HAR GRENSENE FOR KORTIDSHUKOMMELSEN ENDRET SEG ETTER VI HAR BEGYNT Å BRUKE SÅ MYE NETTBRETT OG DATA?

Transkript

1 HAR GRENSENE FOR KORTIDSHUKOMMELSEN ENDRET SEG ETTER VI HAR BEGYNT Å BRUKE SÅ MYE NETTBRETT OG DATA? NYSGJERRIGPERKONKURANSEN 0 HALLAGERBAKKEN SKOLE A OG B Ola, Indra, Andrea, Petter, Aryan, August, David, Ida Helene og Aurora

2 Innhold Innledning.... Dette lurer vi på.... Problemstilling.... Hvorfor er det slik?.... Plan.... Ut for å hente opplysninger.... Hukommelsestest.... Endringer av hukommelsestesten.... Testgrupper.... Stand på Kolbotn torg.... Erfaringer etter turen til Kolbotn torg.... Resultater fra hukommelsestester Utregning i Excel Hypotese: De som bruker nettbrett og data mye, har bedre hukommelse enn de som ikke har..... Hypotese: Barn er bedre enn voksne over år..... Hypotese: De som er rundt har best hukommelse..... Hypotese: Hukommelsen varierer fra person til person.... Konklusjon.... Kilder.... Bøker:.... Nettsider:.... Hukommelsestester vi undersøkte...

3 Innledning Vi er en gruppe med elever på. trinn fra Hallagerbakken skole på Holmlia i Oslo. Alle som ville være med på nysgjerrigper måtte sende inn en søknad til naturfagslæreren vår. Til slutt var det vi som fikk være med. Vi hadde vårt første møte i slutten av september. Vi lurte på hvilken problemstilling vi skulle ha når temaet var grenser. Etter en stund fant vi en problemstilling vi synes var spennende. Vi endte opp med denne: - Har grensene for korttidshukommelsen endret seg etter vi har begynt å bruke så mye nettbrett og data?. Dette lurer vi på Vi har nettopp hatt om hjernen så vi synes det ville vært gøy å forske på den. Vi hadde også lært at hjernen først var ferdig utviklet når vi var år. Så vi lurte på om hukommelsen også forandret seg gjennom utviklingen av hjernen.. Problemstilling Vi jobbet lenge med å finne en bra problemstilling. Vi leste om hjernen og hukommelse og fant ut at det er en korttidshukommelse og en langtidshukommelse. Vi leste også at de har forsket på grensene for hukommelse før de brukte så mye PC og nettbrett, en gang på 0-tallet. Der fant de ut at vi kunne huske gjennomsnittlig sju ting om gangen. Siden det er så lenge siden, tenkte vi at det kanskje hadde forandret seg. Til slutt fant vi ut at vi ville ha om korttidshukommelse. For det synes vi hørtes spennende ut. Vi bruker mer PC og nettbrett nå enn de gjorde før, så vi tenker at vi kanskje husker bedre for det har vi hørt at andre har snakket om. Vi har også hørt at barn er smartere nå enn de var før, og kanskje det har noe med hukommelsen å gjøre. Derfor vil vi finne ut hvilke grenser det finnes for hukommelsen nå, og om de har forandret seg. Vi tenker at det er viktig å se om PC og nettbrett gjør deg smartere eller får deg til å huske mer, for da burde vi bruke mer av det. Har grensene for korttidshukommelsen endret seg etter vi har begynt å bruke så mye nettbrett og data?. Hvorfor er det slik? Vi lagde noen hypoteser vi kunne undersøke og noen begrunnelser for hvorfor vi tenker at de stemmer. Hypotese: De som bruker nettbrett og data mye, har bedre hukommelse enn de som ikke har.

4 Begrunnelse: Vi tenker at du får mye viktig informasjon fra data og nettbrett. Da må du huske mye informasjon, og da får du trent opp hukommelsen. Derfor tror vi at du får en bedre hukommelse av å bruke data nettbrett. Barn er bedre enn voksne over år. Begrunnelse: Siden barn går på skole og trener hukommelsen hele tiden, mens voksne lærer ikke så mange nye ting og har glemt mye de har lært. Barn er i en gullalder for å lære, mens de voksne er ferdige med gullalderen og lærer ikke like raskt. Hukommelsen varierer fra person til person. Begrunnelse: Alle er ikke like god til å huske ting. Alle er født med ulike evner for å huske ting, og noen er flinke til å huske og andre ikke. De som er rundt har best hukommelse. Begrunnelse: Vi lærte om dette i naturfagstimene og da lærte vi at hjernen er ferdig utviklet sånn cirka i årsalderen. Vi tror også at barn kan kanskje bli lettere distrahert enn voksne og barn glemmer kanskje fortere enn voksne. Noen av oss tror også at barn før i tiden har bedre hukommelse fordi de ikke ble distrahert av skjermer, og fordi de ikke fikk stråling fra skjermene. Begrunnelse: Vi har hørt at man sover dårlig fordi lyset av skjermen holder deg våken og gjør sånn at man mister fokus lett av søvnmangel.. Plan. Vi skal dra til biblioteket for å finne ut mer om grensene for hukommelsen til hjernen. Vi må finne telefonnumre til de vi kan spørre spørsmål om hjernen.. Vi må sende mailer til hjerne-forskere og andre folk som vi kan få hjelp fra til å finne ut noe om hvordan hjernen funger og om de kanskje viste noe om den testen som ble gjort for lenge siden.. Vi må finne en hukommelsestest som tester korttidshukommelsen og lage en egen test som ligner.. Vi må finne et sted med folk i alle aldre som vi kan teste og få lov til å stå der.. Vi må lage en liste over alt utstyret vi trenger for å teste folk.

5 . Ut for å hente opplysninger Vi lånte bøker på biblioteket. Vi prøvde å finne bøker om kroppen og hjernen. Vi fant mye om korttidshukommelsen og forskjellige deler av hjernen. Noe av det vi fant var det som avgjorde at vi hadde lyst til å finne ut mer om det. Vi søkte etter avisartikler og fakta på internett. Vi lette mye etter skjerm, og om det påvirket hukommelsen og hjernen. Det var mange avisartikler om det og vi fikk mye informasjon. Men vi ville vite mer. Vi søkte etter forskere vi kunne spørre om hjelp. På mange av nettsidene var det forskere som hadde skrevet fakta om hjernen. Vi søkte på forskere vi hadde hørt om og som hadde skrevet om temaet. Vi fant noen av deres e-post adresser. Vi prøvde å sende mail til noen av dem og fant også noen som forsket spesielt på hjernen. men det var ingen som kunne hjelpe oss med å finne ut mer. Vi søkte etter hukommelsestester vi kunne bruke til korttidshukommelsen. Etter at vi hadde sett litt om hjernen begynte vi å finne hukommelses tester og iq-tester, mange av dem var ikke så bra men vi fant en vi kunne bruke som tips til å lage vår egen. Her jobber vi på datarommet med å finne tester og samle info Her gjør vi litt research.

6 . Hukommelsestest Vi har laget en hukommelsestest. Den har ti nivåer. Nivå en er å huske bilde av tre figurer på tjue sekunder, og så må man plukke ut de tre blant førtito bilder av andre ting på to minutter. Hver gang man går opp et nivå må han huske en figur til. Man må alltid plukke ut bildene av førtito andre bilder. Her ser du nivå 0, der du må huske forskjellige bilder. Du må prøve å huske alle på 0 sekunder. Etterpå må du plukke ut alle de bildene fra andre bilder på miuntter. nivå antall brikker 0 0. Endringer av hukommelsestesten Vi måtte endre en del på testen før vi ble fornøyd. Først så prøvde vi testen uten farger, men uten farger ble det for vanskelig å se forskjell på de forskjellige bildene. Så vi endte opp med å ha farger i stedet for svart hvitt. Her er et bilde av den første testen. Her skriver vi ned hvilket bilde som hører til hvert nivå.

7 På de første testene prøvde vi å bruke papirlapper med bilder, men de blåste bort. Så vi tok bilde av lappene for hvert nivå på nettbrett, så skrev vi ut alle bildene på et ark. Sånn så de første testene ut. De bare blåste bort og tok lang tid å bruke. Her har vi en idedugnad og kommer med forslag til hvordan vi skal endre på testen.. Testgrupper Siden vi skulle hadde hypoteser hvor vi skulle sammenligne barn, unge og voksne, og hvor mye de brukte data og nettbrett lagde vi et Excel skjema hvor vi skriver ned hvor mange de klarer å huske i hvert nivå. Vi holder oversikt over forskjellige aldre og lager grupper av dem: - år - år - år - år - år -0 år -0 år -0 år eldre enn 0 år Vi gir hver person et nummer og skriver opp hvor mange timer de pleier å bruke på data og nettbrett i uken: nivå antall brikker 0 0 Person Hvor mange timer med data i uken

8 På skjemaet skriver vi hvor mange riktige de får, hvilken alder de har, og vi spør om hvor lang tid de bruker på, nettbrett og pc i uka. Så skal vi sjekke om det har noen sammenheng. Dette er hele skjemaet vi bruker når vi tester korttidshukommelsen.. Stand på Kolbotn torg Vi bestemte oss for å dra på et kjøpesenter for vi tenkte at der kunne vi finne mange folk. Vi sendte søknad til Oslo City og ringte til to kjøpesentre: Kolbotn torg og Lambertseter senter, for å spørre om vi kunne teste folk der. Vi fikk et ja, fra Kolbotn torg. Vi hadde en utstyrsliste til turen: Flyttbare bord og stoler kamera Reklameplakat Hørselvern Når vi kom dit satte vi opp et bord og satte tre stoler på hver side av. Vi hengte opp plakater og noen gikk rundt og reklamerte for hukommelse testen vår. På vei til Kolbotn for å teste personer sånn at vi kan finne et svar på problemstillingen vår. Her venter vi på toget mens vi passer på plakatene, der vi reklamerer for oss selv.

9 Her har vi satt ut en stand, og vi sitter tester folk. Da var det viktig å ha gode plakater som kunne få folk til oss.. Erfaringer etter turen til Kolbotn torg Vi fikk mange deltagere. Flest var gamle, men det var nesten ingen barn der. Derfor testet vi barna på skolen isteden. På hukommelse testen hadde vi ti nivåer. Vi kuttet ut de tre første nivåene, fordi det var for lett, alle klarte den, og det tok for lang tid.

10 . Dette har vi funnet ut Vi fant ut mye om hjernen mens vi leste om den i bøkene på biblioteket. Vi fant ut at det er forskjellige typer hukommelse, og at de ligger på forskjellige steder i hjernen. Her er et bilde av hjernen og rundt står noen navn på viktige deler som er viktige for hukommelsen i hjernen. Pilene peker på steder der de ligger. Dette er et klammekart som vi bruker på skolen, da deler man opp en helhet i mindre biter her har vi delt opp hukommelsen i hjernen i mange mindre biter. Dette forteller oss litt om hvordan hukommelsen er delt opp.

11 Vi lærte også at: Det er nerveceller i hjernen o På et sekund går det nervesignaler o Denne endeløse strømmen av signaler danner en svak elektrisk strøm som kan registreres som et encefalogram (EEg)- et mønster av hjernebølger o Når man endrer aktivitetsnivå, endres hjernebølgene også Thalamus (Et data-senter for signaler fra nervebaner som merker berøring og smerte) Man må glemme får å få ny fakta Vi bruker hjernen til å huske ansikt og føle smerte. Hjernen er bløt som et rått egg, rosaaktig og rynkete, og den ligger beskyttet inne i kraniet (det samme som hodeskallen med underkjeve) Hjernen lærer mer når vi er små. Hjernen er % av kroppsvekten vår. o Den bruker 0% av energien vår.. Resultater fra hukommelsestester Vi så på hypotesene våre og prøvde å finne ut hva resultatene våre fortalte oss om dem: De som bruker nettbrett og data mye, har bedre hukommelse enn de som ikke har. Barn er bedre enn voksne over år. At hukommelsen varierer fra person til person. De som er rundt har best hukommelse. for da er hjernen ferdig utviklet. Noen av oss tror også at barn før i tiden har bedre hukommelse fordi de ikke ble distrahert av skjermer, og fordi de ikke fikk stråling fra skjermene.. Utregning i Excel Vi lagde et ark i Excel der vi sorterte etter skjermbruk og aldre. Vi samlet dem i tabeller. Vi fant gjennomsnittet og lagde diagrammer ut av det. Vi har lagt inn de søylediagrammene her. På venstre side står det hvor mange bilder hver aldersgruppe klarte å huske i gjennomsnitt. Vi sammenlignet først alder og så sammenlignet vi hvor mye man brukte data og nettbrett. 0

12 Kortidshukommelse i ulike aldere 0,,,0,,,, 0 - år -år -år - år - år -0 år og eldre Her kan du se gjennomsnittet i alle aldere. Dette viser hvor mange av hver alder vi fikk testet. Hypotese: De som bruker nettbrett og data mye, har bedre hukommelse enn de som ikke har. Dette er vanskelig å si om stemmer, for i noen aldersgrupper husker de bedre hvis de bruker mye tid på skjerm men i andre grupper husket de bedre hvis de brukte lite tid. I alderen - stemte den men i f.eks. - årsalderen stemte det ikke. Aldersgruppen - fikk vi bare testet personer og alle gruppen brukte mer enn 0 timer på skjerm i uka. I aldersgruppen - fikk vi bare testet en person og den brukte 0-0 timer på skjerm i uka. I aldersgruppen -0 fikk vi bare testet to personer og de brukte mindre enn 0 timer på skjerm i uka.

13 -år sortert etter sjerm-bruk -år timer 0-0 timer mer enn 0 timer 0-0 timer 0-0 timer mer enn 0 timer I dette søyle diagrammet har vi sammenlignet korttidshukommelsen til - åringer. Vi har laget tre grupper, de som bruker lite data og nettbrett (0-0 timer), de som bruker middels data og nettbrett (0-0 timer i uken) og de som bruker mye data og nettbrett (mer enn 0 timer i uken). I gjennomsnittet husker de fleste - bilder av gangen. De som bruker mye tid på data og nettbrett klarer å huske litt mer en enn de som bruker mindre tid på data og nettbrett. Dette støtter hypotesen vår om at de som bruker mye tid på data og nettbrett husker bedre. Dette søylediagrammet forteller oss at de som er - år husker mer jo mindre de ser på skjerm, men alle husket mer enn de som var - år. Her har vi sammenlignet korttidshukommelsen til - åringer. Vi har laget tre søyler, de som bruker mindre enn 0 timer på data og nettbrett, de som bruker middels data og nettbrett som er 0-0 timer i uka, og de som brukte mer enn 0 timer på PC og nettbrett. I gjennomsnittet husker de fleste litt over til, bilder av gangen. Dette støtter ikke hypotesen vår om at vi får bedre hukommelse når vi bruker mer tid på data og nettbrett.

14 - år Over 0 år timer mer enn 0 timer 0-0 timer 0-0 timer mer enn 0 timer I dette søyle diagrammet har vi sammenlignet korttidshukommelsen til - åringer. Vi har laget to grupper, de som bruker middels data og nettbrett (0-0 timer i uken), og de som brukte mer enn 0 timer på PC og nettbrett. Det var ingen i den aldersgruppen som brukte mindre enn 0 timer på PC og nettbrett, så derfor har vi bare to søyler i stedet for tre. I gjennomsnittet husker de fleste - bilder av gangen. Det forteller oss at de som bruker mye skjerm husker best i gjennomsnittet, i denne aldersgruppen, så dette støtter hypotesen vår. Dette søylediagrammet forteller oss at de som er over 0 år husker bedre jo mindre tid de bruker på skjerm. Den blå søylen er rett under, så det betyr at de som bruker mindre enn 0 timer på skjerm i uka kan huske rett under, bilder i gjennomsnitt. De som bruker 0-0 timer på PC og nettbrett kan huske rett over bilder. Men de som bruker mer enn 0 timer på skjerm i uka kan huske rett under bilder i gjennomsnitt. Dette støtter ikke hypotesen vår.

15 Alle aldre sortert etter timer på data. 0 0,0 - år -år -0 og eldre - år -år -år - og eldre - år -år - - og eldre Her har vi samlet alle resultatene for skjermbruk i ett søylediagram. De søylene som er innenfor det blå rektangelet er de som ser på skjerm mindre enn 0 timer i uka. Den oransje er de som ser 0-0 timer på skjerm i uka og det grå er de som ser på skjerm i over 0 timer i uka.. Hypotese: Barn er bedre enn voksne over år. Siden vi fant ingen som var -0, og hadde flere grupper hvor vi hadde testet få personer, så slo vi sammen grupper slik at vi fikk de som var barn, voksne og gamle. Da endte vi opp med disse nye: -, - og og eldre. De som var i aldersgruppen - år husket i gjennomsnitt mest, men det var også de vi fikk testet færrest av. Det kan hende vi bare fant noen som var gode til å huske. Det var de i aldersgruppen - som husket best av alle, og de var blant de som brukte mest tid på skjerm. Det støtter ikke hypotesen vår. Når vi slo sammen til tre grupper og ser på gjennomsnittet ser vi at barn (- år) og voksne (-) husker ca bilder, og husker omtrent like mye. De gamle ( og eldre) husker ca bilder. Hypotesen stemmer for de voksne som er over år, men ikke for de voksne som er bare over år.

16 0-0 timer 0-0 timer år år og eldre -år -år år og eldre Dette diagrammet viser alle aldersgrupper som bruker mellom 0-0 timer i uken på data. Vi fant ingen mellom og år som brukte så lite tid på data og nettbrett. Dette diagrammet viser alle aldersgrupper som bruker mellom 0-0 timer i uken på data. mer enn 0 timer 0 0 -år -år -år Dette diagrammet viser alle aldersgrupper som bruker mer enn 0 timer i uken på data.. Hypotese: De som er rundt har best hukommelse. Denne fikk vi ikke testet, siden vi ikke fant nok mennesker rundt som ville være med på testen.

17 . Hypotese: Hukommelsen varierer fra person til person Denne hypotesen stemmer, det var stor variasjon i hvor mye personer i samme gruppe klarte å huske. 0-0 timer data og nettbrett i uken nivå antall bilder -år -år Gjennomsnitt,, Dette viser gjennomsnittet og hvor mange bilder to forskjellige barn klarte å huske i testen. Begge barna brukte 0-0 timer på data og nettbrett i uken. Dette er et eksempel på at kortidsshukommelsen varierer fra person til person.. Konklusjon Vår problemstilling er: Har grensene for korttidshukommelsen endret seg etter vi har begynt å bruke så mye nettbrett og data? Dette er det vi fant ut fra resultatene: Vi fant ut at det man kan huske i gjennomsnitt ting i korttidshukommelsen. Vi fant ut at for barn og voksne opp til år, kan man huske i gjennomsnitt cirka ting. Vi så at for de som var over år så blir korttidshukommelsen dårligere, siden de kunne huske i gjennomsnitt cirka bilder. Det så ikke ut som at de som brukte skjerm mest hadde best hukommelse, men det så heller ikke ut som om de hadde verst hukommelse. Det virker ikke som om bruk av data påvirker korttidshukommelsen. Det er veldig ulikt fra person til person hvor mye de klarte å huske. Noen få klarte å huske ting, noen klarte bare å huske -. Siden vi klarer å huske i gjennomsnitt bilder nå, og det var det samme de fant på 0-tallet virker det ikke som om grensene for korttidshukommelsen har endret seg siden vi begynte å bruke mer data og nettbrett.

18 . Kilder. Bøker: Dette er vår verden Menneskekroppen - Kate Barnes Hva er jeg?- Robert Winston Innblikk menneskekroppen - Sue Davidson og Ben Morgan Menneskekroppen: Naturens mesterverk - Dr. Philip Whitfield. Nettsider: Gode minner varer lengst- fra Aftenposten Hukommelsestester vi undersøkte Vi brukte bildene fra denne nettsiden til testen vi lagde. En test vi prøvde. Denne testen handler om at man skal huske bilder etter hvert og så skal man svare. Den er Engelsk Denne testen er Engelsk. Man skal huske Engelske ord og så skal man skrive dem ned.