Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat?"

Transkript

1 Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Klasse: 5. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 4 Dato:

2 Forord Tverlandet skole jobber aktivt med entreprenørskap tilknyttet jordbruket. Vi kaller det Grønt entreprenørskap. Skolen har en rullerende plan for dette arbeidet på alle trinn (1. 7. klasse) Skoleåret 2/211 har elevene i 5. klasse vært utplassert dager i løpet av skoleåret på Nybrot Fritidsgard og Salmakeri. Her deltar de aktivt i det daglige arbeidet. Hovedinnholdet i dette partnerskapet er arbeid med hest da det er dyrene på gården. Her lærer elevene å kommunisere og arbeide med hestene. For å gjennomføre dette prosjektarbeidet har vi fått hjelp fra eier og driver av gården, samt datteren til gårdseieren som er forsker på dyr og dyrevelferd. Vi har også benyttet oss av det lokale biblioteket for å få faktalitteratur om emnet. Noen av hestene inne i fjøsen frokost er servert mens vi arbeider Hestene på gården går for det meste ute hele året. For å få gjennomført oppgaven har hestene stått inne i fjøsen nettene før vi har hatt besøksdag. Ansvarlig leder: Alice Jenssen Deltagere: Snefrid, Matilde, Tobias, Buzz

3 Innhold Dette lurer jeg på Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Hvorfor er det slik Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulike mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraftfor hver dag? Legg en plan Planen Ut å hente opplysninger Hestenes brystomfang og vekt Tabell over formengde pr. hest pr. dag Søylediagram for ukene med registret møkk mengde Søylediagram over hver enkelt hest med registrert møkkmengde Tabell over registrert møkkmengde + gjennomsnitt Forlære Dette har vi funnet ut Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulik mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraft fòr hver dag? Konkusjon Fortell til andre Presentasjon av prosjektet

4 Dette lurer jeg på Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? 5. klasse har som sin del av entreprenørskapsarbeidet partnerskapsavtale med Nybrot Fritidsgard og Salmakeri. Her er hovedarbeidet å bli kjent med og jobbe med hestene på gården. Som en del av dette arbeidet ønsket vi i år å forske på hvor mye møkk hestene produserer på en natt. Da hestene får forskjellig for, så måtte vi også forske på om type for hadde noe å si for møkk mengden. Likeledes får en av hestene på gården kraftfòr hver dag, har dette noen betydning for mengde møkk som produseres? Hestene på gården er av ulike raser og ulik størrelse. Da dukket også spørsmålet om dette hadde noen betydning opp. Noen av hestene på tur inn på uteområdet etter en natt inne i fjøsen

5 Hvor mye møkk produserer en hest på en natt? Opptak av møkk før veiing Er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Foring med silo frokost ute Oppveiing av høy til frokost

6 Hvorfor er det slik? Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Arbeid med hypoteser Vi tror at: Hestene skiter ikke like mye, det kommer an på hvor store de er Hvor mye møkk de produserer kommer også an på hvor mye de spiser De produserer mer møkk når de får silo enn når de får høy Den hesten som får kraft fòr hver dag vil produsere mer møkk

7 Legg en plan for undersøkelsen Planen Vi skal ha ti besøksdager på Nybrot Fritidsgard og Salmakeri i løpet av skoleåret 2/211. Vi skal forske på syv av hestene på gården. Det er totalt elleve hester der. Vi skal veie opp mengde møkk pr hest en del av gangene vi er der. Det skal være likt antall ganger der hestene er foret med silo og høy. Vi skal lage søylediagram over resultatene, og vi skal regne gjennomsnitt. Vi skal lage tabell over hestenes brystomfang og finne vekten ut fra det. Vi skal lage tabell over mengde fòr de enkelte hestene skal ha pr. dag. Vi skal spørre gårdeier Hege Meisfjord og forsker Grete Meisfjord Jørgensen om hestenes behov for fòr, og næring i de ulike fortypene. Vi skal lete i faktabøker om emnet.

8 Gårdseier Hege Meisfjord demonstrerer måling av brystomfang Ut å hente opplysninger Tabell over brystomfang og vekt Navn på hest Brystomfang Vekt Gulliver 171 cm 372 kg Emily 27 cm 65 kg Mozart 22 cm 574 kg Lucas 184 cm 451 kg Luna 185 cm 458 kg Lyse 198,5 cm 55 kg Sara 187 cm 47 kg Gjennomsnitt brystomfang: , = 1334,5 cm til sammen 1334,5 cm : 7 = 19,6 cm Gjennomsnitt brystomfang er 19,6 cm Gjennomsnitt vekt: = 348 kg til sammen

9 348 : 7 = 497,1 kg Gjennomsnittsvekt er 497,1 kg Måling av brystomfang for å finne vekt Tabell over fòrmengde pr. dag pr. hest - høy Hest Antall kg høy pr. måltid Antall kilo høy pr. dag Gulliver 3. kg 6, kg Emily 5, kg 9, kg Mozart 4,5 kg 9, kg Lucas 3.5 kg 7, kg Luna 3,5 kg 7, kg Lyse 4, kg 8, kg Sara 3,5 kg 7, kg

10 Oppveiing av høy til Lucas Det er svært viktig å veie opp den mengden fòr hestene skal ha pr. måltid, dette for å sikre at det blir nok mat til alle sammen. Hestene på Nybrot går for det meste ute. Noen hester er mer dominante enn andre, og vil da også ha fortrinnsrang i matfatet. Det legges derfor ut mer mat enn det som hver hest skal ha, slik at det blir nok til alle. Oppsamling og veiing av møkk Vi skal være totalt ganger på Nybrot i løpet av skoleåret, men vi får bare tatt registrering av antall kilo møkk pr. hest 6 av disse gangene. Dette skyldes fastlagt plan for besøkene, og at vi ikke rekker flere registreringer før fristen for innlevering av Nysgjerrigper rapporten går ut. Hestene på Nybrot går som sagt ute det meste av året, bortsett fra hvis været tilsier at de skal være inne. De dagene vi skal ha registrering av antall kilo møkk, står imidlertid hestene inne natten før vi kommer for at vi skal få gjennomført dette arbeidet. Vi starter hver gang med å samle opp møkk i bøtter, veie opp, og regne ut resultatet. Bøttene vi bruker til å samle opp møkka i veier 1 kilo, så dette må trekkes fra på de veieresultatene vi får.

11 Oppsamling av møkk, viktig å sile ut strøet før veiing Veiing av møkk registreres så i en kladdebok, og jobbes videre med på skolen

12 Arbeid med søylediagram og tabeller For hvert besøk på Nybrot der vi har veid opp og registrert antall kilo møkk på de hestene vi har forsket på, har elevene laget søylediagram. Det har blitt laget felles søylediagram for alle hestene pr gang. I tillegg har elevene laget et søylediagram for den enkelte hest, der denne hestens resultater er registrert. Elevene har så regnet ut gjennomsnitt for den enkelte hest, et for resultatene for foring med høy, og et for resultatene for foring med silo. Disse resultatene er også registrert i tabeller for foring med høy og for foring med silo. Dette for å se at en kan registrere data på flere måter. Resultatene er regnet om til nærmeste hele - eller halve kilo. Dette for å forenkle arbeidet med diagrammene. Registrering av resultat for uke 8 og uke 12

13 Arbeide med søylediagram Registrering av data på den enkelte hest ut fra søylediagram over alle hestene

14 Registrering av data for Mozart Resultatene etter seks veiinger Søylediagram over antall kg møkk uke 42 2 For: høy Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse NB! Emily var dårlig i magen og hadde bløt avføring, veier ekstra mye

15 Søylediagram over antall kg møkk uke 45 2 For: silo Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram, over antall kilo møkk uke 46 2 For. Høy Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke For: høy

16 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke For: silo Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke For: Silo

17 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram Mozart for: høy uke 42 uke 46 uke8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Emily for: høy

18 D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Uke 42 Uke 46 Uke 8 Søylediagram Gulliver for: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 4. kvt. 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lucas for: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3

19 Søylediagram Luna for: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Sara for: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lyse for: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3

20 Tabell over antall kg møkk + gjennomsnitt fòr: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 Gjennomsnitt Mozart,5 13, Emily 28 NB! ,6 Gulliver ,3 Lucas 9 12, ,8 Luna Sara 13,5 15, ,3 Lyse ,5 2,2 Emily: dårlig i magen, løs avføring Søylediagram Mozart fòr: silo uke45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Emily - fòr: silo

21 D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 uke 45 uke 12 uke 15 Søylediagram Gulliver fòr: silo uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lucas fòr: silo uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Luna fòr: silo

22 uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Sara fòr: silo uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lyse fòr: silo D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 uke 45 uke 12 uke 15 Tabell over antall kilo møkk + gjennomsnitt - fòr: silo

23 Uke 45 Uke 12 Uke 15 Gjennomsnitt NB! Mozart 14 12,5 6,5 11 Emily 22, ,2 Gulliver 9,5 11,5 7 9,3 Lucas ,5,8 Luna 12, ,5 Sara 15, ,5 Lyse ,3 Uke 15:Hestene har i en periode fått høy ensilasje noe som de er svært glade i. De ble dermed veldig fornærmet da de fikk silo, og hadde spist lite av kveldsmaten sin. Mozart hadde spist veldig lite. Registrering av data i tabeller

24 Ferdig utfylte tabeller Foring og forenheter For å forstå hvorfor de ulike hestene får ulik mengde for, og hvorfor det ser ut som om hestene får mer mat når det fores med silo enn med høy, måtte vi ha noe foringslære, og lære om forenheter.

25 Teoriarbeid foringslære sammen med gårdbruker Hege Meisfjord Her lærte vi at det som har betydning for hvor mye fòr en hest skal ha bestemmes av: Hestens hold om den er tynn, passelig, tykk Arbeidsmengde hvor mye brukes den til for eksempel ridning, kjøring, er det en hest i vekst, drektige hopper, hoppe som dier Temperament en som er aktiv trenger mer mat enn en som er rolig Hvordan hesten blir holdt står den mye i ro inne, står på små områder ute, går mye ute på store områder Hesterase varmblodshester har større omsetning av energi enn kaldblodshester. Årstid kaldere vær gjør at hestene øker energiforbruket for blant annet å holde varmen, da trenger de mer mat Hestene må ha grov fòr (gress, strå) for at magen skal virke ordentlig. Hesten har tre muskler rundt magesekken som gjør at den ikke kan

26 kaste opp maten. Det er derfor veldig viktig med god kvalitet på maten slik at hesten ikke blir syk. Dårlig (muggen) mat kan gi kolikk og tarmslyng, da kan hesten dø. Det er også veldig viktig at hesten får vann. Den drikker mellom 3 5 liter vann i døgnet. For å vite hvor mye mat hesten trenger lages det en fòr plan for den enkelte hest. Her er det spesielle ting som skal vektlegges når denne settes opp. De viktigste momentene en må tenke på er hvor tung hesten er, og hvor aktiv den er. Hestene spiser høy (tørket gress), silo (vått gress som oftest er tilsatt syre for at det skal holde seg), havre og kraft fòr som er ulike kornsorter som er blandet sammen og tilsatt vitaminer og mineraler. Gress og planter av ulike sorter gir mange forskjellige næringsstoffer. Vi deler foret inn i: Vedlikeholds fòr det hesten trenger for å holde kroppen slik den er Produksjons fòr det hesten trenger ekstra under arbeid, under vekst og når den er drektig For å sikre at en får rett mengde mat når en bruker ulike sorter, regnes maten om i fòr enheter. En fòr enhet regnes ut fra 1 kg bygg. Vi har regnet om de foringssortene hestene på Nybrot får til fòr enheter. Høy 1:,4 = 2,5 det vil si at en fòr enhet er 2,5 kilo høy Silo 1:,16 = 6,25 kilo Kraft fòr 1:,9 = 1,1 kilo Kraft fòr proteinrik 1:,85 = 1,2 kilo Havre 1:,85 = 1,2 kilo Beitegras i juni 1:,18 = 5,6 kilo

27 Om høsten må hesten spise mer enn 5,6 kilo for å få en fòr enhet fordi gresset da er mindre næringsrikt. Utregning av fòr enheter etter en tabell Dette har vi funnet ut Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulik mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraft fòr hver dag?

28 Hypotese: Hestene skiter ikke like mye, det kommer an på hvor store de er Resultat: Denne hypotesen viste seg å stemme bare delvis. De største hestene i forhold til både høyde og vekt er Mozart, Emily og Lyse. Her viste resultatene av veiingene at både når det gjaldt høy og silo, så hadde Lyse og Emily mest møkk. Mozart hadde vesentlig mindre mengde enn dem. Han lå faktisk ikke spesielt mye over Nordlandshestene, som er en god del lettere enn han. Noen av målingene viser også at Mozart har mindre mengde møkk enn Nordlandshestene. Vi kan dermed ikke si at store hester har mer mengde møkk enn mindre hester. Hypotese: Hvor mye møkk de produserer kommer også an på hvor mye de spiser Resultat: Denne hypotesen stemmer heller ikke helt. De hestene som har størst fòrmengde er Mozart, Emily og Lyse. Her gjelder samme konklusjon som ovenstående hypotese. Imidlertid ser vi at de av Nordlandshestene som har størst møkk mengde er Luna og Sara. Disse to er dominante lederhopper i flokken, og har førsterang i matfatet. Dette kan ha betydning for at de har mer møkkmengde enn Lucas og Gulliver. Hypotese: De produserer mer møkk når de får silo enn når de får høy Resultat: Denne hypotesen stemmer ikke. Resultatmessig når vi ser på gjennomsnittet, så har alle hestene mer møkk i antall kilo når de fikk høy, enn når de fikk silo. Imidlertid ville disse resultatene ha vært nærmere hverandre hvis hestene hadde spist sin normale fòrmengde i uke 15. Grunnen til at vi trodde at hestene ville ha mer møkk når de fikk silo enn når de fikk høy, var at det i mengde fòr ser ut som om det

29 er mer mat når de får silo. Foringslæren har imidlertid lært oss det at selv om det er mer i volum, så er energiinnholdet tilnærmet likt. Hypotese: Den hesten som får kraft fòr hver dag vil produsere mer møkk Resultat: Dette stemmer ikke. Den eneste hesten som får kraftfòr fast hver dag er Mozart. Han får 1 kilo pr. dag. Det er kun Lucas og Gulliver som har mindre mengde møkk enn Mozart. Konklusjon: Det er ingen av hypotesene våre som stemte. Noen stemte litt, mens andre stemte ikke i det hele tatt. Slik vi hadde trodd det, så skulle Mozart ha hatt mest møkk, etterfulgt av Emily og Lyse. De fire Nordlandshestene skulle ha hatt tilnærmet lik mengde, da de får lik mengde mat, og er ganske nær hverandre i vekt. Gulliver er her den som veier minst. Gulliver har på begge gjennomsnittsmålingene minst møkk, men han ligger ikke mye under for eksempel Lucas. Vi har diskutert en god del rundt de resultatene vi fikk sammen med gårdseier Hege Meisfjord, og vi har funnet noen forklaringer. Det første vi oppsummerer med er at det er faktisk ingen av hypotesene våre som stemmer. Vi diskuterte her også med forsker Grete Meisfjord Jørgensen, og fikk her oppgitt navnet til professor Dag Austbø, som kunne mye om dette. Vi kontaktet han, og ga han den informasjonen vi hadde, slik at han kunne si oss om det var andre forhold som spilte inn enn de vi hadde funnet ut av. Mozart er en krysning mellom to varmblodsraser. Hos varmblodshester går maten noe senere gjennom fordøyelsessystemet enn hos kaldblodshester. Dette kan ha betydning for at han produserer mindre møkk enn de hestene som er tilnærmet like store som han. Mozart er også den eneste hesten som ikke tisser inne i boksen sin om natta. Det medfører at møkka hans er tørr, den er ikke iblandet tiss.

30 Tørr møkk er lettere enn vår møkk. Mozart får også kraftfòr. Kraftforet trekker til seg vann, dermed blir møkka tørrere. Mozart er også en rolig og avbalansert hest, stresser sjelden, og har dermed en rolig mage. Det gjør at han nyttegjør seg maten og fordøyer den godt. Emily er krysning mellom Dølahest og Araber. Hun er dermed blanding mellom varm og kaldblodshest. Lyse er ren Dølahest. Disse to hadde mest møkkmengde. Både Emily og Lyse tisser en del inne, spesielt har Emily mye tiss som ligger sammen med møkka. Dette gjør at den blir bløtere og tyngre. Lyse stresser mye når hun står inne. Hun har en av de dominante lederhoppene ved siden av seg, og stresser noe på grunn av dette. Stress medfører mer urolig mage, hesten klarer ikke å fordøye maten så godt, og produserer dermed mer møkk. Lyse er også i vekst, og spiser nok en del mer nå for tiden. I og med at hestene for det meste går ute, så har vi ikke full kontroll på hvor mye den enkelte hest spiser. Det legges derfor ut mer for enn det den enkelte hest skal ha, slik at en sikrer at alle får nok. Her ligger nok også noe av forklaringen på møkkmengden til Sara og Luna. De er som sagt dominante lederhopper i flokken, og sikrer seg sin del av maten og vel så det. De hadde antageligvis ligget nærmere Lucas og Gulliver i møkk mengde hvis det ikke hadde vært slik. Allikevel er det ikke den helt store forskjellen mellom de fire Nordlandshestene. Den største overraskelsen i forhold til resultatene er Mozart. Oppsummering av arbeidet med oppgaven Elevene oppsummerer med at det har vært en grei oppgave å jobbe med, men mye arbeid i forhold til registrering av data. De er imidlertid enige om at de har lært mye, spesielt i forhold til matte. De har lært mye om hvordan de skal lage søylediagram og tabeller, og hvordan de data en samler inn skal registreres i dette. Likeledes har de også lært hvordan en leser resultater fra søylediagrammene og tabellene. De er farte her at det er svært viktig å registrere rette data, spesielt når en skal regne ut gjennomsnitt, og svarene hos de enkelte ikke stemte overens. Da måtte de kryss sjekke om de hadde skrevet og

31 lest rett på diagrammene. Elevene har også lært å regne ut gjennomsnitt, å lese av antall kilo møkk på vekten som vi brukte og regne ut fòrenheter fra tabell. De er enige om at i det store og hele så har de lært mye om matematikk, og hvordan vi kan bruke denne i hverdagen. De har også fått en god erfaring i at det er ikke alltid at resultatene blir slik vi hadde trodd på forhånd. I arbeidet med denne oppgaven erfarte de at nesten ingen ting av det de hadde tenkt faktisk stemte. Oppsummering av arbeidet med forskningsoppgaven Fortelle til andre Elevene er enige om at de ønsker å presentere arbeidet med oppgaven på en åpen dag på skolen. De skal da lage utstilling med bilder, tegninger og tekst som viser det de har arbeidet med. Rapporten vil også bli sendt til oppvekst og kultursjefen, ordføreren og rådmannen i kommunen. Vi ønsker å vise dem hva vi har arbeidet med og funnet ut. Videre skal de arrangeres en festival i kommunen like før skoleslutt til sommeren. På denne festivalen er det snakk om at skolene skal presentere noe av det de har jobbet med. Elevene vil da lage en utstilling tilsvarende den de hadde på åpen dag. Slik får de

32 presentert forskningsoppgaven for veldig mange av kommunens innbyggere. De ønsker også å tipse lokalavisen om det de har jobbet med. To gode venner, Emily og Mozart deler siste rest av frokosten inne ny mat venter ute

Prosjekttittel: Hvordan kan vi få matte til å være mindre teoretisk og mer praktisk?

Prosjekttittel: Hvordan kan vi få matte til å være mindre teoretisk og mer praktisk? Prosjekttittel: Hvordan kan vi få matte til å være mindre teoretisk og mer praktisk? Klasse 5. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 15 Dato: 18.04.12 Forord Tverlandet skole

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua? Klasse: 1. 4. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 14 Dato: 31.03.11 Forord Tverlandet skole jobber

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Prosjekttittel: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag?

Prosjekttittel: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Prosjekttittel: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 18 Dato: 26.03.14

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

42 elever sykler til skolen hver dag, mens 30 tar bussen. 26 går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt.

42 elever sykler til skolen hver dag, mens 30 tar bussen. 26 går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt. elever sykler til skolen hver dag, mens 0 tar bussen. går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt. 7 Hm, er det så mange satellitter over år?! Statistikk MÅL I dette kapitlet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml Sunnhet og livsstil Mosjon gjør deg glad og øker din livskvalitet. Du kan ha det gøy og samtidig spise deg til en sunn, slank og flott kropp. Kosttilskudd fra Nutrilab er med på å gi deg de beste forutsetninger

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er Månedsbrev for Nordlys Oktober 2013 Hei alle sammen Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er vel overstått så langt. Det er nå begynt 21 barn på basen vår og vi har

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette april 2016

Arbeidsplan for Rødhette april 2016 Arbeidsplan for Rødhette april 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 10-11 Samling 4 år: Torunn Samling 5 år: Ellen 6 fra kl 10 13 Nysgjerrigpergruppa: Turdag. 7 fra kl 10-13 8 Tur dag 5 10 11 Varmmat:

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2006

Årets nysgjerrigper 2006 Årets nysgjerrigper 2006 Prosjekttittel: Hvorfor er bæsjen brun? Klasse: 1.klasse Skole: Neverdal skole (Meløy, Nordland) Antall deltagere (elever): 6 Dato: 27.05.2006 Side 1 Klassen begynte med Nysgjerrigper

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi Dersom elevene skal utvikle en bred matematisk kompetanse, må de gjennom undervisningen få muligheter til å å oppdage, resonnere og kommunisere matematikk gjennom ulike typer oppgaver, aktiviteter og diskusjoner.

Detaljer

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår:

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår: Månedsplan for Mai Hva har skjedd i April? Vår: Vi har gått endel turer i nærområde vårt. Vært på jakt etter vår tegn som er kjempe fasinerdende blandt både barna og voksne. Vi har eksripementert litt

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Marit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta

Marit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta Marit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta Tegninger av Per Dybvig 1996, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25543-4

Detaljer

Floristen september 2013

Floristen september 2013 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på september Da er vi i gang med høsten og vi kjenner på temperaturen at det begynner å bli kaldere. Vi har i september gjort mye. Vi har kommet i gang med

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet?

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA ER DETTE? Dette er en forespørsel til elever og foresatte om å delta i Ungkost. Ungkost

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Hva har skjedd etter at gratisordningen opphørte i august Hva er utfordringene med abonnementsordningen Skolefrukt Hva gjøres for å møte utfordringene og for å øke

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014 ENT3R Oppgavehefte Basert på tidligere eksamener for 10. klasse Tommy Odland 2/4/2014 Dette er et oppgavehefte med oppgaver inspirert fra tidligere eksamener for 10. klassinger. Målet er at heftet skal

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer