Vekstnytt korn og potet Nr
|
|
- Viggo Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: VIPS/VARSLING INNEN PLANTESKADEGJØRERE: PLANTEVERNMIDLER: Alle vekstnytt som sendes ut ligger også på vår hjemmeside. Gå inn på og logg på med brukernavn: 1234, passord (dersom du ikke husker adresse til hjemmesida vår, kan du gå inn på og deretter velge ring.) Værutsikter og nedbør: Nedbør siste 7 (14) dager: Landvik 1 mm(2) Lyngdal 21 mm (21) VÆRMELDING: ARRANGEMENTER: Markdager i korn (ugras, gjødsling m.m.) følgende steder: Onsdag 13/5 kl på Lista, frammøte hos Øystein Malde på Kviljo. Torsdag 14/5 kl i Søgne, frammøte ved Ungdomsskolen, Tangvall. 1
2 KORN: I den fine perioden vi har hatt er det sådd mye korn langs kysten og de første spirene har begynt å komme opp. Forholdene så langt har vært gode og det lover bra for veksten videre. Men hvis det blir en del regn framover nå, er det viktig å ha is i magen og ikke stresse utpå før jorda har tørket skikkelig opp igjen. Jordarbeiding og såing før jorda er skikkelig tørr gir dårlige forhold for rotutvikling og redusert vekst og avling. Gjødsling: Jordprøver i vår av tilgjengelig nitrogen viser at mengden avviker lite fra gjennomsnittet, og det blir ikke tilrådd å gjøre endringer i forhold til planlagt nitrogengjødsling. Som nevnt på møter og i skriv i vinter er rett nitrogenmengde også avhengig av blant annet kornpris og gjødselpris. Med Fullgjødsel og som har N-pris mellom 25 og 30 kr/kg N, ligger den optimale N-mengden til bygg og havre ca 1,5 kg N/daa lågere enn i fjor. (ca 8 kg gjødsel). Tilsvarende med Fullgjødsel og som har N-pris mellom 20 og 25 kr/kg N, er ca 0,5 kg N/daa lågere enn i fjor (ca 3 kg gjødsel). For dere som har gjødslet etter gjeldende norm før, er det nå lønnsomt å redusere med de nevnte mengdene, enten som vårgjødsling eller som overgjødsling. Med N-pris under 20 kr/kg N er det ikke grunnlag for reduksjon, det gjelder i praksis når det brukes husdyrgjødsel i kombinasjon med eller N-gjødsel. Ugrassprøyting gjennomgås i neste nr. av Vekstnytt, men ganske kort nevnes litt også her: Ingen nye preparater i år. Express / Harmony Plus vil ut fra pris og virkning være beste valg under de fleste forhold. Tilsett 40 ml/daa Starane/Tomahawk for bredere virkning og for å motvirke resistens mot lågdosemidlene. I bygg og hvete er Hussar OD + Renol aktuell der det er mye tunrapp som spirer fra frø (ikke grastuer). Viktig med tidlig sprøyting, seinest når tunrappen har 2 blad. Ugrasharving er ellers et godt alternativ til sprøyting når det er tørt og relativt lite ugras. Første harving bør tas ca 1 uke etter såing, og ofte er dette tilstrekkelig. Hvis det fortsetter med varmt vær framover kan det bli tidlige angrep av bladlus i år. Sjekk derfor åkrene før ugrassprøyting og ved funn av en del lus kan det blandes inn 25 g/daa Pirimor med ugrasmiddelet. Spesielt området Søgne- Tveit kan enkelte år kan ha tidlige luseangrep. Bladlus kan overføre gul dvergsykevirus, og angrep på et tidlig stadium kan gi dvergvekst og liten avling. Erter til modning: Dere som skal ha erter til modning kan ta kontakt med Jon for å få tilsendt dyrkingsveileding. Aktuell sort (FKRA) er Pinochio, og såmengde ca 23 kg/daa. 2
3 POTET: Tidligpoteter Det ser ikke ut som det er fare for nattefrost kommende uke. Mye plast er allerede fjernet og fiberduken lagt på plass. Det varsles stort sett sol og klarvær fremover, og da er det fornuftig å fjerne mer plast på de åkrene der plantene er ca 5 cm høye og bladene er i kontakt med plasten. Med dagtemperaturer på 15 grader vil det fort bli 30 grader under plasten i solsteiken, og det er ikke bra for potetene. Optimal vekst-temperatur for potet er knapt 20 grader, og det oppnås også under fiberduk slik som været ser ut til å bli fremover. Dersom det ikke er sprøyta ved setting, eller hvis det til tross for sprøyting har spirt frøugras under plasten anbefales 1,5-2,0 g/daa Titus + klebemiddel når plasten tas av, dvs 1 pose Titus WSB til dekar. Det har vært så tørt i år at effekten av jordherbicidene har blitt noe svak. Der det står mye og stort ugras under plasten kan det blandes inn 5-10 g/daa Sencor. Dette vil bedre virkningen mot meldestokk, tungras (bilde t.v.) og vildelslirekne. Bruk 20 ml klebemiddel pr 20 liter vann, selv hvis det tankblandes Titus + Sencor. Lavest dose rett etter plastavtak pga lite vokslag på ugras og potetplanter. Det har vært svært lite nedbør siden setting og vi kan se bort fra utvasking så langt i år. Det bør derfor ikke tilleggsgjødsles utover det som er planlagt i gjødselplanen. Der man har lagt opp til delt gjødsling tilføres gjødsla før det hyppes opp inntil sidene der plasten tas av. Mange har nå meget gode drillformere på setteren, og da er hypping i midten ikke nødvendig. Det kan tvert imot virke uheldig ved at det gir luft inn i radene og dermed øker faren for flatskurv. Andre moment som tidlig og jevn vanntilgang i hele knollvekst-perioden, jordtype og ph spiller også en stor rolle i forhold til utvikling av flatskurv. Nyere forskning viser dessuten at vi har minst to ulike typer flatskurv som reagerer ulikt på kulturtiltak. Seine poteter Det er lovende værprognoser og alt tegner til at det blir gode forhold for setting mot helga og utover neste uke. Laglig struktur og temperatur i jorda er viktig, men det er minst like viktig at settepotetene er i rett utvikling for setting. Når man ikke lysgror er det ideelle at groene har begynt å røre seg en 2-3 mm ved setting. Er det ingen tegn til vekst av groen ved setting vil det gå 3
4 uforholdsmessig lang tid før spiring og groene er da ekstra utsatt for sjukdomsangrep av svartskurvsoppen etc. I motsatt fall, hvis potetene har vært oppbevart for varmt slik at groene har blitt lange og knekker av ved setting, er det dessverre ikke noe bedre. De åpne sårene er inngangsport for bakterier / sopp/ virus. Groene må bryte helt på nytt fra sideskudd, dette vil gi et større ansett, mer småpotet og forsinket høsting. Dersom groene har tatt helt av og blitt alt for lange er det derfor bedre å ta en omgang over sorteringsanlegget for å avspire knollene og deretter la de sårhele på temperert lager før de settes. Som hovedregel bør derfor settepoteter av seine sorter som ikke lysgros oppbevares kaldt (4-6 grader) frem mot setting, og tas frem for å vekkes ved grader ei god uke før planlagt setting hvis de på det tidspunkt ikke viser tegn til sprett. Settepotetene må alltid sjekkes for svartskurv før setting. Dette gjøres ved å vaske noen representative knoller og se etter kullsvarte flekker på skallet. Svartskurvsmitten kjennetegnes ved at den lar seg skrape vekk med neglen og går ikke gjennom skallet. Det er viktig å behandle med kjemiske midler ved setting dersom det er smitte på knollene. Monceren er det mest aktuelle flytende middelet mot svartskurv, og sprøytes ut på knollene med dyser montert på setteren. Dosering skal være 600 ml pr tonn, og væskemengde pr dekar ca 10 liter. Monceren finnes også som pulverpreparat som kan tilføres med spesialapparat eller strøs lagvis i setteren, dosering 2 kg pr tonn. I områder der tidlige angrep av sikader gjør årlig skade, og spesielt på svake sorter som Saturna er det fornuftig å bruke kombinasjonspreparatet Prestige som inneholder Monceren + et systemisk insektsmiddel. Dette gir også effekt mot smellerlarver (kjølmark, jfr. bilde av knoll t.vh.), som ofte er et problem på ompløyd eng. Dosering er den samme som for flytende Monceren, 600 ml pr tonn, som tilsvarer 150 ml pr dekar hvis det settes 250 kg settepoteter pr dekar. Prestige eliminerer ikke sikadene eller bladlusa for hele sommeren, men det er sjelden nødvendig med ny behandling før i juli. Til slutt vil vi minne om at poteter setter pris på djup og god jordarbeiding. Mange harver cm, men både forsøk og praksis har vist at man har betalt i form av bedre avling og kvalitet ved å harve til cm dybde. Kun på den måten kan man få satt potetene 2-3 cm under flatt land uten at de havner helt på harvesålen. I sorter som ansetter 4
5 knollene nær jordoverflata, f.eks Saturna, er det viktig å sette med tilstrekelig dybde i jorda, men likevel bare 5-7 cm jord over knollen. Det blir da lave driller fra setting, og man hypper ikke opp skikkelig før etter at knollene er ansatt (ca cm ris). I sorter som ikke er så tilbøyelig for høyt/grunt ansett kan man på lett jord med fordel hyppe opp til full drillstørrelse samtidig med setting eller like etter setting. Best resultat fås med drillformere, enten montert på setteren eller som eget redskap som kjøres alene Metoden gir litt seinere spiring enn setting på lav drill, men forskjellen er ikke så stor som man skulle tro. Fordelen er at jorda setter seg godt og gir ypperlige forhold for ugrasbekjempelse med Sencor / Fenix like før spiring av potetene. Det blir dessuten veldig lite nyspiring av ugras etterpå siden drillen ikke røres. Forutsatt god vanntilgang og høvelig ph vil denne teknikken også gi mindre problem med flatskurv siden lufta blir klemt ut av rada, og når det ikke hyppes mer kommer det heller ikke inn mer luft. Den optimale formen på drillen med god bredde i toppen gir god plass for en stor avling og lite risiko for grønne knoller. Med riktig settedybde vil det gjerne bli cm jord over knollen, og vi understreker at dette krever friske settepoteter som er i riktig kondisjon ved setting og evt. beiset mot svartskurv hvis de er smitta. Med ønske om fortsatt god våronn, Mvh Sigbjørn Leidal 5
PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerProduktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter
Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerUgrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerHussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries
Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerEffekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator
Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerFront page. Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat
Front page 5 liter Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat Kombinert sopp- og insektmiddel til beising mot svartskurv og sugende insekter i potet. Sammensetning: Pencycuron..........................................................
DetaljerErfaringer fra vekståret 2011
Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras
DetaljerPotetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerDyrkingsveiledning Erter til modning
Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde
DetaljerHvordan unngå svinn på lager?
Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerNettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039
L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerDyrkingsveiledning Erter til modning
Dyrkingsveiledning Erter til modning Bjørn Inge Rostad, NLR Øst : Bilde 1. Erteåker i blomstring. Foto: Bjørn Inge Rostad. Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein (ca. 20-25 %) og er en viktig
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerDekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA
Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerUtfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.
Utfasing av Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? Stadig strengere reglement knyttet til kjemi For EU og Norge er følgende beslutning
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerVekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard
Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,
DetaljerUgrasstrategier i korn 2019
Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )
DetaljerKorleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa
Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring
DetaljerForsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerInsektsbekjempelse i potet
Insektsbekjempelse i potet Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hvorfor insektsbekjempelse? Mye insekter denne sesongen Gjør skade på bladverket og gir mindre grønnmasse Kan medføre et lavere
DetaljerFagmøte potet Landvik 16. Februar 2012
Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerSencor + Fenix Grunnlaget for de reneste poteter i Norge. Copenhagen Oluf Juhl Nordic
Sencor + Fenix Grunnlaget for de reneste poteter i Norge Krav til ugrasbekjempelse i potet Potetene skal være relativt rene gjennom hele vekstperioden Mengden av ugras som kan aksepteres er avhengig av
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerHavre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA
Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerYaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe
YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerRapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008
Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...
DetaljerVi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras
Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig
DetaljerFrønytt
Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerNettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836
L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
Detaljer