Mat under svangerskap: Når du spiser for to

Transkript

1 1 Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert eneste måltid spiller en viktig rolle. Vårt poeng er ikke at du behøver å bli fanatisk, men er det én periode i livet ditt hvor du bør være ekstra forsiktig med hva du spiser, så er dette perioden rett før og under svangerskapet og i ammeperioden etterpå. Nå er ikke alltid et svangerskap planlagt, og dermed er tommelfingerregelen at dersom du kan bli gravid og akter å gjennomføre et eventuelt svangerskap, så er det en del ting du bør være klar over. Enten du liker det eller ei, vil valgene dine ha stor innflytelse på barnet for resten av livet. Mange er for eksempel klar over at det er viktig å ta folattilskudd i svangerskapet, men egentlig er det klare rådet at du tar folattilskudd dersom du kan bli gravid. Det er nemlig viktig å bruke folattilskudd på unnfangelsestidspunktet. Det er fortsatt viktig å ta tilskudd også etter et unnfangelsen, men mange kvinner vet jo ikke at de er gravide før det har gått tre--fire uker eller mer Hvordan bli mer fertil? Ideelt sett bør du planlegge å bli gravid, men svært ofte kommer det likevel som en overraskelse. Dersom du og partneren din har ønske om å få barn og ikke bruker prevensjon, er det svært viktig at dere begge maksimerer sjansene deres for å øke fertiliteten og for å få et problemfritt svangerskap og et friskt barn. For kvinnen er den siste måneden før unnfangelsen mest kritisk, fordi det er så lang tid det tar for egget å bli modent. For menn er de siste fire månedene mest kritisk, fordi det tar såpass lang tid å produsere ny spermie fra bunnen av. Visste du for øvrig at kvinner fødes med ca. to millioner egg i kroppen, men at antallet egg faller dramatisk med alderen? I puberteten er det bare egg igjen, og i 45-årsalderen er det bare igjen. For at disse eggene skal kunne holde seg friske slik at noen kan utvikle seg videre og bli modne, kreves det et svært komplisert og avansert system, hvor både mange hormoner og ikke minst viktige næringsstoffer er involvert. Har du et suboptimalt nivå på noen av disse, kan det føre til blant annet fertilitetsproblemer. 1

2 2 Man skulle tro at det å bli gravid skulle være det enkleste og mest naturlige i verden, men ikke sjelden opplever mange par problemer med sin fertilitet. Faktisk har 10 prosent av alle voksne par problemer med fertilitet. Ofte klarer ikke parene å finne en klar årsak til dette og begynner flere kostbare og belastende prøverørsforsøk (IVF), uten at de har blitt undersøkt med hensyn til kosthold og livsstilsvaner. Det er trist, for fertilitet er svært avhengig av optimal ernæring, lavt stressnivå og god mental helse og kan påvirkes negativt av tungmetaller og andre miljøgifter. Dette er faktorer som skolemedisinen dessverre ofte fokuserer lite på. Visste du for eksempel at sannsynligheten for å bli gravid øker betraktelig under ferieopphold, fordi stressnivået er redusert? Selv om ingen er immun for stress i vår tid, er det svært viktig å identifisere og redusere stresskildene, samt håndtere og mestre stress. En av de beste måtene å mestre stress på, er ved mosjon som yoga og tai chi. Massasje eller bønn kan også være meget effektivt. Visste du forresten at i 60 % av tilfellene ligger årsaken til fertilitetsproblemene hos mannen, mens rundt 8 % av alle medfødte fosterskader skyldes genetiske problemer i spermien? En engelsk analyse som har sett på hele 61 forskningsrapporter mellom 1938 og 1991 og som har studert menn, fant at spermiekvaliteten og spermietettheten (antall spermier per volumenhet) har falt med 50 % i denne perioden. En annen studie har vist at spermiekonsentrasjonen og det totale antallet spermier per utløsning har falt med 2,1 prosent per år fra 1951 til Dette er skremmende, når 90 % av årsaken til mannlig infertilitet er lavt antall spermieceller. Denne dramatiske forverringen de siste tiårene skyldes neppe annet enn miljømessige faktorer, som ytre og indre forurensning (stress, feil kosthold, lite mosjon). Spesielt kan det være viktig for menn å se på arbeidsplassen og se om det er potensielle kilder til miljøgifter der, fordi menn oftere jobber i utsatte yrker enn kvinner. For hyppig sex kan også føre til lavere spermieantall, og det kan være lurt å ta dette med i betraktning når man prøver å bli gravid. En annen faktor som kan medføre fertilitetsproblemer, er kroniske infeksjoner, som ofte er helt symptomfrie. Sørg for å be legen din utelukke at du eller partneren din har en kronisk infeksjon, som blant annet klamydia, gonoré, mykoplasma eller gruppe-b-streptokokker. Urinveisinfeksjoner er vanlig hos kvinner generelt, og rundt 5--7 prosent av alle gravide får slik infeksjon. Ubehandlet kan en slik infeksjon føre til blant annet mental retardasjon hos babyen. 2

3 3 Alder har mye å si for fertiliteten, og dette gjelder både kvinner og menn. Eldre foreldre har større problemer med å unnfange og gjennomføre et normalt svangerskap, og de har også en større risiko for å få barn med genetiske feil. Her gjelder det ikke å være sent ute. Noe som er langt mindre kjent er imidlertid at avstanden mellom svangerskap kan ha stor betydning for babyens helse. Hvis det går for kort tid mellom to graviditeter, kan det føre til at man får barn med lavere fødselsvekt og dårligere skoleprestasjoner. Så mye som 13 % av alle spedbarnsdødsfall og babyer som fødes med for lav kroppsvekt, kan skyldes at det har gått for kort tid mellom to svangerskap. Årsaken kan blant annet være at kvinnekroppen ikke har fått nok tid å innhente seg og bygge opp nok av de viktige næringsreservene hvis hun blir gravid igjen kort tid etter at hun har født og avsluttet ammingen. Mat, sporstoffer, sunt fett og fertilitet Hva så med mat og fertilitet? Joda, du har nok hørt mantraet: Vi får alt vi trenger gjennom et variert og balansert kosthold. Men -- med hånden på hjertet -- vet du hva dette innebærer? Og følger du et slikt kosthold? I England får bare 1 av 20 personer i seg tilstrekkelig av den daglige mengden essensielle vitaminer og mineraler som myndighetene anbefaler. Ofte er dessuten myndighetenes anbefalinger langt fra optimale, fordi grensene er utviklet for å unngå mangelsykdom, ikke for å sikre optimal helse. I England ender også 1 av 5 svangerskap opp i spontan abort, mens 1 av 6 babyer fødes med fødselsdefekter. 7 prosent fødes med for lav fødselsvekt, som igjen øker barnas risiko for helseplager senere i livet. Som vi har nevnt tidligere, er vårt reproduksjonssystem avhengig av et hav av ulike stoffer som vi får fra maten, for at det skal fungere normalt. Noen stoffer er byggesteiner for viktige organer eller hormoner, mens andre er helt vesentlige for cellenes kommunikasjonssystem. Sink er et sporstoff som er særlig viktig for både kvinnelig og mannlig fertilitet, og som deltar i de fleste kjemiske reaksjoner som er involvert i reproduksjonsfunksjonen, inklusive seksuallysten. Sinkmangel er blant annet forbundet med hyppigere PMS. Sink trenger også nok vitamin B6 for å virke. Begge disse stoffene er viktige ikke bare i forhold til fertilitet, men bidrar også til mindre morgenkvalme og fødselsdepresjon. Matvarer som er rike på vitamin B6, er blant annet kjøtt, fugl, fisk, helkorn, brokkoli, blomkål og bananer, mens nøtter, eggeplommer, lever og rent kjøtt, gulost, østers og grovt korn er eksempler på matvarer rike på sink. Daglig anbefalt minimumsinntak for gravide er 1,6 mg vitamin B6, men 3

4 4 behovet varierer og kan være mangfoldige ganger høyere. Det beste er om man får målt nivået i blodet. Hvis det ikke er mulig å oppnå et normalt nivå med kosthold alene, bør man vurdere et eventuelt tilskudd. Anbefalt minste daglige inntak av sink for gravide er mg, men mange trenger gjerne det dobbelte. Tilskudd på mg er helt trygt å ta, men enda bedre er det å få testet nivået gjennom en blodprøve (mineraler må måles i såkalt fullblod, ikke i serum). For å dekke minstebehovet (1,6 mg vitamin B6 og 9,6 mg sink), må du i løpet av dagen spise for eksempel alt dette: 150 gram grytekjøtt 100 gram brokkoli 1 dl havregryn 1 banan 50 gram laks Det skal altså mye til for å kompensere for et eventuelt underskudd over tid uten tilskudd. Minst like viktig som sink og vitamin B6 er det essensielle omega-3- og omega-6-fettet. Vårt hormonsystem kan ikke fungere normalt uten tilstrekkelig av begge deler. Dette fettet er byggesten for såkalte eikosanoider, blant annet prostaglandiner. Forskning har vist at menn med dårlig spermiekvalitet eller -kvantitet, har utilstrekkelig av noen prostanglandiner. Det skal også være et sunt forhold mellom omega-3- og omega-6-inntaket. Vi bør få i oss to--fire ganger så mye omega-6 som omega-3. Problemet er at vestlig kosthold inneholder ganger så mye omega-6 som omega-3. (Dette forholdet er riktig nok noe bedre i Norge enn i land som USA.) Dette misforholdet skaper hormonubalanser, fører til flere betennelsestilstander, fører til negative konsekvenser for fertiliteten, øker risikoen for abort og gir i tillegg flere PMS-plager og kramper i livmoren. Omega-3-fettsyren EPA (fra fet fisk) er i tillegg svært viktig når det gjelder forebygging og behandling av depresjon, inklusive fødselsdepresjon. Antioksidanter, er svært viktige for å beskytte spermie- og eggcellene. Følgelig er det viktig for deg å sørge for at du får i deg nok av disse i kosten. C-vitamin har for eksempel vist seg å beskytte spermiecellene fra skade, og øke både spermieantall og -bevegelighet, noe som er svært viktig hvis spermiene skal klare maratonløpet for å befrukte egget. C-vitamin har også vist seg å være viktig for å forebygge for tidlig fødsel, noe som ganske nylig ble bekreftet i et 4

5 5 doktorgradsarbeid ved Sykehuset Buskerud HF. E-vitamin, som finnes i blant annet frø og nøtter, har vist seg å øke både mannlig og kvinnelig fertilitet. Som du skjønner, er det svært viktig at du som gravid får i deg alle nødvendige sporstoffer (for eksempel selen, C-vitamin, E-vitamin, mangan, sink osv.), slik at kroppen din kan lage nok antioksidanter. Du må også sørge for å få i deg nok ferdiglagde antioksidanter direkte fra maten, for eksempel fra ulike bær, paprika, sitrusfrukter, grønne grønnsaker, tomater, fargerik frukt (mango, aprikos), kakao, mørk sjokolade, nøtter og frø. Si nei til følgende matvarer i forbindelse med graviditet Det finnes en del matvarer som du helst bør unngå under svangerskap. Det er ingen krise om du spiser dem en sjelden gang, men hyppige inntak vil potensielt kunne skade deg og/eller barnet. Her er matvarene du bør unngå: 1. Alkohol i alle former kan halvere din sjanse for å bli gravid, og jo mer du drikker, desto verre er det. Kvinner som drikker under fem glass vin eller øl i uken, har dobbelt så stor sjanse for å bli gravid som de som drikker mer. Alkohol er også toksisk for det mannlige reproduksjonssystemet og kan forårsake en betydelig forverring i spermiekvaliteten. Et høyt alkoholforbruk kan føre til fullstendig infertilitet. Ifølge dansk forskning kan et forbruk på fem glass vin per uke tredoble din risiko for spontan abort. Alkoholomsetningen i kroppen krever en rekke vitaminer, særlig B-vitaminer, og denne prosessen er forbundet med større risiko for fosterskader. Ifølge en viktig internasjonal forskningsrapport er alkoholforbruk trolig den tredje viktigste årsaken til utviklingsvansker hos fosteret, deriblant lav fødselsvekt og kroppsdeformiteter, men også hyperaktivitet, søvnvansker og mental retardasjon. Det beste og tryggeste er ikke å drikke alkohol i det hele tatt en måned før unnfangelsen og under hele graviditeten, men du skal ikke gå rundt og engste deg eller ha dårlig samvittighet dersom du drikker et enkelt glass vin en meget sjelden gang. 2. Kaffe. Det er faktisk en god del positivt å si om et normalt kaffeinntak som del av et sunt kosthold. Kaffe bidrar med antioksidanter og ser ut til å redusere risikoen for type 2- diabetes betraktelig. I forhold til fertilitet og svangerskap ser det imidlertid ut til at kaffe 5

6 6 kan være problematisk. Selv en kopp kaffe daglig kan så mye som halvere sjansen for å bli gravid. 3. Sukker og sukkerholdig mat og drikke i alle former. Denne gruppen omfatter godteri, kaker, brus, saft, nektar, juice og frokostblandinger med sukker. Sukker er en mineral- og vitaminrøver. Tilsatt sukker bidrar overhodet ikke med vitaminer eller mineraler, mens det trenger både vitaminer og mineraler for å bli omsatt i kroppen. På toppen av det hele er gjerne et sukkerholdig kosthold i utgangspunktet vitamin- og mineralfattig! Sukker medfører en stor blodsukkerbelastning, som er forbundet med større risiko for bl.a. utvikling av diabetes, hjertesykdom, flere kreftformer, men også svangerskapsforgiftning. 4. Fint brød og bakst laget på fint mel tilfører kroppen svært lite vitaminer og mineraler og fører til en stor blodsukkerbelastning. 5. Pommes frites, potetchips og fritert mat har som regel en elendig fettkvalitet og medfører stor blodsukkerbelastning. Slike matvarer inneholder også kreftfremkallende stoffer pga de produseres ved høye temperaturer. 6. Transfett er et menneskeskapt, industrielt framstilt fett, som øker risikoen for hjertesykdom, og som forstyrrer den normale hormonbalansen gjennom å forstyrre effekten av omega-3 og omega-6. Dette har betydning for både fertilitet og en normal graviditet, og har innvirkning på fødselen og babyens helse. Matvarer med transfett i Norge kan være gatekjøkkenmat som pommes frites, potetgull, panerte eller friterte matvarer som for eksempel fiskepinner, kjeks, kjøpekaker, posesupper og posesauser. Det finnes en type naturlig transfett, CLA som finnes i fett fra drøvtyggere, inkl. melkefett. Dette er ikke skadelig, tvert imot kan det ha positive egenskaper i forhold til immunforsvaret og fettforbrenning. Vær oppmerksom på at CLA som tilskudd ikke er identisk med det naturlige CLA og at bare fordi noe har positive egenskaper i små mengder, behøver ikke ha det samme i større dose 7. Noen matvarer utgjør en risiko for fosteret fordi de kan inneholde miljøgifter og bakterier som kan forårsake infeksjoner. Unngå rått kjøtt av alle typer, som for eksempel spekekjøtt, gravet kjøtt eller tartar. Hvalkjøtt kan inneholde store mengder kvikksølv. Det finnes særlige anbefalinger for gravide når det gjelder inntak av ferskvannsfisk eller eksotisk fisk. Unngå Svolværpostei og Lofotpostei. Tunfisk på boks er trygt å spise, og 6

7 7 det samme er sushi. Pass på at melkeproduktene du spiser, er pasteurisert. Noen importerte oster kan nemlig være produsert på upasteurisert melk. I tillegg må du: 1. Unngå tobakk: Når du tenner en sigarett og inhalerer, får du i deg mer enn 600 toksiske kjemiske stoffer, inklusive karbonmonoksid, bly, kadmium og cyanid. Heldigvis er røyking i forbindelse med graviditet blitt nærmest tabu, men mange kvinner vet ikke at de er gravide før det har gått flere uker. I denne perioden er fosteret særlig utsatt for potensielt alvorlige skader. Husk at kvinner ideelt bør slutte å røyke minst én måned før unnfangelsen, mens menn bør slutte fire måneder før. Røyking kan redusere både din og din partners fertilitet. Ifølge forskning skader røyking egg- og spermiekvaliteten og reduserer spermieantallet med hele 24 %. Risikoen for prematur fødsel øker betydelig hos røykende gravide, likeså risikoen for spontan abort, som øker med hele 27 %. Røyking kan forårsake fosterskader, samt føre til svangerskaps- og fødselskomplikasjoner og medfødte hjertefeil. Røyk kan dessuten hemme fosterets mentale utvikling. Røyking hos gravide er forbundet med økt forekomst av hyperaktivitet, dårligere konsentrasjon og større lese- og skrivevansker. Forskning viser at 10,4 % av sønner til røykende gravide hadde ulik grad av antisosial eller kriminell adferd ved 22-års alder, sammenlignet med 4,6 % av dem som var født av ikke-røykende, gravide mødre. Tobakkrøyking kan påføre barnet ditt skade også etter fødselen. Finsk forskning viser at barn av røykende foreldre blir 43 % oftere syke, spesielt gjelder dette luftveisinfeksjoner, blodsykdommer, hudproblemer og ulike problemer med nerve- og urinveissystemet. Husk at passiv røyking er nesten like skadelig som aktiv røyking, slik at du bør stille strenge krav til miljøet rundt deg. 2. Unngå miljøgifter: Dette er lettere sagt enn gjort i vår forurensede verden, men det er faktisk en del du kan gjøre selv. Det er viktig å være oppmerksom på både bly, kvikksølv (les mer om dette i neste avsnitt), kobber (som er livsviktig i små mengder, men toksisk i store mengder -- mye kommer fra vannledningssystemet og diverse kjøkkenutstyr), kadmium (som finnes i blant annet kaffe og sigaretter) og aluminium (særlig problematisk for hjernen, og ikke minst for fosteret). Du og partneren din bør helst vurdere å 7

8 8 gjennomføre en hårmineralanalyse innen dere prøver å få barn. På denne måten kan dere få riktig behandling dersom man finner høye nivåer av tungmetaller. Du kan redusere inntaket av en del miljøgifter ved å fjerne de ytre bladene fra salat og bladgrønnsaker, og vaske dem i vann tilsatt 1--2 ts eddik. Unngå kjøkkenutstyr laget av kobber eller aluminium, og spis lite hermetikk. Også noen syrenøytraliserende tabletter kan inneholde aluminiumsalter. Sjekk om vannledningen i ditt hjem er laget av bly eller kobber, og bruk uansett aldri varmt vann rett fra springen i mat eller drikke. Kobberrør brukes til stikkledninger og fordeling av vann inne i bygninger. Når vannet brukes jevnlig, er konsentrasjonsøkningene minimale, men vann som har stått en stund i ledningene, vil som regel ha betydelig høyere konsentrasjoner. Det er ikke uvanlig at vann som har stått i ledningene over natten, inneholder mye kobber. I nybygg tar det en tid før rørene får et innvendig belegg som beskytter mot videre korrosjon. I nye store boligkomplekser, hvor det kan være lange strekk med kobberrør, kan kobberkonsentrasjonen i kranvann være høy til enhver tid. Det brukes dessuten bly i loddemetaller til skjøter i rør innomhus. Også messingkraner inneholder en liten andel bly. Henstandsvann (det første vannet som tappes etter at vannet har stått rolig i ledningen en stund) inneholder derfor forhøyede konsentrasjoner. Bly og kadmium er svært giftige metaller, som akkumuleres i kroppen og kan ha negativ innflytelse på en rekke viktige funksjoner. Barn og fostre er spesielt sensitive for blyeksponering, som blant annet virker inn på nervesystemet, nyrene og bloddannelsen. Kadmium påvirker blant annet nyrer, benbygning og blodtrykk. Ifølge Statens forurensningstilsyn skal konsentrasjonene av disse metallene i norsk drikkevann ikke gi grunn til bekymring, for de skal ikke kunne forårsake noen helseskade. Vi anbefaler deg likevel å installere et bra vannfilter. Velg økologiske matvarer, sørg for ikke å ha amalgamholdige tannfyllinger og undersøk om det finnes eventuelle andre kilder til miljøgifter på arbeidsplassen din. Unngå sterkt forurensede områder og veldig trafikkerte gater. Fisk og miljøgifter under graviditeten Om man bør spise fisk rett før og under svangerskapet eller ei, er et vanlig spørsmål, for mange har hørt at fisk kan inneholde miljøgifter som kan skade barnet. La oss for det første understreke at problemet med miljøgifter er generelt og ikke begrenset til fisk og skalldyr. Det er et like stort, 8

9 9 om ikke større problem, i forbindelse med vann, kjøtt, gryn, frukt, grønt osv. Det er den generelle miljøforurensningen og et intensivt jordbruk som er årsaken til den forurensede maten. Dette er resultat av en overbefolket klode og en etter vårt skjønn svært beklagelig og ødeleggende holdning til prevensjon i både den katolske og muslimske kirke. Det er umulig å produsere nok mat til den sterkt økende befolkningen på jorden, uten å måtte ty til miljøødeleggende produksjonsmetoder, eller genmodifiserte planter og dyr. Ved å velge økologiske produkter kan vi redusere problemet, men det er utopisk å tro at vi kan fjerne det. På den annen side er det bra å vite at vi har et ganske formidabelt avgiftningssystem i kroppen, der leveren har hovedrollen, men der også lungene, tarmen, nyrene og huden er svært viktige. Det er derfor like viktig å sørge for at disse organene fungerer optimalt, noe levende, ekte mat kan bidra til, mens sterkt bearbeidet og «død» mat ikke gjør det. Den bidrar tvert imot både med uheldige miljøgifter og langt mindre av de nyttige stoffene som avgiftningssystemet er avhengig av. Det er i et slikt perspektiv vi må se på inntaket av fisk og skalldyr under svangerskapet. Både mager og fet fisk bidrar med svært viktige elementer i kosten, herunder lettfordøyelig protein av svært høy kvalitet, B-vitaminer og mineraler som selen og sink, bare for å nevne noen. I tillegg gjør fisk og skalldyr det mulig å ha en stor variasjon i kosten. Vi kan velge blant nesten 80 ulike fiske- og skalldyrtyper i Norge alene, mens vi bare kan velge blant 4--5 hovedtyper kjøtt. Det er svært viktig å spise ulike proteintyper hver dag for å unngå utvikling av intoleranser. Det vil med andre ord si at du ikke skal drikke melk eller spise meieriprodukter eller egg hver eneste dag, men variere med andre proteinkilder. Dette kan du få til ved å spise minst 4--5 måltider med fisk og skalldyr i uken. Det behøver ikke dreie seg om middager, du kan like godt spise disse råvarene til frokost eller lunsj. Det er imidlertid noen sorter fisk og skalldyr som er mer egnet enn andre under svangerskapet, og noen få bør du holde deg unna. De største bekymringene rundt fisk/skalldyr og svangerskap har med følgende å gjøre: 1. Fare for bakteriell forgiftning 2. Kjemiske miljøgifter Faren som er forbundet med bakterier, blir nesten eliminert hvis du kjøper fersk eller fryst fisk og tilbereder den innen 24 timer etter innkjøp eller tining. Sørg også for ordentlig rensing, koking, dampkoking eller steking. Det er verre med miljøgiftene, som kvikksølv, dioksiner og PCB. Sistnevnte er syntetiske, organiske klorforbindelser, som nå er forbudt, men som var svært 9

10 10 vanlige innen industrien helt fram til Dessverre er denne giften fortsatt til stede i mat, fordi den har forurenset både hav, elver og innsjøer. PCB er blant annet forbundet med risikoen for lav fødselsvekt, adferdsproblemer og dårligere hukommelse og gjenkjennelsesevne hos spedbarn. Den øker også risikoen for kreft senere i livet. Vi vet ikke eksakt hvordan det er i Norge, men en rapport som ble publisert i Consumer Reports i USA i 1992, konkluderte med at hele 30 % av alle fiskeprøver var av dårlig kvalitet. Halvparten var forurenset med bakterier og en del prøver var forurenset med PCB og kvikksølv. Dette gir så absolutt rom for ettertanke, men det betyr altså ikke at du skal unngå å spise fisk under svangerskapet. PCB samler seg hovedsakelig i fettet og er dermed et større problem i store, fete fisketyper (fersk tunfisk, hai, sverdfisk) som ligger høyere i næringskjeden enn mindre fisketyper som sardiner og sild. Kvikksølv er et potensielt problem i all fisk, men særlig i ferskvannsfisk, fordi det samler seg i selve kjøttet. Kvikksølv i saltvannsfisk kan også forekomme, og da i sjømat fra spesielt forurensede havner og fjorder. Mattilsynet gir kostholdsråd og har lagt ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr fra en rekke havner og fjorder langs norskekysten. Sjekk «Kostholdsråd i fjorder» på nettsidene til Mattilsynet før du drar på fisketur, så får du vite om fisk og skalldyr fra ønsket fiskeplass er trygg å spise. Oppdrettsfisk kan rimelig trygt spises med tanke på kvikksølv. To nye forskningsstudier publisert i USA i oktober 2006 bidrar til å dempe forbrukernes bekymringer når det gjelder helserisiko ved regelmessig inntak av sjømat på grunn av kvikksølv, PCB og dioksiner. Studiene konkluderer med at helsefordelene ved regelmessig inntak av sjømat er langt flere og større enn den potensielle risikoen, blant annet på grunn av den positive effekten i forhold til forebygging av hjertesykdom og normal utvikling av nervesystemet hos fosteret. Forskere ved Harvard University gikk igjennom tilgjengelig publisert litteratur på dette feltet og såkalte meta-analyser (forskning som ser samlet på resultater av flere undersøkelser på samme tema) fram til april 2006 (207 forskningsartikler). De så også på ulike rapporter fra myndighetene og la spesielt vekt på følgende helseaspekter forbundet med sjømat: 1. Risiko for hjerte- og karsykdom 2. Effekt av kvikksølv og fiskeolje på tidlig utvikling av nervesystemet 3. Risiko på hjerte- og nervehelse hos voksne som har fått i seg kvikksølv 4. Helserisiko fra dioksiner og PCB 10

11 11 Regelmessig inntak av fisk og sjømat, særlig fete varianter rike på omega-3-fettsyrene EPA og DHA, er mest forbundet med en redusert risiko for hjertesykdom, samt bedre hjerne- og nervefunksjon og øye- og leddfunksjon hos spedbarn. Den offisielle anbefalingen fra ernæringsmyndighetene i USA er at folk flest bør inkludere flere ulike typer fisk og sjømat i sitt kosthold. Det foreligger egne råd for gravide og ammende kvinner, og for dem som kan bli gravide og barn under 12 år. Det påstås også i forskningsrapporten at bare 9 % av alt PCB i kostholdet til amerikanere kommer fra sjømat, resten kommer fra kjøtt og meieriprodukter. Dette vet vi ikke om samsvarer med norske tilstander, men det er viktig å understreke at det økologiske problemet med miljøgifter i mat ikke på noen som helst måte er begrenset til fisk og sjømat. Men som nevnt tidligere er trolig risikoen for sykdom større ved å unngå fisk og skalldyr, til tross for alt vi vet om forurensning. Forskningsrapporten fra Harvard konkluderer med at to porsjoner fet fisk i uken (rik på omega-3-fett) reduserer blant annet risikoen for hjertesykdom med 36 prosent. Videre reduseres risikoen for for tidlig død av alle årsaker med 17 prosent. Selv om man skal huske at selv lave mengder kvikksølv kan ha en potensielt uheldig effekt på tidlig utvikling av nervesystemet hos fosteret, ser omega-3-fettsyren DHA ut til å ha en positiv effekt, ikke minst fordi DHA er en helt essensiell byggestein for hjernen og nervesystemet. Hos voksne finnes det ikke sikre data på effekten av lave nivåer av kvikksølvforgiftning, men den positive effekten på hjertet som man oppnår ved å spise fisk, reduseres trolig noe. Fortsatt er det sunt å spise fisk. Forskerne mener også at den positive effekten fisk har på hjertet, overskygger de negative effektene ved et samtidig inntak av PCB og dioksiner. Harvard-studien så også på bruken av fiskeolje- eller trantilskudd, som kan inneholde alt fra prosent EPA/DHA, men som skal være så godt som fri for kvikksølv og i mindre grad fri for PCB og dioksiner. Dette varierer fra produsent til produsent, og derfor er det viktig å velge tilskudd fra store og kjente produsenter. Selv om en del av den positive effekten fisk og sjømat har på hjertet, skyldes omega-3-fett, skal man ikke glemme at fisk også bidrar med massevis av andre viktige stoffer, herunder protein, selen og til en viss grad D-vitamin. Hvis du ikke liker fet fisk eller ikke spiser nok fisk, anbefaler vi så absolutt et tilskudd av omega-3 (tran, fiskeolje, selolje) og gjerne sporstoffet selen. Hva blir så konklusjonen av alt dette? Som tommelfingerregel kan ferskvannsfisk fra elver og innsjøer være potensielt mer forurenset enn dypvannsfisk. Små fisketyper fra havet er 11

12 12 også generelt mindre problematisk enn store, og dypvannsfisk fra åpent hav er generelt mindre problematisk enn fisk fanget nær kysten. Sushi er trygt å spise, unntatt biter laget av fersk tunfisk. Rakfisk kan utgjøre en fare for bakteriell infeksjon eller parasittinfeksjon og må unngås, og gravet eller røkt fisk bør spises ferskest mulig. Generelt bør gravide huske å varmebehandle fisk og skalldyr godt før de spises. Gravide kan spise alle typer fisk og skalldyr, bortsett fra: Blåkveite over 3 kilo, Ferskvannsfisk som gjedde, abbor over 25 cm, ørret over én kilo og røye over én kilo. Fiskelever. Gravide bør heller ikke spise påleggene Svolværpostei og Lofotpostei, som inneholder 25 prosent fiskelever. Krabbeinnmat fra skallet (hvitt krabbekjøtt i klør og skallhus kan trygt spises). Eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skate og fersk tunfisk (tunfisk på boks er derimot helt trygt). En del havner og fjorder langs norskekysten er spesielt forurenset. I disse områdene gir Mattilsynet egne kostholdsråd og legger ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr. Disse særskilte rådene -- som alltid er oppdaterte -- er spesielt viktig å følge for gravide. For å få oppdatert informasjon om hvilke sorter fisk og fra hvilke områder det kan være farlig å spise fisk under svangerskapet, kan du kontakte Mattilsynet, eller besøke deres hjemmeside Undervekt, overvekt og graviditet Infertilitet er normalt vanligere i tider med matmangel, og undervektige kvinner mister ofte menstruasjonen. Dette har vært kjent lenge. Svensk forskning viser at en gjennomsnittlig kvinne (160 cm høy) stopper å menstruere når kroppsvekten blir under 52 kg (dvs. en BMI på under 20). Bare 10 % av alle kvinner med en BMI på 18 er fertile, og dette skyldes nok at kroppen trenger en viss minimumsmengde med fettinntak for å produsere de hormonene som er nødvendige for eggmodning og eggløsning. I tillegg må kroppen ha et minimum av energi for å kunne klare den store utfordringen som en graviditet innebærer. Det er derfor viktig å holde en BMI på over 20 og under rundt 23 er optimalt for de fleste. Man må sørge for at kosten ikke blir for fettfattig, samt at man får nok av det essensielle omega-3- og 6-fettet. 12

13 13 De siste 30 årene har vi imidlertid fått et økende problem med fertilitetsvansker og hyppigere aborter, helt parallelt med økningen i antallet overvektige kvinner verden over. Selv moderat overvekt (BMI ) reduserer sjansen for å bli gravid betraktelig og øker risikoen for spontan abort. Ny forskning vil sannsynligvis forklare hvorfor dette skjer. Forskere ved University of Tennessee i USA undersøkte 74 kvinner som hadde hatt to eller flere spontanaborter etter hverandre og sammenlignet dem med 74 kvinner som hadde født minst ett barn uten komplikasjoner. Man målte kvinnenes fastende insulin- og blodsukkernivå og fant at kvinner med insulinresistens (bl.a. med økt mavefett) hadde 27 % spontanaborter, sammenlignet med 9,5 % hos kvinner uten insulinresistens. Insulinresistens øker altså risikoen for spontanabort. Det foreligger som regel insulinresistens ved overvekt, særlig når man har økt magefett. En norsk undersøkelse fastslår at hele 36 prosent av alle fødende i Oppland var overvektige i Det er lite sannsynlig at det er særlig annerledes i resten av landet, eller at problemet har blitt mindre siden. Bare året før, i 2003, var prosenttallet 31,5. Dette er altså en dramatisk utvikling, som forklarer den eksplosive økningen av keisersnitt, svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning. Overvektige kvinner får hyppigere spontan abort eller for tidlig fødsel og føder store barn, som fører til flere keisersnitt og fødselskomplikasjoner. Alle de ovennevnte tilstandene kjennertegnes av et høyt insulinnivå i blodet på grunn av såkalt insulinresistens. Insulinresistens oppstår når kroppens celler blir mindre følsomme for insulinets virkning. Blodsukkeret klarer dermed ikke å komme inn i kroppens celler på normal måte og blir i større grad omdannet til fett i kroppen. Dette er en svært vanlig tilstand, som rammer % av verdens hvite befolkning og opptil 80 % av befolkningen fra Sørøst-Asia og Afrika (for eksempel pakistanere, indere og nordafrikanere). 80 % av alle overvektige har insulinresistens, men hele 9 % av befolkningen har insulinresistens uten å være overvektig i det hele tatt. Det er særlig økt magefett som tyder på at man har insulinresistens, men også høyt blodtrykk, høye fettstoffer (triglyserider) og lavt HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet) er symptomer som kan tyde på insulinresistens. Insulinresistens er en arvelig tilstand, som gir symptomer når man utsettes for uheldig miljø. Hovedårsakene til insulinresistens er inaktivitet, inntak av for mye sukker og andre høyglykemiske karbohydrater som fint hvetemel, poteter, ris og pasta sammen med for mye fett, og ikke minst transfett, det vil si herdet vegetabilsk fett (margariner til industri) i kjeks, industrielt 13

14 14 framstilt brød, wienerbrød m.m. Det er derimot uproblematisk å spise fett uten samtidig å spise mye sukker eller stivelse. Stress og røyking er andre faktorer som forverrer tilstanden. I utgangspunktet får alle gravide (i likhet med alle pattedyr) en viss grad av insulinresistens i annen halvdel av svangerskapet. Det gjør oss i stand til å lagre mer energi og forbrenne mindre og dermed klare det økte energibehovet under svangerskap og amming. Dette skjer samtidig med at vi er mindre mobil og historisk ikke var i like god stand til å hente mat selv. Denne «naturlige» insulinresistensen skyldes den enorme økningen i steroide kjønnshormoner under graviditeten. Overvektige og dermed insulinresistente kvinner får dermed et enda større problem hvis de ikke bevisst spiser bedre og ikke for mye mat under annen halvdel av svangerskapet. Et høyt inntak av sukker, fine melprodukter, mye poteter, pasta, brød og omega-6- fettsyrer bidrar til økt insulinresistens og mange komplikasjoner under svangerskapet. Flerumettede omega-6-fettsyrer finnes i en rekke vanlige planteoljer og margariner og i de fleste bearbeidede matvarer som inneholder soyaolje og herdet vegetabilsk fett. For mye omega-6-fett fører til at kroppen produserer for mye såkalte serie 2-prostaglandiner, som er skadelig i større mengder og kan føre til både økt blodtrykk, forårsake betennelser, sammentrekning av livmoren, astma og allergier eller blodproppdannelse. Omega-3-fettsyrer, som finnes i fet fisk, linfrø og noen nøtter, virker derimot heldig inn på kroppen og sørger for at det dannes mindre av disse skadelige stoffene. For mye insulin i blod er et resultat av et høyt inntak av sukker og stivelse og vil også virke negativt inn, fordi det øker omdannelsen av omega-6-fettsyrer til de ovennevnte skadelige stoffene. For mye insulin øker også fosterets vekt, fordi insulin er et hormon som fremmer vekst og fettlagring. For å unngå alt dette bør du spise mer naturlig, unngå bearbeidet mat og mosjonere regelmessig. Unngå særlig mye stivelse, slik som fin brødmat og fine melprodukter, sukker, poteter, mye pasta og ris. Spis masse grønnsaker, mer belgfrukter, 2--3 frukt om dagen, 1--2 egg om dagen og en neve blandede nøtter. En del fet fisk er forurenset med tungmetaller og miljøgifter, så det kan være best å spise mest mager fisk under graviditeten og heller ta tilskudd av tran og fiskeolje, som er renset for slikt. Hovedkilden til fett i kosten bør være ekstra jomfruolivenolje og kaldpresset rapsolje. Unngå margariner og mye fete meieriprodukter. Velg magert kjøtt, som kylling og kalkun. Det dreier seg egentlig om de samme rådene som kan føre til lavere vekt og bedre helse generelt. Tilskudd av omega-3-fettsyrer og antioksidanter kan være lurt under svangerskapet, særlig hvis kvinnen er overvektig og/eller spiser fet fisk sjelden. 14

15 15 PCO-syndrom: Gå ned i vekt bli gravid Er du overvektig, har menstruasjonsforstyrrelser og kanskje uren hud og økt hårvekst på kroppen, er sannsynligheten stor for at du har polycystisk ovariesyndrom (PCO). I så fall kan dette også være årsaken til at du eventuelt ikke blir gravid. Problemet kan i de fleste tilfeller løses med et tilpasset kosthold, mosjon og en sunnere livsstil for øvrig. Insulin er et universalhormon. Det virker i alle kroppens celler. Hormonsystemet vårt er fint balansert, og hormonene er innbyrdes avhengige av hverandre. Feil kost forstyrrer imidlertid hormonsystemet og kan resultere i en rekke tilstander som ikke kan behandles godt nok med medikamenter. All mat er funksjonell og setter i gang hormonprosesser. Målet er altså hormonell balanse. Polycystisk ovariesyndrom er en arvelig tilstand. Navnet kommer av at mange kvinner med denne tilstanden også har flere cyster (det vil si væskefylte rom) i eggstokkene. Man kan imidlertid ha dette syndromet uten at slike cyster vises på ultralyd. Tilstanden diagnostiseres basert på to tilstander: Menstruasjonsforstyrrelser Tegn på for mye mannlige kjønnshormoner i form av fritt testosteron i blodet. Det kan føre til blant annet økt hårvekst, spesielt på overleppen. Kvinner kan dessuten miste håret fremme i hodebunnen, slik som hos menn. Hvis man utelukker en rekke mer sjeldne tilstander, er dette den vanligste årsaken til at kvinner ikke blir gravide. Tilstanden er et syndrom, og kjennetegnes ved insulinresistens. Insulinresistens er også den medvirkende årsaken til at disse kvinnene legger på seg. Overvekt forverrer i sin tur insulinresistensen, som igjen forverrer infertiliteten. Det hele blir en ond sirkel. Kosthold og mosjon Mellom 50 og 90 prosent av alle kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCO) har forhøyede verdier av fritt testosteron i blodet. Det skyldes at insulinresistens fører til reduksjon av eggehvitestoffet SHGB, som produseres i leveren og som bærer hormonene med seg ut i kroppen. Kjønnshormoner som er bundet til proteiner, er ikke aktive. Det betyr at jo mindre bindende eggehvitestoff som finnes i blodet, jo mer fritt testosteron finnes det. Menn får en lignende virkning av kvinnelige kjønnshormoner. 15

16 16 Generelt ses en økning i infertilitet i sammenheng med en økning av overvekt, og 10 % av alle kvinner med PCO har diabetes type 2, mens hele 35 % har et forstadium til diabetes. Problemet for kvinner med PCO er ikke at de ikke produserer egg, men at befruktede egg ikke fester seg. De fleste problemene, inkludert ufrivillig barnløshet, vil ofte forsvinne med vektreduksjon og riktig mosjon. Enkelte har også behov for spesielle kosttilskudd, og en liten gruppe har i en periode behov for medikamentell behandling. Viktigst er imidlertid kosthold og mosjon. Det er avgjørende betydning å redusere vekten på riktig måte. Poenget er å senke insulinproduksjonen. Det gjøres ved å senke inntaket av karbohydrater, enten ved såkalt ketogen diett eller ved et lavglykemisk kosthold. Samtidig må man sørge for å spise tilstrekkelig med proteiner og riktig fett. Hvis en kvinne med PCO lar være å spise mat som stimulerer insulinproduksjonen, det vil si brød, pasta, ris, poteter, sukker, frukt og belgfrukter, og i stedet spiser kjøtt, fisk, kylling, egg og en rekke karbohydratfattige grønnsaker, vil hun etter tre dager ha brukt opp kroppens lager av karbohydrater. Deretter må kroppen ty til og spalte lagret fett, og i denne prosessen dannes det ketonlegemer, som til og med hjernen aksepterer som energi som et alternativ til blodsukker. Vi anbefaler imidlertid ikke en slik diett over lengre tid, men vil gjerne vise til diettens positive helsemessige effekter ved å nevne at epileptiske barn som ikke responderer på medikamentell behandling, i visse tilfeller behandles effektivt med en ketogen diett, også i Norge. Når det gjelder mosjon, er det viktig at du trener variert. Mosjonen skal være både anaerob (styrketrening) og aerob (utholdenhetstrening). Tren anaerobt 2--3 ganger i uken og aerobt hver dag, det vil si med middels intensitet og i minst minutter, gjerne mer. Eksempler på aerob trening er rask gange, sykling og svømming. Alt over 20 minutter vil føre til at hovedsaklig fett forbrennes. Mosjoner aldri så hardt at du blir tungpustet hele tiden under treningen. Intervalltrening med tidvis stor belastning viser imidlertid svært positive effekter. Gjennomfør treningen på et nivå der du er lett andpusten, men kan føre en samtale. Etter minutter bør pulsen være gjennomgående minst prosent av maksimalpuls. Medikamentell behandling Hvis man ikke kommer i mål, kan det være behov for spesielle kosttilskudd eller medikamenter. Medikamentene som brukes ved PCO, ligner på noen man anvender ved type 2 diabetes, men ved 16

17 17 PCO brukes kun medikamenter som bedrer insulinvirkningen, og ikke de som øker insulinproduksjonen. Det finnes flere medikamenter på markedet, med noe ulik virkemåte. På pakningsvedlegget til de nyeste diabetesmedikamentene på markedet, Avandia (rosiglitazon) og Actos (pioglitazon), kan man lese at en mulig bivirkning er at kvinner som bruker preparatet, kan bli gravide. Disse medikamentene bedrer nemlig insulinvirkningen og insulinresistensen. Vi vet imidlertid ikke om de er skadelige under graviditet, og derfor kan de ikke anbefales for å bli gravid. Medikamentet Metformin (Glucophage med mer) har man derimot lengre erfaring med. Det er effektivt ved PCO og ser ut til å være ganske trygt også under graviditeten, men dette må du drøfte med legen din. Søtsaker bak svangerskapsforgiftning En studie som ble utført ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, viser at gravide som får i seg mye søtt i både fast og flytende form, har en svært økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. Dette fastslår professor Tore Henriksen ved Kvinneklinikken, som gjennomførte studien sammen med overlege Torun Clausen ved Ullevål sykehus. Studien undersøkte kostholdet hos hele 3133 norske gravide, og målet var å se på sammenhenger mellom kosthold og svangerskapskomplikasjoner. Ikke uventet er det betydelige sammenhenger mellom kostholdet og komplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning. Sistnevnte, som også heter preeklampsi, rammer 3--4 prosent av alle gravide og kan utvikle seg til eklampsi, som er en alvorlig tilstand som krever akutt behandling hvis den ikke skal ha dødelig utfall. Det som kjennertegner svangerskapsforgiftning, er forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og mye væske i kroppen. Har en kvinne fått svangerskapsforgiftning en gang, er det større risiko for gjentagelse under senere svangerskap. Det var særlig et høyt inntak av sukker og flerumettede fettsyrer, i tillegg til et høyt kaloriinntak, som økte risikoen for svangerskapsforgiftning hos de undersøkte kvinnene. Problemet er også knyttet til overvekt hos kvinner. Andel overvektige kvinner i fertil alder i Norge har økt, og det samme har vekten hos nyfødte. Kvinner med overvekt, diabetes, svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning får ofte større barn, hyppigere spontan abort og for tidlig fødsel. Alle de ovennevnte tilstandene kjennertegnes svært ofte av et høyt insulinnivå i blodet og insulinresistens (se ovenfor). De samme rådene som gjelder svangerskap, overvekt og insulinresistens vil hjelpe deg til å unngå svangerskapsforgiftning. 17

18 18 Kunnskap er makt Det foreligger svært mye viten rundt hvordan ulike faktorer før, under og etter et svangerskap påvirker barnets helse og forventede levealder. Denne boken har ikke som hovedmål å dekke alle disse faktorene i detalj, til det kunne vi ha skrevet en egen bok, men vi ønsker å informere om viktige kostholdsfaktorer som kan påvirke helsen til både mor og foster/barn. Det er overhodet ikke vårt formål å skape noen frykt eller angst, eller gi dårlig samvittighet hvis du ikke gjør eller har gjort alt riktig. Ingen er perfekt, og vi er klar over at gravide har mer å hanskes med enn å passe på sitt eget kosthold. Likevel er dette temaet såpass viktig at du bør tilegne deg kunnskap om det og forsøke så godt du kan å prioritere kostholdet ditt og livsstilen din i denne viktige og følsomme fasen av livet -- innenfor rimelighetens grenser. Det å bære et nytt liv kan være den mest vidunderlige erfaringen i en kvinnes liv. Det er som å åpne en dør og spasere inn i et nytt kapittel, fullt av overraskelser, nye følelser og et klart definert og viktig mål. De aller fleste som planlegger å bli gravide eller er gravide, tenker mye på hvordan barnet vil se ut, hvilken personlighet det vil ha, hvilke trekk det vil arve fra hvilken av foreldrene. Og ikke minst ønsker man seg et frisk barn. Det er helt opplagt at foreldrenes gener spiller en enormt stor rolle og i stor grad vil være avgjørende for utseende, personlighet og helse. Har for eksempel en av foreldre type 2-diabetes, vil barnet ha 40 % risiko for å utvikle samme sykdom. Er det en ting du ikke kan gjøre noe med, så er det genene dine og at noen av disse vil overføres til barna dine, men heldigvis er det andre ting du kan ta tak i for å forebygge sykdom. Du kan for eksempel gjøre svært mye med livsstilen din og miljøet rundt deg, som kan ha en enormt stor effekt på babyen din. Myten om den perfekte parasitt En vanlig og dessverre i stor grad feil oppfatning har vært at fosteret vil klare seg bra uansett hvordan mors kosthold ser ut. Selv om moren er jernfattig eller spiser lite kalk, vil fosteret hente det det trenger fra morens reserver: jern fra blodet, kalk fra morens tenner og skjelett, omega 3 fra bl.a. morens hjerne. Tidligere var det vanlig å si at «man mister en tann med hvert svangerskap» for å illustrere poenget. Fosteret ble altså ansett som «den perfekte parasitt», som kunne «stjele» alt det trengte fra moren. 18

19 19 I dag vet vi at dette til dels er en myte. Vi vet blant annet at sulten og matrestriksjonene under annen verdenskrig hadde store konsekvenser for både fertilitet og svangerskap. Barn med svært lav fødselsvekt, flere spontane aborter, dødfødsler og medfødte misdannelser var et vanlig resultat av feil- og underernæring hos moren. Vi vet at babyer som måtte tilpasse seg en begrenset tilgang til næringsstoffer under graviditeten, fikk permanente endringer i sin fysiologi og forbrenning. Selv om barna tilsynelatende er friske ved fødselen, er slike forhold under svangerskapet årsaken til mange såkalte slitasjesykdommer senere i livet (for eksempel hjertesykdom og kreft). Barnet er i betydelig grad et resultat av morens kosthold både før og under svangerskapet og i ammeperioden etterpå. Din baby blir hva du spiser I de ni månedene en vanlig graviditet varer, er det ikke bare slik at du er hva du selv spiser. Babyen din er også hva du spiser. Behovet for en rekke byggesteiner og viktige næringsstoffer øker, og det skjer enorme hormonelle og andre fysiologiske forandringer og tilpasninger, som du merker svært godt på kroppen. Plutselig kan du bli mer irritabel, mer følsom overfor ting du ikke reagerte på før, kanskje sover du annerledes eller opplever halsbrann for første gang i ditt liv. I tillegg til at dine egne behov forandrer seg, må fosterets behov dekkes, helst så optimalt som mulig. Fra to celler blir det tross alt gradvis dannet et helt menneske. Hvert valg du treffer vil påvirke babyen din direkte, enten det er å spise X eller Y frokostblanding, drikke kaffe eller ikke eller ta nok folat eller omega-3. Hvert gram protein du inntar og hvert glass vann du drikker har noe å si. Noen såkalte essensielle (livsviktige) næringsstoffer kommer fra begrensede lagre du har i kroppen, vel å merke dersom du hadde et rimelig fornuftig, variert og balansert kosthold før du ble gravid. Andre viktige næringsstoffer lagres ikke i like stor grad, og da er du enda mer avhengig av en kontinuerlig tilførsel via kosten. Dette betyr i sin tur at babyen din er fullstendig avhengig av og blir et resultat av ditt kosthold. En baby som fødes av en mor med et sterkt bearbeidet, snevert kosthold med mye ferdigmat, er helt annerledes enn en baby som fødes av en mor som spiser et variert, balansert kosthold basert på ekte, naturlig mat. Vi vet at faktorer som konsentrasjon, IQ, hukommelse, men også risiko for en rekke sykdommer, inklusive hjertesykdom, kreft og diabetes i betydelig grad «programmeres» under svangerskapet. Selv kostholdet til moren din under hennes svangerskap kan ha betydning for ditt svangerskap og ditt barn. Hvorfor ta risikoen ved ikke å spise sunt? 19

20 20 Tre generelle prosesser finner sted i fosterlivet under graviditeten: 1. Hele kroppen vokser. 2. Organer og vev formes og øker i størrelse. 3. Cellene innen hvert organ og vev differensieres, det vil si blir spesialisert for å gjennomføre spesielle funksjoner, og de øker i antall og størrelse. Denne symfonien av vekstprosesser er forskjellige i de ulike dagene og ukene av svangerskapet og trenger et velfungerende orkester for at det hele skal gi en harmonisk lyd. Visste du for eksempel at den ernæringsmessige helsen til livmoren på unnfangelsestidspunktet er kritisk for at det befruktede egget skal kunne feste seg på livmorveggen og begynne å utvikle seg? De første få ukene etter unnfangelsen begynner det befruktede egg å dele seg til flere celler, som etter hvert danner grunnlag for alle kroppens organer. Kostholdet ditt er helt avgjørende for evnen til normal celledeling i denne perioden, og mangel på ulike næringsstoffer kan føre til feil som kan ha store konsekvenser for barnet ditt eller føre til spontanabort. Den dramatiske veksten som fosteret gjennomgår, innebærer økt behov for masse ulike næringsstoffer, som kalsium, protein, fosfor, omega 3-fettsyrer, magnesium, jern, vitamin B12, vitamin B6. I tillegg trenger du kobber for å produsere mer blodfargestoff (hemoglobin) til det raskt økende blodvolumet ditt. Du trenger dobbelt så mye folat for at alle de nye milliardene med celler skal dele seg normalt. Hvordan din ernæringsstatus er før du blir gravid og under svangerskapet, vil avgjøre om du har alt som trengs for at du skal klare deg bra og for at du skal få et friskt barn. Alkoholmisbruk kan for eksempel føre til at du får barn med lav fødselsvekt og mentale eller fysiske handikapp. Mangel på sink kan føre til hareskår og hjertefeil, mangel på folat kan øke risiko for medfødte feil i sentralnervesystemet, mens mangel på kalsium og D-vitamin (fra sola) kan føre til at barnet får feil i skjelettet. Ditt barn vil altså alltid bære med seg arven etter ditt kosthold. Mammas mat blir babymat Det er både vanlig og logisk at barnas matvaner i stor grad påvirkes av foreldrenes vaner. Visste du imidlertid at også babyen ser ut til å like hva mamma liker? En fransk studie sammenlignet to 20