidene inne i øye/isoporkule. Ved å lage en modell tenker vi at det kan være lettere for andre å skjønne hvordan øye er bygd opp. Vi forteller om intervjuet med optikerne på brilleland og Bekkestua opptikk. De skal lære om hva vi har forsket på og hvordan vi kom fram til konklusjonen vår. Mange har sett dette bildet! Ut ifra sosiale medier og Internett så har noen i klassen funnet ut at det er mange fra utlandet som for eksempel fra USA og Amerika som også har sett dette bildet og blitt nysgjerrige. Bildene har blitt sett på for eksempel TIK TOK, Instagram og Internett, men på de forskjellige appene har det vært samme bilde, men det har av og til vært i forskjellige farger i bakgrunnen. Vi synes det er gøy at mange har lurt på det det samme som oss. Det er Newton som satt oss på sporet av vår forskning. Derfor har vi sendt en mail med takk og forskningsrapporten vår til dem. Side 37

38 Her er svarene vi fikk fra eksperter på mail: Side 38

39 Svar fra Synslaser kirurgi AS: Vi har lært at vi har tapper og staver i øyet som oppfatter gråtoner og farger, vi fikk også høre at noen har flere tapper eller staver enn normalt, men det er ikke så mange som har det. Så er det da sånn at den fargen som blir sett av færrest er den «ordentlige fargen?» Interessant spørsmål. Jeg forstår det slik at dere lurer på om det finnes noen mennesker som ser den «ordentlige fargen». Dere har rett i at øyet har spesialiserte celler (fotoreseptorer) som kalles for staver og tapper. Disse cellene befinner seg i en del av øyet som kalles for netthinnen. Tapper gjør det mulig å oppleve farger og er ansvarlig for skarpsynet vårt (den delen av synet vi bruker når vi for eksempel skal lese, eller se noe klart/skarpt). Tappene stimuleres/aktiveres av lys. Lys er kort fortalt elektromagnetiske bølger. Lys med korte elektromagnetiske bølger ser vi som fiolett eller blått, lys med mellomlange elektromagnetiske bølger ser vi som grønt, og lys med lange elektromagnetiske bølger ser vi som rødt. Det finnes tre forskjellige typer tapper i netthinnen, disse kalles for S-tapper, L-tapper og M- tapper. S-tapper er mest følsomme for lys med korte elektromagnetiske bølger, mens L- og M-tappene er mest følsomme for lange og mellomlange elektromagnetiske bølger. Når for eksempel lys med korte elektromagnetiske bølger stimulerer/aktiverer S-tappene, genereres et elektrisk signal som sendes fra netthinnen til hjernen via synsnerven. Det elektriske signalet blir «tolket» av hjernen vår og gjør at vi får en opplevelse av fargen fiolett eller blå. Det finnes noen mennesker som er fargeblind, det betyr at de ikke kan skille forskjellige farger fra hverandre. Det finnes flere varianter av fargeblindhet, men den absolutt vanligste varianten er rød/grønnfargeblindhet. Dette oppstår fordi de enten delvis eller fullstendig mangler M-tapper. Siden de mangler disse tappene vil lys med lang bølgelengde (rød) istedenfor stimulere L-tappene i netthinnen. L-tappene sender så et signal til hjernen. Hjernen tolker signalet, og siden signalet kom fra L-tappene blir fargen grønn (istedenfor rød) generert i hjernen vår. Akkurat som det finnes noen mennesker som er fargeblinde, så finnes det noen få heldige mennesker som har svært mange tapper, og dermed er mer følsom for forskjellige farger. Om disse menneskene ser den «ordentlige fargen» er mer et filosofisk spørsmål. Siden farger, som vi har vært inne på, egentlig genereres i hjernen vår, betyr det at de egentlig ikke eksisterer i den ytre verden. Det som finnes i den ytre verden er elektromagnetiske bølger, som stimulerer tapper, som så sender et signal til hjernen og som så gir oss en opplevelse av farge. Mange filosofer har lurt på om opplevelsen av farger er lik for alle mennesker. For mer om dette se på dette videoklippet: Tilleggsinformasjon! Stavene gjør det mulig for oss å oppfatte svakt lys og gråtoner, men ikke farger. Stavene er viktige for mørkesyn. Siden stavene er plassert i periferien (ut til sidene) i netthinnen gjør disse cellene det mulig for å oss se ting ut til sidene og det gir oss det vi kaller for sidesyn. Om dere er flinke i engelsk så kan dere ta en titt på dette ( ) videoklippet der sidesynet blir testet. Eksperimentet i videoklippet viser at vi ikke kan oppfatte, blant annet farge, med sidesynet vårt. Dette er fordi det kun er staver (som ikke kan oppfatte farge) i den delen av netthinnen helt ut til siden (perifert). Dere kan kanskje høre med læreren deres om ikke dere kan forsøke dette eksperimentet selv, kjempe gøy! Har guttene noe i øyeeplet som jenter ikke har eller motsatt eller er det likt? Det er ingen anatomisk forskjell mellom øyeeplet hos gutter og jenter. Øyeeplet er likt hos gutter og jenter. Vi har forsket litt på det med kjønn og vi tror ikke det har noe å gjøre med det, hva tror dere og isåfall hvorfor? Forstår ikke spørsmålet. Kan dere omformulere det? Side 39

40 Svar fra Rigmor Baraas som er professor (forsker på øyet og synet) Svarene til Rigmor er skrevet med rød skift. Side 40

41 Side 41

42 Side 42