Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler"

Transkript

1 Plantehormoner og kjemiske vekstreguleringsmidler Trygve S. Aamlid Bioforsk / STERF Definisjoner Et plantehormon er en naturlig organisk forbindelse som dannes i en del av planten og transporteres til en annen del der den forårsaker respons, selv i meget lav konsentrasjon Kjemisk vekstreguleringsmiddel (PGR Plant Growth Regulator): Syntetisk framstilt, ellers ingen prinsipiell forskjell fra hormoner: Eks: Primo Maxx, Proxy, hormonhermende ugrasmidler 1

2 5 grupper plantehormoner Auxiner Gibberelliner Cytokininer Ethylen Absisinsyre (ABA) Auxiner IAA Indoleddiksyre Løsner celleveggen slik at at cellene kan strekke seg. Mikrofibriller av cellulose i cellevegg Forårsaker at tropismer: Phototropisme = graset strekker seg etter lyset, gravitropisme = påvirkning av tyngdekraften Forårsaker apikal dominans, som hindrer sideknopper å utvikle seg til skudd (samspill med cytokinin og ABA) Produseres hovedsaklig i skuddspisser og unge blad, transporteres seint (utenom både silvev og vedvev) til røttene, som er svært følsomme for auxin. Danning av nye røtter og forgreining av røtter fremmes, men forlengelse av eldre røtter hemmes. I USA markedsføres vekstreguleringsmidlet Kickstand som inneholder IBA og påstår å fremme rotdanning. 2

3 Gibberelliner (GAs) GA 1 det aktive gibberellin i cellestrekning Forlengelseshormon : Stimulerer både celledeling og cellestrekning slik at plantene blir lengre. Virker på interkallærmeristemene (samspill med auxin). Viktig rolle i daglengdereaksjoner og ved blomsterinduksjon. Bryter frøkvile og setter i gang nedbrytninga av stärkelse ved frøgroning Kortdistans-transport ved diffusjon. Langdistan-etransport til interkallærmeridstemene først og fremst i floem, sammen med sukrose, men også i xylem. Kommersielle produkter i USA. RyzUp, ProGibb, GibGro. Brukes mest som angrepiller etter for kraftig bruk av gibberellinsyntese-hemmere. Brukt alene vil produktene ofte føre til etiolert vekst og gulning. Cytokininer Zeatin et av flere aktive cytokininer. Stimulerer celledeling. Aktiviserer meristemene og forårsaker større sug etter assimilater. Kan dermed gi tettere gras. Fremmer klorofyllproduksjonen (grønnfargen i bladene) og dermed fotosyntesen. Forsinker åldringen. Stimulerer växtens produksjon av antioksydanter. Produseres i røttene, transporteres til skotten i xylem. Plantenes topp/rot gradient for auxin og cytokinin er motsatt. Auxin:cytokinin-forholdet avgjørende for apikal dominans, vekst av sideknopper og forgreining av rotsystemet. Ingen komersielle produkter er i dag tilgjengelige, men mange mener at dette er den hormongrupen som har størst protensiale for utvikling av kommersielle produkter i framtida. 3

4 Etylen H 2 C=CH 2 Vekstinhibitor, aldringshormon, modningshormon Stress-hormon: Tørke, dårlig drenering, insekt- og soppangrep og slitasje induserer etylen-produksjon. Produseres i alle deler av planta, mest i meristemene. Spres raskt tilhele växten ved diffusjon i intercellulær-rommene. Høy auxin-konsentrasjon fører vanligvis til større etylenproduksjon og forårsaker de samme symptomene, for eksempel epinasti bladene bøyer seg nedover. Sprøyting med vekstreguleringsmidlet etefon (turf-produktet Proxy, godkjent i USA i 1998, eller jordbruksproduktet Cerone) forårsaker etylen-produksjon. Observerte effekter i turfgrass: Mindre avklipp Flere blad pr skudd i engrapp Mindre rotsystem i flere arter Færre frøstengler hos tunrapp Stor fare for gulning / fytotoksiske effekter Absisinsyre (ABA) Stress-hormon, åldringshormon og dormans-hormon Særlig involvert i tørkestress. Høye ABA-konsentrasjoner stimulerer rotdanning og får spalteåpningene til å lukke seg. Dormans-hormon: Hindrer frø i å spire og sideknopper i å utvikle seg. Samspill med auxin og cytokinin i sideknoppene og med gibberellin ved frøgroning.. Produseres i kloroplaster og amyloplaster. Transporteres først og fremst i floem, dernest i xylem. (Samme transportvei, men ofte motsatt retning i forhold til gibberellin). 4

5 Sekundære, stress-relaterte hormoner Salisylsyre: Stimulerer produksjonen av de antioksyderende hormonene supoeroksyddismutase, catalase og askorbinsyre-perioksydase. ASM (acibensol-s-metyl): Etterlikner salisylsyre. Jasmon-syre Alle disse er antatt viktig ved varme/tørkestress, men bare for salisylsyre er effektene godt dokumentert. Vekstreguleringsmidler (PGRs) Mål: Reduserte klippekostnader. Kjemisk klipping. De første PGR introdusert i Mest brukt i ekstensive grøntområder, særlig for hindre frøstengeldannelse. Men også på golfbaner, særlig fairway og rough. Mange uheldige bivirkninger: Misfaring, redusert evne til å fylle hull i bestandet, dårlig rotutvikling, grovere, mer åpne bestand. De første vekstreguleringsmidlene kan vi i dag anse som blind vold mot växten! 5

6 Vekstreguleringsmidler (forts.) Det ideelle vekstreguleringsmiddel: 1. Hemmer dannelse / forlengelse av frøstengler 2. Hemmer bladstrekning (vertikal vekst) 3. Fremmer, eller har i det minste ingen negativ virkning på horisontal vekst, dvs. dannelse av lysskudd, rhizomer og stoloner 4. Fremmer, eller har i det minste ingen negativ virkning på vekst av røtter 5. Har tilnærma samme virkning på alle grasartene som dyrkes 6. Forutsigbar og fleksibel bruk med hensyn til dose og sprøytetid. (Watschke et al. 1992) Slike produkter finnes ikke! Gruppering av vekstreguleringsmidler Klasse Virkemåte Eksempler Kommentar A B C D E Spesifikke. Blokkerer seine steg i GA-syntesen Rel. uspesifikke. Blokkerer tidlige steg i GA-syntesen Hemmer celledeling Trinexapaketyl (Moddus / Primo) Flurprimidol, Paclobutrasol Malic-hydrasid amidoklor, mefluidid Virker bare gjennom blad. Også virkn. på tofrøblada planter. Jordvirkning Persistente. Tas opp av blad. Virker bare på enfrøblada. Hindrer frøsetting i tunr. Herbicider med hormon-virkning: Eks. Kvekemidler, minimidler Naturlige plantehormoner, Antidotes 6

7 Oppsummering De fysiologiske prosessene i plante styres i stor grad gjennom de fem gruppene av plantehormoner. Kjemiske vekstregulatorer prøver å motvirke eller forsterke disse hormon-effektene. Nyere vekstregulatorer er mer spesifikke og miljøvennlige, og mindre persistente enn tidligere produkter. 7

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

Vekstregulering. på golfbaner i Norden

Vekstregulering. på golfbaner i Norden Vekstregulering med Primo MAXX på golfbaner i Norden Trygve S. Aamlid Peter Edman Forord Sommeren 2011 ble Syngentas vekstreguleringsmiddel Primo MAXX godkjent til bruk på svenske golfbaner. Godkjenninga

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%

Detaljer

Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln

Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln Golfbanene anvender fossil energi og slipper ut CO 2 Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik, Norge Oiva Niemelainen MTT, Finland Klipping er den største utgiftsposten

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen

Detaljer

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Grasplante. Hvorfor dyrker vi gras, og ikke tofrøblada planter på golfbanene? morfologi, og anatomi. Litt grasfysiologi. Oppbygging av en grasplante

Grasplante. Hvorfor dyrker vi gras, og ikke tofrøblada planter på golfbanene? morfologi, og anatomi. Litt grasfysiologi. Oppbygging av en grasplante Grasplantens morfologi, og anatomi. Litt grasfysiologi. Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik N-4886 Grimstad, Norge Hovudskott / Hovedskudd Bladöron/ Bladører Stolon / Intravaginalt Stolon ovanjordisk

Detaljer

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 3-2011

Slik lykkes du Nr. 3-2011 Hva skjer i plantene? Plantevekst styres hovedsakelig av lys, luft, vann, temperatur, jord og næringstilgang. Plantehormoner spiller også en rolle og trer i kraft når plantene snur seg mot lyset eller

Detaljer

Hvor mye vann bruker graset?

Hvor mye vann bruker graset? Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

Grunnleggende om gressplanter

Grunnleggende om gressplanter Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En

Detaljer

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Engrapp som greengress?

Engrapp som greengress? Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi

Detaljer

Kunsten å vekstregulere

Kunsten å vekstregulere Kunsten å vekstregulere En veiledning til å vekstregulere etter behov og på det riktige tidspunktet. For advarselssetninger og symboler les etiketten eller se www.syngenta.no. Medlem av Norsk Plantevern

Detaljer

PLANTEVEKSTREGULATOR Vekstregulering av gress på golfbaner og i andre idrettsanlegg.

PLANTEVEKSTREGULATOR Vekstregulering av gress på golfbaner og i andre idrettsanlegg. L1051277 NORW/3X PPE 4105986 PLANTEVEKSTREGULATOR Vekstregulering av gress på golfbaner og i andre idrettsanlegg. Les alltid etiketten nøye før bruk. 5 L Product names marked or, the ALLIANCE FRAME the

Detaljer

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Kompendium Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2009 Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

«Filt og filtkontroll"

«Filt og filtkontroll DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere

Detaljer

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker

Detaljer

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Strategi mot Poa annua på golfbaner Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label

Detaljer

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

LYS OG VINTEROVERLEVELSE LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur

Detaljer

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond

Detaljer

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best

Detaljer

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver 232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ugrasbekjempelse på golfbaner

Ugrasbekjempelse på golfbaner Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav 10-12 mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår

Detaljer

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet

Detaljer

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Tema V: Vatten som vekstfaktor Vattnets funktioner i plantan Hvordan transporteres vattnet i plantan? Fordunsting från bladerna. Gräsets reaktion på ökande torka Foreløpige resultat fra STERF forsøk med

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne

Detaljer

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

TEMA Nr. 5 - Mars 2015 TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Strategi mot Poa annua på golfbaner Strategi mot Poa annua på golfbaner Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg DGA s konferanse 10.nov. 2010 Apelsvoll Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Bioforsk

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Plantefysiologi Biologi 1

Plantefysiologi Biologi 1 : Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, Foto: Ellen Svalheim Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, 2017-2020 Utmagring av røff for å fremme biologisk mangfold og spillbarhet Trygve S. Aamlid, Turfgrass Research Group 1 STERF s fire

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Disposisjon for 3 timer Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand Oversikt

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Bladprøver gjennom Megalab, bladgjødsling, tilleggsgjødsling Fagseminar Plantekultur Jan-Eivind Kvam-Andersen Hurdalssjøen

Bladprøver gjennom Megalab, bladgjødsling, tilleggsgjødsling Fagseminar Plantekultur Jan-Eivind Kvam-Andersen Hurdalssjøen Bladprøver gjennom Megalab, bladgjødsling, tilleggsgjødsling Fagseminar Plantekultur 2016 ss Jan-Eivind Kvam-Andersen Hurdalssjøen Informasjonsmateriell og verktøy Gjødselaktuelt Gjødselhåndbok Gjødslingsplan

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende

Detaljer

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Gressplanter gjennom vinteren

Gressplanter gjennom vinteren Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 107 Vekstregulering og plantevern Foto: Unni Abrahamsen 108 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Ugrasbekjempelse i gjenlegg og frøeng av sauesvingel

Detaljer

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19

Detaljer

Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene

Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene Faktablad Integrert plantevern Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Revidert april 2016 Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene Groblad. Foto: Anne Mette

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen

Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen Forskingsseminar Uppsala.feb. 1 Trygve S. Aamlid Grasplanten er oppbygd av mer eller mindre saftspente celler Den levende delen av cellen, mellom

Detaljer

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke

Detaljer

Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH

Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH Hva er et plantevernmiddel? Foto: N. Bjugstad, NLH Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er: stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier,

Detaljer

Vanning av gress på golfbaner

Vanning av gress på golfbaner Vanning av gress på golfbaner Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Forord Denne veiledningen er basert på generell kunnskap om jord og planter, men også på helt ny informasjon om vannforbruk og kvalitetsutvikling

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L UN3082 ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S., (MANDIPROPAMID)

Nettoinnhold: 5 L UN3082 ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S., (MANDIPROPAMID) L1014653 NORW/11T PPE 4058597 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning:

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras

Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras åa/hs.. Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras Som en del av prosjektet Slam og kompost i grøntanlegg er det gjennomført forsøk med formål å undersøke hva fytotoksisk effekt, målt

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vanning av gras på golfbaner NGA Gresskurs 1 Trygve S. Aamlid Innledende spørsmål to og to: Hvilken av disse påstandene passer best på din bane? 1. Jeg lurer på hvor stort vannforbruk graset har.. Jeg

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer