Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring"

Transkript

1 1 Økologi ØKOLOGI Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket, om den rollen mennesket har i naturmiljøet, og hvordan mennesket virker inn på dette miljøet. Dette kapitlet tar for seg den delen av økologien som studerer hvordan bestander av dyr og planter utvikler seg. Videre handler det om hvordan naturen kan endre seg over tid. Eksempler på spørsmål vi skal finne svar på, er: Hvordan utvikler bestander av planter og dyr seg når de får vokse uten begrensninger? Hva er det som gjør at bestander ikke kan vokse i det uendelige? Hva er årsaken til lemenår? Vil folketallet på jorda slutte å øke i framtiden? Hva er økologiske suksesjoner?

2 16 KAPITTEL 1 Naturlige svingninger Naturen omkring oss endrer seg hele tiden. Det har den alltid gjort. Enkelte år oppleves myggplagen i fjellet som verre enn noensinne. Andre år er det lite mygg å se. Jegere kan fortelle om gode og dårlige rypeår. Lofotfiskerne har lenge visst at mengden av torsk varierer fra år til år, og at torsken enkelte år gyter nærmere land enn andre år. At det er variasjoner fra år til år, oppfatter de fleste som naturlig. Men når vi kan se en tendens, for eksempel at det år etter år er stadig mindre stortorsk i fangstene, fyller det oss med en viss bekymring. Er det noe som er galt? Eller er det bare en del av en naturlig svingning som strekker seg over en lengre periode? Problemet er hvordan vi skal kunne skille mellom naturlige variasjoner og endringer som vi kanskje selv kan være årsaken til. Det er fortsatt mye vi ikke vet om de naturlige endringene i naturen. Forskere i mange land arbeider for å få ny kunnskap om sammenhengene, og om både de naturlige endringene i naturen og de endringene som vi selv er årsak til.

3 ØKOLOGI Mennesket endrer miljøet Så lenge mennesker har levd på jorda, har de påvirket miljøet rundt seg. Mennesket har grunnlagt byer, dyrket opp jordbruksarealer og bygd ut systemer for transport av mennesker og varer til alle verdenshjørner. Menneskets evne til å bruke og å omforme miljøet rundt seg for å skape gode livsmiljøer for seg selv har ført til store endringer av det opprinnelige miljøet. Mennesket høster av naturressursene, erstatter naturlige miljøer med kunstige miljøer og slipper ut avfallsstoffer i vann, jord og luft. Antallet mennesker på jorda stiger stadig, og «presset» på miljøet fortsetter å øke. Drivkraften er å gi mennesker gode livsvilkår, men i mange tilfeller er kostnadene høye. Kostnadene er at viktige ressurser brukes opp, at avfallsstoffer forurenser jord, vann og luft, og at stadig mer av det naturlige miljøet blir ødelagt. Selv om mennesker skaper sine egne livsmiljøer, er mennesker avhengig av naturmiljøet rundt seg med mangfoldet av planter, dyr og andre organismer. Mange spør seg om vi kan fortsette å påvirke miljøet rundt oss i samme takt, og om vi tar nok hensyn til senere generasjoners behov. Det er i dag bred enighet om at menneskets påvirkning av miljøet må være bærekraftig. Det vil si at påvirkningen av miljøet ikke skal være større enn det som tåles i et lengre tidsperspektiv. Vi må ikke komme i den situasjonen at ressursene er brukt opp, og at så mye av naturmiljøet er ødelagt at vi også har ødelagt for kommende generasjoner. Mennesket endrer sitt eget og andre organismers livsmiljø.

4 18 KAPITTEL 1 Overvåkning gjennom lange tidsserier Strandnotundersøkelse tidlig på 1900-tallet og i Siden 1990 har Norsk institutt for naturforskning årlig samlet data om naturtilstanden i utvalgte områder i Norge. De syv områdene som er valgt ut, er spredt over hele landet. De fleste er vernede områder og er ikke utsatt for endringer i arealbruk. De organismene som overvåkes spesielt, er lav og alger på trær, moser, markvegetasjon, smågnagere, spurvefugl, rype, jaktfalk og kongeørn. I overvåkningsprogrammet inngår også målinger av miljøgifter i rovfuglegg. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å få mer kunnskap om de naturlige variasjonene i naturen. På denne måten vil vi lettere kunne oppdage endringer som kan skyldes menneskelig aktivitet. Jo lenger en tidsserie varer, desto mer kunnskap kan den gi oss om naturlige endringer. En av de beste tidsseriene vi har, er de årlige undersøkelsene som er gjort av fisk og annet liv i havet på mer enn 100 lokaliteter langs Skagerakkysten. Undersøkelsene har blitt utført hvert år siden 1919 på nøyaktig samme måte. En bruker en strandnot for å fange alt som finnes over et bunnareal på nærmere 700 m 2. Hvert år tas prøvene på nøyaktig samme sted og med samme redskap. I årenes løp har en måttet skifte ut nota flere ganger, men nye nøter ble hver gang laget nøyaktig etter de gamle målene. Denne tidsserien har blant annet vist at det er kortsiktige svingninger i mengden småtorsk som vokser opp langs Skagerakkysten. De kortsiktige svingningene opptrer med 2 til 2,5 års mellomrom og skyldes trolig kannibalisme og konkurranse om mat mellom en årsklasse og den ett år eldre årsklassen. Den yngste årsklassen taper mot dem som er ett år eldre, og det er derfor sjelden to sterke årsklasser i påfølgende år. Ett år senere vil det være en ny årsklasse som er yngst. Disse vil greie seg bra fordi årsklassen over dem ble redusert året før. 1.2 Naturmiljøet Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Mennesket er en del av naturen, og økologi handler også om mennesket, om den rollen mennesket har i naturmiljøet, og om hvordan det virker inn på dette miljøet. Organismer er tilpasset det miljøet de lever i.

5 ØKOLOGI 19 De lever i samspill med hverandre og det miljøet de er en del av. Sammenhengene i naturen kan være kompliserte. Økologien er den delen av naturvitenskapen som forsøker å gi kunnskap om sammenhengene og de naturlige og menneskeskapte forandringene som skjer i naturmiljøet. Tilpasninger Rypa har gråbrun fjærdrakt om sommeren, mens den er nesten helt hvit om vinteren. Det er en tilpasning til miljøet rypa lever i. Soldogg er en plante som vokser på næringsfattige myrer. Den har et dårlig utviklet rotsystem. Likevel klarer soldogg å skaffe seg de nødvendige næringsstoffene. Den lever av insekter som setter seg fast på de klebrige kjertelhårene på bladet. Kjertelhårene skiller ut enzymer som gjør at de bløte delene av insektet blir fortært. Soldoggens fangst av insekter er en tilpasning til det næringsfattige miljøet den lever i. Soldogg er en kjøttetende plante. Mimikry Rype i sommerdrakt og i vinterdrakt. Vi vet at veps kan stikke, og det er nok til at vi er på vakt når en veps kommer i nærheten. Men kanskje har du noen ganger også latt deg skremme unødvendig. Noen blomsterfluer ligner mye på veps. De lever av nektar de suger ut av blomster, og kan ikke stikke. De kan lett skilles fra vepsen på at de kan stå helt stille i lufta, nokså lenge. Vepsen greier ikke stå helt stille i lufta. Ved at blomsterfluene etterligner veps, lurer de ikke bare oss, men også insektetende fugler. De fleste fuglene holder seg unna vepsen, og blomsterfluene drar god nytte av at de blir forvekslet med veps. Også hos enkelte andre ikke-stikkende insekter kan vi se det gule og svarte

6 20 KAPITTEL 1 Blomsterflua på bildet til høyre etterligner vepsens gule og svarte striper. Det kan lure både insektetende fugler og oss. stripemønsteret. De gule og svarte stripene til vepsen ser ut til å fungere som et «faretegn» i naturen, noe som også andre insekter bruker som et vern mot å bli spist opp. Når dyr utvikler ytre kjennetegn som fungerer som etterlignere av andre dyr, kaller vi det mimikry, av det greske ordet for «herme». Samspill og sammenhenger Organismer kan virke inn på sitt eget livsmiljø og også på livsmiljøet til andre organismer. Planterøtter sprenger løs berggrunnen slik at det dannes jord. Trærne som vokser opp i en skog, gir ly for vinden, og etter hvert som skogen vokser til, hindrer den tette skogen sollyset i å nå ned til skogbunnen. Når mange dyr beiter i et område i lang tid, fører det til slitasje på plantedekket, og jordsmonnet kan bli vasket vekk med regnvannet. Gjennom sin bruk av naturen har mennesket ofte endret sitt eget og andre organismers livsmiljø. Organismer påvirker også hverandre. Dyr spiser planter eller andre dyr og kan selv bli spist. Noen organismer forårsaker sykdommer hos andre. Organismer påvirker også hverandre når de konkurrerer om føde eller plass. Dovrefjell er et av de siste fjellområdene hvor det lever både villrein, jerv, fjellrev og rovfugler som kongeørn, jaktfalk og fjellvåk. Jerven spiser blant annet rein. Fordi de eldste og svakeste reinene er et lettere bytte for jerven enn de unge og friske reinene, er jerven med på å opprettholde en sunn villreinstamme. Jerven gjemmer gjerne noe av byttet den tar. Matlageret til jerven er en viktig næringskilde for fjellreven. Jerven kan også ta sau, og det har ført til konflikter. Noen mener at vi derfor må redusere bestanden av jerv i området. Hvordan vil det på sikt kunne virke inn på villreinstammen? Hvordan vil det gå med fjellreven om jervebestanden reduseres? Både jerv og fjellrev er truede

7 ØKOLOGI 21 Fjellrev dyrearter, og Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å verne om truede planter og dyr. Arter og populasjoner I Norge finnes det både fjellrype og lirype. Fjellrype er vanligst i høytliggende fjellområder, mens lirype er mer vanlig i lavereliggende områder. Fjellrype og lirype ser noe forskjellig ut, og de foretrekker forskjellige miljøer. Der fjellrype og lirype finnes i samme område, vil de normalt ikke få avkom med hverandre. Fjellrype og lirype er derfor forskjellige arter. Alle fjellryper innenfor et bestemt område utgjør områdets bestand eller populasjon av fjellryper. Art: Alle individer som naturlig kan få avkom med hverandre. Populasjon: Alle individer av en art i et bestemt område. En populasjon kalles også en bestand eller stamme. Raser av samme art Hund og katt er ulike arter. Eple og appelsin er også ulike arter. Forskjellige arter kan ikke få fruktbart avkom med hverandre. Innenfor hundearten er det blitt avlet fram mange raser, som schæfer, bokser og cocker spaniel. Hunderasene kan få fruktbart avkom med hverandre. Av epler og appelsiner finnes det også ulike raser. Det er vanligst å bruke betegnelsen «sort» når det gjelder planter, vi snakker for eksempel om eplesortene Gravensten og James Grieve. Noen ganger kan de enkelte sortene eller rasene bli svært ulike. Visste du for eksempel at blomkål, brokkoli og vanlig hodekål alle er sorter eller raser av én og samme art?

8 22 KAPITTEL 1 «Raser» er et begrep som vi i hovedsak bruker om de ulike sortene og variantene som finnes av kulturplanter og husdyr. Ulikhetene mellom rasene av husdyr og kulturvekster er et resultat først og fremst av bevisst avlsarbeid, med krysninger og utvelgelse av bestemte individer. Samfunn og økosystem Fjellrypa holder gjerne til i nærheten av vierkratt og lyng. Der finnes det også andre planter, fugler, insekter og andre dyr. Populasjonene av disse artene utgjør til sammen et samfunn. Ofte skiller vi mellom plantesamfunn og dyresamfunn. Artene i samfunnene lever i samspill med hverandre og miljøet omkring. Alle plante- og dyresamfunnene i et område, sammen med det miljøet de lever i, er et økosystem. Eksempler på det er et fjellområde, en innsjø eller et havområde. Samfunn: Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område. Økosystemet i fjellet. Økosystem: Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i.

9 ØKOLOGI 23 Avsnitt 1.1 og 1.2: 1 Nevn noen arter som kan ha store svingninger i antall individer fra år til år. 2 Gi eksempler på tilpasninger i naturen. 3 Gi eksempler på samspill mellom arter. 4 Hvordan vil det på sikt virke inn på villreinbestanden på Dovrefjell dersom vi reduserer bestanden av jerv i området? 5 Hvordan vil det gå med fjellrevbestanden på Dovrefjell dersom bestanden av jerv i området reduseres? 6 Fjellrype og lirype er to forskjellige arter. Hva vil det si, og hvor trives disse artene best? 7 Hva er forskjellen på et samfunn og et økosystem? KONTROLLOPPGAVER 1.3 Populasjoner Populasjonsvekst I et forsøk ble noen få vannlopper sluppet opp i et akvarium. Det var rikelig med næring for vannloppene i akvariet. Etter 30 dager hadde antallet vannlopper økt til ca Vannloppepopulasjonen fortsatte å vokse. Etter 45 dager var det ca individer. Men deretter sluttet populasjonen brått å vokse, og antallet vannlopper begynte å avta igjen. Faktorer som regulerer populasjonsvekst Alle organismer etterlater seg mer avkom enn hva som trengs for at antallet individer skal forbli det samme. Derfor vokser populasjoner så lenge det ikke er noe som hindrer veksten. I akvarieforsøket med vannlopper var det mangel på næring som stoppet videre vekst. Hadde det vært fisk i akvariet, ville vannloppepopulasjonen trolig ikke kunnet vokse seg så stor som den gjorde. Matmangel og naturlige fiender er eksempler på faktorer som regulerer veksten i en populasjon. Andre eksempler på faktorer som gjør det, er plassmangel og opphoping av avfallsstoffer. Ingen populasjoner kan vokse uendelig. Er det flere kråker nå enn før? Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store flokker. De største samlingene finner vi vinterstid, midt på dagen, ved

10 24 KAPITTEL 1 Vinterstid opptrer kråker i flokker. søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles overnatting i tette flokker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De store, støyende kråkeflokkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har blitt mange flere kråker. Men har det egentlig det? Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra år til år. De verste fiendene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring, og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får ikke hekke i det hele tatt. Disse danner flokker. Så snart et territorium blir ledig, rykker paret med høyest rang inn. For mange kråker er vinteren en flaskehals. De kommer seg ikke gjennom vinteren hvis de ikke greier å finne nok mat. Kråkene er altetende og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi har inntrykk av at det er mange flere kråker nå enn før, er det kanskje mest fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.

11 ØKOLOGI 25 Tetthetsavhengige faktorer Når faktorer som begrenser veksten i en populasjon, får større virkning jo større tettheten er, snakker vi om tetthetsavhengige faktorer. Konkurranse. Jo større tetthet det er i en populasjon, desto større blir konkurransen om næring, yngleplasser, gjemmesteder og andre begrensede ressurser. I plantesamfunn konkurrerer plantene ikke bare med andre arter, men også med individer av samme art om voksesteder. Avfall. Gjærceller kan under gode forhold dele seg hver tredje time. Antallet gjærceller øker fort, men plutselig er det stopp. Da har konsentrasjonen av etanol (alkohol), et avfallsstoff fra gjærcellene, blitt så høy at gjærcellene dør. Det er lett å tenke seg at opphoping av avfallsstoffer kan være en tetthetsavhengig vekstbegrensning også for mennesker. Stress. Eksperimenter med rotter har vist at høy individtetthet kan føre til blant annet endret utskillelse av hormoner. Stresstilstanden hos rotter resulterte i flere spontanaborter og atferdsendringer. I naturlige lemenpopulasjoner er det også observert at høy tetthet kan føre til atferdsendringer som påvirker forplantningen. I tette bestander av fisk i oppdrettsanlegg kan fisken få nedsatt motstand mot infeksjonssykdommer, nedsatt appetitt, redusert vekst og økt aggresjon. Sykdommer. Økt forekomst av sykdommer ved stor tetthet kan være en følge av stress. Men med stor tetthet er det også større risiko for at smittsomme sykdommer blir overført mellom individer. Effekten av byllepestepidemiene (svartedauden) på befolkningsveksten i Europa. Ikke-tetthetsavhengige faktorer Noen av de faktorene som regulerer utviklingen av en bestand eller populasjon, kan virke uavhengig av hvor stor tettheten er. For å kunne dele seg må gjærceller ha en viss temperatur. Når temperaturen er for lav, vil antallet gjærceller ikke øke. Det spiller ingen rolle hvor mange gjærceller det er fra før. I kalde vintre kan mange individer i en populasjon dø, og andelen som dør, er den samme enten tettheten er stor eller liten. Giftstoffer kan ramme populasjoner uavhengig av populasjonstettheten. Hvorfor blir melken sur? Melken vi kjøper, er aldri helt fri for bakterier, men de er så få at det ikke betyr noe. Lar vi melkekartongen stå åpen, vil flere bakterier fra lufta komme inn i melken. Det er særlig en gruppe bakterier som trives godt i melken: melkesyrebakterier. Det finnes mange typer av dem, noen blir tilsatt til melk for å lage for eksempel yoghurt, rømme og surmelk. Melkesyrebakterier lager alle sammen melkesyre, og i tillegg gir hver type melkesyrebakterie melken en karakteristisk smak. I motsetning til

12 26 KAPITTEL 1 bakteriene i yoghurt gir de melkesyrebakteriene vi har i melkekartongen, ingen god smak. For å gjøre melk sur må bakteriene være mange. De er få til å begynne med, men de har gode forhold i melken. De deler seg fort og blir mange. Det vil også skje i melk som står i kjøleskapet, men det skjer mye langsommere. Delingshastigheten til bakteriene er avhengig av temperaturen; ved lav temperatur går det langsommere. Når mat skal oppbevares, gjelder det altså å gjøre forholdene så dårlige som mulig for de bakteriene som kan ødelegge maten. Noe mat blir saltet, og andre matvarer blir sukret for å øke holdbarheten. Høye salt- eller sukkerkonsentrasjoner skaper svært dårlige levemiljøer for mikroorganismer. Så dårlige forhold kan hindre eller i beste fall forsinke veksten av bakterier eller muggsopp. Ved 18 C i fryseren klarer de fleste bakterier og muggsopper ikke å dele seg. Forsuringen av vassdrag førte til et hardt «press» på mange ørretpopulasjoner, og mange steder ble populasjonene utryddet eller sterkt redusert. I noen få elver fant forskere at ørreten var i ferd med å tilpasse seg til det sure miljøet. I disse populasjonene var det etter hvert stadig flere individer som klarte seg. Naturlig utvalg av de individene som klarer seg best I populasjonene er det variasjon mellom individene. Det vil være individer som klarer seg bedre enn andre under forhold som normalt begrenser veksten av populasjonen. Individer som er flinkere enn andre til å gjemme seg, blir ikke så lett tatt av naturlige fiender. Individer som er flinkere til å utnytte ulike næringskilder, vil ikke så lett bukke under når det er hard konkurranse om mat. Disse individene kan etterlate seg flere avkom enn de andre. Gjennom naturlig utvalg får de genetiske egenskapene til individer som greier seg bedre enn andre, større utbredelse i populasjonen. Over tid vil populasjonen langsomt tilpasse seg slik at virkningen av de begrensende faktorene blir svakere. Det er altså et «kappløp» mellom de begrensende faktorene og populasjonen. Det er dette kappløpet som driver evolusjonen fram.

13 ØKOLOGI 27 Økologisk bæreevne Det er en naturlig grense for størrelsen av en populasjon eller bestand i et bestemt område. Det kaller vi områdets økologiske bæreevne. Når det er flere individer enn det området tåler, overskrides bæreevnen. Da kan det bli matmangel eller plassmangel. Opphoping av avfallsstoffer kan skape problemer, og i tette bestander øker faren for sykdomsutbrudd. Overskridelsen av bæreevnen gjør at bestandstørrelsen avtar. En populasjon kan svinge noe fra år til år, men over lengre tid kan ingen bestand være større enn det områdets bæreevne tillater. Figuren viser hvordan en populasjon vokser opp mot bæreevnen. Den økologiske bæreevnen for et område er den øvre grensen for antall individer av en art som kan leve i området over lengre tid. Når populasjonen næmer seg områdets bæreevne, avtar veksten. Naturlige fiender bidrar ofte til å begrense bestander. Men dersom det mangler naturlige fiender, kan områdets bæreevne lett overskrides. Det er i dag færre rovfugler og rovpattedyr i naturen enn før. Tidligere spilte rovdyr en viktig rolle i reguleringen av bestandene av villrein. Gjennom jakten har mennesket overtatt rovdyrenes rolle. Men trass i jakt har villreinstammene på Hardangervidda og Dovrefjell flere ganger vokst til over den økologiske bæreevnen. En regner med at Hardangerviddas bæreevne for rein er omkring dyr. Tidlig i 1980-årene var antall villrein på Hardangervidda nesten Overbeiting og tråkk av altfor mange dyr førte til store skader på laven, som er reinens viktigste vinternæring. Dermed oppstod det matmangel, og mange rein sultet i hjel. Når en populasjon nærmer seg eller overskrider områdets bæreevne, endres ofte forholdet mellom tilvekst og dødelighet. Dødeligheten øker, og samtidig produseres det som regel færre avkom. Veksten reduseres eller stanser opp. I noen tilfeller ser vi dramatiske sammenbrudd av en populasjon. Et områdes bæreevne kan forandre seg (se figuren på neste side). Organismer kan selv være årsak til at bæreevnen reduseres. Overbeiting kan forårsake skader på vegetasjonen, og områdets bæreevne kan være redusert i mange år framover. Forholdet mellom antallet individer som dør, og antallet som blir født og vokser opp, bestemmer om en populasjon vokser eller avtar, og hvor fort det skjer. Noen reinsdyr ble satt ut på en liten øy. Reinen hadde ingen naturlige fiender på øya. Reinsdyrbestanden vokste i nesten 30 år. Da var vegetasjonen beitet ned, og i løpet av det neste tiåret ble bestanden redusert til null.

14 28 KAPITTEL 1 Et områdes bæreevne kan forandre seg. Hvor mange fisker? Merking av fisk er en viktig metode i fiskeribiologiske undersøkelser. Fisk som blir fanget, blir veid, målt og sluppet ut igjen etter at de har fått festet på seg et merke som identifiserer hvert enkelt individ. Ved gjenfangst måler og veier en fisken på nytt. Dette gir verdifulle opplysninger om hvordan fisken vokser. Gjenfangstene kan dessuten gi opplysninger om fiskens vandringer. Merking og gjenfangst kan også brukes til å beregne størrelsen av en fiskebestand. La oss anta at en fiskebåt fanger 200 torsk. Samtlige blir merket og sluppet ut igjen på fangststedet. Etter en tid kan en gå ut fra at de merkede individene har fordelt seg jevnt blant den umerkede torsken. Nå gjør båten en ny fangst med akkurat samme metode som sist. La oss anta at det er 300 torsk i den nye fangsten, og fire av disse er merket. Forutsatt at den merkede fisken fordelte seg jevnt i bestanden, kan vi nå beregne størrelsen på bestanden. De merkede fiskene utgjorde 4/300 av den siste fangsten. Da må all torsken som ble merket, utgjøre 4/300 av den totale bestanden. Når 200 torsk utgjør 4/300, er det lett å regne ut hvor mange fisker det er i hele bestanden: x = hele bestanden 4 av x = x = x = x = x =

15 ØKOLOGI 29 Merking av fisk. Bestanden er altså på ca torsk. Denne metoden er selvfølgelig ikke helt nøyaktig. Det kan for eksempel tenkes at en del av den merkede fisken får skader og dør når den slippes ut. Det vil føre til at bestanden blir beregnet til å være større enn den er i virkeligheten. I en fiskebestand er det naturlig avgang og ny rekruttering. Hvis det går lang tid mellom utslipp og gjenfangst, må en ta med dette i beregningen. Sykliske bestandssvingninger Normalt er dødeligheten blant avkommet stor hos dyr som produserer et stort antall avkom, for eksempel mus og lemen. Under gode forhold overlever en større del av avkommet. Det fører til en eksplosiv bestandsøkning. Vi snakker da om «smågnagerår». Regelmessige svingninger i bestandene, eller sykliske bestandssvingninger, finnes også hos noen insektarter, ryper og skogsfugl. Sykliske bestandssvingninger er vanlige hos dyr med mange avkom.

16 30 KAPITTEL 1 Sykliske bestandssvingninger forekommer hos blant andre ryper, noen insekter og smågnagere, for eksempel lemen. I det sørlige Norge er det en topp i lemenbestanden hvert tredje år, lenger nord hvert fjerde eller hvert femte år. I årene mellom toppene i smågnagerbestandene er det stor forplantning og stor overlevelse av avkommet. Bestanden vokser. Med økningen i bestanden øker konkurransen om mat. Stress og aggressiviteten mellom individene øker. Forplantningen blir dårligere, og færre av avkommet overlever. Forskere tror at dersom forholdene er dårlige når hunndyrene er gravide, får avkommet både dårligere overlevelsesevne og dårligere forplantningsevne. Når smågnagerbestanden er på topp, er det gode forhold for rovfugler og andre dyr som lever av smågnagere, og de øker i antall. Flere av smågnagerne blir spist. Mange dør også av sult og sykdom. Bestanden avtar like dramatisk som den vokste. Selv om antallet individer i smågnagerpopulasjonene svinger voldsomt med noen års mellomrom, holder populasjonene seg stort sett konstante når en ser det over flere år. Antibeitestoffer Når en plante blir utsatt for beiting, skades plantevevet. Det skadede vevet produserer signalstoffer, som gjør at planten begynner å produsere antibeitestoff. Hos beitedyrene fører antibeitestoffet til dårligere fordøyelse og at mindre næring blir tatt opp fra tarmen. Jo hardere beiting det er, desto mer antibeitestoff produserer plantene. Det er ikke først og fremst hvor store deler av planten som blir spist, men hvor ofte det skjer, som bestemmer hvor mye antibeitestoff planten produserer.

17 ØKOLOGI 31 Modell som viser hvordan en antar at varierende mengde antibeitestoff i vegetasjonen og andre faktorer kan forårsake sykliske bestandssvingninger hos smågnagere. Jordas befolkning Da menneskene begynte å utvikle jordbruket for ca år siden, var det om lag 6 millioner mennesker på jorda. Ved begynnelsen av vår tidsregning var antallet steget til 300 millioner. I dag er det mer enn 6 milliarder mennesker. Siden 1960 har folketallet fordoblet seg. Kurven som viser befolkningsutviklingen, stiger bratt til værs. Mange spør seg når den vil flate ut. Det er ikke vanskelig å forstå at vi mange steder allerede har overskredet bæreevnen. Men det er vanskelig å vite hvor stor bæreevnen for hele jorda er. Hvor mange mennesker er det plass til? Hvor mange mennesker er det mat til? Hvordan folketallet har utviklet seg de siste 2000 årene.

18 32 KAPITTEL 1 En forsiktig prognose fra FN viser at den årlige økningen av verdens befolkning vil bli stadig mindre. Det kan være det første tegnet på at befolkningskurven vil flate seg ut. Kilde: United Nations Population Division I dag er det mange millioner som sulter. Men sulten i verden skyldes mer en skjev fordeling av matressursene på jorda enn at det ikke kan produseres nok mat. Forbedrede landbruksmetoder har satt menneskene i stand til å produsere mat til mange flere enn før. Med en mer rettferdig fordeling av matressursene ville det vært mat til alle. På den andre siden har vi redusert betydningen av de faktorene som i naturlige populasjoner virker vekstregulerende det er lavere dødelighet takket være bedret hygiene, medisinske nyvinninger og bedre ernæring. Det er særlig lavere barnedødelighet som bidrar til at folketallet fortsetter å vokse så fort. Økningen av folketallet er i gjennomsnitt 1,3 % per år. Dette er den laveste gjennomsnittlige veksthastigheten siden den andre verdenskrigen. Men selv om veksthastigheten ikke lenger ser ut til å øke, vil befolkningen i verden fortsatt øke med millioner mennesker årlig. Den største veksten vil være i land som allerede har stor befolkningstetthet. Derfor er det et mål å redusere veksthastigheten i disse landene ytterligere. Det mest realistiske er å forsøke å redusere fødselstallet.

19 ØKOLOGI 33 Fødselstall og dødstall i noen land i 1995 og i Kilde: United Nations Population Division. Avsnitt 1.3: 1 Nevn noen faktorer som regulerer veksten i en populasjon. 2 Gi eksempler på tetthetsavhengige faktorer som begrenser veksten i populasjoner. 3 Gi eksempler på ikke-tetthetsavhengige faktorer som regulerer utviklingen av populasjoner. 4 Hva kan gjøres for å begrense veksten av mikroorganismer som ødelegger maten? 5 Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en populasjon? 6 Hva skjer dersom en bestand blir større enn områdets bæreevne? 7 Hva ble konsekvensene da villreinstammen på Hardangervidda i 1983 vokste over den økologiske bæreevnen? 8 Gi et eksempel på at bæreevnen for et område kan endres. 9 Hva mener vi med sykliske bestandssvingninger? 10 Hvilke andre dyr påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden, og hvordan påvirkes de? 11 Hvordan virker antibeitestoffer på beitedyrene? 12 Hvordan har vi mennesker redusert betydningen av de faktorene som virker vekstregulerende i naturlige populasjoner? KONTROLLOPPGAVER

20 34 KAPITTEL Økosystemer i endring Organismesamfunn og økosystemer kan endre seg. Noen endringer kan skje i løpet av forholdsvis korte tidsperioder, andre foregår over lang tid. De raske endringene kan være uregelmessige og tilfeldige, de kan for eksempel komme av at værforholdene varierer fra år til år. Endringene kan også være regelmessige. Regelmessige bestandssvingninger i populasjoner virker inn på organismesamfunnene. I år med mange smågnagere i fjellet beites mer av vegetasjonen ned. I slike år er det gode næringsforhold for mange rovfugler. Enkelte rovfugl-bestander kan øke merkbart etter et smågnagerår og avtar igjen etter år med færre smågnagere. De raske svingningene fører ikke til at organismesamfunnene og økosystemene endrer seg varig. Økologiske suksesjoner Endringer i organismesamfunn og økosystemer som skjer over lengre tid, og som fører til varige endringer, kaller vi økologiske suksesjoner. Et eksempel er de mange grunne, næringsrike innsjøene som gradvis gror igjen, og som om noen hundre eller tusen år vil være helt eller delvis forvandlet til myrområder. Et annet eksempel er de endringene som skjer når jordbruksland blir liggende ubrukt og den naturlige vegetasjonen gradvis rykker inn. Et tredje eksempel er de endringene som skjer etter at en skogsflate blir hogd ned, og skogen etter mange år gror opp igjen. Økologiske suksesjoner skiller seg fra mer tilfeldige endringer ved at utviklingen foregår over lang tid, og at den skjer i en bestemt retning. Næringsrike innsjøer gror igjen og blir til myrområder. Økologiske suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn eller økosystemer. Endringene foregår over lang tid og skjer i en bestemt retning.

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Bærekraftig

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren. 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Av rødlisteartene i fjellet er 48 arter (27 prosent)antatt å være påvirket av inngrep som vannkraft, veibygging og hyttebygging.

Av rødlisteartene i fjellet er 48 arter (27 prosent)antatt å være påvirket av inngrep som vannkraft, veibygging og hyttebygging. Den naturlige skolesekken Faktaark til undervisningsopplegg fjelløkologi Fjellnaturen og trusler Naturtyper og økosystemer Et økosystem er det vi gjerne kaller en naturtype. Det er et avgrenset område

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Naturveiledning. Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn

Naturveiledning. Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn Naturveiledning Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn Definisjon Formidling av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, som fører til innsikt, respekt, engasjement og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer