OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE"

Transkript

1 FORELESNINGSKOMPENDIUM BFM240 'GRUNNKURS I AKVAKULTUR' OPPDRETT AV LAKS OG AURE I NORGE Sigurd Olav Stefansson, Jens Chr. Holm og Geir Lasse Taranger Redigert av Björgólfur Hávarðsson og Åse Ingvill Berge Utgave januar 02 Institutt for fiskeri- og marinbiologi Universitetet i Bergen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 FORORD...5 INNLEDNING...6 BLOKK 1: UTVALG AV STAMFISK STAMFISKMILJØ, STAMFISKBEHANDLING SORTERING ETTER MODNINGSGRAD NÅR ER FISKEN GYTEMODEN? BEDØVING STRYKING ROGNKVALITET MELKEKVALITET STYRING AV SLUTTMODNINGEN...13 BLOKK 2: BEFRUKTNING, INKUBERING OG KLEKKING TRANSPORT AV UBEFRUKTET MELKE OG ROGN BEFRUKTNING TRANSPORT AV NYBEFRUKTET ROGN INKUBERING, VANNBEHOV TRANSPORT AV ØYEROGN, DØGNGRADER KLEKKING, KLEKKESYSTEMER, KLEKKERISTER, KAPASITET VANNBEHOV OG VANNKVALITET PROFYLAKSE MOT SOPP, PLUKKING AV DØDROGN SJOKKING AV ROGN, SORTERING BEREGNING AV KLEKKETIDSPUNKT KLEKKING, HVA KAN GÅ GALT?...25 BLOKK 3: PLOMMESEKKYNGEL VANNKVALITET OG LYS VANNBEHOV KLEKKESUBSTRAT BETYDNINGEN AV STRESS KONSEKVENSER AV ROGNSTØRRELSE VARIGHET AV PLOMMESEKKPERIODE OG OVERFØRINGSTIDSPUNKT TIL STARTFÔRING

3 3.7 SYKDOMMER OG LIDELSER PÅ PLOMMESEKKSTADIET...30 BLOKK 4: STARTFÔRING OVERFØRING TIL STARTFÔRING VANNSTAND STRØMHASTIGHET OG VANNBEHOV VANNKVALITET TETTHET BRUK AV SUBSTRAT I STARTFÔRINGSKAR PROFYLAKSE MOT SOPP OG PARASITTER FÔR OG FÔRING, BELYSNING RENHOLD OG HYGIENE SYKDOMMER OG LIDELSER UNDER STARTFÔRINGEN...35 BLOKK 5: VEKSTFÔRING BEREGNING AV FORVENTET TILVEKST FÔR, FÔRING OG FÔRFORBRUK VANNKVALITET STRØMHASTIGHET, KARRENHOLD OG LITT OM KARTYPER LYSREGIME SORTERING OG TETTHET LITT OM PROFYLAKSE OG HYGIENE (DRIFTSRUTINER) KRITISK VEKST/STØRRELSE FOR Å FÅ ETTÅRSSMOLT ENERGIOPTIMALISERING REGISTRERINGER TRANSPORT AV YNGEL, SETTEFISK OG SMOLT...48 BLOKK 6: SETTEFISKPRODUKSJON I MERD LOKALISERINGSKRITERIER VANNETS TEMPERATURRYTME MERDANLEGGET PÅVIRKER VANNET FORBEDRING AV VANNHYGIENEN NÅR BRUKER VI MERDER FRAMFOR KAR?...53 BLOKK 7: SMOLTIFISERING OG AKKLIMERING TIL SJØVANN MORFOLOGISKE FORANDRINGER FYSIOLOGISKE FORANDRINGER HORMONELLE ENDRINGER ATFERDSMESSIGE ENDRINGER

4 7.5 REGULERING AV SMOLTIFISERINGEN SMOLTKVALITET SJØVANNSTILVENNING TRANSPORT AV SMOLT...61 BLOKK 8: SJØVANNSFASEN LAKSEFISKENES NATURLIGE BIOLOGI I SJØVANNSFASEN PROBLEMER I OPPDRETTSSITUASJONEN Reduserte muligheter til å unngå eksponering for ugunstige miljøforhold Tvinger laksen til å leve i og over egne ekskresjonsprodukter Reduserte muligheter til og behov for svømming Høy individtettehet kan medføre aggresjon som utløser stress Økt fôrtilbud kan medføre tidlig modning og ugunstig fettinnnhold i fisk Endret sammensetning av fôr Driften av oppdrettsanlegget medfører ulike former for stress og skader Stress kan svekke fiskens immunforsvar og åpne for infeksjoner Endringer i vert/parasitt forholdet Endringer i vert/patogen- forholdet; økt smittepress MILJØPÅVIRKNINGER FRA INTENSIV MERDOPPDRETT Helsestatus i lakseoppdrett i Norge Økologisk avlusning OPTIMALISERING AV MERDOPPDRETT LANDBASERTE MATFISKANLEGG LUKKEDE MERDANLEGG...98 STIKKORDREGISTER

5 FORORD Dette forelesningskompendiet bygger på tidligere kompendier utarbeidet av de tre forfatterne. Kompendiet oppdateres årlig. Alle kommentarer og henvendelser i forbindelse med dette kompendiet rettes til Sigurd O. Stefansson, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB, tlf Salg foregår ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, Høyteknologisenteret, 5020 Bergen. Jens Chr. Holm, 1986 (1.utg.), 1987 (2.utg.), 1988 (3.utg.), Sigurd Olav Stefansson, 1989 (4.utg.), 1990 (5. utg.), 1991 (6. utg.), Stefansson, Holm og Taranger, 1992 (7. utg.), 1993 (8. utg.), 1994 (9. utg.), 1995 (10. utg.), 1996 (11. utg.), 1998 (12. utg.). 5

6 INNLEDNING Oppdrett av laks og aure i Norge har hatt en eventyrlig utvikling i løpet av 80-årene med en økning i produksjonen fra beskjedne 6.8 tonn i 1979 til tonn i Tidlig i 90-årene opplevde næringen flere kriser, men i 1993 var produksjonen kommet opp i tonn og i 1995 ca tonn. Førstehåndsverdien har samtidig økt fra ca. 220 millioner i 1979 til omlag 8 milliarder i Få andre næringer kan vise en slik utvikling. Utviklingen har imidlertid ikke vært problemfri. Sykdomsproblemene viste seg tidlig, og nye og til dels ukjente sykdommer har kommet til. Miljøpåvirkning fra havbruk er (mer eller mindre velbegrunnet) kommet i medias søkelys. Dumpinganklager, straffetoll og problemer med tilpasning til markedet hørte nesten til hverdagen for norske fiskeoppdrettere ved inngangen til 90-årene. I 90-årene har det skjedd store forbedringer innen oppdrett av laksefisk. Forbruket av antibiotika er blitt redusert til bare noen få promille av hva det var på slutten av 80 tallet, forbruket av fôr har gått ned pr. kg. fisk produsert, mindre går til spille, produksjonskostnadene har stadig blitt lavere osv. Bak disse forbedringene ligger økt biologisk kompetanse hos den enkelte oppdretter og i selskapene. Veien videre for norsk oppdrettsnæring vil være avhengig av fortsatt økt kompetanse, samtidig som forholdet til våre største markeder (EU) avklares. Som biologer er det vårt ansvar å kjenne laksefiskenes naturgitte forhold og tilpasninger, og ta denne kunnskapen med over i oppdrettsvirksomheten. Vi skal bidra med kunnskap om hvordan driften kan optimaliseres ut fra biologiske kriterier. Bare gjennom å framskaffe ny kunnskap og å ta denne i bruk kan vi som oppdrettsnasjon hevde oss i den internasjonale konkurransen. Samtidig er det vår oppgave å bidra til at næringen ikke fjerner seg fra sitt naturgrunnlag, og enda verre, ødelegger det. 6

7 I dette kompendiet vil vi gå gjennom følgende momenter: Utvalg av stamfisk Kontroll av modning Stamfiskfôring Stryking Transport av rogn Nedlegging av rogn Desinfisering Behandling av øyerogn Transport Bruk av substrat Klekking Overføring til kar Startfôring Transport Karmiljø Fôring Sykdomskontroll i ferskvann (dekkes av egne forelesninger) Vannforbedring Størrelsessortering Merdoppdrett i ferskvann Transport Overføring saltvann Fôring Notmiljø Sykdomskontroll i saltvann (dekkes av egne forelesninger) Egenforurensing Sortering Slakting Vi skal videre se på de kravene laksefisk har til miljøet på følgende stadier: Ubefruktet rogn Grønnegg Øyerogn Larver/plommesekkyngel Startfôret yngel Settefisk Parr (presmolt) Smolt Utsatt smolt (postsmolt) Slaktefisk Stamfisk Gjeldfisk Flergangsgyter 7

8 Blokk 1: Som anadrom fisk veksler laksen i sin livssyklus mellom ferskvann, for reproduksjon og oppvekstmiljø for de tidlige stadiene, og sjøvann for videre vekst og utvikling fram mot kjønnsmodning. Kultivering og produksjon av laks for oppdrett vil følge det samme mønsteret, med stryking, befruktning og de tidlige stadiene knyttet til ferskvannsanlegg, mens det meste av tilveksten fram til slakting forgår i sjøen. I dette kapittelet tar vi utgangspunkt i fisk som er moden. Kjønnsmodningsprosessen hos laks starter i sjøfasen, mange måneder (opptil ett år) før selve strykingen skjer. En nærmere beskrivelse av prosessen finner du i blokk 8 'Sjøvannsfasen'. Stamfisken utgjør store verdier, og danner naturlig nok utgangspunktet for neste generasjon, med de genetiske egenskaper den overfører til avkommet. Vi vil ikke gå særlig inn på avlsarbeidet her, det dekkes av egne forelesninger. I tillegg til de genetiske egenskapene som stamfisken har, er det helt klare gevinster å hente for neste generasjon i form av bedre egg- og yngelkvalitet ved å legge de miljømessige forholdene til rette for stamfisken. Vi vil gå litt inn på dette i avsnittene nedenfor, og diskutere dette ut fra stamfisken som utgangspunktet for en vellykket produksjon. 1.1 Utvalg av stamfisk Med utgangspunkt i avlsarbeidet velges stamfisk ut etter visse egenskaper, såkalte produksjonsegenskaper, som er med på å definere det økonomiske resultatet. Vi må også sikre oss at vi har et tilstrekkelig antall fisk for å få tilstrekkelige mengder rogn. Videre er tidspunktet for utvelgingen viktig, dette er bl.a. med på å avgjøre antallet en trenger (se nedenfor) samt fôrbudsjettet for anlegget (moden laks trenger ikke fôr) etter at den anabole fasen er over (omkring midtsommer). Viktige produksjonsegenskaper for utvalg Veksthastighet Alder ved første kjønnsmodning Alder ved smoltifisering Kjøttkvalitet og farge Kroppsform Fôrutnyttelse Sykdomsresistens 8

9 Listen blir stadig lenger. Veksthastighet og alder ved første kjønnsmodning har tradisjonelt vært de to viktigste egenskapene. Med strengere krav til kvalitet og økonomi vil slaktekvalitet og fôrutnyttelse bli av stor betydning. De økte sykdomsproblemene har også fokusert på arvelige egenskaper i sykdomsresistens, bl.a. for furunkulose. Grunnlaget for avlsarbeidet vil bli gjennomgått i egne forelesninger og i eget pensum. I norsk lakseoppdrett sikres spredningen av den avlsmessige fremgangen gjennom et sentralt avlsprogram (Norsk Lakseavl A/S) i tilknytning til regionale stamfiskstasjoner. Mange lokale oppdrettere får derfor sitt materiale fra stamfiskanlegg. Det er derfor ikke alle anlegg som gjennomfører sitt eget utvalg av stamfisk og stryking. Utsorteringstidspunkt Stamlaks sorteres fra slaktefisk i perioden april-juli. Stamfisk av regnbueaure sorteres fra slaktefisken i september-oktober. Fisken sorteres ut fra ytre kjennetegn som blir mer markante etterhvert som kjønnsmodningen nærmer seg. Beregn derfor en viss feilprosent, både med hensyn til kjønn og frekvens av kjønnsmodne. Feilprosenten vil være avhengig av erfaring og sorteringstidspunkt, og vil normalt øke jo tidligere en sorterer. Vær klar over at prosent kjønnsmodning kan variere fra år til år, likeledes at ytre karakterer kan være miljøpåvirket. Antallsberegning For fisk som har vært 2 år i sjøen bør en regne 3-4 ganger behov, for fisk som har vært 3 år i sjø kan en regne 2-3 ganger behovet. For laks opererer vi ofte med forholdet 70% hunnfisk og 30% hannfisk, siden én hann ofte brukes til å befrukte flere hunner (produserer halvsøsken), og mengden sperm som regel aldri er begrensende. Merk gjerne kjønnene forskjellig eller oppbevar dem i hver sin merd. Mellom 20-25% av vekten av en gyteklar hunnfisk er rogn, for hannfisk er omlag 5% melke. 1.2 Stamfiskmiljø, stamfiskbehandling Overføring til brakk- eller ferskvann en tid før stryking gir bedre overlevelse på rogn og stamfisk sammenlignet med stryking direkte fra saltvann. Husk at dette er i tråd med de naturlige endringene i miljø under laksens livssyklus. De hormonelle og fysiologiske endringene under modningen gjør at laksen ikke lenger er tilpasset et liv i saltvann. Osmoreguleringen vil påvirkes 9

10 av bl.a. testosteron, dette vil gjøre at evnen til å kvitte seg med overskudd av ioner reduseres, karakteristisk for tilpasninger til et liv i ferskvann. Det har vist seg at det ikke er nødvendig, eller ønskelig, med reint ferskvann til stamfisken. Brakkvann med saltholdighet promille gir god vannkvalitet, god overlevelse på stamfisken og god rognkvalitet (se videre avsnitt 1.7). Moden laks tåler en viss håndtering (er robust fra naturens side), men skånsom håndtering er likevel avgjørende for et godt resultat og lav dødelighet. Stor stamfisk kan lett skade seg selv (og oppdretter!) ved uforsvarlig håndtering. Hensiktsmessig utstyr er våthåv eller spesialhåv. Deler på fisken som er spesielt utsatt for skader er ryggrad (ikke løft etter sporden), øyne, gjeller, snute, gattåpning, halerot, og skinn. 1.3 Sortering etter modningsgrad Hannene vil være modne stort sett hele sesongen (september/oktober-januar/februar). De ytre kjennetegn inkluderer fargeforandringer, søkk i overkjeven, laksekrok (underkjeve), spisst hode og tykkere hud som tydelig dekker skjell. Hannene er som regel større enn hunnene. Hunnene bør gjennomgåes hver uke (regnbueaure oftere). Viktige kjennetegn vil være bred kroppsform, bløt og stor buk, konisk og rød gattåpning og fargeforandringer. De ytre endringene er imidlertid mindre tydelig enn hos hannen. For å unngå for mye håndtering av fisken bør de skilles i tidlig og sent modnende fisk. En behøver da bare å sjekke de tidlig modnende til å begynne med, og komme tilbake til de seine etterhvert. Derved unngår en for mye stress og mekaniske påvirkninger. Husk at gytefisk representerer store verdier. Hannfisken kan gjerne isoleres i mindre enheter (bur) i kar. 1.4 Når er fisken gytemoden? Hannene har rennende melke som oftest gjennom hele gytesesongen og blir gjerne modne før de første hunnene. Hunnene får bløt buk, rogna ligger løs i buken (ovulert), og renner lett fram. Rogna skal komme lett. Klistrer rognkornene seg sammen i mindre klumper er fisken ennå ikke sluttmoden. Man må aldri presse hardt, da bør man heller la fisken gå noen dager til før stryking. Det kan være lurt med en egen avstengning til disse. Overmoden rogn kjennes på at pigmentene er samlet i ett felt (ser ut som glasskule med rød prikk). Overmoden rogn gir dårlig resultat (se videre avsnitt 1.7). 10

11 1.5 Bedøving Det er viktig at fisken er avslappet, det er vanskelig å få rogn/melke ut av anspent fisk. Videre har en sprelsk hannlaks på kg eller mer krefter nok til å forårsake store skader på seg selv, personell og utstyr dersom den får panikk. Benzocain/klorbutol løst i sprit er et vanlig bedøvelsesmiddel. Bedøvelsen bør være så sterk at fisken legger seg på siden etter ca. 3 min. i bedøvelsesbadet. En del nye bedøvelsesmidler kommer på markedet etter hvert, bl.a. Metomidat, som er et sovemiddel. En kan oppleve store variasjoner i bedøvingstid avhengig av helsetilstand, stress, temperatur, art, størrelse, mm. En bør derfor først prøve med noen få fisk, så en ikke risikerer å ta livet av store mengder verdifull stamfisk. Et kar på 150 liter er passe for bedøving av stamfisk. Det er viktig at fisken ligger grunt, da dette gjør fisken lett å få tak i og minsker faren for at den hopper ut. 1.6 Stryking Før en begynner strykingen må en sikre seg at alt utstyr er på plass, at alle vet hva de skal gjøre og at fisken er moden (men ikke overmoden). En rekke av de problemene en kan registrere seinere (dødelighet, dårlig klekkeresultat) kan ha sin årsak i feil stamfiskhåndtering og stryking. Strykingen begynner med at fisken hentes opp av merden, bedøves, transporteres til strykebua og tørkes med et håndkle. Det er viktig at fisken er noenlunde tørr for vann før strykingen begynner (se avsnitt 2.2). Man skal ikke behøve å klemme på fisken. Eggene skal renne ut av gattet enkeltvis, klumper de seg ved gattet er ikke fisken tilstrekkelig moden (se avsnitt 1.4), og bør få gå noen dager til. Det er to hovedmetoder for befruktning. Den viktigste, og mest brukte er tørrbefruktning, hvor det er viktig å unngå vann i større mengder, og våtbefruktning hvor vann er tilstede. Vann aktiverer spermen, som så er aktiv i sekunder. Deretter ødelegges sædcellen av osmose. I rognvæsken eller isoton løsning varer sædaktiviteten i sekunder (se videre under avsnitt 2.2). Vær derfor nøye med å tørke av fisken med et håndkle eller lignende. Noen nøkkeltall: 1 ml melke inneholder ca. 10 milliarder spermier. l l. rogn fra stor laks inneholder ca egg, fra tert noe mer (ca ), da eggene er mindre. Det er altså generelt en positiv sammenheng mellom fiskestørrelse og rognstørrelse. 11

12 1.7 Rognkvalitet God rogn er grunnlaget for videre suksess i klekkeriet, settefisk- og matfiskanlegget. Det er derfor avgjørende at en er kritisk i sitt valg av rogn. Saltholdigheten stamfisken har gått i vil ha betydning for ovarievæskens sammensetning, fullt saltvann er derfor uheldig. Overmoden rogn er lite befruktningsdyktig og må kastes. Videre kan rognvæsken av overmoden rogn skade spermen og fører derfor bare til ekstra arbeid. Tvilsom rogn med mer enn 5% overmodning må ikke blandes med 'god' rogn. Derfor er det lurt å stryke hver hunn i hver sin bøtte, og siden blande godtatt rogn. Aller lurest, dersom man er usikker, er å befrukte rogn fra hver hunn for seg, og så blande rogna dersom man ikke ønsker å holde familiene (søskengruppene) adskilt, men skal produsere 'samfengt'. Hard stryking kan skade eggene. Skadde egg blir lett utsatt for soppangrep. Dessuten vil ødelagte egg redusere befruktningen av friske egg. Forsøk på coho laks ga 40% befruktning dersom 1% av eggene var knust, dersom 3% av eggene var knust ble bare 2% av eggene befruktet, mot kontroll (ingen knuste egg) med 94% befruktning. Liknende tall er oppnådd for vår atlantiske laks. Dette skyldes nedsatt bevegelse hos spermen som følge av frisatte stoffer (spesielt kalium) fra ødelagte egg. Ved å sile av den dårlige rognvæsken og tilsette en buffer bestående av 13,7 gram NaHCO 3 pr liter vann, vil en i slike tilfeller kunne bedre befruktningsprosenten betydelig. Dårlig rognkvalitet skyldes som regel: Dårlig fôring av stamfisken (mager fisk vil være svekket, ha dårligere rognkvalitet og være mer utsatt for sykdom) Fettklumper i rogn og 'problematiske' stoffer i rognvæske (regnbueaure) Feil saltholdighet i stamfiskanlegget Feil stamfiskbehandling Feil ved strykeprosessen Feil rognbehandling Fisken var kjønnsmoden året før (det vanlige nå er å bare bruke stamfisken én gang) Residualegg forekommer dersom fisken ikke ble strøket skikkelig tom ved forrige kjønnsmodning. Disse ser flatklemte og opake ut. Forekommer residualegg i store mengder, kan de føre til dårligere kvalitet på årets rogn. 12

13 1.8 Melkekvalitet Melkekvaliteten kan variere sterkt fra fisk til fisk og gjennom sesongen. Tyntflytende melke inneholder færre spermier pr. volumenhet og befrukter derfor dårligere. Det skjer ingen nydannelser av sædceller etter at hannfisken får rennende melke, og sæden blir følgelig bare eldre. Sædvæsken nydannes imidlertid, og sædvolumet er på topp midt i gytesesongen. Celletettheten i melke er imidlertid avtagende gjennom sesongen. Nedgang i melkekvalitet er vist hos regnbueaure hvor hannene kan ha melke i 3-4 måneder. Vannutblanding av melken må unngås, men noen vann- eller slimdråper ser ikke ut til å medføre noen katastrofe. Heller ikke fast tarminnhold ser ut til å nedsette melkekvaliteten. Sørg for å tørke av fisken med et håndkle før strykingen. Annen væske fra gattet (tarmvæske) som blander seg med melken, kan også føre til lavere befruktningsevne. Dette kan være væske med høyt magnesium- og kalsiuminnhold som skader sædcellene (vist på chum (keta) laks). Dette kan forekomme når fisken oppbevares i fullt sjøvann fram til strykingen. Faren for forurensing av melken øker dersom man må klemme på fisken under strykingen. Kalium hindrer sædbevegelse og sædvæsken inneholder derfor store mengder kalium. Når kaliumkonsentrasjonen senkes ved at sædcellene has oppi rognvæske eller vann, aktiveres spermen. Det samme gjelder for en del isotone saltløsninger. Sjøvann over 12 vil hemme sædbevegelsen. 1.9 Styring av sluttmodningen Ofte vil det være en fordel å kunne styre modningstidspunktet til fisken, både innenfor den ordinære strykesesongen og evt. til andre tider på året. Dette åpner mulighetene for en mer fleksibel produksjon, billigere smolt, lavere energiforbruk og bedre utnyttelse av anleggene. Styring av de tidlige faser i modningen er behandlet i blokk 8, og vi skal her konsentrere oss om å styre sluttmodningen. Hormoner er ett av flere redskap for å styre kjønnsmodningen hos fisk. LH-RH (releasing hormone) analog framskynder indirekte rogn/sædcelleproduksjonen ved å påvirke hypofysen. Gonadotropin skilles dermed ut av hypofysen, og dette påvirker ovarier eller testikler. Gonadotropin vil også kunne injiseres kunstig, men krever større dose sammenlignet med 13

14 injeksjon av LH-RH analog (GnRH liknende substans). Bruk av hormoner vil ha en begrenset anvendelse, da virkningen bl.a. krever oversikt over modningsstadium til rognen og dosering. For store doser og for tidlig behandling vil føre til dårlig rognkvalitet. Brukt med fornuft kan hormoner synkronisere gytetidspunktet. Videre vil bruk av hormoner på fisk, og det gjelder også stamfisk, lett kunne oppfattes negativt av folk flest. Å manipulere med fiskens eget 'hormonbatteri' vil være lettere å akseptere, og er ofte mer effektivt. Lysstyring av kjønnsmodningstidspunktet er meget aktuelt. En oppnår framskyndet modning ved i prinsippet å komprimere lysets årssyklus. Ved å gi fisken en tidlig 'vår' med lang dag (20-24 timer lys i døgnet) f.eks. i mars kan en få initiert de tidlige fasene av modningsprosessen før de normalt skulle funnet sted. Ved siden, f.eks. i august, å gå raskt fra lang dag til kort dag ('høst') med 6-8 timer lys i døgnet, vil fisken respondere med å fullføre modningsprosessen og sluttmodningen kommer tidligere. Den første fasen av en slik behandling kan utføres på ordinære åpne anlegg, mens en reduksjon i daglengde forutsetter tilgang til et landbasert stamfiskanlegg der fisken kan skjermes fra utelyset. 14

15 Blokk 2: Befruktning, inkubering og klekking I naturen vil rognen stort sett alltid bli befruktet 100%. På gyteplassen vil fiskens atferd sikre den nødvendige 'timingen' av gytingen. Atferdsmessige signaler som vibrasjoner, gaping og fargeforandringer gjør at rogn og melke slippes synkront og befruktningen finner sted umiddelbart. Etter befruktning vil hunnlaksen grave over gytegropen med sporen, slik at eggene blir liggende i mørke nede mellom grus og stein til de klekker. Vannet som renner mellom steinene i elvebunnen sikrer forsyning av O 2 og fjerner avfallsstoffer. Har en tatt de nødvendige forholdsregler under stamfiskarbeidet, oppbevart fisken i et gunstig miljø og strøket den på rett tid, ligger alt til rette for et godt befruktningsresultat. På samme måte som det skal lite til for å ødelegge god stamfisk og fin rogn under stamfiskarbeidet, er det en rekke fallgruver under arbeid med rogn. I denne blokken skal vi, med utgangspunkt i rognens biologi, sette søkelys på en del sentrale forhold som vi som biologer skal kjenne til. Viktige spørsmål før en setter i gang: Har en alt nødvendig utstyr, er det klargjort og desinfisert? Er det nok vann, hvordan er vannkvaliteten i klekkeriet? Har en nok arbeidskraft? Dersom en skal ta prøver av stamfisk for å avsløre smittebærere krever dette spesielt mye arbeidskraft hvis en ønsker å holde tritt med dem som stryker. 2.1 Transport av ubefruktet melke og rogn Som vi skal komme tilbake til flere ganger i løpet av kurset er transport alltid en kritisk fase i arbeid med fisk og rogn. Det er umulig å unngå transport, og ved å ta en del forholdsregler vil vi sikre oss mot alvorlige uhell. Transport av ubefruktet melke og rogn egner seg for kortere transporter, f.eks. fra stamfiskanlegget til klekkeriet (transporten avsluttet i løpet av noen timer). Vann skal ikke komme til rogn eller melke på dette stadiet, så transporten må foregå vannfritt og kjølig (j.fr. avsnitt 2.2). Melke kan lagres og transporteres i plastpose med oksygenatmosfære ved 0 C. Det er viktig med stor overflate og lite volum. Melke kan blandes med buffer og cryopreserveres (lagres i flytende N 2 ), noe som imidlertid gir en gjennomgående lavere befruktningsprosent. Cryopreservering krever tørris evt. flytende nitrogen, samt kjemikalier og 15

16 må planlegges god tid i forveien. For cryopreservert melke er det spesielle opptiningsprosedyrer. Cryopreservert melke kan lagres i flere år, og selvsagt transporteres over lengre avstander. Cryopreservering brukes en del i dag for å sikre arvemateriale fra truede laksestammer. NB! Spesielle restriksjoner og sikkerhetsregler gjelder for all transport av flytende nitrogen. Oppskrift for cryopreservering: Del A: Nedfrysing. Fortynner (I): Til 1 l dest. vann tilsettes: NaCl 5,9 g KCl 1,7 g CaCl 2 2H 2 O 0,8 g MgSO4 7H2O 0,3 g Tris (hydroksymetyl)aminometan 2,4 g Bufres med sitronsyre (kryst.) til ph = 8,0 II. Oppløs 1 g albumin i 10 ml DMSO Tilsett 100 ml av løsning I. All redskap og fortynner kjøles ned før bruk (knust is, 0 C). Melke kjøles ned straks etter stryking (glass i knust is, 0 C). 1 del melke blandes med 3 deler fortynner og dryppes på tørris (lag groper i tørrisplaten på forhånd slik at melkeperlene blir liggende). Blandingen må være dryppet ut i løpet av 1 minutt, slik at det må lages ytterst små porsjoner med fortynnet melke hver gang. Etter 2 minutter på tørris er melken frossen og kan has over i flytende N 2, men den kan godt stå lenger på tørrisplaten. Cryopreservert melke kan lagres i flere år. Del B: Tining og befruktning. 1 g NaHCO 3 til 100 ml dest. vann. Oppløsningen varmes til 25 C. Beregn 1 ml løsning pr melkeperle, og regn 3 perler pr 100 rognkorn. 1. Perlen has oppi tilmålt og rett temperert opptiningsvæske. 2. Dette rystes under opptining. 3. Med én gang perlen er tint slås dette over rogna. 16

17 Befruktningsprosenten vil i gjennomsnitt være lavere enn med normal melke, 50-60%, med variasjon fra 0-90%. Ubefruktet rogn kan lagres og transporteres i oksygenatmosfære. Forsøk har vist at 4 lag rogn lagret ved 0 C i 20 dager vil gi ca. 70% befruktning. 2.2 Befruktning Alt utstyr som skal være i kontakt med rogn og melke må være grundig rengjort, desinfisert og tørket. Som nevnt under avsnitt 1.6 er det to hovedmetoder for befruktning, tørrbefruktning og våtbefruktning. Fremgangsmåte ved tørrbefruktning: Rogn og melke strykes, oppbevares og evt. transporteres i hver sin beholder (vannfritt, mørkt og frostfritt). Rogn fra hver hunn strykes separat og kontrolleres (j.fr. avsnitt 1.7). Melke tilsettes rogn og blandes, spermiene blir aktivert av rognvæsken (K + -konsentrasjonen synker), og forblir aktive i sekunder. 2-5 ml melke pr liter rogn må regnes som rikelig. Etter ca. 2 minutter tilsettes så vann. Samtidig starter også vannaktiveringen av eggene, som initierer embryonalutviklingen. Vannaktiveringen påvirker selvfølgelig ikke selve befruktningen, men etter aktivering vil mikropylen lukkes og eggene kan ikke lenger befruktes. Rognen skal nå stå i ca. 30 sekunder, ihvertfall ikke mer enn 1 minutt, og skylles så 2-3 ganger. Det er viktig å avslutte innen 1 minutt fra første vanntilsetning. Etter dette skal rognen ha fullstendig ro. Svellingen starter umiddelbart ved vanntilsetning. Denne svellingen gjør at fosteret omgis med væske (perivitellinrommet) og beskyttes mot støt. Beskyttelsen er virksom først etter avsluttet svelling. Det er generelt bedre med litt blakket svellevann enn for lang skylletid. Rognen settes til svelling i to til tre timer (temperaturavhengig). Rognen er meget følsom under svelling, vitellinmembranen kan sprekke, og nybefruktet rogn må derfor ha absolutt ro. Bruk en beholder fylt 2/3 med rogn, resten vann. Rognvolumet øker 30-40% under svellingen. Vannkvaliteten ved svelling er like viktig som i seinere stadier av laksens liv (se videre avsnitt 2.7). Rogna kan gjerne legges direkte inn i klekkebakke før svelling, og vannet som strømmer gjennom vil vaske bort overflødig melke. Befruktningsprosenten bør ligge omkring %. Vi kan sjekke befruktningen ved 100 timegrader (mellom 1. og 2. celledeling). Et lite utvalg rogn 17

18 klargjøres da i en løsning av 7 g NaCl, 50 ml iseddikk og 1 l vann, og vi ser i mikroskop om kimskiven er delt. Fremgangsmåte ved våtbefruktning: Generelt som for tørrbefruktning. Forskjellen ligger i at rogn og melke sprutes sammen opp i vann. Dette gjøres dersom en må jobbe utendørs i kuldegrader, ellers er tørrbefruktningen uovertruffen. Ved vanninnblanding: Foreta raskest mulig befruktning 2.3 Transport av nybefruktet rogn Pga. de store strukturelle endringene som skjer i rognen den første tiden etter befruktning er nybefruktet rogn i utgangspunktet ikke særlig godt egnet for transport. Det er generelt bedre å transportere rogn og melke hver for seg og foreta befruktningen siden. Må en transportere på dette stadiet er det viktig at rognen transporteres nedkjølt, mørkt og frostfritt (j.fr. avsnitt 2.1), og at transporten avsluttes før 100 timegrader, dvs. før første celledeling. (J.fr. avsnitt 2.2). Rognen skal helst ligge i ro frem til øyerognstadiet dersom dette er mulig. Se forøvrig avsnitt Inkubering, vannbehov I naturen ligger rognen nedgravd i mørke mellom grus og stein i elvebunnen gjennom hele perioden fra befruktning, gjennom klekking og plommesekkperioden fram til første fødeinntak. Her er den beskyttet mot predatorer og lys, den finner støtte i substratet og næringen kommer fra plommesekken. For inkubering av rogn finnes det to hovedtyper av systemer i bruk i Norge: Klekkesylindre og klekkebakker. Prinsippene er relativt like, men kapasitet, plassbehov og kontrollmuligheter er forskjellige (se videre avsnitt 2.6). Felles for alle systemer er imidlertid kravene til vanntilførsel og beskyttelse. Vanntilførselen må være stor nok til å opprettholde minimum 5 mg oksygen/l ved utløpet (og det er et mimimum!). Med sikkerhetsmarginer, og innenfor de vanlige temperaturgrensene (se avsnitt 2.7) vil dette vanligvis si 0.5 l vann/min/l rogn (husk at 1 l rogn = 5000 egg), som etter klekking må kunne økes til 1 l vann/min/5000 plommesekkyngel, forutsatt full oksygenmetning ved angjeldende temperatur og god vannkvalitet (partikkelinnhold/kjemi). Det er egentlig metningsprosenten (knyttet til 18

19 partialtrykket) som er korrekt parameter på eggstadiet (diffusjonsbarriere), og mengde løst oksygen når respirasjonssystemet (funksjonell gjelle) brukes. Inkubatorene skal være rengjorte og desinfiserte før innlegging. Alt nytt utstyr må ha stått med vann minimum én uke, dette for å danne en beskyttende bakteriefilm mot lekkasje av evt. skadelige stoffer fra plasten. Rogn i naturen ligger som nevnt i mørke, og er fra naturens side ikke utstyrt med mekanismer for å tåle lys, spesielt er kortbølget/blått lys skadelig. Lokk over inkubatorene er absolutt påkrevd. Ved inspeksjon av bakkene brukes lommelykt eller lyspære, ikke lysrør. Rogn bør desinfiseres med et av flere jodpreparater ved innlegging. Desinfiser også gulv, brenn alt transportutstyr (papp/isopor), unngå å få vann ned i sluk for resirkulering. 2.5 Transport av øyerogn, døgngrader Beregning av når de ulike stadiene i rognutviklingen inntreffer er viktig, og forutsetter temperaturregistrering. Sentralt i planleggingen står begrepet døgngrader (d C), definert som Σd i, altså summen av døgnets gjennomsnittstemperatur i det aktuelle tidsrom (antall dager). Siden fisk (og rogn!) er vekselvarme vil tempoet i utviklingen styres av temperaturen. Et eksempel: Én uke med 7 C i gjennomsnitt tilsvarer 49 d C. På samme måte beregnes timegrader som temperatursummen over et visst antall timer. Øyerognstadiet inntreffer for laks etter ca. 250 d C, for regnbueaure etter ca. 175 d C, og kjennetegnes av at en eller to svarte prikker (pigmenter i fiskens øyne) blir synlige inne i egget. Øyerognstadiet er det beste tidspunkt for transport av rogn, da rognen i denne perioden er svært robust. Faktisk er øyerognstadiet det beste stadiet å transportere fisk overhodet. Øyerogn transporteres i spesielle isoporkasser med perforerte skuffer. Vanlig is legges i øverste skuff, slik at kaldt vann risler over rogna. Husk at ikke all is er god is, vannkvaliteten rogna opplever (ph, giftstoffer) defineres av kvaliteten på isen. Det er vanlig å bruke to liter rogn i hver skuff (1/2 liter rogn pr rom), noe mindre ved lengre transporter. Nederste skuff skal være tom, denne samler smeltevann. Slik transport bør avsluttes i løpet av 1-2 dager. Rognen desinfiseres ved mottak (j.fr. avsnitt 2.4). NB! Det vil være stor fare for klekking under transporten dersom vi har for høyt døgngradetall, dvs at rognen har kommet for langt i utviklingen fram mot klekking før transporten. Stress (O 2 -svikt) kan da fremprovosere klekking. 19

20 2.6 Klekking, klekkesystemer, klekkerister, kapasitet Klekking i naturen finner sted nede i grusen i elvebunnen. Det viktigste signalet til klekking hos laksefisk er O 2 mangel inne i egget. Enzymer som bryter ned eggeskallet frigjøres fra hodepartiet til yngelen, som ved mekanisk påvirkning (bevegelse) og kjemisk nedbrytning (enzymer) bryter ut og frigjør seg fra eggeskallet. Det finnes en rekke forskjellige klekkesystemer på markedet, alle med sine fordeler og ulemper. Vi skal i dette kurset konsentrere oss om de som er i vanlig bruk i Norge (klekkerenner/bakker og sylindre), og kort nevne mer 'eksotiske' systemer brukt i andre land. Klekkerenne med klekkebakker (understrøm/californisk system) Prinsippet for klekkebakkene (fig. 2.1.) er at vann passerer rognen fra undersiden, oppover gjennom bakken. Bakkene, som er ca. 20 cm høye, plasseres etter hverandre i renner der vannet renner gjennom bakke etter bakke. Renner med plass til 7 bakker er vanlige. Hver bakke har kapasitet på 1-2 liter rogn (1 l rogn = ca rogn). Vannbehovet til systemet vil være ca. 6-8 l/min fram til klekking, og må siden kunne økes til ca l/min (j.fr. avsnitt 2.4). Montering av renner i reoler gir mulighet for å bruke samme vannet i flere renner under hverandre, f.eks. ved oppvarming, men krever nøyaktig overvåking av O 2 nivå. Samtidig øker faren for dødelighet dersom det oppstår tiltetting i en eller flere bakker. Dette er videre lite lurt dersom en tester for IPN/BKD i stamfisken i mellomtiden, og så må slå ut f.eks. 21 rognporsjoner når en oppdager smitte i én av dem (fra øverste renne). Fig Klekkerenne med klekkebakker (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). 20

21 Klekkerist Klekkeristen er egentlig ikke noe eget klekkesystem, men et viktig suplement til ordinære klekkebakker (fig. 2.2.). Klekkeristen plasseres nede i klekkebakken, et lite stykke over bunnen. Risten har avlange spalter som holder på rognen (stor diameter), men som tillater yngelen (lang og smal) å smette igjennom og ned i klekkebakken. Nyklekt yngel har på dette stadiet et sterkt instinkt om å søke nedover. En unngår dermed dødelighet under klekking ved at yngelen trekkes fast på silen. Sortering av dødrogn og eggeskall etter klekking lettes. Bruk av klekkerist er en forutsetning for å utnytte fordelene ved klekkesubstrat (j.fr. avsnitt 3.3). Fig Klekkebakke med astroturf, klekkerist og rogn (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). Klekkesylinder Klekkesylindre (fig. 2.3) baserer seg også på oppstrømsprinsippet, dvs. at vannet tilføres nede ved gulvet og stiger siden oppover i sylinderen. Klekkesylinderen er stor, omlag 40 cm. i diameter og ca. 75 cm. høy (oppdrettsvolum ca. 50 liter). Klekkesylinderen brukes vanligvis bare fram til øyerognstadiet, da det vanlige er å overføre rognen til bakker. Kapasiteten til hver sylinder er ca liter rogn, med et vannbehov på ca liter/min (øker med økende temperatur). Konstruksjonen krever partikkelfritt vann for å unngå tiltetting, og må stå i 'water' for å sikre nok oksygen til all rogna. De store og 'kompakte' rognmengdene gjør at en ikke kan fjerne dødrogn, noe som gjør systemet spesielt utsatt for soppangrep. Rognen bør derfor behandles profylaktisk med malakittgrønt. Fig Snitt gjennom en klekkesylinder (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). 21

22 Klekkekar Klekkekar er rett og slett en stor klekkebakke som henger på kanten inni et vanlig oppdrettskar. Rognen legges i bakken på vanlig måte, og vannforsyningen kommer fra det ordinære vanninntaket til karet. Når fisken er klar til startfôring kan bakken snus på hodet, og fisken er overført til startfôringskaret. Systemet er enkelt, og brukes i økende grad i norske settefiskanlegg. Fordelen er at det er plassbesparende, men i dette ligger også at samme hallen (kar) brukes for egg og yngel fra forrige generasjon, med små muligheter for årsklasseseparasjon. De samme krav til miljøbetingelser som er nevnt ellers (tildekking, substrat osv.) gjelder ved bruk av klekkekar. Fig Klekkekar (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). Klekkeskap Klekkeskap er igjen bygget på en liknende måte som klekkerenner, men bakkene er plassert over hverandre som hyller i et skap. Vannet renner nedover fra bakke til bakke og overrisler rogna på veien. Dette systemet sparer plass, men det er endel vanskeligheter forbundet med bruken, bl.a. er det vanskelig å holde oversikten over mange bakker, noe som bl.a. kan gjøre det vanskelig å oppdage sykdomsutbrudd. Systemet er lite brukt i Norge, men brukes mye i Nord-Amerika. 2.7 Vannbehov og vannkvalitet Generelt bør en regne at anlegget må ha kapasitet til minimum 1 l vann/min/liter rogn. Ved gjenbruk/resirkulering av vannet kan dette muligens reduseres noe (j.fr. avsnitt 2.6), men i krisesituasjoner (pumpesvikt,...) bør man kunne opprettholde tilførselen uten behov for resirkulering. Dersom man må spare på vannet på dette stadiet har man lagt anlegget på feil lokalitet. Vannbehovet øker naturlig med utvikling og temperatur, og er spesielt høyt omkring klekking. Vannkvalitet er et vidt begrep og omfatter bl.a. temperatur, gasser, ph og metaller (Al, Cu, Fe, Zn, Cd, Hg). Utfyllende litteratur finner vi i andre deler av pensum. 22

23 Temperatur For å oppnå god økonomi i anlegget er det viktig å legge forholdene til rette for hurtig vekst og utvikling. Tidlig klekking og startfôring er viktig, og en trenger vanligvis oppvarming av vannet til rogn. For å unngå N 2 -overmetning må en lufte vannet etter oppvarming (se nedenfor om gasser). Høyest mulig temperatur er ofte ønskelig på de tidlige stadiene, da biomassen er lav og vannbehovet dermed lavt. En slik strategi sikrer rask og god start på yngelen, fordelene vil være totalt sett redusert energibehov fram til smoltifisering. Med god hygiene kan en trygt bruke opp til 9 C på rogna før øyerognstadiet. Fra øyerogn og fram til startfôring kan en uten problemer bruke 12 C, forutsatt at en bruker substrat (se blokk 3). Det er viktig at rogn og yngel får nok oksygen ved såpass høye temperaturer, og vanntilførselen må være dimensjonert stor nok. Velger en ovenfor nevnte temperaturregime vil nybefruktet rogn innlagt bli øyerogn ca , klekke rundt og vil kunne startfôres rundt Husk at fosteret stresses av brå temperaturfluktuasjoner, både hjertets slagfrekvens og fosterets bevegelsesaktivitet påvirkes ved raske temperatursprang. Gasser Overmetning av N 2 er svært farlig for egg og spesielt yngel. Overmetning på 3% (103% metning) kan være nok til å skape problemer. Lidelsen viser seg ved gassblærer i hud, spesielt der huden er tynn, og kan føre til stor dødelighet. Tilstrekkelig med oksygen og fjerning av nitrogenovermetningen oppnås ved lufting av vannet. Kontroll av luftopphopning er viktig. Boblefeller gjør at en kan unngå at luftbobler klogger silen under rogna, noe som igjen kan medføre dødelighet grunnet O 2 -mangel! Ved å skråstille bakkene noe i rennen, evt. bevege dem litt av og til kan luftboblene få anledning til å slippe ut. Fig Ved å la vannet renne gjennom en lufter før det kommer ned i klekkebakken/fiskekaret, kvitter man seg med skadelige gasser (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). 23

24 ph (surhetsgrad) Egg er, som alle andre stadier gjennom laksens liv, følsomme for surt vann, spesielt i kombinasjon med labil aluminium. Som regel er det ikke ph i seg selv som skaper de største problemene, men de giftige Al-forbindelsene som dannes ved lav ph, og som forstyrrer gjellefysiologien. I ferskvann vil dette føre til alvorlige ionetap ('osmostress'). Optimal ph for laks i ferskvannsfasen er i området Partikler og metallioner Vannet bør filtreres for partikler som ellers kan redusere oksygentilgangen til rogna. Rogn tåler dog endel silt (leire). Zn, Pb, Cu er ekstremt giftige. Slike metaller må ikke brukes i rør o.l. Bruk plastrør! Jernioner felles ut på basiske overflater (egg og gjeller), og kan føre til kvelning ('okerkvelning'). Hardt vann (mye Ca 2+ og Mg 2+ ) virker avgiftende på surt vann og giftige metaller. 2.8 Profylakse mot sopp, plukking av dødrogn Soppangrep (Saprolegnia) er kanskje den vanligste sykdommen på rognstadiet. Får angrepene foregå uhindret kan soppen ta livet av store rognpartier på kort tid. For å unngå soppangrep i perioden rognen trenger absolutt ro (j.fr. avsnitt 2.2 og 2.3), kan en bruke malakittgrønt behandling (1: ) to ganger i uken fram til øyerogn. NB! Malakittgrønt må være sinkfri (j.fr. avsnitt 2.7). Malakittgrønt er kreftfremkallende for mennesker. Like viktig som kjemisk profylakse mot sopp er plukking av dødrogn. Soppen kan spre seg fra dødrogn til levende rogn. Se videre avsnitt 2.9. Dødrogn kan plukkes før 100 t C (j.fr. avsnitt 2.2 og 2.3), mellom d C (fint hvis en kan unngå forstyrrelser på dette stadiet) og etter øyerognstadiet som er det absolutt beste. Plukking av dødrogn i kritiske perioder kan bli en 'ond sirkel' der en tar livet av flere jo mer en plukker. Rognen er meget følsom mellom d C (laks og regnbueaure), det er da blastoporen lukkes. Plukking må da unngås. Til plukking brukes hevert, pipette, eller pinsett. 24

25 2.9 Sjokking av rogn, sortering Ubefruktede rognkorn holder seg i live ('solegg'), dermed unngår en soppangrep på levende befruktede egg. Dette er trolig en økologisk mekanisme for å hindre soppspredning ved dårlig befruktning i naturen. Disse soleggene er det hensiktsmessig å fjerne på øyerognstadiet ved såkalt sjokking. Soleggene er klare, gjennomsiktige og kan ellers vanskelig skilles fra befruktede egg før sjokkingen. Sjokking foregår ved at rogna helles ned i en bøtte med vann (20-30 cm fall). Ubefruktede egg sprekker og proteinene koagulerer. Neste dag er all dødrogn hvit, dvs koagulert, og sorteres enklest med en optisk sorteringsmaskin, som samtidig teller rogna. Klekkebakker desinfiseres og rengjøres før rogna legges inn igjen, og rogna desinfiseres (ulike jodpreparat) før gjeninnlegging. Fig Sorteringsmaskin for sortering av rogn (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse) Beregning av klekketidspunkt For laks kan antall d C til klekking variere fra 450 ved C til 550 ved 4-6 C. Legg merke til at d C ikke er helt konstant, men øker noe med synkende temperatur. Bruker en den tidligere nevnte 9-12 C kombinasjonen (avsnitt 2.7), kan en regne d C fra innlegging til klekking. For regnbueaure vil døgngradebehovet være noe lavere, ca. 370 d C til klekking. NB! Noe avvik fra denne 'regelen' forekommer stort sett alltid Klekking, hva kan gå galt? Døgnvakt må rengjøre siler for eggeskall for å hindre tetting av vannutløp. Svingninger i temperatur og oksygeninnhold kan føre til stormklekking (alle klekker i løpet av ett døgn). Normalt vil klekkingen finne sted over 2-3 døgn (store partier). 25

26 Hvis yngel suges fast på silen vil plommesekken skades, noe som vil føre til økt dødelighet. Dette unngår en ved å holde silflaten rein (stor silflate, lite sug). Tette siler renner over, og kan gi total dødelighet i påfølgende bakker i og med at den normale vannforsyningen opp gjennom bakkene forstyrres, samt at rennene kan flomme over. Dødelighetsårsaker på rognstadiet, oppsummering: Lys (spesielt kortbølget lys) Mekanisk påvirkning Vannkvalitet (surhetsgrad, metallioner, temperatur, oksygensvikt, giftstoffer,...) Svingninger i miljøbetingelser (stress) Soppangrep på skadede egg som sprer seg til friske egg 26

27 Blokk 3: Plommesekkyngel I naturen skjer det ikke store endringer i livsmiljø for laksen under og i den første perioden etter klekking. Plommesekkyngelen blir liggende nede i grusen, der den lever av opplagsnæring i plommesekken. Fysiologisk og morfologisk skjer det imidlertid gjennomgripende forandringer med dyret. Gjellene blir funksjonelle, fisken får egenbevegelse, finnene dannes, tarmen og fordøyelsesapparatet blir funksjonelt, kort sagt så begynner fisken på dette stadiet å få alle de organer som en voksen fisk har. Sammen med smoltifiseringen er plommesekkfasen trolig den fasen hvor kravene til miljø er strengest (en 'flaskehals' i oppdrett). Plommesekkyngel er i rask forvandling fra 'larve' til 'juvenil', og er meget følsom for stress og mekanisk skade. Yngelen må derfor behandles med stor forsiktighet. Totalvekt ved klekking er for laks vanligvis g våtvekt (40-60 mg tørrvekt). Vekten avtar noe fram mot klekking i og med at noe energi forbrennes i perioden. Yngelstørrelsen er i stor grad avhengig av eggstørrelsen, store egg gir stor yngel. Kroppen utgjør ved klekking 4-8 mg tørrvekt, men øker til mg før startfôring. 3.1 Vannkvalitet og lys Som nevnt under avsnitt 2.7 er vannkvaliteten avgjørende for fiskens vekst og trivsel. Vi vil se at de samme krav til vannkvalitet gjelder stort sett gjennom hele ferskvannsfasen, men i og med at plommesekkyngel er spesielt følsom vil kravene her være spesielt strenge. Temperatur For laks bør temperaturen på plommesekkstadiet vanligvis ligge under 8 C, ved bruk av substrat kan en gå noe høyere, opp til C (se videre avsnitt 3.3). NB! Streng hygiene er nødvendig da faren for soppangrep øker med økende temperatur. ph Surt vann forlenger plommesekkperioden (en klassisk konsekvens av stress), og kan også gi stor dødelighet (spesielt i kombinasjon med labilt aluminium). Optimal ph er 6.3 ± 0.2. Metaller og gasser Plommesekkyngel er meget følsom for tungmetaller og nitrogenovermetning (kan oppstå bl.a. ved oppvarming og manglende lufting, j.fr. avsnitt 2.7). Ferskt grunnvann kan være utmerket til 27

28 rogn og yngel, men må undersøkes for innhold av metaller. Grunnvannet er O 2 -fattig og må derfor luftes, men vannet er ofte meget rent (lavt kimtall) med god temperatur og ph. Lys Lys har forskjellig virkning på ulike stadier av fiskens utvikling. Plommesekkyngel er negativt fototaktisk (søker bort fra lyset), og lys må derfor unngås mest mulig fram til startfôring. I naturen vil yngelen ligge i mørke til den er klar for første fødeopptak. 3.2 Vannbehov Oksygenbehovet øker normalt hos plommesekkyngel i forhold til rogn, antagelig som følge av aktivitetsøkning, økt størrelse og utviklingshastighet. Behovet er spesielt høyt ved klekking, imidlertid øker opptakseffektiviteten i og med at gjeller kommer i bruk, slik at vannbehovet ikke øker i den grad en kanskje skulle forvente. Vannforsyningen i klekkeriet må dimensjoneres slik at en sikrer vanntilførsel til yngelen. Som et utgangspunkt kan en regne 1 l/min/5000 yngel (j.fr. avsnitt 2.6). 3.3 Klekkesubstrat I det naturlige miljøet i grusen i elvebunnen finner lakseyngelen støtte i steinene omkring. Laks vil naturlig søke å ligge med ryggen opp. Ved manglende støtte på et flatt underlag søker derfor lakseyngelen mot hjørnene i bakken for å finne støtte. Når vi bruker et substrat med vertikale fibre fordeler yngelen seg over hele arealet og finner støtte i substratet. Det finnes flere typer substrat i bruk i klekkerier, bl.a. naturlig grus, Astroturf, Biobunn, Aqua-grid og plastsadler. Astroturf og Biobunn har i forsøk vist seg å være best egnet. Grus kan være fint, men kan gi problemer med renholdet. I en tradisjonell bakke ('flat screen') vil yngelen oppleve mangelen på støtte som et stress. Yngelen, som på dette stadiet ikke er særlig svømmedyktig, vil måtte svømme for å holde balansen. Dette stresser fisken unødig (hyperaktivitet), og vil resultere i redusert vekst og plommesekkutnyttelse, og i verste fall avsnøringer av plommesekken. På laks og aure (ikke regnbueaure) vil substrat gi følgende fordeler: 28

29 Redusert aktivitet (mindre svømming) Lavere hjertefrekvens Raskere vekst Lavere dødelighet Mer effektiv plommemasseutnyttelse Ingen plommesekkavsnøringer Mulighet for å benytte høyere temperaturer Plommesekkavsnøring ble tidligere beskrevet som en 'varmtvannssykdom', dvs. at høy temperatur førte til høy aktivitet. Bruk av substrat holder aktivitetsnivået nede og gir bedre startfôringsresultat (økt vekst, lavere dødelighet, kortere plommesekkperiode). Problemer med substrat: Substrat kan være problematisk ved soppangrep (spesielt ved resirkulering av vann). Substratet (Astroturf) må festes til bunnen slik at yngel ikke svømmer under. Dette gjøres best vha. rustfri ståltråd eller tynn nylontråd. Substratet må rengjøres etter bruk med Biotex eller lignende. NB! Regnbueauren har en annen larveatferd og trenger ikke substratstøtte. 3.4 Betydningen av stress Stressbegrepet brukes mye, og ofte ukritisk, i forbindelse med fisk i kultur. I vår sammenheng forstår vi stress som en ugunstig miljøpåvirkning, altså en negativ påvirkning som hindrer fisken i å vokse og utvikle seg normalt. Eksempler på stress hos plommesekklarver: Mangel på støtte (substrat) Lys, spesielt uten substrat Surt vann, giftige metaller Plutselige svingninger i miljøforhold Konsekvenser av stress: Forlenger plommesekkperioden (inhibert absorbsjonsrate av plommemassen), generelt seinere utvikling av yngelen Dårlig vekst (omdanningseffektiviteten fra plommemasse til somatisk vekst går ned) 29

30 Økt oksygenforbruk (hvis stresset kommer av en temperaturøkning, så blir dette spesielt farlig) Mulig tap av verdifulle næringsstoffer gjennom plommesekkavsnøringer 3.5 Konsekvenser av rognstørrelse Større rogn har større plommemasse og gir, under ellers like forhold, større yngel. Dette gir et bedre startfôringsresultat og en større fisk som krever mindre energi for å nå fram til ettårssmolt. Det er lettere å startfôre en stor yngel sammenlignet med en liten. 3.6 Varighet av plommesekkperiode og overføringstidspunkt til startfôring For laks varer plommesekkperioden d C ved 8 C. Laks har vanligvis ennå plommesekk igjen ved overføring til startfôring (j.fr. avsnitt 4.1). For regnbueaure varer perioden 170 d C ved 8 C. Jo tidligere en kommer igang med startfôringen, jo mindre energi trengs til oppvarming for å nå hurtigvekstfasen/smoltstadiet (se avsnitt 5.8). En regulerer muligens også indre rytmer i fisken på denne tiden, noe som kan ha betydning for fiskens seinere vekstmønster. Prematur overføring til startfôring vil imidlertid bare skape problemer i og med at fisken ennå ikke har utviklet den riktige atferden overfor fôrpartiklene, og tarmen først blir funksjonell et stykke ut i plommesekkperioden. 3.7 Sykdommer og lidelser på plommesekkstadiet Plommesekkavsnøringer. Skyldes høy aktivitet/manglende vertikal støtte (j.fr. avsnitt 3.3). Blåsekksyke (Plommesekk vattersott). Vanlig på regnbueaure, skyldes trolig stress. Hvitprikksyke. Koagulering av protein, som skyldes fysiske skader på plommesekk. Yngeldeformasjoner (Siamesiske tvillinger, korketrekkere ol.). Genetisk, men trolig også miljø. Forøvrig vil fiskehelse foreleses spesielt og med eget pensum. 30

31 Blokk 4: Startfôring Startfôring, eller første fødeopptak, i naturen finner sted om våren når vanntemperaturen er begynt å stige, og aktuelle næringsorganismer er tilstede. Yngelen arbeider seg opp av grusen gjennom sprekker og kanaler mellom stein og grus. Plommesekken er nå i det alt vesentlige oppbrukt, og fisken er avhengig av å finne mat selv. Samtidig skal yngelen fylle svømmeblæren, som sørger for oppdrift, og etablere revir i forhold til andre fisk. Tapene som følge av sult og predasjon er høye i naturen på dette stadiet. I begrepet 'startfôring' for fisk i kultur ligger det at yngelen går over fra endogent fødeopptak (plommesekk) til eksogent fødeopptak (fôr). Yngel som ikke tar til seg fôr vil dø ca. 3 uker etter overføring når all plommemassen er oppbrukt. Det er normalt med en liten nedgang i kroppsvekt før tilslag (startfôringsdepresjon). Lakseyngel har ikke fullt utviklet fordøyelsessystem ved overføring til startfôring. Det er derfor avgjørende for fisk i kultur at egnet føde tilbys på riktig tidspunkt ved gunstige miljøforhold. 4.1 Overføring til startfôring Vi har tidligere sett (avsnitt 3.6) at laks kan overføres når den har ca. 1/3 av plommesekken igjen ( d C fra klekking ved 8 C). For regnbueaure kan en bruke atferdsmessige trekk for å vurdere tidspunktet, vanligvis når 10-20% svømmer i overflaten ( d C). Det har også vært forsøkt med slike strategier for laks, men disse har gitt vekslende resultater. Før overføring må startfôringskarene være rengjort og desinfisert, og siler av rett type montert. Lysåpningen i silen må slippe fôr o.l. igjennom, men må være liten nok til at ikke fisken slipper ut. En regner maksimum 2 mm spaltebredde for laks, mens røye og endel aure derimot bør ha 1 mm spaltebredde. Silen skiftes etterhvert som fisken blir større. Det er en fordel å startfôre i relativt små enheter. Dette letter kontrollen med tilslaget, fôrtildeling, osv. En karoverflate på mellom 1 og 4m 2 (spesielle startfôringskar) er mest brukt. Større allroundkar må ha flat nok bunn, mulighet for å holde lav vannstand og stor nok silflate. Karmiljø behandles videre i blokk 5. 31

32 4.2 Vannstand Yngel som nettopp er overført til startfôringskar hviler mye på bunnen og tar fôret nær bunnen. Yngelen tar etterhvert fôr fra overflaten eller rett under overflaten, spesielt et stykke ut i startfôringen. Yngelen er på dette stadiet ikke særlig svømmedyktig. Vannstanden må derfor ikke være for høy, cm vannstand er å foretrekke. Det blir lettere å få til et godt strømbilde, avstanden fra bunn til overflate vil bli kort og yngelen vil lettere ta fôret. 4.3 Strømhastighet og vannbehov Som følge av yngelens dårlige svømmeevne tidlig i startfôringsperioden bør strømhastigheten være lav, for så å økes etterhvert. Fiskens atferd bør vurderes kontinuerlig. Riktig strøm gir fin spredning og fast plassering av fisken i forhold til andre individer og karbunn. Regnbueaure får raskere og lettere en god fordeling i karet, og går stort sett i øvre vannlag når den er startfôringsklar. En vanntilførsel på ca. 1 l/min til startfôringsyngel gir god margin. En unngår at yngel suges ned på silen ved å holde en lav nok vannutskiftning og ha en stor nok siloverflate. 4.4 Vannkvalitet Foruten de generelle krav til vannkvalitet vi har nevnt tidligere (se avsnitt 2.7 og 3.1) er spesielt temperaturen avgjørende for et godt tilslag under startfôringen. Temperaturen bør være over 8 C for laks og regnbueaure, helst så høy som C. For lav temperatur, kombinert med fint startfôr i litt for store mengder fører lett til gjellebetennelse (se videre avsnitt 4.10). Som alltid gjelder det at høy temperatur øker faren for soppangrep og sykdom. Renhold og profylakse er derfor av avgjørende betydning for resultatet. For røye er det trolig stammeforskjeller for nordlige og sørlige stammer. En temperatur på 8 C er antagelig nok for nordnorsk røye, mens en bør opp i 10 C for enkelte sørnorske stammer. Også for røye gjelder at tilslaget blir bedre og veksten raskere ved høye temperaturer innenfor toleranseområdet. 32

33 4.5 Tetthet I en viss motsetning til seinere i livssyklusen er det en fordel med ganske høy tetthet under startfôringen. Dette gjør det bl.a. lettere å tildele fornuftige fôrmengder i tid og rom. Opp til laks pr. m 2 ved startfôring er en god tommelfingerregel. Legg merke til at vi regner i flatemål (m 2 ) under startfôringen, da yngelen til å begynne med er knyttet til bunnen, og ikke bruker karvolumet. 4.6 Bruk av substrat i startfôringskar Små ruter av klekkematter i hjørnene av karet kan være en fordel, da yngelen kan finne skjul i dette i den første fasen. Substratet må plasseres slik at det gir minimal opphopning av fôrpartikler. Bruk av substrat gjør at en kan øke strømhastigheten noe, da dette lager områder i karet med lav strømhastighet. Substratet fordeler dessuten yngelen ved riktig plassering, men det er nødvendig med god hygiene. 4.7 Profylakse mot sopp og parasitter Vanlige parasitter i forbindelse med startfôring er slektene Ichthyobodo (Costia), Trichodina og Gyrodactylus salaris. Dette er generelle parasitter i ferskvann og tildels saltvann, men konsekvensene kan bli store av et angrep under startfôringsperioden. Profylaktiske tiltak vil ligge i å kontrollere vannkilden, de generelle driftsbetingelser, temperaturbetingelser, tetthet og generell helsetilstand. Ved utbrudd kan det bli nødvendig med behandling. Som behandling brukes vanligvis formalin (1:4.000) i 30 min. Unngå blakket formalin (paraformaldehyd, giftigere form, framskyndes av lagring ved lav temperatur). Husk lufting av vannet i karet for å sikre oksygenforsyningen under behandlingen. Profylakse mot Gyrodactylus ved utsetting: Actomar B-100, 1: i 30 min 2 ganger med 2 dagers mellomrom. Vannet må ikke være bløtt, bruk da 2 salt. Forøvrig: Fiskehelse, hygiene og sykdommer foreleses spesielt. 33

34 4.8 Fôr og fôring, belysning Vanlig startfôr til laks har en diameter på 0,6 mm. Mindre fôr bør en ikke bruke i automat. En kan få 0,3 mm fôr til forsiktig håndfôring (supplement). Spesielt røyestartfôr har partikkelstørrelse 0,3 mm. Hyppig fôring gjennom hele døgnet er viktig, gjerne fra skiveautomater. Fôr bør tildeles med 10 min. intervaller eller enda oftere. Det er viktig at fôr er tilgjengelig hele tiden, da yngelen har liten mage og derfor liten mulighet til å 'lagre' mat. Slik fôring forutsetter kontinuerlig belysning. I tillegg til å muliggjøre kontinuerlig fôring er kontinuerlig lys vekstfremmende i seg selv, trolig ved å regulere årstidsavhengige endringer i vekstpotensiale (se videre avsnitt 5.5 og blokk 7). Fiskens appetitt kan sjekkes med håndfôring, men unngå at fisken blir skremt når du fôrer. Viktig her er lysets plassering, røkteren bør ikke komme mellom lyste og karet (skygge). Observer om fisken spytter ut fôret, og om partiklene til slutt havner på bunnen. Mye partikler på bunnen forteller om overfôring/mistrivsel/sykdom. Det er viktig å ha fullvitaminisert fôr av høy kvalitet. Fôrmengdene som går med under startfôringen er totalt sett små, og en bør derfor koste på seg den beste kvaliteten. Derfor bør heller ikke startfôret lagres fra en sesong til den neste. Fôret mister næringsverdi etterhvert som det ligger i vann. Spesielt små partikler vil ha høy lekkasje grunnet forhold mellom overflate og volum. Det er derfor en fordel at det ligger endel fôr på overflatehinnen som 'lager'. Fallhøyden mellom automaten og vannflaten bør være så lav som mulig, og automatene plasseres rett over vannoverflaten (liten fallhøyde). Det er videre viktig at fôret synker sakte. Ekstrudert hvete minsker synkehastigheten. I overgangsfasen fra endogent til eksogent fødeopptak vil yngelen ha mest bunnbasert spiseatferd, og liker å få fôret rett over bunnen. Etterhvert vil laksen bli mer 'frigjort', og for at den skal løfte seg skikkelig, bør temperaturen ligge rundt 10 C eller høyere (ca. 15 C gir maksimal tilvekst hos laks i unge stadier, men krever skikkelig oppfølging, bl.a. på hygiene, fôring og oksygenforhold). Forøvrig: Fôr, fôring og ernæring foreleses spesielt. 4.9 Renhold og hygiene Til desinfeksjon av utstyr brukes bl.a. FAM 30 (jodpreparat, giftig for folk og fisk) i 2% løsning. Skal ikke brukes til rognbehandling. Videre brukes klorin og natriumhypokloritt (giftig). 34

35 Konvensjonelle vaskemidler (giftige) brukes til generell rengjøring, unngå typer med skuremiddel som riper. Til rengjøring av klekkesubstrat kan en bruke Biotex som løser opp evt. rester av dødt materiale. Grønnsåpe uten tilsetninger tåles til en viss grad av fisken, og gjør det mindre viktig med utskylling av vaskemiddelet før fisken eksponeres. Til rengjøring av kar brukes mye lut (NaOH). NB! Meget farlig for øynene. Bruk briller! Ulykker har forekommet (blindhet) Sykdommer og lidelser under startfôringen Gjellebetennelse Gjelleirritasjoner (gjellebetennelse) skyldes vanligvis kombinasjonen dårlig vannkvalitet/partikler og bakterier. Ved bruk av for fint startfôr kan dette lett bli et problem. Gjellebetennelse kan bl.a. oppstå dersom en bruker 0,3 mm fôr i automat. Økt partikkelinnhold kan komme som et resultat av ph-justering. Vårflom i elv og nivåregulering i vannmagasin øker også vannets partikkelinnhold. Overfôring av yngel ved for lav temperatur har i mange tilfeller ført til gjellebetennelse pga. fôrspill som fører til for høyt partikkelinnhold. Behandling Betennelsen bekjempes med formalinbad. Langt framskreden betennelse kan kreve veterinærbehandling. Profylakse Unngå irriterende fôr-rester, partikler og ekskrementer. Hold fôringen i forhold til temperatur. Har man først fått bakteriell gjellebetennelse, kan denne blusse opp igjen ved temperaturøkning og ved forverring i vannkvaliteten. Vær derfor spesielt på vakt i slike situasjoner. Finneråte Selve finneråten, infeksjonen, skyldes bakterier. Infeksjonen starter imidlertid som følge av at det beskyttende hudlaget på finnen(e) skades. Finneråte er som oftest et tegn på, og resultat av, aggresjon og skyldes for lite fôr eller feil fôring. Dette kan gi seg spesielt store utslag ved høy fisketetthet, gjerne kombinert med mangelfull vannutskiftning eller andre stressende faktorer. Hos laks angripes primært ryggfinnen, hos regnbueaure angripes oftere halefinne og brystfinner. 35

36 Røye får sjeldnere skader, eventuelt blir hale- og bukregion angrepet. Dette gjelder spesielt senere på større fisk. Hos lakseyngel kan bukfinnene bli angrepet av finneråte ved ekstremt dårlige forhold. Behandling Utbruddene behandles med formalinbad eller antibiotika. Profylakse Endrede (forbedrede) driftsrutiner, oftere og nok fôring, tetthetsregulering, sortering. Andre sykdommer (Vibriose, BKD, Furunkulose) foreleses spesielt. Krever veterinærbehandling. 36

37 Blokk 5: Vekstfôring For laks i naturen er det vanskelig å sette noen fast grense mellom startfôring og videre vekst. Fiskens habitat forandres bare gradvis etterhvert som fisken vokser og søker ut i mer strømsterke partier av elven. Etterhvert som fisken blir større vil den gjennomgå flere viktige forandringer som til slutt skal forberede laksen til å gå ut i sjøen (smoltifisering). En viktig forutsetning for at laks skal smoltifisere er at den er over en kritisk minstestørrelse (omlag 12 cm). Under naturlige betingelser (temperatur, lys) vil det utvikle seg to størrelsesgrupper (modaler) av lakseunger fra samme opphav, der øvre modal har vært gjennom en periode med hurtig vekst. Den såkalte 'hurtigvekstfasen' blir dermed en viktig skillelinje for fisk som skal bli smolt og de som trenger lenger tid til å vokse seg store nok. Vi vil komme tilbake til dette i seinere blokker. I oppdrett setter en vanligvis en grense rundt 1 gram som skille mellom startfôringen og videre vekstfôring. Denne 'grensen' markerer også forskjeller i dødelighet (kan være noe høyere gjennom startfôringen enn siden), samt at fisken generelt har vært igjennom de viktigste 'flaskehalsene' og er i god vekst videre. 5.1 Beregning av forventet tilvekst For fisk i kultur kan en vanligvis sette en størrelsesgrense mellom startfôring og vekstfôring på omlag 1 gram. En vet fra erfaring at når fisken har nådd denne størrelsen er de største problemene med matopptak tilbakelagt, og veksten videre vil være mer forutsigbar. For bruk i fiskekultur kan en anvende følgende definisjon av vekst: Prosentvis økning i individets vekt pr dag. Bak et så tilsynelatende enkelt forhold som at fisken blir større (vokser), ligger det mange faktorer som enkeltvis og sammen påvirker det endelige resultatet. Vi skal i denne blokken ta for oss en del sentrale forhold som virker inn på og styrer veksten til laksefisk i ferskvann. Veksten varierer hos de ulike artene laksefisk i settefiskfasen, med stillehavsartene som de mest hurtigvoksende og vår atlantiske laks som relativt saktevoksende. Vi skal i hovedsak konsentrere oss om laks, men vil også ta for oss regnbueaure der denne avviker vesentlig fra laksen. Fra generell fiskeribiologi henter vi formelen: Prosent daglig tilvekst SGR=(ln v 2 -ln v 1 )(t 2 -t 1 ) -1, 37

38 hvor v 1 og v 2 er vekten (g) ved tidspunkt t 1 og t 2. Med disse formlene kan en regne ut prosent daglig tilvekst på grunnlag av to måleprøver. Ved Akvaforsk på Sunndalsøra ble det for ca. 10 år siden gjennomført en serie registreringer av vekst hos laksefisk i fersk- og sjøvann. På denne bakgrunn er det laget et detaljert tabellverk for å beregne tilvekst hos laks og regnbueaure i ferskvann og sjøvann. Deler av tabellene er gitt nedenfor, og finnes også i de fleste fôringsbrosjyrer. Tabellverket gir en rettesnor for beregning av forventet tilvekst og dermed også fôrforbruk. I virkeligheten er forholdene ofte mer kompliserte enn det tabellen gir inntrykk av. Tabellen tar f.eks. ikke hensyn til lyspåvirkning av vekst (kan virke like sterkt på veksten som temperatur, og ofte i samspill med temperatur og fiskestørrelse), eller avlsmessige framgang. Generelt kan veksten variere kraftig i forhold til tabellverdiene, regelmessige kontroller av appetitt (håndfôring) og forventet tilvekst anbefales. Den vesentligste av disse tabellene for oss er tabellen for tilvekst av laks i ferskvann. En viktig konsekvens av tabellverket er at vi kan beregne hvor mye fôr vi skal gi i løpet av et døgn når vi kjenner temperatur og biomasse. VEKSTRATE (% DAG 1 ) Temp. C/Vekt gr. < > (ca.) 1.8 (ca.) 1.6 (ca.) 1.4 (ca.) Et eksempel: Vi har 5 kg fisk i et kar (snittvekt 15 gram) og 12 C vanntemperatur. Tabellen gir 2,3 % tilvekst i dette tilfellet. Du regner med en fôrfaktor (se under avsnitt 5.2) på 1.1, dette gir følgende regnestykke: Tilvekst angjeldende døgn = 5000 g * 2.3 % = 115 gram. Biomasse ved start av neste døgn = 5000 g g = 5115 gram. Nødvendig fôrmengde = tilvekst * fôrfaktor = 115 g * 1.1 = gram 38

39 Best resultat får en om slike beregninger gjøres hver dag for hvert kar, men ukentlige beregninger er mer rasjonelt ved manuelle utregninger. En rekke dataprogrammer for fôringsanlegg gjør slike beregninger. For å korrigere for eventuelle avvik fra tabellveksten bør veieprøve tas hver måned av hvert kar, oftere med liten fisk som vokser raskt. Veieprøvene kan enten tas som målinger av et utvalg enkeltfisk, for så å beregne gjennomsnittet og gange opp med antall fisk i karet (får også et mål på spredning), evt. kan hele karets biomasse veies i sin helhet. Selv om det er viktig å kjenne fiskemengden til enhver tid må man alltid vurdere veiestresset mot den merinformasjon en får fra hyppige fiskemålinger. Vi skal i det følgende gå inn på en del faktorer som påvirker karmiljøet og dermed også veksten: Fôringsregime Temperatur Vannkjemi Strøm og vannutskiftning Karform Karareal Vanndyp Lysregime Tetthet og størrelsesfordeling Renhold 5.2 Fôr, fôring og fôrforbruk Fôr og ernæring dekkes i stor grad av egne forelesninger. Vi skal imidlertid bruke litt tid på en del sentrale forhold knyttet til fôrtildeling og fôringsanlegg. Et sentralt begrep for kontroll med veksten (og økonomien!) er fôrfaktor. Fôrfaktor defineres som: Utfôret mengde i kg/biomasseøkning i kg (våtvekt), m.a.o. den mengde fôr som går med for å øke biomassen med f.eks. 1 kg. Med dagens tørrfôrblandinger (10 % vanninnhold) og ny fôringsautomatikk kan teoretisk fôrfaktor ligge omkring (øker til ca. 1.0 med økende størrelse). Med mer pulserende fôring vil den gjerne ligge mellom 1.3 og 1.1, noe som vel er forholdet i mange anlegg. De senere år har en imidlertid sett en kraftig forbedring i fôrfaktor. Med en kilopris omkring 10 kr. for fôret sier det seg selv at det vil være penger å spare ved å redusere fôrfaktor. 39

40 Fôringsregimet, altså tildelingen av fôret i løpet av fôringsperioden er helt avgjørende for vekst og utnyttelse av fôret. Høye fôrpartikkeltettheter kan øke graden av forvirring hos fisken. Fisk som er utsatt for aggresjon tåler enda mindre forvirring (fisken må da også bruke endel av sin oppmerksomhet på aggressive medsøsken). Virkningen av forvirringen kan senkes ved bl.a. å sikre homogen fiskestørrelse, optimal partikkeltetthet (tid, rom) og optimal tetthet (ikke for høy, men heller ikke for lav). Dersom fôret fordeles jevnt over tid og/eller karoverflate, vil fisken ikke behøve å anstrenge seg så mye for å plukke en partikkel ut av en større ansamling (patch). Fôringsregimet bør generelt tilpasses faktorer som fiskeart, størrelse, fordøyelseshastighet og temperatur. For laksefisk gjelder at liten fisk generelt trenger hyppigere fôring enn større fisk, startfôringsyngel får kontinuerlig tilbud om mat mens smolt kan klare seg med fôring bare en del av døgnet. Dagens nye automater tar hensyn til ønsket om bedre fôrtildeling. Fôringsanlegg letter arbeidet og sørger for bedre tildeling av fôret til fisken. Det finnes en rekke anlegg på markedet. De viktigste er: Spredere som kaster fôret ut fra en stor beholder. Disse er mest brukt utendørs eller i store kar innendørs. Skiveautomater med hyppig dreining som skyver fôret over kanten. Et par av disse pr. kar er best for innebruk, kombinert med god vannstrøm og et saktesynkende fôr. Beholdere med utfôringsskruer har vært mye brukt. Et problem er tiltetting og kiling av skruen. Fôrsentraler med slanger ut til hvert kar har tatt over i mange settefiskanlegg. Anlegget kan enten ha en sentralt plassert fôrsilo eller kombineres med fôrbeholdere på hvert kar, og drives enten av vann eller trykkluft. Problemet med slike anlegg har vært knusing av fôret og lekkasje til vannet. 40

41 A B C Fig Eksempel på A; beholder med utforingsskrue, B; skiveautomat og C; fôrspreder (bilde A fra Betten Maskinstasjons produktkatalog etter tillatelse, bilde B og C fra Sterner Fish Tech as produktkatalog etter tillatelse). 41

42 5.3 Vannkvalitet Laks er på mange måter en meget robust fisk, med gode forutsetninger for å trives i oppdrett, men den har enkelte strenge krav til vannkvalitet. En del retningslinjer er gitt nedenfor. Husk at avvik utover toleranseområdet kan føre til dødelighet, utover optimalområdet vil fisken oppfatte avvik som stress. Husk også at brå endringer, selv innenfor et optimalt område kan oppfattes som stressende for fisken. Temperatur Toleranseområde 0-20 C, optimalt omkring C. Temperaturen bestemmer veksthastigheten og hastigheten til viktige utviklingsprosesser. ph Toleranseområde , optimalt omkring Toleransen avhenger av utviklingsstadium og innholdet av en del andre stoffer (metaller). Salinitet Toleranseområdet for laks før smoltifisering er 0-20, best fra 0-5. Etter smoltifisering vil fisken tåle, og foretrekke, høy salinitet (>30 ). Hardhet (ionestyrke) Hardheten i vann på Vestlandet er meget lav (lite Ca 2+ ). Økt ionestyrke avgifter metallioner, sjøvann har derfor vært mye brukt som tilsetning. Problemet er imidlertid fare for smitte, men nye metoder for desinfisering (UV) har redusert dette slik at sjøvann igjen er et aktuelt bufringsmedium i settefiskanlegg. Giftstoffer Giftstoffer i kroniske, små (sublethale) doser kan redusere veksten, en typisk konsekvens av stress. 42

43 5.4 Strømhastighet, karrenhold og litt om kartyper Strømhastighet Strømhastigheten påvirker fiskens fysiologi, vekst, muskelkvalitet mm., og vil innenfor visse grenser virke vekstfremmende. En 'gammel' tommelfingerregel sier at strømhastigheten (i cm/sek.) < fiskens lengde (i cm). Fisken kan imidlertid godt få større hastighet, bare den viser rolige pendelbevegelser med halen og klarer å holde posisjonen i karet. Dersom en bruker kraftig strøm på parrstadiet, bør denne siden reduseres noe, da fisken ved smoltifisering ikke tåler samme høye strømhastighet. Et godt strømningsmiljø kjennetegnes ved at nytt vann blandes med de øvrige vannmasser slik at oksygeninnholdet er det samme over alt i karet. Strømhastigheten skal variere minst mulig, både m.h.p. tid og hvor i karet en måler. Strømningsmiljøet skal dessuten være slik at fôrrester og ekskrementer kontinuerlig fjernes fra selve oppdrettsvolumet. Karrenholdet Det er viktig med en rengjøringsmåte som balanserer hensynet til lavt partikkelinnhold og minimalt stress på fisken. Ved regelmessig renhold synes det som om fisken venner seg til denne påkjenningen, og stressbelastningen reduseres. Ved god selvrenseeffekt holder det gjerne med en rask nedtapping. Ved skjerming og glatte overflater hindres begroing. Unngå derfor skuremidler som lager riper. Daglig opplukking av dødfisk og utluking av syke individer samt fjerning av fôrrester og faeces er god profylakse mot seinere problemer. Kartyper Sirkulære kar har vært de mest brukte. Vannet introduseres ulikt fra anlegg til anlegg. De vanligste innløpene er vertikale eller horisontale rør med dyser eller det enkle dyseinnløpet (direkte ut av rørstubben). Av disse gir horisontale rør best vannutskiftning, mens vertikale rør gir best selvrensing (kombineres ofte). Avløpet er vanligvis et senteravløp. Kvadratiske kar kan være vanskelig å bruke. Strømningsmiljøet blir svært sjelden tilfredsstillende. Små kvadratiske kar med avrundede hjørner (fig. 5.2.B) fungerer langt bedre, men innløpet er særdeles viktig. Kvadratiske kar med avrundede hjørner er lette å plassere, og er de vanligste på nyere anlegg. Flerkantede kar (seks- eller åttekantet) (fig 5.2.A) ser også ut til å bli kjøpt av endel nye anlegg. 43

44 A B Fig Eksempel på A; flerkantet- og B; kvadratisk kar (bilder fra Sterner Fish Tech as produktkatalog, etter tillatelse). Endel andre kartyper har også vært forsøkt, lengdestrømsbasseng bør nevnes spesielt. Slike systemer brukes mye i Europa og Nord-Amerika. Et større lengdestrømsbasseng ble utprøvd ved Akvakulturstasjonen Matre. Det fungerte ikke tilfredsstillende til settefiskproduksjon. 5.5 Lysregime Sammen med temperaturen er lysregimet (antall timer lys i døgnet) bestemmende for veksthastighet og utvikling. Under startfôringsperioden har vi vist at kontinuerlig lys øker veksten og bedrer overlevelsen. Dette skyldes hovedsakelig det faktum at lys i seg selv stimulerer veksten, uavhengig av fôringsperioden. I tillegg kan fisken fôres hele døgnet, dette er spesielt viktig under startfôringen. Seinere i livet er det nødvendig med en naturlig økende daglengde for å fullføre smoltifiseringen Det vanlige er å redusere daglengden om høsten for siden å la fisken oppleve en naturlig vinter og vår. Lysperioden synkroniserer hormonstyrte endringer under smoltifiseringen (osmoregulatoriske, metabolske, atferdsmessige, j.fr. blokk 7). I tempererte og 44

45 polare områder er lyset det viktigste årstidssignalet til dyr og planter. Vi har sterke indikasjoner på at lysets påvirkning på veksten skjer gjennom endringer i indre (endogene) rytmer. Slike biologiske rytmer ('klokker') vil vise seg også under helt konstante miljøbetingelser, og lyset virker gjennom å synkronsisere rytmene til den reelle årstiden. Dette kan vi regulere, innenfor visse rammer, for å oppnå en mer effektiv produksjon. 5.6 Sortering og tetthet Jevn fiskestørrelse gir bedre vekst, spesielt ved suboptimale forhold. Enkelte smoltprodusenter kan sortere hver fjortende dag i den beste vekstsesongen (da fisken gjerne dobler vekten pr. måned). Men husk at sortering er stress i seg selv, så overdriv ikke og gjør det mest mulig skånsomt. Ved topp forhold vil sorteringsbehovet være langt mindre, da all fisken vokser godt. Tettheten i karene har stor betydning for fiskens trivsel og vekst. Forsøk har vist at laks kan tåle svært høye tettheter (flere hundre kg/m 3 ), forutsatt at det fôres optimalt og at det er stor nok vannforsyning. Under vanlige betingelser bør en likevel søke å holde tettheten under kg/m 3. Selv ved slike tettheter vil fôring og vanntilførsel være kritisk for å unngå aggresjon. Husk at høy tetthet gir lavere sikkerhetsmargin ved uhell (vannstopp o.l.). 5.7 Litt om profylakse og hygiene (driftsrutiner) Fôrrester på gulv o.l. må vekk, da disse fungerer som vekstsubstrat for bakterier og sopp. Kalking/vasking/desinfisering av gulv og tredekke hindrer lukt og smittespredning. Håv og kost til hvert kar i desinfiseringsbad for å hindre smittespredning. Desinfiseringsvæske må skiftes. F.eks. FAM 30 er ravgul når den er virksom, men blir lys gul/blank når den har mistet desinfiseringseffekten. Daglig avtørring av fôrautomater hindrer soppvekst i fuktig fôr. Korrekt fôrlagring. Vær nøye med taping eller ompakking av skadde sekker. Ha sekkene på paller. Lagres kaldt og tørt. Små lagre. Bekjempelse av rotter og mus. Arbeidstøy tas ikke ut av anlegget. Desinfisering av fottøy. Besøk bør begrenses, spesielt av andre oppdrettere. Besøk ikke andres anlegg mer enn nødvendig. Profylaktiske bad av fisken (formalin/malakittgrønt). En bør begrense bruken av slike bad, da endel bieffekter forekommer, også hos oppdretteren. 45

46 Tilsetting av saltvann for å avgifte metaller. Total salinitet omkring 1 er tilstrekkelig for å bedre vannkvaliteten. Unngå raske svingninger. NB! Sjøvann gir økt sykdomsfare. Bruk av 'sterilt' saltvann fra grunnvannsbrønner og/eller vaksinasjon er viktig. Vær klar over at saltvannstilsetning senker oksygeninnholdet. Idag er bruk av sjøvann i settefiskanlegg underlagt strenge restriksjoner, spesielt m.h.p. desinfisering. 5.8 Kritisk vekst/størrelse for å få ettårssmolt En gammel og noe ureflektert sannhet var at ca d C pr. år skulle gi 100% ettårssmolt, dette krever ca. 11 C i snitt. Nyere kunnskap om framskyndet gyting, inkubering og startfôring, optimal fôring og vekstmønster, samt et forbedret genetisk materiale, tilsier at en kommer langt lavere i temperaturkrav (<3000 d C/år). Det foreligger klare indikasjoner på at en nesten uansett temperatur, aldri vil få 100% ettårssmolt. Dette grunnet genetiske komponenter i fiskens vekstmønster. Det er viktig raskt å få fisken opp i en gitt størrelse for å nå hurtigvekstfasen, hos norsk laks omlag 8 cm. Denne størrelsesterskelen varierer noe med ulike miljøfaktorer, genetisk opprinnelse og muligens kontinent (geografi). Hurtigvekstfasen innebærer at veksten øker betydelig innenfor et snevert størrelsesområde (8-10 cm), for så å reduseres. Fenomenet viser seg etterhvert som en bimodal (totoppet) lengdefordeling hvor bare endel av fisken har vært igjennom en periode med hurtig vekst. Når fisken har vært gjennom hurtigvekstfasen er den mindre temperaturavhengig for vekst ('unntak' fra den generelle regelen) og kan overføres til utendørsanlegg eller merdanlegg (ferskvann). Hurtigvekstperioden har sammenheng med smoltifiseringen. En kan tenke på denne fasen som en forberedelse til smoltifiseringen, der første forutsetning er tilstrekkelig størrelse. Det er altså viktig for fisken å gjøre et 'valg', enten bli smolt eller ikke neste vår. Når valget er tatt må fisken 'satse alt' på å vokse seg stor nok for siden å kunne smoltifisere. Mer om dette i blokk 7. 46

47 5.9 Energioptimalisering Temperaturregime Generelt prinsipp for energibruk i fiskekultur: Bruk høye temperaturer tidlig i livssyklus. Det sparer vann og energi (mindre biomasse som skal holdes i kultur). Tiltak for å aksellerere utviklingen settes inn tidligst mulig i livssyklus. I forbindelse med energioptimalisering er det viktig å kjenne og benytte vannkildens naturlige temperaturrytme gjennom året. Dette vil føre til at fisken følger den naturlige temperaturnedgangen om høsten. Det er nedgangen i temperatur og spesielt lys om høsten som definerer tidspunktet for oppsplitting i to størrelsesmodaler. For fisk som har nådd hurtigvekstperioden vil veksten fortsette gjennom vinteren, mens fisk i nedre modal vil bli bremset betydelig i sin vekst, og nærmest gå over i en vedlikeholdstilstand gjennom vinteren. En har altså en form for 'temperaturuavhengig' vekst hos øvre modal fisk. Slike forhold framgår ikke av fôringstabellene (avsnitt 5.1), men er viktige å kjenne til Registreringer Temperaturmålinger er grunnlaget for å beregne stadier (f.eks. øyerogn/klekking) og estimere vekstpotensialet, samt forventet utbytte av smolt. Se forøvrig 6.2 om 'temperaturforståelse'. Videre gir temperaturen en pekepinn på farene for parasitt/sykdomsutbrudd. Anvendt fôrmengde pr. kar. Beregnet fôrmengde på grunnlag av antall fisk, snittstørrelse, temperatur og helsetilstand må kontrolleres mot reell utfôret mengde. Fiskemålinger. Viktig for kontroll av estimert vekst. Gir informasjon om spredningen i lengdegrupper, bl.a. begynnende bimodalitet. Beregningsgrunnlag for total biomasse og individvekt dersom vi forutsetter totalantallet kjent. Dette gjøres ved at all fisken først veies, så tas det ut et tilfeldig utvalg av ca. 100 fisk som veies og lengdemåles individuelt og telleprøve foretas (en viss vekt, f.eks. 1-2 kg fisk telles). Tapp karet godt ned før veieprøveuttak foretas, og tell/vei all fisk du tar ut med håven. Dette er viktig for å unngå 'skjev' (biased) prøve. Dersom en bare skal følge veksten og ikke bekymrer seg for spredningen, teller en ut prøven og tar totalvekten. Registrering av dødelighet (daglig), dødfisken fjernes. Slike registreringer gir indikasjoner på 'lumske' sykdommer og begynnende utbrudd. Dessuten skal registrert antall ved t 1 minus 47

48 registrert dødelighet være lik registrert antall ved t 2. Uforklarlig tap ('svinn') skal være minst mulig. Husk at disse målingene er en forutsetning for optimalisering! 5.11 Transport av yngel, settefisk og smolt Transport er en nødvendighet i moderne fiskekultur. En vellykket transport forutsetter kjennskap til de nødvendige forberedelser, det stress som fisken utsettes for, den risiko som transport alltid er og den nødvendige oppfølging etter en transport. Vi vil her behandle det meste om transporter samlet. Se forøvrig egne avsnitt om transport av øyerogn (2.5) og smolt (7.8). Ulike transportmåter Alle transportmåter har sine fordeler og ulemper. Valg av transportmåte vil være avhengig av bl.a. fiskestørrelse, geografi, økonomi og sperresoner, og forutsetningene forandrer seg stadig. Brønnbåt Denne transportmåten er best egnet for saltvannstilvent smolt da fisken går fritt i brønnrommet. Brønnbåt (fig. 5.3.) var tidligere et åpent system med gjennomstrømning, i dag må vannet resirkuleres/luftes pga. smittefaren ved å ta inn og slippe ut vann. Denne transportmåten har derfor stor liket med dagens transport med lastebil/tankbil. Fordeler: Stor kapasitet, direkte til anlegget. Ulemper: Smittefare. Fig Brønnbåt (bilde etter tillatelse fra Aas mek. verksted a/s). 48

49 Sjøfly og helikopter Sjøfly er et raskt og effektivt transportmiddel for startfôret yngel. Fisken pakkes i poser med oksygen. Det brukes 85 x 60 cm sterke poser, gjerne doble, som fylles opp 1/3 med vann, nevnte posestørrelse påfylles 12 liter (én bøtte) med vann. Yngel/fisk overføres til posen og resten fylles opp med oksygen fra flaske, posen knytes skikkelig igjen og hjørnene tapes. En unngår dermed at yngel kverkes. Kapasitet ca. 50 laks à 5 cm pr. liter vann i 10 timer. Forutsetter nedkjøling med is. Posen må legges slik at vannoverflaten blir maksimal, dette letter diffusjonen av gasser. La ikke is smelte i vannet. Isen pakkes enten rundt eller i egne isposer inni. Denne transportmåten passer best for startfôret yngel og mindre settefisk. Fordeler: Rask transport, store avstander. Ulemper: Liten kapasitet, kostbar. Helikopter med transportkar hengende under brukes en del til smolttransport der avstandene ikke er for lange. Helikopter kan bli et alternativ ved relativt lokale transporter. Lastebil Her brukes enten transportkar (fig. 5.4.) eller spesielle tankbiler. Spesielle transportkar for større fisk er vanlig. Oksygenbobling foretas kontinuerlig under transporten, da det ikke tilføres nytt vann. Denne transportmetoden passer godt for både settefisk og smolt. Fordeler: Stor kapasitet, rask transport. Ulemper: Vanskelig å nå helt ut til anlegget. Fig Transportkar for fisk (bilde fra Sterner Fish Tech as produktkatalog etter tillatelse). Viktig ved all transport er: Nok oksygen (bobling med luft/oksygenering) Lav tetthet (dobling av fisketettheten fra 25 til 50 kg/m 3 gir mer enn en fordobling av den totale ammoniakkonsentrasjonen (N-NH 3 ) i vannet Lav temperatur (øker løseligheten av O 2 i vannet, reduserer energiomsetningen, og dermed også ammoniakkutskillelsen. En temperaturøkning fra 5 til 10 C kan gi en økning i energiomsetningen på ca. 50% hos parr 49

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING

TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING TASKE- KRABBEN BIOLOGI SORTERING OG KVALITET FANGSTBEHANDLING Innhold Del 1. Biologi Utbredelse... 3 Livssyklus... 3 Pelagisk stadium og bunnslåing... 4 Oppvekst... 5 Kjønnsmodning og sekundære kjønnstrekk...

Detaljer

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for ØKOLOGISERTIFISERING Regler for økologisk akvakultur Innhold INNLEDNING... 2 DEFINISJONER... 3 UTFORMING AV REGELVERKET... 4 1. IDÉBAKGRUNN OG MÅL... 5 2. HVORDAN DELTA I DEBIOS KONTROLLORDNING... 6 2.1.

Detaljer

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann Utført av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

Drektighet og valping

Drektighet og valping Drektighet og valping En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten

Detaljer

Hvordan du ammer ditt barn

Hvordan du ammer ditt barn Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Hvordan du ammer ditt barn Noen råd den første tiden Revidert utgave Revidert for Helsedirektoratet av: Elisabet Helsing, Statens helsetilsyn; Eli Heiberg,

Detaljer

2.9 Helsesituasjonen hos marin oppdrettsfisk

2.9 Helsesituasjonen hos marin oppdrettsfisk 2.9 Helsesituasjonen hos marin oppdrettsfisk Renate Johansen, Veterinærinstituttet Oslo Deformiteter på torsk og sykdommen atypisk furunkulose på kveite trekkes av mange frem som de største helseproblemene

Detaljer

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA GJØR ALLE TIL LAGS! Bli med Carl-Erik Arnesen en helt vanlig dag på jobben. S6 Problemfri fôring - vårt felles mål S8 Med lov skal havet avluses S10 Ris og ros til næringen

Detaljer

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS. HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de

Detaljer

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen Innsikt gir utsikter Informasjonshåndbok fra RP-foreningen 1 INNHOLD DEL I HVA ER RETINITIS PIGMENTOSA (RP)? 1.1 Hva er retinitis pigmentosa (RP)?...7 1.2 Hvorfor degenererer fotoreseptorene?...8 1.3

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. OPPGAVE EN 1 Presentasjon av Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, tryggere og mer spennende og morsom. Bruk av plast bare øker og øker. Plast erstatter materialer som metall, tre, papir,

Detaljer

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 INNEKLIMA En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Dette saksområdet er ikke lenger Helsetilsynets. Nyere informasjon om inneklima finnes bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no Statens

Detaljer

Graving og avstiving av grøfter

Graving og avstiving av grøfter Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 151 Forskrift om Graving og avstiving av grøfter Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 19. november 1985, nr. 2105 Utgitt januar

Detaljer

Startbatteriets. oppbygning og virkemåte

Startbatteriets. oppbygning og virkemåte Startbatteriets oppbygning og virkemåte Teknisk redaksjon Hvordan fungerer et batteri, og hvordan er det bygget opp? Denne trykksaken tar for seg kjøretøyets elektriske system og batteriets oppbygning.

Detaljer

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND Veiledning om hold av HUND Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med

Detaljer

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Når sorgen rammer en av dine ansatte Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød. Hovedforfatter er dr. philos Atle Dyregrov

Detaljer

Bruk av «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks

Bruk av «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks Bruk av «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks Skrevet av: Martin Næs, Peter Andreas Heuch og Remi Mathisen 20. april 2012 Kontaktinformasjon.

Detaljer

BRUK OG VEDLIKEHOLD AV HOTSPOT MASSASJEBAD Totalt 13 sider

BRUK OG VEDLIKEHOLD AV HOTSPOT MASSASJEBAD Totalt 13 sider 1 BRUK OG VEDLIKEHOLD AV HOTSPOT MASSASJEBAD Totalt 13 sider GRATULERER MED DITT NYE HOT SPOT MASSASJEBAD! Dette bruk- og vedlikeholdsheftet inneholder informasjonen du trenger for å ta best vare på ditt

Detaljer

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter av Torhild Melgård psykolog, spesialist i klinisk psykologi Cathrine Ramm fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

Rapport 95/01. Sikring mot naturskader

Rapport 95/01. Sikring mot naturskader Rapport 95/01 Sikring mot naturskader ECON-rapport nr. 95/01, Prosjekt nr. 35300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-765-491-7 JMS/HLI/IPE/pil, EBO, 17. desember 2001 Offentlig Sikring mot naturskader Utarbeidet

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

Hvor mye laks er det egentlig i merden?

Hvor mye laks er det egentlig i merden? Følgende tekst er å finne på trykk i Norsk Fiskeoppdrett nummer 2, 2013 som oppsummering etter arbeidet i Exactus. Hvor mye laks er det egentlig i merden? Redaktører: Erik Høy, Leif Magne Sunde og Hans

Detaljer

Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø

Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø CarboSchools-prosjekter; problemstillinger, utfordringer og metoder Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi

Detaljer

Arbeid i kaldt klima - faktagrunnlag

Arbeid i kaldt klima - faktagrunnlag 1 RAPPORT Arbeid i kaldt klima - faktagrunnlag Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og

Detaljer

Forord til mal for IK-MAT

Forord til mal for IK-MAT INTERNKONTROLL MAT Side 1 av 48 Forord til mal for IK-MAT 1. utgave av mal for IK-mat for sykehjem og langtidsinstitusjoner i Oslo ble utarbeidet i 2001 som en del av prosjektet institusjonshygiene. IK-mat

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon

Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon Sol Skinnarland og Svein Erik Moen Mot en mer inkluderende byggeplassproduksjon i Kruse Smith Innføring av ny planleggingsmetodikk i pilotprosjektet Kanalpiren Sol Skinnarland og Svein Erik Moen Mot en

Detaljer