Skadedyr som ødelegger tekstiler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skadedyr som ødelegger tekstiler"

Transkript

1 Skadedyr som ødelegger tekstiler Karen W. Riddervold og Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll 2006

2 Tekstilskadedyr Innhold HVA ER ET TEKSTILSKADEDYR?... 2 GENERELLE BEKJEMPELSESSTRATEGIER... 2 EN SKADEDYRBEKJEMPERS PUNKTLISTE... 3 HVEM HAR GJORT SKADEN? SPORTEGN FRA DE VIKTIGSTE TEKSTILSKADEDYRENE... 3 DYR SOM KAN OPPTRE SOM TEKSTILSKADEDYR... 3 "EKTE" TEKSTILSKADEDYR:... 4 PELSBILLE (ATTAGENUS PELLIO)... 4 KJENNETEGN... 4 LIVSSYKLUS... 5 ATFERD OG FØDEOPPTAK... 5 SKADEVERK OG BEKJEMPELSE... 5 MUSEUMSBILLE (ANTHRENUS MUSEORUM)... 5 KJENNETEGN... 5 LIVSSYKLUS... 6 ATFERD... 6 FØDEOPPTAK... 6 SKADEVERK OG BEKJEMPELSE... 6 BRUN PELSBILLE "MAJORSTUA-BILLEN" (ATTAGENUS SMIRNOVI)... 6 KJENNETEGN... 6 LIVSSYKLUS... 6 ATFERD... 7 FØDEOPPTAK... 7 SKADEVERK OG BEKJEMPELSE... 7 KLESMØLL (TINEOLA BISSELLIELLA)... 7 KJENNETEGN... 7 LIVSSYKLUS... 7 FØDEOPPTAK... 8 KLESMØLL SOM SKADEDYR... 8 SPORTEGN... 9 BEKJEMPELSE... 9 PELSMØLL (TINEA PELLIONELLA)... 9 KJENNETEGN... 9 LIVSSYKLUS... 9 FØDEOPPTAK PELSMØLL SOM SKADEDYR...10 SPORTEGN BEKJEMPELSE AV KLESMØLL OG PELSMØLL FRYSING VARMEBEHANDLING KJEMISK BEHANDLING FELLER TIL SAMMENLIGNING: KLESMØLL OG PELSMØLL... 12

3 Tekstilskadedyr "At møll og rust fortærer, er en gammel erfaring som mange har fått bekreftet riktigheten av. Millioner av husmødre må vie kampen mot møllene omtanke og arbeid for at ikke klær, tepper og pelsverk skal bli ødelagt" Brosjyre om møll fra 1920 Hva er et tekstilskadedyr? Begrepet tekstilskadedyr brukes her for å beskrive insekter som kan leve av fibre fra ull, pels, fjær, filt og silke. Hornstoffet som er største bestanddel, også kjent som keratin, er ett proteine som bare få organismer klarer å bryte ned. Tekstilskadedyrene fikser dette ved at hjelp av spesielle forhold i tarmen. Ute i naturen lever disse insektene ofte i fuglereder eller musebol der de kan finne dun, fjær og hårrester. I hus er de mest kjent for å spise på produkter av ull, pels, fjær, skinn og filt, samt gjøre skade på utstoppede dyr og tørre insekter, penselbust, stoppede møbler og dårlige preparerte skjeletter. Hos de fleste tekstilskadedyrene er første larvestadiet det mest sårbare. Larvene kan ikke utvikle seg videre dersom de bare har tilgang på hornstoff, de må også ha tilgang på fettstoffer og B vitaminer. Derfor foretrekker skadedyrene møkkete tekstiler fremfor rene. Skitt som matrester, svette eller urin er god mat for tekstilskadedyrene. Naturgarn er ikke avfettet og gir derfor gode forhold for alle tekstilskadedyrene. De ekte tekstilskadedyrene er enten biller eller møll. I tillegg kommer en rekke insekter som kan fordøye hornstoff, men som ikke har det som sitt primære næringsgrunnlag. Alle tekstilskadebillene tilhører familien klannere. Medlemmene av denne billefamilien lever i det store og hele av tørre rester av planter og dyr. Navnet kommer fra det norrøne "klandra" som betyr "å lage trøbbel". Det er mulig at en del av de skader som møll tidligere ble anklaget for, i virkeligheten har vært billenes ødeleggelser. Det er i dag flere arter av biller innendørs i Norge enn det var for ti år siden. Dette skyldes nyinnvandring av arter. Innendørsklimaet er bestemmende for hvilke dyr som kan leve og formere seg i huset. Både inneklimaet og næringstilbudet har forandret seg mye i Norge, parallelt med forandringer i eksempelvis bygnings-, fyrings-, og oppbevaringsmetoder. Utviklingen har gått mot høyere romtemperatur og tørrere luft. Dette har gjort forholdene dårligere for mange dyr fra vår egen fauna, som krever kjølig og fuktig inneklima, mens miljøet har blitt gunstigere for insekter fra tørre og varme klimaområder og som ikke kan leve utendørs i Norge. Generelle bekjempelsesstrategier Møll og biller ødelegger ikke tekstiler som voksne. Voksne individer trenger derfor ikke bety at det er et angrep i huset. Det trenger heller ikke å opptre nær området hvor en kan finne egg, larver og pupper. Det er larvene til tekstilskadedyrene som gjør skade, og som må lokaliseres og bekjempes. Under befaring er det derfor nødvendig at bekjemperen er i dialog med kunden, for å få informasjon om fuglereder, vepsebol, døde dyr og lagrede (bortglemte?) ull- og dyreprodukter. Dersom kunden har husdyr kan det være viktig å undersøke stedene der dyret sover, da mye håravfall kan være en fantastisk matkilde og arnested for tekstilskadedyr. Risikoen for angrep er liten dersom tekstiler blir grundig rengjort før de pakkes vekk. Lagring i tette poser er også en smart forholdsregel. Ofte kan slik veiledning være det som trengs for å forhindre angrep i fremtiden.

4 Tekstilskadedyr Kunnskap om de enkelte arters behov i forhold til mat, fuktighet og temperatur er viktig for en korrekt bekjempelse. Det samme gjelder hvor de forskjellige livsstadiene oppholder seg. For mer detaljert informasjon om bekjempelse, se under beskrivelse av hvert enkelt dyr. En skadedyrbekjempers punktliste For å kunne bekjempe tekstilskadedyrene er det viktig å huske på følgende: Hvilke retningslinjer finnes for rengjøring av tekstiler? Hvordan oppbevarer man tekstiler? Fjerning av animalske rester (fuglereder, bol osv) Hvilke andre næringskilder enn animalske rester har skadedyret? Når på året er skadedyret aktivt? Hvor mange generasjoner har arten per år? Kan arten fly? Hvem har gjort skaden? Sportegn fra de viktigste tekstilskadedyrene Tekstilskadebiller Pelsmøll Klesmøll Små runde hull Store uregelmessige hull Store uregelmessige hull Sjeldent spinntråder, noe Mye spinntråder og ekskrementer ekskrementer Tomme larvehuder Larverør som ikke festes til materialet Larverør som festes til materialet Dyr som kan opptre som tekstilskadedyr Sølvkreet (Lepisma saccharina) er dekket av sølvskinnende skjell som lett faller lett av. Vi finner sølvkreet oftest på kjøkken, i kjeller eller på bad. Den er nattaktiv og holder det seg skjult om dagen. Sølvkreet lever av organisk avfall, sopp og bakterier. I tarmen har de bakterier som kan bryte ned cellulose, derfor kan sølvkreet også angripe gamle bøker. Det er kjent at sølvkreet kan ødelegge tekstiler og da spesielt kunstsilke. Der sølvkreet har vært på ferde kan det ligge igjen sølvglinsende skjell. Fyrkreet (Thermobia domestica) er en nær slektning av sølvkreet, men er bredere og mattere mørkegrå. Det foretrekker høyere temperaturer, og kan gjøre større større skade på tekstiler enn sølvkre. Bekjempelse av sølvkre og fyrkre: Reduksjon av fuktighet vil redusere forekomsten av sølvkre. Både sølvkre og fyrkre er følsomme for alle insektmidler. Gjemmesteder kan behandles med preparat som inneholder pyretrum eller pyretroider. Det er også mulig å bekjempe dem ved bruk av åte som selges i lokkebokser. En kraftig støvsuger kan redusere bestanden betraktelig. Klistermøllet (Endrosis sarcitrella) finnes naturlig ute i Norge. Inne trives den i fuktige og uoppvarmede bygninger. Den voksne møllen er ca 1 cm lang. Dens beste kjennetegn er at hodet er hvitt. Vingene er spraglete lysegrå med brune prikker dekorert med 3 svarte flekker. Larven til klistermøllet er mm lang. Sølvkre Fyrkre

5 Tekstilskadedyr Bekjempelse: Tekstiler som angripes av klistermøllet er alltid fuktige. Det bør derfor være nok å fjerne fuktkilden for å bli kvitt møllet. I tillegg til fuktig ulltøy spiser også larven tørre kornprodukter og animalske rester. Tapetmøll (Tricophaga tapetzella) finnes også naturlig ute i Norge og liker de samme fuktige og uoppvarmede områdene som klistermøllet. Derfor finner vi denne arten særlig i uthus og fjøs. Av størrelse er dette den største av våre norske tekstilskademøll. I motsetning til de andre møllene foretrekker denne grovere materialer som hestehår, grovt pelsverk, fjær og skinn. Tapetmøll Denne arten var et stort problem i tidligere tider da tøytapeter og gobeliner ble brukt på klamme yttervegger. Tapetmøllet kan skilles fra andre tekstilskademøll ved at forvingene er hvite med små svarte og grå flekker og svarte i den innerste tredjedelen av vingene. Hodet er hvitt. Larven til tapetmøllen spinner et rør av silke som det graver gjennom det infiserte materialet. Larven lever på innsiden av røret og forlater ikke røret for å spise. Hvite husmidd (Glycophagus domesticus) kan under sterk forstørrelse gjenkjennes på at de lange hårene i bakenden av dyret er fjærformede. De kalles ofte for "levende støv". Husmidden angriper særlig møbler som står lagret på steder med for høy fuktighet. Den spiser muggsopp som dannes på plantefibrene i møbelstopp ved fuktskader. Derfor er husmidd ikke et tekstilskadedyr. Uttørring er den beste måten å bekjempe husmidden på. Husmidd I tillegg til alle artene nevnt over kan også andre dyr ødelegge tekstiler. Mus kan bite ullfibre i småbiter på jakt etter reirmateriale. Kakerlakker kan forekomme på tekstiler når de søker næring i møkkflekker på tøyet. "Ekte" tekstilskadedyr: Pelsbille (Attagenus pellio) Kjennetegn En voksen pelsbille er 3,5 5,5 mm lang og ensfarget sort bortsett fra to hvite flekker på dekkvingene. Disse flekkene gjør at det er lett å skille pelsbillen fra andre tekstilskadedyr. Halsskjoldet er mørkt med tre lyse flekker ved basis. Pelsbiller er vanlig ute, og sommerstid kan de voksne billene ofte finnes på blomster, hvor de spiser pollen og nektar. Pelsbillelarven blir opp til 1 cm lang, den er avlang og avsmalende bakover. Fargen er gyldenbrun til lysbrun og på grunn av de mange hårene gir larven et loddent inntrykk. Larven har en karakteristisk penselformet hårdusk i bakenden. Pelsbillelarven har flate og Voksen pelsbille Pelsbillelarve Skjell på buksiden av larven

6 Tekstilskadedyr brede skjell på buksiden. Dette skiller den fra larven til brun pelsbille som har lange og tynne skjell (se under brun pelsbille). Livssyklus Hunnen legger normalt egg. Ved 18 C klekkes eggene etter 22 dager og ved 30 C etter 6 dager. Utendørs legges eggene i muse- eller fuglereder, f.eks. i spurvereder under taket, hvor larvene lever godt på fjær, hår og annet avfall. I løpet av sin utvikling gjennomgår larven flere hudskifter. Forpuppingen skjer på høsten inne i siste larvehud. Puppestadiet varer i 2 3 uker. Puppen er elfensbenhvit med fin behåring. Den voksne billen klekkes på høsten. Den overvinter i et hvilestadium og blir først aktiv på våren. Atferd og fødeopptak Både billene og de meget aktive larvene kan tilfeldig vandre inn i hus fra fuglereder, men ettersom billene er gode flyvere, kan de også komme inn gjennom åpne vinduer og legge egg direkte på tekstiler eller hvor de ellers måtte finne organisk føde for larvene. Det kan dreie seg om natursilke, skinn, pelsverk, utstoppede dyr eller insektsamlinger. Larvene finnes også ofte i gulvrevner, under lister, i bunnen av klesskap og lignende steder, hvor ull-dotter eller lo (hybelkaniner) og døde insekter samler seg. Den voksne billen trekkes mot lyset og finnes ofte i vinduskarmer. Skadeverk og bekjempelse Pelsbillen er et vanlig insekt utendørs, som kan dukke opp i innendørs som en tilfeldig gjest. Opptrer de derimot i stort antall, bør man forsøke å finne ut hvor de kommer fra. Larvene etterlater seg tomme larvehuder og angrepne tekstiler vil ha små runde hull. Pelsebille kan gjøre alvorlig skade på lagret pelsverk. Grundig støvsuging er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse. Dersom man velger å bruke et insektmiddel, er det viktig å velge et preparat som ikke skjolder eller ødelegger tekstilene. Det finnes netting på markedet som skal sperre innflyvning, men hvorvidt dette er effektivt er usikkert. Dyre pelser bør henge på kjølelager om sommeren. Museumsbille (Anthrenus museorum) Kjennetegn Museumsbillen er en ganske liten bille, bare 2 2,8 mm lang, med rund kroppsform. Den voksne billen er 1,5 2,0 mm bred. Antennene er åtteleddede. Grunnfargen er nesten svart med spraglete rødbrune og hvite flekker ordnet i tverrbånd. Oversiden er dekket av skjellformede hår som danner billenes farvemønster på samme måte som hos sommerfugler. Fargen varierer derfor mye etter i hvilken grad disse skjellene er slitt av. Voksen museumsbille Larver av museumsbille Larvene er 3-4 mm i lengde. De er bredest bak midten og smalner forover. Larvene er gulbrune og kledd med brune hår. De bakerste leddene er forsynt med 5 karakteristiske dusker av gyldne spydhår som kan reises vifteformet i været når larven føler seg truet.

7 Tekstilskadedyr Livssyklus Museumsbillen har kun en generasjon i året. Larvestadiet varer som oftest i måneder ved C. Overvinteringen skjer vanligvis som larver. Den kan også overvintre inne som voksen bille i et inaktivt stadium. Atferd De voksne billene sees særlig om våren og forsommeren. Ute finnes de på blomster hvor de spiser nektar og pollen. Billene flyr inn gjennom åpne vinduer, men sannsynligvis er formeringssteder på loft, kott og husets ytre konstruksjoner de viktigste kildene til spredning. Fødeopptak Larvene finnes innendørs hele året. De opptrer enkeltvis i skuffer og skap eller kryper sakte over vegg og gulv. Deres naturlige levested er fuglereder, musebol samt andre dyrebol som inneholder fjær og dun, ull, hår, rester av insekter og andre tørre rester av døde dyr. Skadeverk og bekjempelse Larvene kan bl.a. gjøre stor skade på insektsamlinger og utstoppede dyr. I bolighus kan de gjøre skade på tekstiler. Billens skadeomfang er begrenset av at den kun har en generasjon i året. Et angrep av museumsbillen utvikle seg sakte. Museumsbillen er et vanlig insekt utendørs, som kan dukke opp i innendørs som en tilfeldig gjest. Opptrer de derimot i stort antall, bør man forsøke å finne ut hvor de kommer fra. Vanlige oppformeringsteder er fuglereder under takstein, i lufteventiler, ved ansamlinger av døde insekter, f.eks. i vinduskarmer på loft, i edderkoppspinn, på utstoppede dyr, eller deler av dyr, eller på døde mus i vegger eller gulv. Museumsbillen gnager ikke store hull på tekstiler (som møll), men etterlater mange små hull. På pels etterlater billen flekkvise mønstre. Grundig støvsuging er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse. Fuglereder og bol bør fjernes. Brun pelsbille "Majorstua-billen" (Attagenus smirnovi) Brun pelsbille er i dag (2006) hovedsakelig utbredt i Oslo, men den er i stadig spredning. Kjennetegn Den voksne hannen er 2,5-3 mm lang, mens hunnen er 3 4,5 mm lang. Bredden på den voksne billen er 1,1 2,3 mm. Kroppen er avlang, oval og konveks i form. Dekkvingene er lys-gulbrune til brune, mens hodet og halsskjoldet varierer i farge fra brunsort til sort. På ryggen har billen gyldenbrune hår med noen mørkere innslag. Larven kan bli opp til 8 mm lang. Den er gyldenbrun og med en karakteristis penselformet hårdusk i bakenden. Larven kan være vanskelig å skille fra larven til pelsbillen Attagenus pellio, men skjellene på buksiden er ulike (se under pelsbille). Livssyklus Hunnen legger i gjennomsntitt 34 egg, men kan legge opptil 93. Etter ca 20 dager dør hun. Utviklingstiden for egg og larver går raskest ved 24 C og en relativ luftfuktighet på %. Eggene klekker da etter 10 dager, larvene utvikler seg i løpet av tre måneder og puppestadiet varer i 8-13 dager før de voksne billene klekker. Ved lavere temperaturer tar utviklingen lengre tid. Voksen brun pelsbille Larve av brun pelsbille Skjell på buksiden av larven

8 Tekstilskadedyr Flygende, voksne biller kan påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er uavhengig av årstidene. Brun pelsbille lever ikke utendørs i Norge. Atferd Den voksne billen er en god flyver og kan slik spres fra et hus til et annet. Larven spres gjerne gjennom varetransport. Fødeopptak Favorittsteder innendørs er under kjøleskap og komfyr, under og langsmed lister på soverom, og i sprekker mellom gulvplanker på alle rom. Larver av brun pelsbille kan leve i støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre kjøttbiter og lignende. Skadeverk og bekjempelse Brun pelsbille kan gjøre skade på gjenstander av skinn og ull. Den beste måten å kvitte seg med billen på er å fjerne næringsgrunnlaget for larven. Grundig støvsuging av sprekker mellom gulvplanker og rundt gulvlister, samt støvsuging under og bak komfyr, kjøleskap og kjøkkenbenk vil redusere problemet betraktelig. Dersom det er nødvendig med kjemisk behandling bør dette begrenses til de samme områdene. Brun pelsbille flyr mye og kan derfor komme inn gjennom åpne vinduer og ventiler. Det finnes netting som skal sperre innflyvning. Hvorvidt dette er effektivt, er usikkert. Alle livsstadier av billen vil dø dersom infiserte gjenstander legges i dypfryseren i ett døgn. Kjemisk rensing og vask av tøyet vil også drepe alle stadiene. Fibre spist av brun pelsbille kan være skjøre, og en bør vurdere risiko før en vasker eller renser slike produkter. Klesmøll (Tineola bisselliella) Av tekstilskadedyr i Norge er det klesmøll som gjør mest skade. Klesmøll er utbredt over hele verden, med tropisk opprinnelse. Det antas at klesmøllen først kom til Norge etter at kakkelovnene ble introdusert i husholdningene, noe som gjorde at hustemperaturen steg. I dag finnes klesmøll innendørs over hele Norge. Kjennetegn Voksne klesmøll kjennes på at kroppen og forvingene er gullglinsende. Forvingene har et sort område i vingens forkant der den er festet til kroppen, men har ellers ingen mørke flekker. Voksen klesmøll Bakvingene er noe lysere grågule. Av størrelse blir en voksen klesmøll 5 8 mm lang, med en vingebredde på mm. Hunnen er noe større enn hannen. Vingene er dekket av skjell og kan slites av slik at identifiseringen må inkludere bruk av andre kjennetegn. På hodet har klesmøllen en ansamling av hår som er rødlig-gylne. Gylne hår danner frynser på ytterkantene av vingene. Larven er hvit med lysebrunt hode. Den spinner ett larverør som festes til underlaget. Klesmøllegg er ovale, hvite og 0,5 x 0,3 mm store. Eggene legges ett og ett eller i små grupper. Livssyklus Hunnen legger mellom 25 og 100 egg i løpet av de 2 til 3 ukene hun lever. Hannen lever lengre enn hunnen og fortsetter å formere seg så lenge det er hunner tilstede. Eggene legges i sprekker og folder i tøy eller mellom hårene i tepper eller pelsverk. De festes klebres til tekstilfibre når egghinnen stivner.

9 Tekstilskadedyr Larven spinner eskrementer og fibre fra føden sammen med en silke fra munnen til et rør som sikrer larven mot å tørke ut. Røret er ca 10 ganger lengre enn larven, har gjerne lik farge som fødematerialet og festes også til dette. Larven forlater røret på jakt etter føde. Larvene til klesmøll biter over flere fibre enn den er i stand til å fortære. Den foretrekker animalsk fremfor vegetabilsk materiale, men kan gnage seg gjennom bomull på veg mot ullstoff. Larvene kan bruke bomull til å lage larverør. Avhengig av forholdene kan klesmøllen varierer fra å ha 4 5 generasjoner i året, til å bruke 4 år på en generasjon. Utviklingstiden fra egg til voksen klesmøll varierer fra 35 Årlig aktivitet hos dansk klesmøll dager til flere år. Larven skifter hud fra 5 til 45 ganger og kan gå inn i et hvilestadium som kan vare flere år. Utviklingstiden er avhengig av temperatur og føde, men også fuktighet har betydning. Klesmølllarven kan overleve ned til % relativ luftfuktighet, men det optimale er 75 %. For å få den raskeste livssyklusen er føden til klesmøllen avgjørende. Dersom den i tillegg til hornstoff også får tilgang til B vitamin og fettstoffer, kan forpuppingen skje etter bare dager på 25 C. For å kunne fullføre livssyklus, må temperaturen ligge mellom 10 C og 33 C. Tabell: Lengde av eggstadiet ved ulike temperaturer Temperatur Klekketid 15 C 24 dager 20 C 10 dager 25 C 7 dager 30 C 6 dager >56 C død Tabell: Varighet av larvestadiet når larven ble foret med ull ved 75 % fuktighet Temperatur Varighet av larvestadiet 15 C dager 20 C dager 25 C dager Tabell: Varighet av puppestadiet ved 70 % relativ fuktighet Temperatur Varighet av puppestadiet 15 C 35 dager 20 C 18 dager 25 C 12 dager 30 C 10 dager Fødeopptak Klesmøll lever i hovedsak av hornstoff. Dette finnes blant annet i ull, pels, fjær, hår, utstoppede dyr, skinn, filt, penselbust, tørre og døde insekter og dyr, stoppede møbler og dårlige preparerte skjelett. Det første larvestadiet har behov for B vitamin og fettsyrer. Dette finnes i blant annet i svette, urin, øl, tomat juice, melk, brus og saft. Eldre larver klarer seg på hornstoff alene. Dersom klesmølllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på bomull, lin, kork, svamper, papir, sukker, etc. Dersom de også kan innta tørre matvarer som tørrmelk, fiskemel, gjær eller andre næringsrike kilder, kan livssyklusen gjennomføres. De voksne individene tar ikke til seg næring. Klesmøll som skadedyr Det finnes mange andre møll enn klesmøll i bolighus. Sikker artsbestemmelse er derfor viktig før bekjempelsestiltak settes i kraft.

10 Tekstilskadedyr Klesmøkk er dårlige flygere og løper eller hopper ofte inn i sprekker når de blir oppdaget. Voksen klesmøll finnes derfor ofte nær arnestedet, som i mørke kroker av klesskap, i esker der ullstoff er lagret, eller under tepper. Voksne klesmøll flyr ikke mot lys. Larver utvikler seg ikke i klær som brukes. Ettersom eggene ikke festes til underlaget når de legges, ristes de lett av når tekstilene brukes. Ødeleggelser skjer ofte på skjulte områder, som under krager på jakker, i sømmer eller i lommer. Ettersom eggene legges løst på underlaget, gir slike områder en ekstra beskyttelse. Sportegn Klesmøllarver gnager uregelmessige hull, og det er store mengder av spinntråder og ekskrementer på de infiserte tekstilene. Hullene kan bli ganske store, i motsetning til ødeleggelser av tekstilskadebillene. De runde ekskrementene er høyst ½ mm i diameter, og ofte farget av fødematerialet. Det vil også finnes larverør som sitter fast til underlaget, noe som skiller den fra angrep av pelsmøll. Spinntrådene kan være vanskelig å se på pels. Bekjempelse Se eget avsnittet om bekjempelse av klesmøll og pelsmøll under. Pelsmøll (Tinea pellionella) Kjennetegn Den voksne pelsmøllen er 9-17 mm bred i vingespenn. Med sammenslåtte vinger måler den 5 8 mm. Hunnen er større enn hannen og også noe mørkere i farge. Forvingene er grå-brun-gule med tre mørke flekker. Bakvingene er askegrå, med noe mørkere kanter. Vingefrynsene er av samme farge som vingene. Larven er 4 8 mm i lang, hvit med et mørkebrunt hode med to Voksen pelsmøll punktøyne. Den nyklekte larven kryper rundt på underlaget i ett døgn før den spinner seg et rør. Dette røret består av silke og diverse fragmenter den finner i underlaget. Røret er åpent, slik at larven kan snu seg og spise fra begge endene. Larven beveger seg ved å stikke hode og ben ut fra åpningen av røret. I motsetning til klesmøllarven bærer pelsmøllarven alltid med seg røret sitt og fester det aldri til underlaget. Lengden på røret er 6,3 9, 4 mm. Puppen er 4 5 mm lang. Den er først gulaktig i farge og etter hvert brun. Eggene til pelsmøll er ovale, hvite og 0,5 mm lange. De legges ett og ett på underlaget. Livssyklus Peslmøll lever utendørs i blant annet fuglereder og har en ettårig livssyklus. Innendørs kan den klare 3-4 generasjoner per år, under optimale forhold. Pelsmøllhunnen parer seg innen 12 timer etter klekking og egglegging skjer 1 6 dager senere. Eggene legges ett og ett på ulltekstiler, fjær, pels eller på annet godt næringsgrunnlag. Hunnens bakkropp er tung og hun flyr dårlig. Hannen er en bedre Larve

11 Tekstilskadedyr flyver, men en kan ofte se voksne møll løpende inn i sprekker for å gjemme seg dersom blir forstyrret. Ved C lever den voksne pelsmøllen i 4-7 dager. Pelsmøllen foretrekker steder med høyere fuktighet enn klesmøllen og det optimale er % luftfuktighet. Larvene utvikler seg ved temperaturer mellom 13,5 C og 34,5 C. Tabell: Eggenes utviklingstid Temperatur C Tid 21,5 4 dager 25 5 dager 30 7 dager Tabell: Fra larve til puppe ved 30 % relativ fuktighet Temperatur C Tid dager dager Tabell: Fra larve til puppe ved 90 % relativ fuktighet Temperatur C Tid 21,5 46 dager dager dager Tabell: Varighet av puppestadiet Temperatur C Tid 21,5 19 dager dager Før forpupping kan larven vandre vekk fra matkilden og gjemme seg i sprekker under lister, mellom gulvplanker og lignende. Når larven skal forpuppe seg kryper den inn i larverøret og tetter til begge endene. Når puppen klekkes, bukter den seg delvis ut av røret slik at puppehuden blir sittende igjen i enden av røråpningen når den voksne møllen forlater puppen. Fødeopptak Pelsmøll lever i hovedsak av hornstoff. Dette finnes blant annet i ull, pels, fjær, hår, utstoppede dyr, skinn, filt, penselbust, tørre og døde insekter og dyr, stoppede møbler og dårlige preparerte skjelett. Det første larvestadiet har behov for B vitamin og fettsyrer. Dette finnes i blant annet i svette, urin, øl, tomat juice, melk, brus og saft. Eldre larver klarer seg på hornstoff alene. Dersom pelsmølllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på bomull, lin, kork, svamper, papir, sukker, etc. Dersom de også kan innta tørre matvarer som tørrmelk, fiskemel, gjær eller andre næringsrike kilder, kan livssyklusen gjennomføres. De voksne individene tar ikke til seg næring. Pelsmøll som skadedyr Skadeomfanget til denne møllen er betydelig mindre enn for klesmøll. Den er mest kjent for å gjøre skade på fjær og dun, men kan også gjøre skade på de ull og pels. Pelsmøll kan i tillegg leve på tørre matvarer, tobakk, krydder og urter. Sportegn Sporene etter pelsmøll minner mye om sporene etter klesmøll, men det mangler larverør som er spunnet inn i det angrepne materialet. En finner dessuten sjelden spinntråder der pelsmøllarver har gjort skade. Bekjempelse av klesmøll og pelsmøll Forebygging er meget viktig for å begrense skader av klesmøll og pelsmøll. Alle livsstadiene (egg, larve, puppe, voksen) dør ved klesvask eller kjemisk rensing. Rengjøring av tekstiler før de legges bort, og oppbevaring i tette poser er derfor enkle forholdsregler for å unngå problemer. En industristøvsuger er et glimrende redskap ved bekjempelse i boder, gulv med sprekker eller i områder

12 Tekstilskadedyr der det er mye støv og avfall. Ved inspeksjon bør en bekjemper være utstyrt med en god lommelykt og kniv for å undersøke slike steder for spor etter larver og pupper. Frysing Bruk av kulde til bekjempelse er en effektiv metode. Alle larvestadiene til både klesmøll og pelsmøll dør etter noen timers frysing ved -20 C. Det kan være lurt å bruke temperaturtråder fra eksempelvis et ute/inne-termometer for å sikre at den riktige temperaturen oppnås inne i tekstiler som behandles. Dersom en kunde bestemmer seg for å fryse skjøre tekstiler som ikke tåler kjemisk behandling, er det viktig å opplyse om at innpakking bør foregå på en slik måte at det ikke dannes kondens. Mange forhandlere av pels tilbyr kunder å lagre sine plagg i kjølelagre på sommeren. Denne lagringstemperaturen er ikke er kald nok til å drepe skadedyrene, men kjølig nok til å redusere utviklingshastigheten. Temperaturen i disse lagrene er valgt etter mål på hva som er mest gunstig for pelsens glans, holdbarhet og kvalitet. Varmebehandling For å ta liv av klesmøll og pelsmøll i tekstiler og møbler, bør kjernetemperaturen ligge omkring 56 C i tre til fire timer. Badstu, varmeskap eller direkte solskinn kan dermed utnyttes for å drepe alle livsstadiene. Som med kulde gjelder det å huske at kjernetemperaturen må overvåkes for å få ønsket effekt. Faren for ødeleggelser og krymping er stor ved bruk av varme. Kjemisk behandling Dersom det er nødvendig å foreta kjemisk behandling, bør skadedyrbekjemperen informere kunden om faren ved kjemisk behandling av tekstiler. Kjemisk behandling kan falme og/eller lage skjolder på tekstiler. Det er også nødvendig å være påpasselig med utlufting og renhold før tekstilene tas i bruk etter en slik behandling. Ved bekjempelser i liten skala er det mest hensiktsmessig å pakke inn det infiserte materialet i plast for deretter å mette luften med bekjempelsesmidlet. Ofte må denne behandlingen gjentas. Spraybokser med permetrin, pyretrum, metoxyklor eller pertan gir ikke langtidseffekt mot insektene. Møllrepellenter som møllkuler (naftalin) vil stoffene virke frastøtende og muligens også dødelig dersom tekstilene oppbevares i lufttette beholdere. For ønsket effekt skal møllkuler aldri plasseres lavere enn kilden man ønsker å beskytte, da gassen fra kulene er tyngre enn luft. Naftalinet vil sige ned og beskytte tekstiler under, ikke over. Forsøk har vist at naftalin kan være kreftfremkallende. Vapona strips og mini strip (diklorvos) har god effekt dersom de henges bak tepper og på steder der tekstiler oppbevares. Disse bør ikke anvendes i rom hvor mennesker oppholder seg. Sedertreolje, kamfer-, lavendelprodukter og eteriske oljer skal virke frastøtende på møll. Disse midlene vil bare ha en begrenset effekt og bør derfor ikke være det eneste tiltaket ved en bekjempelse. Midlene kan gjerne inngå i et integrert skadedyrkontroll program.. Feller Feromonfeller og andre feller basert på insektenes luktesans er gode hjelpemidler for å sikre identifisering av møll. De er også et godt hjelpemiddel i etterkontroll ved avsluttet behandling. Feromonfeller er brukt i leiligheter som bekjempelsesmetode, men krever tett oppfølging og mye tid.

13 Tekstilskadedyr Til sammenligning: klesmøll og pelsmøll Figur 1: Klesmøllens livssyklus Figur 2: Pelsmøllens livssyklus Klesmøll Pelsmøll Mer vanlig enn pelsmøll i Norge Normalt brunere i farge enn klesmøll Ingen mørke flekker på vingene Mørke flekker på vingene (ikke alltid avgrenset) Rød-gylne hår på hodet Lyse hår på hodet Larverøret festes til underlaget Larverøret bæres med dyret Mye spinntråder på infisert materiale Lite/ingen spinntråder på infisert materiale Kursiv: Disse punktene forutsetter at det voksne individet har intakte vingeskjell som ikke er slitte eller avrevne. Husk at disse punktene kun er hjelpemidler for bestemmelse ved hjelp av sammenlikningsmetoden! Alle biller er tegnet av Preben Ottesen. Klesmøllet er tegnet av Halvard Elven.

FOKUS på tre. Insekter i tre

FOKUS på tre. Insekter i tre Nr. 50 FOKUS på tre Insekter i tre Beskrivelse Forebyggende tiltak Bekjempelse Generelt Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre.

Detaljer

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING Innhold Del 1. Biologi Utbredelse... 3 Livssyklus... 3 Pelagisk stadium og bunnslåing... 4 Oppvekst... 5 Kjønnsmodning og sekundære kjønnstrekk...

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer

Drektighet og valping

Drektighet og valping Drektighet og valping En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten

Detaljer

Hvordan du ammer ditt barn

Hvordan du ammer ditt barn Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Revidert utgave Revidert for Helsedirektoratet av: Elisabet Helsing, Statens helsetilsyn; Eli Heiberg,

Detaljer

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND Veiledning om hold av HUND Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med

Detaljer

TEMA Nr. 15 - Mai 2014

TEMA Nr. 15 - Mai 2014 TEMA Nr. 15 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no

Detaljer

OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE

OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE FORELESNINGSKOMPENDIUM BFM240 'GRUNNKURS I AKVAKULTUR' OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE Sigurd Olav Stefansson, Jens Chr. Holm og Geir Lasse Taranger Redigert av Björgólfur Hávarðsson og Åse Ingvill Berge

Detaljer

Trø varsomt. - tips til den som bryr seg...

Trø varsomt. - tips til den som bryr seg... Trø varsomt - tips til den som bryr seg... Forord Våre holdninger endres med tiden. Fram til 1990-tallet var det f.eks. helt vanlig at folk på landsbygda hadde egne søppelfyllinger bak låven. Dette er

Detaljer

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 INNEKLIMA En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Dette saksområdet er ikke lenger Helsetilsynets. Nyere informasjon om inneklima finnes bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no Statens

Detaljer

Er du gravid? Venter dere barn?

Er du gravid? Venter dere barn? Er du gravid? Venter dere barn? Graviditet, fødsel og barseltid i norge Utarbeidet av jordmor Synne Holan IS-1396 norsk Forord Kvinner blir gravide, føder, ammer og steller barn nokså likt over hele verden,

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00

Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00 Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 1 30.01.12 17.00 1 Foto: Mette Randem På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! Vinterarbeidshefte_original_ny.indd 2 30.01.12

Detaljer

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus VEILEDER Råd om energisparing i gamle hus Tittel: Veileder Råd om energisparing i gamle hus Design: Riksantikvaren Tekst og bilder (der ikke annet er nevnt): Marte Boro, Riksantikvaren Riksantikvaren august

Detaljer

Forord til mal for IK-MAT

Forord til mal for IK-MAT INTERNKONTROLL MAT Side 1 av 48 Forord til mal for IK-MAT 1. utgave av mal for IK-mat for sykehjem og langtidsinstitusjoner i Oslo ble utarbeidet i 2001 som en del av prosjektet institusjonshygiene. IK-mat

Detaljer

For å lære mer om PRO PLAN, besøk vår hjemmeside www.proplan-hund.no forbrukerkontakt@purina.nestle.com

For å lære mer om PRO PLAN, besøk vår hjemmeside www.proplan-hund.no forbrukerkontakt@purina.nestle.com For å lære mer om PRO PLAN, besøk vår hjemmeside www.proplan-hund.no forbrukerkontakt@purina.nestle.com Reg. Trademark of Société des Produits Nestlé S.A. Omsorg for eldre hunder En PRO PLAN -guide for

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

FOKUS på tre. Soppskader på tre

FOKUS på tre. Soppskader på tre Nr. 51 FOKUS på tre Soppskader på tre Bakterier Sopper Årsak Tiltak Innledning Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre. De hører

Detaljer

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet «Godt for oss, godt for alle!» Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Godt

Detaljer

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter av Torhild Melgård psykolog, spesialist i klinisk psykologi Cathrine Ramm fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og

Detaljer

På tur med snøscooter -En guide til sikker kjøring

På tur med snøscooter -En guide til sikker kjøring På tur med snøscooter -En guide til sikker kjøring Utgiver: Statens vegvesen Region nord Dreyfushammarn 31 N 8002 Bodø Tlf. (+47) 06640 E-post: firmapost-nord@vegvesen.no Prosjektleder: Kristian Øvernes,

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN 1 Presentasjon av Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. Bruk av plast bare øker og øker. Plast erstatter materialer som metall, tre, papir,

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer