Slik lykkes du Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik lykkes du Nr. 3-2011"

Transkript

1 Hva skjer i plantene? Plantevekst styres hovedsakelig av lys, luft, vann, temperatur, jord og næringstilgang. Plantehormoner spiller også en rolle og trer i kraft når plantene snur seg mot lyset eller bladene faller om høsten. Sølvi Svendsen, Hageselskapet Spiring Hvorfor spirer ikke frøene jeg har sådd? Hva skal til for at frø skal begynne å spire og hvordan skjer det? Går det an å lure frø til å spire? Spørsmålene er mange og her får du noen tips til hva som påvirker spireprosessen. Vilkår for spiring De fleste av oss vet at vi må så frø i litt fuktig jord og at det ikke må være for kaldt, ellers råtner frøene. Frø oppbevares best tørt, mørkt og kjølig. For at spiringen skal ta til, må frøene få de vilkårene som vekker spireprosessen (figur 1). Et viktig element er vann som trenger inn i frøet, slik at det sveller og starter de fysiologiske prosessene. Vannet gjør ikke jobben alene og økt temperatur i forhold til frølagringstemperaturen vil sette fart på spiringen. De fleste arter har derfor et temperaturintervall hvor de spirer best, for eksempel salat spirer best ved C og tomat ved C. Det er allment kjent at frilandsagurk og bønner er de siste som såes på friland fordi jorda må bli varm først. Optimumstemperatur for spiring varierer like mye blant forskjellige arter innen både stauder, sommerblomster, trær og busker. Får ikke frøet oksygen i tillegg til vann og riktig temperatur vil også spiringen gå dårlig. Noen frø kan likevel ha nytte av å ligge i bløt et døgns tid før de såes ut, som for eksempel bønner og erter. De fleste arter vil ha lys for å spire og saltinnholdet må ikke være for høyt i det mediet man sår i. Dette er vanligvis ikke noe problem, men kan være en årsak til dårlig spiring. Faktorer som avgjør om spiringen lykkes: 1. Tilgjengelig vann for frøet 2. Oksygen (ikke vannmetta jord) 3. Lys (ikke alltid, ofte hos småfrøet frø) 4. Saltinnhold i mediet (må ikke være for høyt) 5. Passe temperatur 6. Ikke frøkvile eller inhibitorer Figur 1. God spiring krever frisk jord, vann, oksygen og lys. Foto: Sølvi Svendsen. Når lys, luft og vann ikke er nok Er kravene oppfylt og spiringen likevel blir dårlig, kan det skyldes frøenes fysiske barrierer som gjør at vannet ikke trenger inn. Ofte kan det være nødvendig å file eller slipe litt på frøskallet. Noen frø må endatil behandles med svovelsyre for å kunne spire. Enkelte frø må også gjennom fordøyelseskanalen til fugler eller pattedyr før de spirer. Planter i ørkenstrøk må ofte ha rikelig med vann rundt seg, slik at småplantene har nok vann i starten. Atter andre begynner ikke å spire før de har vært utsatt for sterk varme (brann). 1

2 Nabovarsel Et annet fenomen som kan redusere spiring ute i naturen er allelopati. Er plantebestanden svært tett kan det skilles ut stoffer som signaliserer til frøene at de ikke skal spire. Det betyr at noen frø spirer, mens andre blir liggende og spirer først neste gang forholdene ligger til rette. Frøhvile Sist, men ikke minst er frøets genetiske egenskaper med hensyn til frøhvile. Med Norges geografiske beliggenhet er frøhvile en sikkerhet slik at spiring ikke skjer med en gang frøet er modent. Skulle det skje, vil plantene dø i løpet av vinteren. Frø med frøhvile trenger derfor en periode med ettermodning, og her nord vil det si en periode med lav temperatur (om lag 0-8 C) i fuktig jord for å spire tilfredsstillende. Denne prosessen kan gjøres i kontrollerte forhold og kalles for kaldstratifisering. Motsatt er simulering av sommervarme også et redskap for å starte spireprosessen hos noen arter. På denne måten kan spiringen styres. Figur2. Spireprosessen hos bønne. Ill: Sølvi Svendsen Spiretid Har frøene optimale forhold, vil de normalt spire i løpet av en periode på mellom 7 og 28 dager, men dette varierer fra art til art. Hodesalat spirer normalt på 7 dager, mens gulrot trenger om lag 14 dager og persille trenger opp til 28 dager. Lagringstid Frøets levealder varierer sterkt med artene. Noen frø kan beholde spireevnen i mange år, mens andre mister spireevnen nokså umiddelbart, selv om lagringsforholdene er optimale. Mais beholder spireevnen i bare ett til to år, mens salatfrø holder to til tre år, bønner, gulrot og erter om lag 3 år, beter og tomat 4 år og stangselleri og reddiker 5 år. Dette er likevel å betrakte som veiledende. De fleste har opplevd at frø spirer godt selv etter flere års lagring og andre frø er dårlige allerede etter en sesongs lagring. Variasjoner i spire- og lagringstid varierer for forskjellige arter innen alle plantegrupper. Spiring Normalt kommer frørota først til syne og etablerer rothårene slik at frøplanten festes i jorda. Så vokser frøstengelen ut og danner en bue som brøyter seg vei gjennom jorda og opp i lyset. Frøskallet følger ofte med opp, men faller av når den har gjort nytten ved å verne frøbladene på ferden opp mot lyset. Når stengelen blir eksponert for lys retter den seg ut og trekker frøbladene med seg opp. Frøbladene blir grønne og planta er i vekst (figur 2). 2

3 Vekstfaktorer For mye og for lite forderver alt sier et gammelt ordtak. Noen faktorer påvirker planteveksten mer enn andre. Elementene lys, luft og vann er helt nødvendig, men også jord, temperatur, vind og daglengde påvirker planteveksten. Noen år kan plantene i rosefamilien være spesielt fine, andre år er skjermplantene på sitt beste. Disse variasjonene kan ofte skyldes ytre faktorer som favoriserer veksten hos en art, slekt eller familie. Er noen av faktorene i underskudd, vil veksten stoppe opp selv om de andre faktorene er i rikt monn. Er det for mye av noen faktorer kan det også føre til veksthemming eller i verste fall at planta dør. Lys Lys må plantene ha for å drive fotosyntesen og dermed produksjon av celler som gir vekst i planta. De fleste har sett at planter som får lite lys strekker seg mot lyset, blir lange og strantne, svake og lyse i bladverket. Likevel er det planter som greier seg bedre i skygge enn andre. Eksempler på planter som kan vokse godt i skygge er hosta, ormedrue og barlind. Lystilgangen kan påvirke fargene også. Noen broketbladete planter får mer tegninger når de får mye lys og blir mer ensfargete når de får lite lys for eksempel gullranke, hosta og praktspragle (figur 3). Vann og oksygen Alle planter må ha vann for å bygge nye celler og dermed vokse. Får en plante lite vann, blir veksten liten og i verste fall kan planta dø. Blir det derimot for mye vann kan det også være skadelig. Oksygen er ofte en minimumsfaktor for planter når røttene blir stående under vann, det vil si at de ikke dør av for mye vann, men av mangel på oksygen. Jord bør likevel alltid vannes opp før planting, slik at den kan gi fra seg fuktighet til nyplantingenes røtter umiddelbart. Hvor mye vann som skal til er avhenging av jordsmonnet. En hageeier vil med tida erfare hva optimal fuktighet er i sin egen hagejord. Eksempler på planter som kan stå fuktig er strutseving, stormarikåpe, sverdiris, mens sommerfuglbusk, oregano, blålin kan tåle svært tørre forhold (figur 4). Figur 3. Praktspragle får kraftigere tegninger hvis de får mye lys. Foto: Sølvi Svendsen Figur 4. Strutseving tåler høy jordfuktighet. Foto: Sølvi Svendsen Temperatur Plantevekst ligger innenfor et temperaturintervall mellom 0 og +50 C. Ved stigende temperatur øker farten på celledelingen i plantene, men vil avta igjen om temperaturen er for høy. Om gradestokken går under frysepunktet eller høyt over og henimot +50 C vil kanskje plantene overleve, men ikke ha nevneverdig vekst. Planter i temperert klima vokser normalt best om 3

4 nattetemperaturen er om lag seks grader lavere i forhold til dagtemperaturen. Hardføre planter tåler som regel mye kulde og går i dyp hvile om vinteren og bruker lang tid på å våkne om våren, slik at de er sikre på at det blitt vår. Disse plantene produserer også ofte frø i rekordfart for at de skal bli modne i løpet av den korte vekstsesongen. Noen planter har gitt opp dette og produserer heller yngleknopper, som egentlig er avleggere, for å bringe arten framover. Daglengde I Norge varierer daglengden med geografisk beliggenhet og gjennom året. Daglengden varierer lite ved ekvator og er størst nærmest polene. Daglengden er en sterk styringsfaktor på middels og høye breddegrader. Lengre dag kompenserer for mindre innstråling på grunn av lavere solhøyde, jo lenger nord eller sør man kommer. Utviklingsfarten i plantene vil være en funksjon av både daglengde og temperatur. For noen planter er daglengden (egentlig antall timer i mørke/natt) avgjørende for å starte blomstring. En skiller mellom kortdags-, langdags- og dagnøytrale planter. Figur 5. Rododendron vokser best i jord med lav ph. Foto: Sølvi Svendsen Vind Vind virker på varmehusholdningen i plantebestandet. Temperaturen faller med økende vindstyrke. I vindtunell har man målt at ved bare en vind på 0,7 meter per sekund vil den relative tilveksten settes ned og det vil gå utover avlingen. Bladene kan få skader og jord kan virvles opp og skade plantene. Vind kan forsere tap av blader, tørking av jorda, øke jorderosjon, men også spre sjukdommer, insekter, pollen og frø. Vindskjerming kan avhjelpe dette, men vær klar over at det kan gi uønsket skygge, sinke opptørking om våren, samle kaldluftslommer, gi seinere modning og større infeksjonsfare av sjukdommer. Eksempler på planter som tåler vind er europalerk, berberis og kuletistel. ph ph eller surhetsgraden i jorda kan også være en avgjørende vekstfaktor. Noen planter har helt spesifikke krav, mens andre kan trives på både høy og lav ph. Eksempel på planter som liker lav ph er rododendron (figur 5), julerose og tigerlilje, mens stokkrose, klematis og eple liker høy ph. Jord og næring Leirjorda er som oftest næringsrik hvor for eksempel purre, julerose og ballblom liker seg. Sandjord er tørrere og magrere og her trives for eksempel eplerose, ringblomst og potet. Planter må ha god tilgang til hovednæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium, men 4

5 også karbon, hydrogen, oksygen, svovel, kalsium og magnesium. Av mikronæringsstoffer trenger plantene bor, jern, mangan, kobber, klor, molybden og sink som ikke trengs i store mengder, men ubalanse kan gi dårlig eller ujevn vekst og i verste fall mangel- eller giftsymptomer. Når plantene rører på seg Tørste planter henger med bladene, men vannmangel er ikke den eneste årsaken til at planter beveger seg. Både lys, vann, tyngdekraft og andre faktorer påvirker planteveksten på forskjellige måter. Vi skiller mellom nastier og tropismer. Disse to begrepene går av og til i hverandre, men enkelt kan man si at nastier er bevegelse i en spesiell retning, men ikke i forhold til hvor den ytre påvirkningen kommer fra. Tropisme er plantevekst i en bestemt retning påvirket av retningen på den ytre faktoren. Tropisme En typisk tropisme er en spires vekst mot sola og rotas søken ned i jorda. Her er det ytre faktorer som utløser den retningsbestemte veksten og er påvirket av retningen lyset kommer fra. Dette kalles fototropisme og man sier gjerne at nye skudd har positiv fototropisme fordi de vokser mot lyset, mens røtter har negativ fototropisme fordi de vokser i motsatt retning av lyset (figur 6). Celledelingen går normalt på skyggesiden, men hemmes på solsiden, dermed bøyes planta mot lyset. En annen effekt av lys er solsikkenes blomster som følger sola gang over himmelen i løpet av dagen. Blomkarseblad vil også følge solinnstrålingen gjennom døgnet (figur 7). Når begrepet geotropisme brukes er det tyngdekraften som virker inn, det vil si at røtter har positiv geotropisme, mens skudd har negativ geotropisme. Hvis kjemiske faktorer påvirker planten kalles det kjemotropisme. Et eksempel på det er planterøtter som orienterer seg mot næringsrike områder i jorda. Andre eksempler er hydrotropisme hvor planta søker mot vann og er positiv hos planterøtter. Et eksempel på en fascinerende tropisme kalles tigmotropisme eller berøringsbevegelse. Dette fenomenet ser vi hos klatretråder, slyngende stengler og når røtter treffer stein i jorda og vokser rundt dem (figur 8). Ved ensidig berøring vil cellene få forskjellig størrelse som hos klatretråder og slyngende stengler hos for eksempel erteplanter. To andre eksempler på dette er planten rør meg ikke (Mimosa pudica) som lukker bladene sin spontant ved berøring og tentaklene til rund soldogg som reagerer nokså spontant når et insekt setter seg på planta. Figur 6. Legges en plante på bakken vil rota søke ned i jorda (geotropisme) og bladene mot lyset (fototropisme). Ill: Sølvi Svendsen Figur 7. Blomkarsens blader vender seg mot sola og dette gir ofte spennende motlys som er fine fotomotiv. Foto: Sølvi Svendsen Figur 8. Når slyngtråder kommer i kontakt med en gjenstand, strekkes cellene på andre siden av berøringspunktet og tråden bøyer seg. Ill: Sølvi Svendsen 5

6 Nasti Nastier er bevegelse i planta som skyldes påvirkning av ytre faktorer og gir en spesiell effekt. Ytre faktorer som spiller en rolle for bevegelsene er blant annet lys, kjemiske stoffer, berøring og vind. Begrepet fotonasti kan gi seg utslag i at plantene inntar natt- og dagstilling som for eksempel at blomstene lukker seg om natten slik som løvetann og snøsøte. Tulipaner og krokus reagerer med å bevege kronbladene når temperaturen svinger (termonasti). Et annet begrep er tigmonasti eller seismonasti som betyr plantebevegelse på grunn av berøring. Plantehormoner Hormonene kan spilles oss alle et puss gjennom livet. Vekst, modning og dominans kan vel brukes på oss mennesker, men også på planter. Hva skjer i ei plante når hormonene herjer eller hva når det blir ubalanse? Tidligere trodde man at det var næringstilgangen som regulerte plantenes utvikling. Etter hvert oppdaget man at det hovedsakelig er fem hovedgrupper av plantehormoner; auxin, gibberellin, cytokinin, abscisinsyre og etylen, alle påvirker de planteveksten. Dette er organiske forbindelser som i svært lave doser stimulerer eller regulerer fysiologiske prosesser i planta. Auxin stimulerer celledeling strekningsvekst celledifferensiering Cytokinin stimulerer celledeling bryter frø- og knopphvile opphever auxineffekt Gibberellin stimulerer celledeling strekningsvekst blomsterdanning fruktutvikling Etylen stimulerer modning Abscicinsyre stimulerer bladfall og aldring Auxin Auxin defineres som et stoff som påvirker plantenes vekst mot lyset (fototropisme) og rotas vekst mot jorda (geotropisme). Stoffet produseres i skuddspissene og transporteres nedover til basis i planta og fra basis og ut i røttene. Nydanning av røtter er sterkt stimulert av auxin. Fjernes skuddspissene hvor auxin produseres, vil planta danne sideskudd. Dette fenomenet kalles apikal dominans, det vil si at styring av sideskuddenes vekst sitter i hovedskuddet (figur 9). Auxin produseres i frø og er viktig for utviklingen av frukt. Cytokinin Dette hormonet betegnes som et celledelingshormon. Det induserer dannelse av sårvev som for eksempel hos skadde poteter. Rotspisser produserer mye cytokininer og virker stimulerende på sideknoppene og virker motsatt av auxin. Mengdeforholdet mellom disse to er avgjørende, høyt auxin- og lavt cytokinininnhold fremmer rotutvikling og lavt auxin- og høyt cytokinininnhold stimulerer utviklingen av knopper (figur 9). Mange mikroorganismer utvikler cytokinin slik at knoppene skyter unormalt som for eksempel heksekost. Frukt og frø inneholder mye cytokinin. Figur 9. Auxin og cytokinin. Kuttes toppen av ei plante (for eksempel praktspragle), vil det raskt dannes sideskudd i bladhjørnene (apikal dominans hvor auxin og cytokinin spiller en rolle). Ill. Sølvi Svendsen 6

7 Gibberellin Gibberelliner omtales som strekningshormoner, men virker ikke på rotveksten slik som auxin. Gibbereliner er en samling hormoner og en enslig plante kan ha opp til 15 forskjellige. Disse stoffene finnes mest i de yngste bladene. Dvergvekst hos planter skyldes manglende gibberellinproduksjon (figur 10). Gibberellin kan vekke frø- og knopphvile og kan erstatte langdagsbehandling hos planter som krever dette for å starte blomstring. Disse hormonene kan også erstatte en kjøleperiode hos planter som krever dette for å blomstre (vernalisering). En annen effekt er mobilisering av opplagsnæring i frø slik at spiringen kan starte. Kommersielt kan gibberellin brukes i pæreproduksjon ved dårlig blomstring. Da kan gibberellinbehandling gi frukter uten frø (partenokarpi). Et siste eksempel på effekten av dette hormonet er antialdring. I praktisk bruk har gibberellin vært brukt i maltingsprosesser for å få korn til å spire, til fruktsetting hos pære, for å få raskere blomstring, og for å få åpnere, friskere og større drueklaser. Figur 10. Gibberellin. Dvergvekst (til høyre) kan skyldes manglende gibberelin-produksjon. Ill. Sølvi Svendsen Etylen Etylen er et hormon som opptrer i gassform, det vil si at om en plante produserer etylen kan det påvirke en annen plante. Blomster visner, mens blader, frø og frukt felles i nærvær av små mengder etylen. Etylen benevnes som modnings- eller aldringshormonet og hemmer stengelvekst, noe som dermed gir økt tykkelse eller en mer horisontal vekstorientering. Etylen brukes kommersielt for å framskynde modning, mens en atmosfære med 5 % CO 2 hemmer etylensyntesen i frukt og dermed kan holdbarheten forlenges ved lagring. Etylen brukes også for å oppnå en jevnere modning. Umoden frukt som transporteres langveis fra, kan tilføres etylen slik at modning og salg av varene faller sammen. Bananer og annen frukt bør ikke oppbevares sammen, fordi bananene da raskt blir svarte på grunn av etylenproduksjonen fra de andre fruktene (figur 11). Legges grønne tomater sammen med epler, vil tomatene modnes raskere på grunn ev eplenes etylenutskilling. En bør ikke lagre frukt sammen med grønnsaker som salat, agurk eller kål fordi etylen gjør at klorofyllet brytes ned og grønnsakene blir gule. Abscisinsyre Abscisinsyre virker generelt veksthemmende. Dette hormonet induserer hvile i plantene og fremskynder aldring (stimulerer løvfall) og finnes i hvilende knopper og frø og er aktivt ved frømodning (figur 12). Ved tørkestress i plantene produseres abscisinsyre, men dette kan motvirkes av auxin og cytokinin. Figur 11. Etylen. Legges epler, grønne tomater og bananer sammen (øverst), vil tomatene og bananene modnes (nederst) raskere enn om de lagres hver for seg. Ill. Sølvi Svendsen Figur 12. Abscicinsyre spiller en rolle når bladene felles om høsten. Ill. Sølvi Svendsen 7

8 Høstfargenes hemmelighet Høstfargene gnistrer i alle fargesjatteringer fra gult til dyp rødt, men hva skyldes dette? Hvorfor får noen trær og busker gule blad om høsten, mens andre blir røde i bladverket? Hvorfor er høstfargene mer intense og har flere sjatteringer på fjellet enn i lavlandet? Klorofyll (bladgrønt) absorberer og lagrer rødt og blått sollys, dermed ser ikke vi disse fargene og bladene reflekterer grønt gjennom sommeren. Plantenes overlevelsesstrategi for vinteren og kraften til å skyte neste vår ligger i å transportere energi til lagringsorganene. Det starter med at plantene lager et korklag mellom greinene og bladstilkene slik at saftstrømmen blir redusert. Dermed blir klorofyllet i bladene brutt ned, noe som gjør at de andre fargene blir synlige. Klorofyll må produseres kontinuerlig og er avhengig av saftstrømmens tilførsel av næring og vann. Lønn i høstskrud. Foto: Sølvi Svendsen. Eksempel på andre fargepigmenter er karoten (fra latin carota, gulrot) og som finnes mye i gulrøtter. Karoten brytes ikke så rask ned som klorofyll og blir værende igjen i bladene noe lenger utover høsten. Dette gir det nydelige gylne høstløvet hos bjørk. Et annet fargepigment er antocyanin (fra gresk anthos, blomst og kyáneos, purpur) som reflekterer farger fra rødt til purpur avhengig av surhetsgraden i plantecellene. Er plantesaften sur blir bladfargen sterkt rød, mens mindre sur plantesaft gir et mer purpurfarget inntrykk. Antocyaninfarger i blomster tiltrekker insekter til pollinering, og hos frukt og bær virker det fargerike skinnet tiltrekkende på dyr som spiser frukten og sprer frøene. Villvin med flotte røde høstfarger. Foto: Sølvi Svendsen Fargeforandringene om høsten skyldes altså endringer i bladpigmentene. Temperatur og daglengde Det som setter i gang denne prosessen i plantene er kombinasjonen av fallende temperatur og lange netter utover høsten. Sommerstid kan man likevel se høstfargete trær hvor klorofyllet har forlatt arenaen, noe som kan skyldes tørke eller angrep av skadegjørere som sopp og insekter. Å forberede energilagring er altså en stressreaksjon. Intensiteten i fargene varierer med været. Lav temperatur, men over frysepunktet og sterk sollys bryter ned klorofyll, men stimulerer antocyanproduksjonen. Tørt vær med økende sukkerinnhold i plantesaften øker også innholdet antocyaniner. Derfor vil de sterkeste og mest intense fargene oppstå når det er tørre og solrike dager med kalde, tørre netter. Ornäsbjørk i lys gule farger. Foto: Sølvi Svendsen. 8

9 Unntakene Or, verken svart- eller gråor får høstfarger på bladene. De felles mens de ennå er grønne. Årsaken er at rota fikserer nitrogen akkurat som belgplantene og skaffer seg næring derfra og behøver ikke trekke næring fra bladene om høsten. Bøk og agnbøk får ingen flotte høstfarger, men bladverket visner og blir brunt. Bladene faller ikke av, men blir ofte hengende langt utover vinteren. Tidspunktet for bladfelling og løvsprett er faktisk ofte ikke så langt fra hverandre i tid. Lerk regnes som et bartre, men feller nålene om høsten. Dette treslaget får således også en fin gul farge på høstnålene. Bøkehekk med fjorårets blader hengende på. Malmø april Foto: Sølvi Svendsen 9

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Plantefysiologi Biologi 1

Plantefysiologi Biologi 1 : Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker

Detaljer

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner HØS inspirasjon Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner TA FOR DEG AV HØSTEN Sett deg ned i en blåbærtue og spis deg mett og

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Aktive stoffer i frukt og grønt

Aktive stoffer i frukt og grønt Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin

Detaljer

20. Substral - Osmocote

20. Substral - Osmocote 20. - Osmocote Avansert gjødningsteknologi utviklet og registrert av Scotts, som hittil har vært forbeholdt det profesjonelle marked: gartnerier, planteskoler og anleggsgartnere. Osmocote er langtidsvirkende

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Frøavl av grønnsaker

Frøavl av grønnsaker Frøavl av grønnsaker Av Even Bratberg 1 Innhold Litt historie 5 Plantenes livsløp 6 Krav til klima og klimaforbedrende tiltak, veksttid 6 Bevaring av sorter 7 Litt biologi/genetikk 7 Plantevern 8 Høsting,

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG:

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer