23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten"

Transkript

1 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt i sykdomsfrie meristemkulturer dvs. det ytterste vekstpunktet på en groespiss skjæres av og dyrkes videre. Foto: Gustav Karlsen Settepotetstørrelse Norsk sertifisert potet omsettes som basis/sertifisert (B1, B2, B3,C) og skal størrelsesmessig være fra mm. Store settepoteter spirer raskere og sikrere enn små settepotet. Det dannes flere stengler og flere knoller pr. plante når settepoteten er stor. Små settepotet gir færre, men større knoller. Deling av settepotet fører lett til gjennomsmitte av hele partiet, og frarådes. Forbehandling Grodde settepoteter gir større avling med høyere kvalitet enn ugrodde. Spirehastigheten bedres og dermed oppnås tidligere salgbar avling med større knoller. Lysgroing: Høvelig grotid er 6-8 uker ved C. Økes temperaturen kan en forvente større effekt, men det er fare for mer stengelråte. Den relative luftfuktighet bør være %. Lysintensitet: lux, dvs. 40 W lysrør med 2 m avstand. God lystilgang er viktig for utviklingen av korte og kraftige groer.

2 Korte kraftige groer. Foto: Kolbjørn Eriksen Varmebehandling: En del brukere har praktisert å sette poteten ved C en kort tid før setting. Groen skal her bryte igjennom skallet, men uten at det blir utviklet en fullstendig groe. Under gunstige forhold gir varmebehandling bare halve avlingsøkingen i forhold til lysgroing. Metoden er også svært usikker fordi groene lett kommer for langt og de er derved utsatt for brekking under setting. Potetsorter Tre viktige stikkord i forbindelse med valg av sorter til potetdyrking er: Egnethet, marked og settepoteter. Sortene må være egnet for jordtype, veksttid og klima på dyrkingsstedet. Markedet har stor betydning. I Nord- Norge har det stort sett etterspurt matpoteter, mens det nå er blitt mer fokus på poteter som er egnet til videreforedling/skrelling. Sorter til slik produksjon bør helst ha noe langstrakt form og jevn overflate (minst mulig skrellesvinn), fravær av indre feil, helst gul kjøttfarge og være sterke mot mørkfarging etter skrelling/behandling. Matkvaliteten må selvsagt også være god men kravene til tørrstoffinnhold og melenhet er lavere enn for tradisjonelle matpoteter. Sist men ikke minst må sorter for salgsproduksjon være godkjente og i offentlig avl. Ellers vil det ikke være tilgang på statskontrollerte settepoteter for regelmessig utskifting av eget materiale. I Nord-Norge er det sortene Troll, Mandel og Gulløye som dominerer dyrkingen. Blå Kongo. Foto: Kolbjørn Eriksen. Vanligvis deles sortene inn etter hvor lang veksttid de krever fram til modning. Vi snakker om tidlige, halvtidlige, og halvseine/seine sorter. Rein tidligproduksjon er imidlertid ikke særlig aktuelt i nord ettersom opptakstida blir for sein for tidligmarkedet. Tidlige sorter kan tas opp fra midten av juli (Helgeland), halvtidlige sorter tas opp fra begynnelsen av august mens øvrige sorter vanligvis dyrkes for vinterlagring og tas opp i september. I nordlige områder av landet bør en ikke tenke på å dyrke de seineste sortene på sortslista. Følgende sorter er å finne i landsdelen, men det produseres ikke statskontrollerte settepoteter av alle sortene.

3 Tidlige sorter: Snøgg er den tidligste sorten på sortslista. Knollene har rød skallfarge og gult kjøtt. Sorten har store knoller og stor avling ved tidlig høsting, men ofte lavt tørrstoffinnhold og vasne knoller. Anbefales ikke i Nord-Norge. Ostara har kvite, store, jevne knoller med lys gul kjøttfarge. Den er hovedsorten i tidligproduksjonen sørpå, men blir noe vassen ved dyrking i Nord-Norge. Rutt har lys rød skallfarge og gult kjøtt. Knollene er store og har bra knollform. Matkvaliteten er noe bedre enn for Ostara. Sorten er svak mot lagerråter (foma og fusarium). Aksel er en ny sort under godkjenning som ligger mellom Rutt og Snøgg i tidlighet. Den har runde, sterkt røde knoller med lys gult kjøtt. Aksel har noe dype grohull, men jevn og fin størrelse. Sorten spirer raskere og er sterkere mot flatskurv enn de andre tidligsortene. Matkvaliteten er meget bra. Halvtidlige sorter: Laila har langovale, jevne knoller med lys rødt skall og meget svak gul kjøttfarge. Avlingene er store, mens tørrstoffinnholdet er noe lavt. Matkvaliteten er rimelig bra tidlig om høsten. Sorten er svak mot tørråte og flatskurv. Lite dyrket i Nord-Norge. Brage har knoller med rød skallfarge, lys gult kjøtt og meget bra form. Sorten blir noe brukt til skrelling i Nord-Norge. Tørrstoffinnholdet er omtrent som for Laila men matkvalitet og lagringsegenskaper er noe bedre. Brage er meget svak mot flatskurv og tørråte, men er likevel blitt en av hovedsortene i Nord-Norge siden godkjenningen i Grom er en ny sort med meget jevne, røde knoller med kvitt kjøtt. Avlingspotensielet er på nivå med Brage, men tørrstoffinnholdet er noe høyere. Matkvaliteten er meget bra og sorten egner seg godt for råskrelling. Grom er sterk mot tørråte og sterkest mot flatskurv av de halvtidlige sortene. Av negative egenskaper må nevnes at sorten er svak mot rust (jordboende virus). Provita har lange, jevne, kvite knoller med lys gult kjøtt. I utgangspunktet er dette en spesialsort for chipsproduksjon, men sorten har høgt tørrstoffinnhold og også god matkvalitet. Den viktigste innvendingen er avlingsnivået som ligger prosent under Brage. Provita er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv og grønne knoller. Sorten ble godkjent i 1991 men har ikke fått noe innpass i nordnorsk dyrking. Halvseine/seine sorter: Gulløye er en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har runde knoller med lys gul skallfarge, middels dype rødfargede grohull og gul kjøttfarge. Sorten har svært god matkvalitet men er svak mot de fleste potetsjukdommer. Gulløye egner seg best i Troms og Finnmark hvor det blir brukbare avlinger selv om knollene vanligvis er noe småfalne. Dessverre er sorten noe utsatt for sprekking og har i dag liten plass i salgsproduksjon. Gulløye bør kunne finne plass i markedet som eksklusiv matpotet på linje med Mandel. Ottar har røde knoller med gult kjøtt, bra form og høgt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot flatskurv, men har ellers middels motstandsevne mot de fleste potetsjukdommene. På grunn av moderat avlingsstørrelse og småfalne knoller er sorten på vikende front selv om matkvaliteten er svært god. Dyrkingsområdet er fra midtre Nordland og nordover. Troll har sterkt røde, rundovale knoller med meget bra form. Kjøttfargen er sterk gul og sorten brukes noe til skrelling i Nord-Norge. På grunn av jevnstore knoller og stor salgbar avling avling er Troll blitt hovedsorten i nordnorsk potetdyrking. Den er spesielt godt egnet som høstpotet fram til jul. Troll har middels tørrstoffinnhold i knollene og bra matkvalitet. Den er meget sterk mot mange potetsjukdommer, spesielt tørråte og foma lagerråte. Minus med sorten er at den er noe svak mot flatskurv og utsatt for kolv (hulrom) i de største knollene. Mandel er som Gulløye en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har lange, slette knoller med lys gul skallfarge og sterk gul kjøttfarge. Mandel er delikatessesorten framfor noen og prises deretter. Tørrstoffinholdet er høgt og matkvaliteten svært god, men knollene er ofte småfalne og avlinga lavere enn for mange av de andre sortene. Mandel er meget svak mot mange potetsjukdommer, med unntak for flatskurv og foma lagerråte. Et kvalitetsproblem er ellers en tendens til blåfarging i kjøttet. God overmolding i veksttida og beskyttelse mot lys etter opptak reduserer dette problemet. Pimpernel har mørk rødt skall, sterkt gul kjøttfarge og meget bra knollform. Knollene er tørrstoffrike, melne og har en meget god matkvalitet. Selv om sorten er svært sein og ikke hevder seg avlingsmessig i Nord-Norge, har popularitet og etterspørsel ført til at den dyrkes langt nordover i Nordland. Sorten er utsatt for mørkfarging, spesielt etter skrelling og støtskader, og den er noe utsatt for flatskurv. Den er ellers sterk mot potetsjukdommer, spesielt tørråte, den gror seint og er en utmerket lagringspotet. Oleva er en sort med ovale, røde knoller, lys gult kjøtt og bra form. Sorten har et stort avlingspotensiale og er sterk mot indre defekter. Den er imidlertid utsatt for enkelte potetsjukdommer

4 (bl.a. foma lagerråte) og mekaniske skader/støtblått. Tørrstoffinnholdet er i overkant av Troll og matkvaliteten bra. Asterix er en forholdsvis sein sort med lange røde knoller med glatt fin overflate. Kjøttfargen er gul. Sorten er aktuell både som matpotet, til skrelling og til annen videreforedling. Den har et høyt avlingspotensiale men dessverrre et noe lavt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot tørråte på riset og flatskurv, men sterk mot mekanisk påvirkning. Kerrs pink har lys røde knoller med kvitt kjøtt. De er noe ujevne i formen og har djupe grohull. Tørrstoffinnholdet er middels og matkvaliteten meget god, men sorten er sein og lite brukt i Nord-Norge. I de seinere årene er den også gått sterkt tilbake i landsmålestokk, spesielt på grunn av dårlig motstandskraft mot sjukdommer (særlig tørråte) og dårlig lagringsevne. Beate har langovale knoller med rødt skall og kvitt kjøtt og meget grunne grohull. Sorten har gode skrellegenskaper og er en av hovedsorten i Sør-Norge. Selv om avlingene kan bli bra også i nord har den liten dyrkingsmessig betydning her. Det kan skyldes et noe lavt tørrstoffinnhold og dermed redusert matkvalitet. Beate er sterk mot flatskurv men utsatt for foma lagerråte. Peik har lys rød knollfarge og svak gul kjøttfarge. Den har store, ovale knoller med grunne grohull og meget bra form. Salgbar avling ligger rundt gjennomsnittet. Sorten har brukbart tørrstoffinnhold, bra matkvalitet og gode skrelleegenskaper. Den er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv, bløtråte, mekaniske skader og indre defekter (kolv). Lite brukt i Nord-Norge. Saturna har rundovale knoller med middels djupe grohull, kvit skallfarge og lys gul kjøttfarge. Sorten har høgt tørrstoff og er en av de viktigste industrisortene i Sør-Norge. Danva er også en rein industripotet med meget høgt tørrstoffinnhold. Den har høgt avlingsnivå og er meget sterk mot tørråte, men svak mot flatskurv. Ulike potetsorter. Foto Kolbjørn Eriksen. Krav til jord og jordkultur Generelle krav: Vassjuk jord eller steinrik jord egner seg dårlig. God luftveksling er viktig. Potet har grunt- og lite rotsystem, med optimal rotvekst mellom ⁰C Krever godt drenert jord med normal kalktilstand < ph 6,5 Økt fare for flatskurv ved høgre ph-verdier. Plass i omløpet: Potet er en god forkultur som forbedrer jordstrukturen. Dyrkes potet sammenhengende på samme skift i mange år, må en være på vakt mot oppsmitting av skadeorganismer.

5 Jordarbeiding: Målet med all jordarbeiding er å forbedre jordstrukturen Rett tid er viktig. Jorda må ikke være for fuktig når jordarbeidingen tar til. Potet krever dyp og laus jord, men ikke finsmuldra. Overdreven jordarbeiding er uheldig. Dyp pløying fulgt av dyptindkultivator/ S-tindharv med liten tindavstand gir en ideell åker. For å unngå klumpdannelse bør harvedybden økes gradvis. Nye harvetyper med vibrerende tinder roterende i horisontalplanet har vist seg å være godt egnet. På lett jord er det fordelaktig med vårpløying pga. raskere opptørking og oppvarming av jorda. På tyngre jord i innlandsklima er det alltid fordelaktig med høstpløying. Potet har stort behov for vann. Jordarbeiding og setting bør derfor følge tett på hverandre. Jordpakking og kjørespor: Jordpakking bestemmes av fuktigheten i jorda, maskinenes marktrykk og tyngde. Jord med mye leire pakkes lettere enn grovere jordarter, men sandjord er også utsatt for pakkingsskader. Utnytt traktorens og redskapenes kapasitet maksimalt ved å begrense antall kjøringer og antall kjørespor, bruk tvillingmontasje og reduser lufttrykket i dekka. Bruk smale traktordekk (9-11 ") og stor radavstand for å unngå pakking av kantene på potetfårene og dermed klemskader direkte på de nye knollene. Setting i «parfårer» redusere faren for klemskader, f.eks 70 cm mellom fårene under traktor og 80 cm mellom potetfårene der traktorhjula går. Behold faste kjørespor gjennom hele vekstsesongen. Gjødsling Næringsbehov Gjødslingsnormene for Nord- Norge er satt fra 7-12 kg N pr da, fosforbehovet 3-5 kg P pr da og kaliumbehovet kg K pr da. Forsøk fra Indre Troms har vist der det kun brukes Fullgjødsel Mikro, vil det gi for lav fosfordekning. I dag benytter de aller fleste plasseringsmetoden for gjødsla til potet. Forsøk viser positiv effekt av plasseringsgjødsling av N og P, mens utslagene for K-gjødsling er like god for bredgjødsling. Bruk ikke klorholdige gjødseltyper da disse reduserer tørrstoffinnholdet i poteten. Det mest aktuelle er Fullgjødsel Mikro. Husdyrgjødsel inneholder en del klor, og må brukes med forsiktighet. Tabell 1. Nitrogenbehovet varierer etter følgende faktorer:

6 Virkning av de ulike næringsstoffer Nitrogen (N) Positiv virkning på knollavlingene og tørrstoffavlingen opp til 7-10 kg N pr daa. Sterkere nitrogengjødsling forsinker knollansetting og modning Sterk N-gjødsling gir stor risvekst som lett gir sykdom og legder på riset Matkvaliteten reduseres ved overdreven N-gjødsling Fosfor (P) Fremmer rotutvikling og næringsopptak- Positiv virkning på avling, knolltall og matkvalitet forutsatt tidlig og balansert gjødsling Forsøk viser at det er sortsvariasjoner i P-tilgjengelighet ved at de ulike sortene har forskjellige egenskaper i å ansette knoller. Dessuten har de forskjellige sortene ulik rotutbredelse. Variasjon i P-behov etter bruksområde for potet er også betydelig fra chips, konsumpotet, settepotet m.m Frigivelse av P avhenger av jordstruktur, jordfuktighet, kalktilstand, jordtemperatur, ph, organisk materiale og mikrobiell aktivitet. Motvirker og i noen grad forsinket modning som nitrogenet forårsaker- Ved P-Al lavere enn 5 trengs vanligvis et fosfortilskudd Uansett fosfortilstand i jorda bør det ikke brukes mindre enn 1 kg fosfor pr daa Ved P-Al mellom 5-10 brukes erstatningsgjødsling Forsøk fra Indre Troms viser økt avling med ekstra tilførsel fosfor opp til 3,5-4 kg P pr daa. Her må det tas hensyn til potetsort, jordstruktur, jordfuktighet m.v Kalium (K) Avgjørende for avlingsnivå og særlig knollstørrelse Potet har stort behov for kalium, men tilføres store mengder reduseres tørrstoffinnholdet Etter eng øker behovet for kalium Tilstrekkelig tilgang på kalium motvirker mørkfaring og støtblåttskader Høgt kaliumnivå kan hemme opptak av magnesium Magnesium (Mg) Lav magnesiumdekning kan gi mindre avling, redusert kvalitet og dårligere lagringsevne Et viktig stoff for oppbygging av plantenes cellevegger Mangel på magnesium kan oppstå der det er små reserver i jorda eller der jorda er naturlig kaliumrik eller der det har vært gjødsla sterk med kaliumgjødsel Ideelt Mg-Al er over 6. Der Mg-Al er lavere enn 4, bør det tilføre ekstra magnesium gjennom vanlig gjødsling, bladgjødsling eller dolomittkalk der det er behov for det Mangelsymptom ses først på eldre blad, og oftest på sand og torvjord.

7 Kalsium (Ca) Kalsiumtallet (Ca-Al) bør være over 80 og ideelt 100 Stoffet vaskes særlig lett ut på jorda med lavt mold- eller leirinnhold Lav kalsiumdekning reduserer avlinga og kan øke andelen indre defekter som kolv. Innhold av Ca i skall og knoller forbedrer skallkvaliteten og gir økt motstandsevne mot inntrenging av forskjellig patogen organisme. Ca er et viktig næringsstoff for oppbygging av god cellestrukturer Ca styrker toleransen mot sykdommer og hindrer brunflekk og rust Opptaket av kalsium er enveis og betinger jevn tilgang på både kalsium og vann gjennom hele vekstsesongen. Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet. Opptaket skjer bare gjennom nydanna røtter og knoller. Derfor bør KalksalpeterTM legges i raden sammen med settepoteten slik at kalsiumet er oppløst i fåra over stolonene allerede fra knollsettingen. Når forholdet mellom kalium og kalsium blir for stort kan disse stoffene motvirke opptaket av hverandre (antagonisme) Fullgjødsel inneholder lite kalsium, men KalksalpeterTM er en god kilde YaraVitaTM Solatrel er spesielt tilpasset næringsbehovet til potet for å sikre gode avlinger av god kvalitet og derved økt sorteringsutbytte Svovel (S) Viktig for å opprettholde gode avling og høg kvalitet Mangel på svovel vises først på de yngste blada, mens mangel på nitrogen viser seg først på de eldste blada Mangelsymptomene er avfarging og gulning av blada Brukes Fullgjødsel eller Fullgjødsel Mikro vil svovelbehovet bli dekket Bor (B) Lav dekning reduserer kvaliteten fordi andelen indre defekter øker. Kort veg fra mangel til forgiftning Opptak av kalsium og bor skjer på samme måte, virker på samme egenskaper, men kan ikke erstatte hverandre Ekstra tilførsel anbefales derfor gjennom Bor-KalksalpeterTM. Alle fullgjødselslag er borfattig Det bør ikke bladgjødsles med bor til potet! Mangan (Mn) Sjelden mangel på mangan i jorda, men der det er høg ph kan det bli mangel Ekstra tilførsel gjøres gjennom bladgjødsling med 2 % oppløsning av mangansulfat

8 Mineralgjødsel Et viktig tiltak for å oppnå matpotet med stor knollavling med høgt tørrstoff og gode kvalitetsegenskaper, er balansert gjødsling. De siste års forsøk har vist at det har stor betydning å sørge for gjødsling som gir kvalitetsforbedrende effekt og på samme tid optimerer avlingene med en mest mulig effektiv gjødslingsstrategi. Forutsetningene for lykkes er å balansere næringsstoffene både i mengde og tid med basis i jordanalyser, avlingspotensiale, sortsegenskaper og hva poteten skal anvendes til. I forhold til indre kvalitet og skallknollkvalitet, er fokuset særlig rettet mot kalisum, magnesium og bor. Beste måten å sikre dette på er delt gjødsling med KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium), Svovel-KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium, magnesium og svovel) og Bor-KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium, bor). Der jordanalysene viser lavere Ca.Al tall enn 80-10, er det anbefalt med delt gjødsling. På jordarter med lavt mold- eller leirinnhold er risikoen for underdekning av kalsuim stor, og derfor er delt gjødsling fordelaktig. Tabell 2. Næringsstoffenes innvirkning på potetkvalitet Knoll-størrelse Tørrstoff Mørk-farging Bløtkoking Sund-koking Nitrogen øker reduseres øker øker Reduseres Fosfor påvirkes øker svakt (reduseres) reduseres øker Kalium øker reduseres reduseres øker Reduseres Med bakgrunn i den forsking som har foregått de siste årene, tar dagens gjødslingsalternativene ta utgangspunkt i balansert gjødsling Mikro i kombinasjon med KalksalpeterTM gir også gode resultater, men denne gjødslinga faller noe dyrere enn bruk av Fullgjødsel Mikro i kombinasjon med Opti-Start være aktuell. Ved gode jordanalysetall på fosfor og kalium kan en nytte Fullgjødsel Mikro som eneste gjødsel. Der det dyrkes potet i omløp med eng, bør gjødslinga reduseres med 2-4 kg nitrogen. Første og andre året etter eng bør en være oppmerksom på at kaliumtilstanden ofte er dårlig. Det kan være god grunn til å tilføre kg kalimagnesia pr. dekar de to første årene etter eng. Ved slik gjødsling får en også behov for å tilføre ekstra svovel. Husdyrgjødsel Potet kan nyttegjøre seg moderate mengder husdyrgjødsel svært bra. Kombineres Fullgjødsel med husdyrgjødsel anbefales 2-3 tonn blautgjødsel nedmolda om våren. Økes mengden husdyrgjødsel vil dette lett gå ut over avling og kvalitet. Det er imidlertid vanskelig å gjødsle rett med husdyrgjødsel, fordi næringsinnholdet varierer så sterkt og dessuten er det vanskelig å få dosert jevnt. Fosfor, kalium og magnesium i husdyrgjødsla har om lag like god virkning som samme mengde gitt i Fullgjødsel. Utnyttinga av nitrogen er som regel dårligere. I de fleste tilfeller er fosfortilstanden god på husdyrbruk. Kaliumtilstanden er ofte mer variabel spesielt etter ompløyd gammel eng. Dessuten kan det bli mangel på svovel dersom det ikke brukes i kombinasjon med svovelholdig Fullgjødsel. Hovedprinsippet for bruk av husdyrgjødsel til potet er at en gir så mye husdyrgjødsel at fosforbehovet er dekket og kompletterer med mineralgjødsel.

9 Aktuelle gjødslingsalternativer i Nord Norge: Gjødslingsmetoder Gjødsling samtidig med setting (radgjødsling) har utviklet seg til å bli den ledende metode. Erfaring tilsier at denne metoden gir bedre utnyttelse av gjødsla og lavere gjødselforbruk. Breigjødsling og radgjødsling ser imidlertid i forsøk ut til å være jamgode metoder. Normalt er det best å tilføre all gjødsla like før setting.. På lette jordarter med bruk av Fullgjødsel Mikro, kan det være aktuelt å gi % av totalmengden ved setting og resten før siste hypping. Vanning er en forutsetning ved delt gjødsling! En nedbørsfattig periode uten vatning kan resultere i for sein gjødselvirkning, med nedsatt tørrstoff og forsinket modning som resultat. En av grunnene for å velge en kombinasjon av Fullgjødsel Mikro med KalksalpeterTM, er å få tilført mer kalsium. Kalsium kan til en viss grad senke andelen av indre feil. For å få en optimal tilgang av kalsium til plantene, er det svært viktig at dette næringsstoffet er til stede i rotsonen på et tidlig utviklingsstadium (fra stolondanning), og at jordstrukturen og vanntilgangen er tilfredsstillende. Ved denne kombinasjonen bør halvparten av kalksalpeteren tilføres sammen med Fullgjødsel Mikro før setting. Setting Radavstand - Setteavstand Normalt nyttes en radavstand på ca 70 cm og en setteavstand på 30 cm. Det vil da gå med kg settepotet pr. daa. Dersom det nyttes utstyr med større radavstand enn 70 cm, reduseres setteavstanden slik at det går med kg settepotet. Der settepotetstørrelsen reduseres nyttes kortere sette/radavstand. Potetsetting. Foto: Kolbjørn Eriksen.

10 Tabell 3. Antall kg settepotet ved ulik radavstand/setteavstand Avstand i cm Radavstand Konklusjon: Velg radavstand etter det utstyr som nyttes og reguler setteavstand slik at det går med kg settepotet pr daa. Troll: Under gode vekstforhold bør Troll settes med liten setteavstand, gjerne ned mot 20 cm, for å redusere andelen svært store knoller. Mandel: Settepotet av Mandel er betydelig lettere enn de andre potetsortene. Normalt nyttes det ca 200 kg pr. daa. Tildekking Dersom poteten settes dypt, fører dette til sein oppspiring og lavere avling. Hvis poteten settes dypt og vi får periodevis kaldt og fuktig vær, kan det oppstå betydelige angrep av svartskurv. Figur 2. Snitt av potetfåre som viser gunstig settedybde og hypping

11 Ugrasbekjempelse På grunn av dyrking av potet på rader og lang oppspiringstid av potetene, ligger forholdene svært godt til rette for mekanisk eller termisk bekjemping. Mot breiblada rotugras er radrensing den viktigste metode, og mot kveka er sprøyting best. Mekanisk ugraskamp gir best resultat under tørre forhold. I praksis er kjemisk bekjemping den dominerende metode fordi dette gir et sikkert resultat under de fleste forhold. Hypping - radrensing Hypping, radrensing og avsluttende hypping utføres før riset dekker tomfåra. Det er viktig med ei god avsluttende hypping for å dekke alle knollene. derved unngår vi grønnfarging og knollene får større jordmasser å vokse i. Tilstreb en avrundet fåre og ikke spiss form. Kjemisk ugraskamp Tabell 4. Ugrasmidler i potet Vanning For å oppnå stor avling, må det være jevn tilgang på vann fra begynnende knollansetting (ca 2-4 uker etter oppspiring) og fram til høsting. God jordfuktighet sikrer stor og konsentrert knollansetting, mindre vekstsprekker og mindre flatskurv. Ujevn vanntilgang kan gi alvorlige kvalitetsfeil som kolv, vekstsprekker, lavere tørrstoffinnhold, forsinket modning og dårligere lagringsevne. Størst behov for vann fra begynnende knollsetting og utover i vekstsesongen. Store vannmengder kan gi utvasking. Ukentlig vanning som god rotbløyte (20-30 mm) og med tilstrekkelig forstøving er best.

12 Sykdommer på potet Generelle tiltak for å forebygge sykdom i potet: God jord- og plantekultur Statskontrollerte settepoteter Opptak av potetene under tørre og varme værforhold- Gode lagringsforhold Skånsom håndtering Rengjøring/desinfeksjon av storkasser Bakteriesykdommer Ringråte: En meget alvorlig potetsykdom som vanligvis opptrer som latent smitte under kjølige vekstforhold. Smitten slår først ut etter mange generasjoner og er derfor vanskelig å bekjempe. Symptom: Råte i ledningsvevet lett synlig ved gjennomskjæring av knoller En gul smøraktig masse som tyter ut fra snittfalten (karstrengen) Smitte skjer i hovedsak med infisert settepotet. Selv i råtne og knuste knoller som har tørket inn i kassene, sorteringsutstyr o.l, kan smittefarlige bakterier overleve mer enn ett år. Tiltak for å unngå ringråte: Kjøp bare statskontrollerte settepoteter Lån ikke redskaper eller annet utstyr uten at det er grundig vasket og desinfisert Der det er mistanke om ringråte skal det sendes prøve til Planteforsk, plantevernet, 1432 Ås Stengelråte: Sykdom der potet er eneste vertsplante Symptom: Plantene visner og gulner Stengelen like over og like under jordoverflata blir svartbrun og vasstrukken og råtner etter hvert Råte i knoll starter i navlefestet Tiltak for å unngå stengelråte: Fornye settepotet (statskontrollert vare med lavt latent smittenivå) Velg veldrenert og godt bearbeid jord

13 Blautråte: Sykdommen er forårsaket en bakterie som er nærstående til stengelråtebakterien. Generelt opptrer stengelråte i åker og blautråte på lager. Tiltak for å unngå blautråte: Skånsom opptaking under tørre og gode forhold Forlagring i to uker på C med høg relativ fuktighet gir effektiv sårheling i mekaniske skader. Behold høg relativ fuktighet og unngå temperatursvigninger i lagringsperioden. Flatskurv: Sykdommen kan angripe både gulrot, kålrot og potet. Tiltak for å unngå flatskurv: Unngå skurvsvake sorter på lett jord med høg ph. Vatning ved knollansetting, 2-3 uker etter spiring reduserer angrepene En viss komprimering av drillene i perioden før oppspiring er også gunstig Soppsykdommer Tørråte: Sykdommen er forårsaket av en bladskimmelsopp som angriper potet og tomat. Symptomer i åkeren er mørke flekker på bladene som under fuktige forhold har et grått/hvitt belegg på undersiden av bladene. Smitteveg: Potetene smittes om sommeren og høsten ute på jordet og under opptaking. Smitta settepotet settes året etter og fra noen av de smitta settepotetene vokser tørråten opp i riset (primærsmitte) og produserer nytt smittestoff. Sporene fra smitta ris spredes med vinden til friske planter og infiserer de friske plantene. Fra noen av de smitta plantene vaskes sporene ned til knollene i veksttida og knollene smittes. Noen knoller kan bli smitta under opptaking dersom det er frisk smitte i riset - og ringen er sluttet Jordsmitte fra det ene året til det andre er ikke påvist, men muligheten er til stede Tiltak for å unngå tørråte: Sortsvalg, kjemisk og mekanisk bekjempelse er viktige momenter i kampen mot tørråte. Velg sorter som er sterk mot tørråte spesielt mot tørråte på knollene Bruk settepoteter uten tørråte. Systemiske midler brukes maksimalt to ganger i året. Halvsystemiske middel som Tyfon kan brukes tre ganger i året.

14 Bruk helst forebyggende midler. God hypping av potetene medfører mindre risiko for smitting av knollene. Følg opp tørråtebekjempelsen helt til vekstsesongens slutt. Oppdages tørråte på riset må riset svies ned/knuses 14 dager før høsting. Fomaråte: En typisk lagringssykdom forårsaket av en sårparsitt. Angrepene blir først synlig som en svak innsenking på potetknollene. Gradvis vokser dette ut, og avtegner seg etter hvert som et tommelfingeravtrykk på skallet. Det oppstår hulrom i knollen og i disse kan en se lys filt av mycel. Den indre råten er alltid avgrenset av friskt vev med en mørk sone. Foma kan lagres i barkvevet i knollen uten å vise symptomer. Ved kjølig lagring eller transport i kulde kan den starte å vokse og gi symptomer. Når poteten er satt, kan det spres foma i jorda og opp i stengel. I august kommer det symptomer oppe på stengel som mørke flekker. Her produseres sporer som spres på jorda og knollene. Soppen lever kort tid i jorda, men lengre på planterester i jorda. Resistente potetsorter finnes ikke. Tiltak for å unngå fomaråte: Skånsom opptaking og handtering reduserer andelen mekaniske skader og dermed hindres sykdommen i å gå inn i knollen God sårheling etter opptaking er særdeles viktig. Unnå tidlig sortering og lang lagring etterpå Beising av settepotet må skje umiddelbart etter opptaking Fusarium: Symptomene på fusariumråte er innsunkne flekker på potetknollen. I disse flekkene rynkes skallet i karakteristiske konsentriske ringer. Fargen på råten varierer fra lys gulbrun til mørkebrun og den er ikke skarpt avgrenset mot frisk vev verken inne i knollen eller utenpå. Pga vanntap fra skadestedene oppstår det hulrom under infeksjonsstedene og ofte kan en se et blåaktig mycel i disse. Fusariumsoppen er en vanlig utbredt jordboende sopp, og en må regne med at potetene har smittestoffet med seg inn på lagret. Fusarium er sammen med foma de mest utbredte lagersykdommene her til lands. Tiltak for å unngå fusariumråte: Bruk motstandsdyktige sorter, friske settepoteter og vekstskifte Høsting under gode værforhold og skånsom handtering. God sårheling ved innlagring. God reingjøring og desinfeksjon av utstyr, lager og kasser Svartskurv: Svartskurv skyldes en jordboende stilksporesopp og finnes i all kulturjord og kan angripe andre kulturer enn potet. Skaden blir sterkest når settepotetene er smittet. Sykdommen skyldes de svarte hvileorganene som

15 dannes som prikker/flekker på knolloverflata. Det kan utvikles alvorlige skader både på knoller, groer, røtter og underjordiske stengler. Kjølig og fuktig vær etter setting gir størst skade av svartskurv. Tiltak for å unngå angrep av svartskurv: Unngå å dyrke potet for ofte på sammem skift. Bruk friske settepoteter. Beising av settepoteter kan redusere problemene. Grunn setting i varm jord Jord med høg biologisk aktivitet (eks. ved grøntgjødsling) kan føre til mindre skade pga økt konkurranse fra andre organismer Vorteskurv: Vorteskurv kan gi store skader på avlingen da den trives godt i vårt distrikt med mye regn og forholdsvis kjølig klima. Vorteskurvsoppen overfører jordboende virus (PMTV). Smitten kan holde seg i jorda i opptil 6 år, og kan spredes med husdyrgjødsla fra dyr som er fora med potet. Knollene får brune vorter som inneholder en pulverlignende masse (hvilesporer). Tiltak for å unngå vorteskurv: Velg motstandsdyktige sorter Friske settepoteter og systematisk vekstskifte Godt drenert jord, ikke overdreven vanning Minst mulig jord med potetene inn på lager Blæreskurv: Utvikler seg på lager og er først synlig etter ca 2 mnd lagring. Angriper røtter og utløpere som forsinker og reduserer spiringa. Ved sterkt angrep vil store deler av overflata være dekket. Dette gir kvalitetsfeil og stor vrakprosent. Tiltak for å unngå blæreskurv: Bruk friske settepoteter og sorter som er sterk mot blæreskurvangrep. Unngå dyrking på vassyk jord. God lufting i lagringsperioden.

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039 L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836 L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004 Symptomer - mulige årsaker - tiltak Vestfold Forsøksring Bakgrunn for rustundersøkelsen I slutten av august i 2002 kom det meldinger fra potetpakkeriene

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Potetplantemaskin i GB-serien

Potetplantemaskin i GB-serien POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer