Drektighet og valping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drektighet og valping"

Transkript

1 Drektighet og valping En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten varer dager. Normalvariasjon er dager. Store kull og tisper av mindre raser har noe kortere drektighetstid. Tispa kan endre oppførselen allerede noen få dager etter paringen. Den blir roligere og oppfører seg mer verdig. Den blir mindre interessert i lek med andre hunder. Tispa kan også vise kvalmesymptomer og nedsatt matlyst 2-3 uker etter befruktningen, og eventuelt også rundt 5 uker. Vekten øker med 15-35% frem til fødselen. Juret forstørres mellom to og tre uker etter befruktningen. Dyrlegen kan kjenne på buken til tispa og kjenne om det er fostre i livmoren mellom dag Det beste tidspunket for dette er dag 28. Ultralydundersøkelse kan også gi et tidlig svar på om det er drektighet, og blodundersøkelser er mulig fra dag 21. For å si hvor mange fostre det er må man ta røntgen. Dette kan man ikke gjøre før dag 45, og selv da kan det være vanskelig å se fostrene. Fôring av drektig tispe Tispa trenger et fôr av god kvalitet. Fôret må ha høy fordøyelighet, god smakelighet og være konsentrert med proteiner og energi. Fôrmengden skal ikke økes før 4-5 uker ut i drektigheten. De siste ukene før valpingen må man porsjonere ut fôret i flere små måltider om dagen. Øk fôrmengden gradvis de siste 4-5 ukene før fødselen. Øk ca 5-10 % av vedlikeholdsmengde per uke, avhengig av kullstørrelse. Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten skal ikke tispa veie mer enn % av normal kroppsvekt. Like etter valping veier hun normalt mellom 5 10 % over vanlig kroppsvekt. Valpingen Valpingen deles inn i tre stadier, hvorav de to siste til en viss grad går over i hverandre: Blokkingsstadiet Utpressingsstadiet Etterbyrdstadiet De kreftene som bidrar til at fødselen blir gjennomført, er spontane sammentrekninger i livmoren, veer, og bruk av bukmusklene. Blokkingsstadiet Under blokkingsstadiet vil livmorhalsen, som er lukket under hele drektigheten, gradvis åpnes slik at valpene kan komme seg ut gjennom den. Livmorhalsen åpnes ved at fosterhinnene og deretter fosteret presses av veene inn i munningen på halsen. Når blokkingen er ferdig er livmorhalsen like stor i diameter som vaginaen. På dette stadiet er tispa svært urolig. Hun går rastløst rundt, legger seg, reiser seg, graver og peser. Hun vil stadig ut, både for å grave og for å tisse, fordi livmoren også presser på blæra. Det er vanlig at tispa ikke spiser noe særlig i dette stadiet. Tispa snur seg mye, slikker seg rundt vulva, kjønnsleppene, og ser på buken. Vulva er først ganske fast og hoven, men blir etter hvert bløt og en del seigt slim kommer ut. Lengden på blokkingen varierer mye, men vanligvis varer dette stadiet i 4-12 timer. Det kan imidlertid variere fra et par timer til 1,5 døgn. Det er viktig å huske på at selve valpingen ikke vil starte før temperaturen har normalisert seg. (Se temperatur lenger ned)

2 Utpressingstadiet Utpressingstadiet starter når den første fosterblæra kommer til syne i vulva og tar slutt når det siste fosteret er presset ut. Utpressingen skjer ved et samspill av bukpressen og veer; pressveer. En av hinnene som omgir fosteret vil briste i fødselsveien og man sier at vannet går. Vanligvis er dette vannet fargeløst og luktfritt. Enkelte ganger kan det ha en svakt grønnlig farge, uten at det er noe unormalt. Vær oppmerksom på at tisper kan ha ufrivillig urinavgang rett før de føder, spesielt hvis det er mange valper. Dette kan forveksles med at vannet går. Urinen kan være svært tynn, men den vil alltid lukte urin. Den innerste hinnen rundt valpen, amnion, kommer til syne i kjønnsåpningen som en liten ballong, gråhvit i farge, eller den sprekker og valpen kommer ut uten å være omgitt av noen hinne. Utpressingen av hvert enkelt foster tar som regel bare noen få minutter. Hos små hunderaser hvor fostrene er relativt store i forhold til tispa vil utpressingen ta litt lengre tid. Mellom hver valp tar det fra fem minutter til to timer. Mot slutten av fødselen kan det gå 3-4 timer mellom valpene uten at det er noe galt. Straks valpen er født vil tispa slikke den ren, frigjøre den for fosterhinner og bite av navlestrengen. Enkelte tisper kan være hardhendte når de navler valpene, og dette kan resultere i navlebrokk eller for kort navlestreng som har lett for å blø. Derfor bør man helst hjelpe tispa med dette. Det er best at navlestrengen slites over, hvis man klipper med en skarp saks har den svært lett for å blø. Knyt først en kokt bomullstråd rundt strengen ca en cm ut fra navlen, hold deretter i strengen utenfor tråden, hold den inn mot valpen og slit av strengen med den andre hånden. Enkelte førstegangsfødende tisper kan bli overrasket og redde når den første valpen kommer. Rolige og trygge omgivelser er ofte avgjørende. Når den siste valpen er født endrer tispa oppførsel. Hun blir roligere og legger seg gjerne til å hvile mens valpene dier. Veene opphører vanligvis, men de kan også fortsette som etterveer. Utpressingstadiet bør være over i løpet av 12 timer. En lenger valping øker risikoen for døde valper og for infeksjon i livmoren. Dersom tispa virker i fin form og er under overvåkning kan man tillate fødselen å ta opp til 24 timer. Etterbyrdstadiet Etterbyrdsstadiet er når etterbyrden presses ut. Etterbyrden består av rester av fosterhinnene. Det kommer ut en etterbyrd for hver valp, og den kommer gjerne rett etter selve valpen. Det kan også komme flere valper uten etterbyrd, og så flere etterbyrder, eller det kan ta lang tid mellom valpen og etterbyrden. Det kan være en fordel å telle etterbyrdene. Dersom det sitter en eller flere etterbyrder igjen er det en økt risiko for infeksjon i livmoren etter fødselen. Dersom ikke alle etterbyrdene har kommet innen 6-8 timer etter fødselen bør tispa undersøkes. Det kan imidlertid være vanskelig å telle etterbyrdene, fordi tispa gjerne spiser dem opp så snart hun får sjansen. Det er omdiskutert om man skal la henne gjøre dette eller ikke. Det er mulig etterbyrdene inneholder vestimulerende midler, men det er ikke sikkert. Noen tisper får kraftig diaré av å spise etterbyrdene. Det anbefales å la henne spise noen av etterbyrdene og å fjerne flesteparten. Vaginalutflod er vanlig en tid etter fødselen. De første dagene har utfloden en mørk, grønn farge. Dette skyldes blod i livmoren. Senere blir den mer rødlig. Utfloden avtar fra rikelig første dagene til den er borte etter dager. Enkelte tisper kan ha utflod i 5-8 uker etter fødselen. Dersom allmenntilstanden er fin og det ikke lukter ille eller er noe gult i utfloden er dette helt i orden.

3 Før valpingen De siste dagene før fødselen sover tispa mye og matlysten er ofte nedsatt. Under oppblokkingsstadiet er tispa urolig, peser, graver og vil stadig ut. Når utpressingen starter har hun som regel roet seg. Valperommet Valperommet bør gjøres klart i god tid før fødselen, slik at tispa får god tid til å venne seg til plassen. Valpekassen bør være så stor at tispa kan bevege seg litt rundt og skifte stilling uten at hun kommer i fare for å klemme i hjel valpene. Lengden bør være minst lik tispas lengde fra snute til haletipp. Kassen bør ha vegger som er så høye at valpene ikke kommer over før de er tre uker, men samtidig så lave at tispa kommer over uten problemer. Som underlag i valpekassen brukes ofte aviser som dekkes av et tykt teppe som absorberer væske. Renhold er viktig og valpekassen må holdes tørr. De første par ukene er valpene svært utsatte for å fryse for mye hvis de blir våte. Valperommet skal være lunt og trekkfritt, og ligge på et sted i huset hvor tispa kan være i fred, samtidig som eieren kan holde oppsyn med henne og valpene. Det må være mulig å regulere temperaturen i rommet, og det bør verken være for varmt eller for kaldt. Langhårede tisper bør barberes på buken før fødselen. Utstyr i valperommet Termometer, rikelig med aviser og tepper, rene håndklær til å tørke av valpene med, kokt bomullstråd til å binde over navlestrengen med, samt druesukker og kalk til tispa som tilførsel av energi og kalsium hvis det blir nødvendig med tilførsel av energi og vestimulerende kalk under fødselen. Det er viktig at fødselen foregår i rolige og kjente omgivelser. Det bør ikke være mange, og absolutt ikke fremmede personer tilstede under valpingen. Man må opptre rolig overfor tispa og unngå støy. Forstyrrelser under fødselen forårsaker stress som har negativ innvirkning på veer og melkeproduksjon. Forandring i kroppstemperaturen Dagene før fødselen vil tispas temperatur endre seg etter et fast mønster. Først vil den falle med 1 til en 1,5 grader. Normaltemperaturen vil ligge et sted mellom 38 til 38,5 grader. Den faller i løpet av timer ned til 37,5 grader, og noen ganger helt ned til 36 grader. Deretter stiger temperaturen igjen. Normalt vil den første valpen komme noen få timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet. De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå. Når utpressingen av det første fosteret starter har temperaturen igjen nådd normale nivåer på ca 38 38,5 grader. Den vil stige noe og holde seg på 39 39,5 i noen dager etter fødselen. Man vet ikke helt hva som er årsaken til temperaturfallet i forbindelsen med fødselen. Det henger uansett sammen med hormoner som styrer tispa og valpene i forbindelse med valpingen. Mål temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet (minst) i dagene før forventet fødsel. Hvis man ikke er helt sikker på når valpingen skal skje, kan man se etter følgende tegn på tispa: Buken får pæreform, pga av at livmoren med store valper har falt helt ned mot bukveggen, kjønnsåpningen blir også stor og myk. Det beste er å starte 4-5 dager før forventet fødsel. Da vil man kunne vite om alt er normalt og man bare må smøre seg med tålmodighet, eller om det er noe galt på ferde. Dersom tispa bare har en valp, vil ikke alltid temperaturfallet være tydelig.

4 Komplikasjoner under valpingen Det er viktig å kunne faststille om tispa er i utpressingsstadiet. Temperaturen har da vært lav og har steget tilbake til det normale nivået. Tispa har pressveer, dvs. man kan se at bukmusklene brukes, og vannet har gått. Dersom et eller flere av disse forholdene er til stede uten at det kommer noen valp sier man at fødselen ikke kommer i gang. Hvis ingen valp er født, bør tispa undersøkes av en dyrlege dersom: Temperaturfallet var for mer enn timer siden og den nå er på normalt nivå igjen. Det er mer enn tre timer siden vannet gikk. Tispa har svake og uregelmessige veer i 3-4 timer. Tispa har sterke, regelmessige og tette veer i minutter uten at det kommer noen valp. Da er sannsynligvis valpen veldig stor eller den ligger feil. Fødselsveiene kan også være for trange for normale valper. Behandlingen er da oftest keisersnitt. Det kommer mørkegrønn utflod uten at det kommer noen valp. Morkaken begynner da å løsne og valpen vil dø av oksygenmangel ganske raskt. Dersom det går veldig lang tid fra en valp er født til den neste kommer sier man at fødselen stopper opp. Da skal man kontakte dyrlege dersom: Det er 2-3 timer siden fostervannet gikk. Ved sterke tette og regelmessige veer i mer enn minutter. Svake uregelmessige veer i 2-3 timer. Hvis det er 4-5 timer siden siste valp og det er mistanke om at det er flere valper igjen. Dersom det er et lite kull og det tar mer enn 12 timer, eller det er et stort kull og det tar mer enn 24 timer. Dersom tispa har svake veer kan man forsøke å stimulere veene. Dette kan være spesielt viktig hos en eldre tispe og hos unge uerfarne tisper. Det er viktig å fjerne alt stress og eventuelle uromomenter. Man kan gi tispa byggsuppe eller hønsesuppe tilsatt glukose (druesukker) 50 gram per liter, og eventuelt også kalsium, 20 g kalsiumfosfat eller kalsiumlaktat per liter. Man kan gå en liten tur med tispa, eventuelt løpe litt eller ta en liten biltur. Hvis det allerede har kommet noen valper skal disse ligge igjen i valpekassen. Da vil tispas egen hormonproduksjon øke kraftig og stimulere kraftigere veer. La også valpene får suge på juret, eventuelt masser juret forsiktig. Dette stimulerer også en kraftigere frigjøring av hormoner fra tispa. Ofte må svake veer behandles av dyrlege, ved å gi oxytocin og kalsium intravenøst. Keisersnitt Dersom valpene ikke kommer seg ut den naturlige veien må de taes ut med keisersnitt. Et keisersnitt er et bukinngrep med de risikoer det innebærer, men det viser seg som regel å være en ukomplisert affære. Ofte vil et keisersnitt finne sted utenfor ordinær arbeidstid og det er meget mulig dyrlegen vil trenge din assistanse under operasjonen. Hvis du selv vet at du ikke vil takle dette bør du alliere deg med en person du kjenner som kan tenke seg å hjelpe deg med dette dersom det skulle bli aktuelt å ta et keisersnitt. Dyrlegen vil være opptatt med operasjonen og det trengs absolutt minst en ekstra person for å kunne ta seg av de nyfødte valpene. De nyfødte valpene bør vies stor oppmerksomhet. De har gått glipp av den naturlige opplevelsen det er å bli født, dvs. å bli presset gjennom en trang fødselskanal med et relativt kraftig trykk over hjerte og lungeområde. Derfor må den nyfødte masseres kraftig, ristes i nakkeskinnet og eventuelt ristes i store bevegelser fra bak hodet og frem (dyrlegen vil vise deg dette) for å få lungene i gang. Bruk eventuelt munn til munnmetoden. De nyfødte må også holdes rene og varme. Det beste er en eske med en varmeflaske i og dekk dem med et teppe, etter å ha tørket godt av de med et håndkle. Valpene er ikke avhengige av å få melk de første timene (men ikke lengre enn 2-3

5 timer), men de kan allikevel oftest legges inn til tispa så snart hun er ferdig sydd sammen igjen. Etter et keisersnitt er det viktig å fôre tispa med et fôr med lett omsettelig energi. Operasjonssåret må holdes rent og tørt. Kjertlene er jo gjerne store og vil legge seg over såret og gjøre det fuktig. Rengjør såret med antiseptisk middel og litt barnepudder. Ikke bruk så mye pudder at de nyfødte puster det i seg. Såret kan også tørkes med en hårføner et par ganger om dagen. Man anbefaler ikke bruk av halskrage for den vil hindre tispa i å ta seg av ungene ordentlig. Enkelte tisper kan bli lettere frustrerte av å våkne opp og finne en hel ungeskokk En sjelden gang vil de ikke ha noe med de nyfødte å gjøre. Det viktigste da er at eieren er til stede og opptrer rolig ved å snakke beroligende til henne og oppmuntre henne til å ta kontakt med valpene. Vær tålmodig. En sjelden gang kan det være aktuelt å benytte beroligende middel. En tispe som har blitt forløst med keisersnitt to ganger bør man ikke lengre avle på, da det ikke er å anbefale å utføre keisersnitt mer enn to ganger på en tispe. Dette av hensyn til risikoen for sammenvoksninger i bukhulen etter en slik operasjon. Komplikasjoner etter valpingen Melkekrampe Alle raser kan få melkekrampe, men det forekommer mest hos små hunderaser. Unge tisper og tisper med store kull er mest utsatt. Det skjer som oftest 2-4 uker etter valpingen, men kan forekomme fra dag 0 til dag 40 etter fødselen. De første tegnene er uro, nervøsitet, pesing og rastløshet. Tispa vil vandre hvileløst omkring og bjeffe eller klynke. Etter hvert utvikles ustø og stiv gange og sitringer og skjelvinger i musklene. Til slutt klarer hun ikke å stå og det utvikles kramper. Kroppstemperaturen er ofte forhøyet, hun puster raskt, og pulsen er rask. Pupillene er som regel store. Symptomene skyldes kalkmangel, men grunnen til kalkmangelen er ikke avklart. Dette har i hvert fall sammenheng med stor melkeproduksjon, og kroppens kalsiumregulering. Hvis tispa har fått for lite kalk og vitamin D, og for mye proteiner fra kjøtt og egg kan dette bidra til sykdommen. Stoffer som hemmer opptaket av kalsium fra tarmen, for eksempel visse kornslag vil også bidra. Sykdommen krever rask veterinærbehandling. Hvis tispa har fått denne sykdommen og er blitt bra igjen bør man allikevel begynne å tilleggsfore valpene, slik at belastingen på tispa ikke blir så stor. Det første døgnet etter behandling bør valpene die minst mulig. Prognosen ved behandling av melkekrampe er god, men tispa kan lett få det igjen. Jurbetennelse Hos hund er det oftest de bakerste jurkjertlene som blir betente. Disse har størst melkeproduksjon. En jurbetennelse er en tragedie for hele familien, både for tispe, valper og eier Hvis tispa har født et stort kull, hvor flere av valpene har vært dødfødte eller blitt avlivet rett etter fødselen er det stor sjanse for jurbetennelse. Hvis tispa har svulster i juret kan det også lett bli infeksjon i det, selv når hun ikke har valpet. Et tidlig tegn på betennelse er hevelse og rød kjertel. Tispa kan få feber opp til 42 grader, men det er ikke alltid. Matlysten kan også variere. Melken fra en betent kjertel får en annen, tykkere konsistens og blir mer rødlig eller gul i fargen enn normal melk. Urolige valper kan være det første tegn på at det er noe galt med tispa. Vær spesielt oppmerksom på dette dersom flere av valpene sutrer på en gang. Behandling av betennelsen består blant annet av å tømme kjertelen ofte. Tømmingen bør starte umiddelbart etter at man har oppdaget betennelsen. Den infiserte kjertelen masseres grundig med varmt grønnsåpevann og tømmes ved å massere kjertel og spene. Dette må gjøres grundig og gjentas hver time inntil melken har fått normal konsistens og farge. Iblant kan dette være tilstrekkelig behandling. Valpen kan suge fra den infiserte kjertelen. Etter massasje og tømming forsvinner den verste smerten og mange tisper vil da la valpene suge og på denne måte få tømt kjertelen jevnlig. Ofte må man likevel ha dyrlegen til å undersøke tispa og behandle med antibiotika. Noen betennelser kan forårsake forråtnelse av vevet. Da må det angrepne vevet skjæres bort. Kjertelen vil da være kald på huden og se blålig

6 ut. Ved tilstrekkelig behandling er prognosen ved en jurbetennelse god. Dersom kjertelen ikke skal skades er det viktig med rask behandling. Uten god behandling kan både tispa og valpene dø. Det er liten sjanse for at tispa får flere betennelser eller jurbetennelse ved neste kull fordi hun har hatt det en gang før. Noen tisper får jurbetennelse ved innbilt drektighet, og det vil da kunne være et tilbakevendende problem. Det er viktig at man som eier undersøker juret regelmessig, gjerne to ganger hver dag spesielt rett etter valping og de første ukene samt i avvenningsperioden. Hvis tispa produserer så mye melk at valpene ikke klarer å tømme juret bør man redusere formengden. Det er viktig at temperaturen i valperommet er behagelig for tispa slik at hun ikke stadig løper ut og inn. Avvenningen bør skje gradvis. Man bør begynne å tilleggsfore valpene ved 2-3 ukers alder, spesielt hvis det er et stort kull. Små kull kan vente til 4-5 uker. Avvenningen skjer altså ved at valpene får tilleggsfor samtidig som de får suge det de måtte ønske fra tispa. For liten melkeproduksjon Dersom tispa valper for tidlig hender det at det tar tid før melkeproduksjonen er i gang. Tispa bør da få lettfordøyelig høyenergifôr beregnet på hunder (spør dyrlegen.for eksempel Hill s A/D). Dette er utformet slik at hun får mye lett omsettelig energi. Det hender også at juret er fullt av melk men det ikke kommer ut. Da trenger tispa veterinærbehandling med hormoner for å komme i gang med å slippe ned melken. To gangers behandling er som regel nok. Fôring av diegivende tispe Tispa trenger et fôr av god kvalitet dvs. at det har høy fordøyelighet, god smakelighet og er relativt konsentrert med proteiner og energi. Bruk et energirikt fôr for å unngå vekttap. Fôr gjerne på sengen de første dagene, slik at tispa ikke behøver å gå fra valpene. Ved topp laktasjon (uke 2-3 etter valping) er behovet ¼ av vedlikeholdsbehovet per valp. Gi tispa mange små måltider eller eventuelt fri tilgang. Reduser fôrmengden gradvis etter uke, og gå over til et mindre konsentrert fôr. Gi hele tiden fri tilgang på friskt vann. Tispa skal være i normalt hold under hele dieperioden. Valpen Den nyfødte valpen er blind døv og hjelpeløs. Vesentlige deler av hjernen til valpen er inaktiv de første ti dagene. Øynene er lukket og ørekanalen er tett. Aktiviteten dreier seg i begynnelsen om å spise og sove. En frisk valp ligger imidlertid aldri helt stille, selv i dyp søvn rykker det stadig i kroppen. Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt valp. Anbefalt temperatur i valperommet er grader. Blir det varmere vil tispa stadig forlate valpene fordi hun synes det er for varmt. Små hunderaser kan ha det noen grader varmere. Det er viktig at underlaget alltid er tørt. Den lille valpen flytter seg fra eller til en varmekilde etter som den er for varm eller for kald. Dersom valpene klumper seg sammen er det et tegn på at det er for kaldt i rommet. Valpen er avhengig av stimulering fra tispa for å tisse og ha avføring den første uka. Den er imidlertid god til å søke etter mat og smakssansen er trolig godt utviklet. Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige. Når valpene er 2-3 uker gamle skjer det store forandringer. Øynene åpner seg gradvis fra 2-3 ukers alder. Valpen ser i begynnelsen svært lite. Når den er tre uker ser den godt. Frem til da bør den skjermes for sterkt lys. Ørekanalen begynner å åpnes ved en ukes alder, og man ser litt flass i øregangen. Ved tre uker hører den ganske godt. Ved tre ukers alder begynner den sosiale perioden i valpens tidlige liv. Sosialiseringen varer frem til valpen er 12 uker. De sosiale erfaringene den gjør i denne perioden er avgjørende for valpen i fremtiden. Valpen må lære at den er en hund, gjennom kontakt med søsken og mor. Jevnlig kontakt med mennesker i denne perioden gjør at vi ansees som deler av flokken. Hver valp må håndteres for seg, taes opp og få positiv menneskelig kontakt flere ganger hver dag. Gjennom lek og slåssing med kullsøsken og

7 korreksjoner fra moren lærer valpen hundespråket. En valp er aller minst skeptisk til nye ting som fem uker gammel. Dett kan være et godt tidspunkt å besøke sin nye valp En valp som blir skremt i denne perioden vil huske det for resten av livet. Komplikasjoner hos den nyfødte Blødning fra navlestrengen Stoppes med en bomullstråd, eller ved at man trykker mot navlen med en klut i 5 minutter. Væske i lungene Valpen kan få fostervann i lungene. Den vil da få problemer med å puste, være tungpustet og puste med mye lyd. Det mest effektiv er å ta valpen i begge hender og slynge væsken ut. Legg valpen i hånden slik at hodet og nakken støttes av ringfingeren og pekefingeren og underkjeven av tommelen. Den andre hånden legges oppå valpen slik at man holder den godt inne i hendene. Så fører man valpen oppover og bak hodet og så fører man den frem og ned i en rask bevegelse for å få fostervannet ut av lungene. Dette må gjentas mange ganger. Fostervann i lungene kan utvikle seg til lungebetennelse og kan kreve behandling av veterinær med antibiotika, men mest sannsynligvis vil den lille valpen dø hvis man ikke får ut vannet.. Valpen er slapp Dette er vanlig ved keisersnitt, men også vanlig hos fødte valper, særlig dersom fødselen har dratt i langdrag. Masser valpen over hjertet og rist den litt i nakkeskinnet. Det kan være nødvendig å ta litt hardt i en slik valp for å vekke den tilbake til livet. Hvis valpen er for slapp til å ta til seg næring må den ha hjelp til å overleve. Råmelk fra moren er svært viktig. Eventuelt kan man tappe litt blod fra tispa (hos en veterinær) og gi dette til valpen. Det er viktig at det første valpen spiser enten er råmelk eller blod fra tispa ellers vil den få et dårlig immunforsvar de første 8 ukene i livet. Valpen bør også få glukose og så fores med flaske. Dersom den ikke viser tegn på betydelig bedring på tre dager må man anse valpen for å være for svak til å klare å leve opp. Urolige valper Urolige valper er et tegn på at noe er galt, enten med en eller flere valper eller med tispa. Tispa kan for eksempel ha lite melk, jurbetennelse, diaré, livmorinfeksjon eller være dårlig til å ta seg av valpene. Dersom hun ikke stimulerer valpene i rumpa vil de ikke klare å gjøre fra seg den første uken. Da må man massere valpene i buken og i rumpa med en bumullspinne fuktet med parafin. Det må masseres forsiktig fra buken opp mot anus til avføringen kommer. Iblant må man bruke klyster. Barneklyster kan kjøpes på apoteket og er veldig effektivt. Hvis alle valpene er urolige kan det også skyldes feil temperatur i rommet. Hvis en enkelt valp er urolig er det trolig noe galt med den. Ganespalte Ganespalte forekommer hos valper. Urolige og slappe valper må alltid sjekkes for ganespalte. Dette er en utviklingsfeil som gjør at valpen ikke klarer å suge. Det vil komme melk ut av nesa på valpen når den prøver å få i seg mat. Disse valpene må oftest avlives. Fading puppy syndrom Denne betegnelsen brukes på en tilsynelatende frisk valp som dør før den er to uker. En slik valp sover mye uten de normale rykningene under søvnen. Den legger heller ikke på seg. Man vet altså ikke hvorfor en slik valp er syk og det er dermed vanskelig å behandle. Tilførsel av næring eventuelt ved sondeforing er viktig. Injeksjoner med væske og glukose under huden kan også hjelpe.

8 Navleinfeksjon Dersom navleområdet blir rødt, hovent og fylt med gult puss, har det oppstått en infeksjon. Området bør da vaskes med et desinfiserende middel og muligens trengs det generell antibiotikabehandling. En infeksjon kan spre seg til bukhulen og til resten av kroppen gjennom en blodforgiftning, en neonatal sepsis. Bakterielle infeksjoner sepsis En slik infeksjon vil spre seg til hele kroppen med blodet. Av og til kan valpen dø uten noen varslende symptomer på sykdom. Andre ganger kan man se sutring, slapphet, diaré, pusteproblemer, snørring og frysing. En slik infeksjon kan komme fra tarmen ved fordøyelsesproblemer, fra lungene ved forkjølelse, fra navlen eller urinveiene ved infeksjoner her, eller kan altså oppstå uten noen opplagt årsak. Diaré Årsaken til diaré hos valper er ofte sykdom hos tispa. Ofte er det da nok å behandle henne, men ofte må valpen også behandles. Hos små valper kan diaréen skyldes virusinfeksjoner med virus som finnes i miljøet som parvovirus, eller infeksjon med ulike normale bakterier. Hos eldre valper kan årsaken være dårlig fôr, for eksempel oppbløtt tørrfôr som har stått for lenge og gjæret, eller fôr med dårlig kvalitet. Det kan også skyldes innvollsorm. Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned. Zoolac er et godt middel mot diaré hos valper. Dette er et probiotika som inneholder gunstige bakterier for en normal mage- og tarmfunksjon. Dette kan kjøpes hos dyrlegen. Det er sjelden nødvendig å ta valpen vekk fra mora, og det gjør ingenting at den drikker melk selv om den har diaré. Det er viktig at den får i seg næring når den er syk! Eventuelt kan man gi valpen ekstra tilskudd med elektrolyttblanding for dyr, for den mister mange elektrolytter over tarmen når den har diaré. Forstoppelse Iblant hender det at valpen får forstoppelse selv om tispa steller godt med den. Risikoen for dette øker dersom tispa har for lite melk og valpen får melkeerstattning. Slike valper blir urolige og oppblåste i buken. Disse kan behandles med barneklyster som fåes kjøpt på apoteket. Klysteret kan gis etter vekt på samme måte som til spedbarn. I tillegg kan man gi litt renset parafin i maten og litt probiotika som Zoolac. Valpefurunkulose Dette er en hudsykdom som forekommer hos valper fra 3 uker til 12 måneder, som regel hos valper under 16 uker. Dachs, Golden, Pointer og Labrador er spesielt utsatt. Valpen får små hevelser, som etter hvert blir til kviselignende byller i hode- og nakkeområdet, spesielt på lepper, øyelokk og ører. Den får også øye- og ørebetennelse. Lymfeknutene på halsen kan bli svært hovne og sprekke opp og det vil tyte puss ut. De utsatte hudområdene vil bli hårløse, tørre og røde. Det kan også skje i huden rundt kjønns og analåpningene og mellom tærne. Noen ganger har valpen feber. Sykdommen må behandles med kortison i høye doser i to uker, ellers kan sykdommen faktisk være dødelig. De såre områdene bør vaskes forsiktig. Ofte må valpen også få antibiotika. Herpesvirusinfeksjon Valpen kan infiseres med herpesvirus over morkaka inne i moren, under fødselen eller fra mor og søsken senere. Dersom valpene smittes før de er en uke gamle vil de sjelden overleve og vil ofte vise nervøse symptomer. Denne sykdommen affiserer hele kroppen hos en valp, og symptomene er nedsatt matlyst, sutring, gulgrønn diaré, forkjølelse, magesmerter og ukoordinerte bevegelser. De har ikke feber. Iblant klan man se små røde flekker i slimhinnene og tannkjøtt som ikke forsvinner når man trykker på de. På lepper og kjønnsåpning kan det være små sår, og også på resten av huden. Det kan

9 være ødem eller væskeansamling under buken. Hvis valpen er eldre enn 3-5 uker når den smittes vil den utvikle milde eller ingen symptomer. En valp som får kraftige symptomer vil oftest dø innen timer. Svømmere Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige. Enkelte valper klarer ikke å komme seg på bena. De padler isteden bortover gulvet, svømmende. Det er ofte store valper som rammes, i små kull. Den egentlige årsaken kjenner man ikke. Hvis man binder bena på valpen sammen ved hjelp av elastiske bandasjer, slik at den ikke får svømt vil de ofte bli bra igjen. Bakbena bindes sammen ved hasene med en avstand på 4-7 cm avhengig av valpens størrelse. Det samme gjøres med forbena. I løpet av et par dager vil tilstanden ha bedret seg. Næringstilskudd til spedvalper Dersom tispa har for lite melk må valpene tilleggsfores. Sammensetningen av dette foret er viktig, fordi tispemelken er rik på både proteiner og energi. Verken kumelk eller geitemelk er godt nok som erstatning. Du får kjøpt melkeblanding til valper hos dyrlegen. Spesielle tåteflasker for valper finnes også. Blandingen varmes til kroppstemperatur før bruk. Gis med tåteflaske. Til helt små valper kan man bruke en pipette som man får på apoteket eller hos dyrlegen. Dersom tispa ikke har melk i det hele tatt gis dette hver 4. time = 6 ganger i døgnet. De første dagene, og deretter 4-5 ganger i døgnet samtidig som man gradvis går over til fast føde. Denne faste føden kan være tørrfor beregnet på valper av små raser (uansett rase, men dette er det kraftigste foret til valp) som moses eller males på hurtigmikser og blandes med melken slik at det blir en grøt. (NB! Vær forsiktig med å bruke barnegrøt beregnet spebarn, da dette kan inneholde løkpulver, noe som er giftig for valper). Slik blanding kan altså begynne å gis allerede fra 2 ukers alder. Mengden valpen får må vurderes etter valpens trivsel og tilvekst. Dersom magen kjennes god og full, avføringen er normal og valpen virker fornøyd har den fått nok mat. Mengde melkeblanding i % av kroppsvekten per dag dersom den ikke får noe morsmelk: (NB veiledende!) 0-3 dager dager dager dager Vaksinering og ormebehandling Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Tispene har orm som ligger i dvale i kroppen og aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned. Valpene får også i seg antistoffer fra moras immunforsvar med råmelken de første timene etter fødselen. Dersom mora ikke har melk må valpen få i seg litt av blodet hennes. Denne maternelle immuniteten fra mora er dermed sterkest de første ukene og avtar så etter hvert som valpen blir eldre. Samtidig begynner valpen eget immunforsvar å produsere antistoffer. Rundt 6 10 ukers alder er valpens nivå av antistoffer på det laveste. Valpens lager av maternelle antistoffer har begynt å brukes opp samtidig som valpens egne antistoffproduksjon ikke har kommet ordentlig i gang. Ved vaksinering er trigger man immunforsvaret til å produsere antistoffer av en spesiell type mot den ønskede sykdommen. De maternelle antistoffene vil imidlertid uskadeliggjøre vaksinen før det trigges noen antistoffproduksjon hos valpen. Det gjelder dermed å finne det riktige tidspunktet for vaksinering. Samtidig må man huske på at hver enkelt valp er forskjellig, har fått i seg forskjellig mengde råmelk og har ulik aktivitet i eget immunforsvar.

10 Generelt anbefaler vi man å vaksinere med parvovirusvaksine (evt kombinert med parainfluensavirus) ved 8 ukers alder. Dette er i tilfelle valpens immunforsvar skulle klare å reagere på vaksinen, og i tilfelle nivået av maternelle antistoffer ikke er så stort. Valpen må uansett vaksineres igjen ved 12 ukers alder. Denne vaksinen vil gi beskyttelse mot parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse, valpesyke og parainfluensa. Ved denne vaksineringen er man sikret en god respons fra valpens immunforsvar. Ved 16 ukers alder anbefales også en revaksinering med parvovirusvaksine for å sikre høy nok beskyttelse mot parvovirusinfeksjon. Beskyttelsen mot valpesyke og leverbetennelse er uansett god nok etter en vaksine ved 12 ukers alder. Før man selger/leverer fra seg en valp Før man leverer fra seg en valp er det viktig at den har vært sammen med mora i minst 8 uker, at den er ormebehandlet, vaksinert og har fått en helsesjekk hos veterinær.

Brunst. Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital

Brunst. Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital Brunst Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital Brunst Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen. Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte, såkalt

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Valping og diegivningsperioden. Av dyrlege Lars Tessem

Valping og diegivningsperioden. Av dyrlege Lars Tessem Valping og diegivningsperioden Av dyrlege Lars Tessem Normal valping forberedelse 8l valping Minst en uke før forventet valping Valpekasse i s8lle, rolige, lune og trekkfrie omgivelser Adskillelse fra

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI» KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Mini nytt. Vi ønsker alle en fredfull julehøytid og et riktig godt nytt år. .. innkalling til generalforsamling.. Utg. 4 2009

Mini nytt. Vi ønsker alle en fredfull julehøytid og et riktig godt nytt år. .. innkalling til generalforsamling.. Utg. 4 2009 Utg. 4 2009 Mini nytt... et medlemsblad i utvikling..... innkalling til generalforsamling.. Vi ønsker alle en fredfull julehøytid og et riktig godt nytt år. http: / Rasespalter /www. nmhk.no * Lederspalte

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Løpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær

Løpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær Kveldens program Brunstsyklus Paring og fruktbarhetsproblemer Drektighet og komplikasjoner under drektighet Spørsmål Pause med lett bevertning Fødsel Puerperiet/valpesykdommer Oppsummering og spørsmål

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Nytt konsept for bedre helse. SuperStream Colon Hydrotherapy

Nytt konsept for bedre helse. SuperStream Colon Hydrotherapy Nytt konsept for bedre helse SuperStream Colon Hydrotherapy For en bedre helse og velvære Veiledning Kolon er kroppen s kloakk og det er også en avsl gård for giftstoffer og skadelige bakterier. Om de

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Biologi for kaninens hud side 1 av 5 Biiollogii ffor kaniinens hud, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Kaniner fødes nakne, men kort tid etter fødselen begynner pelsen å vokse. Ungenes pelsfarge

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

Opplev spa på egenhånd. Deep Sea Experience

Opplev spa på egenhånd. Deep Sea Experience Opplev spa på egenhånd Deep Sea Experience DEEP SEA EXPERIENCE Et spa må oppleves, men hvis du lurer på hva dette egentlig er, får du her en nærmere beskrivelse av Deep Sea Experience. La føttene hvile

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

REPRODUKSJON HOS HUND

REPRODUKSJON HOS HUND NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer