23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten"

Transkript

1 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt i sykdomsfrie meristemkulturer dvs. det ytterste vekstpunktet på en groespiss skjæres av og dyrkes videre. Foto: Gustav Karlsen Settepotetstørrelse Norsk sertifisert potet omsettes som basis/sertifisert (B1, B2, B3,C) og skal størrelsesmessig være fra mm. Store settepoteter spirer raskere og sikrere enn små settepotet. Det dannes flere stengler og flere knoller pr. plante når settepoteten er stor. Små settepotet gir færre, men større knoller. Deling av settepotet fører lett til gjennomsmitte av hele partiet, og frarådes. Forbehandling Grodde settepoteter gir større avling med høyere kvalitet enn ugrodde. Spirehastigheten bedres og dermed oppnås tidligere salgbar avling med større knoller. Lysgroing: Høvelig grotid er 6-8 uker ved C. Økes temperaturen kan en forvente større effekt, men det er fare for mer stengelråte. Den relative luftfuktighet bør være %. Lysintensitet: lux, dvs. 40 W lysrør med 2 m avstand. God lystilgang er viktig for utviklingen av korte og kraftige groer.

2 Korte kraftige groer. Foto: Kolbjørn Eriksen Varmebehandling: En del brukere har praktisert å sette poteten ved C en kort tid før setting. Groen skal her bryte igjennom skallet, men uten at det blir utviklet en fullstendig groe. Under gunstige forhold gir varmebehandling bare halve avlingsøkingen i forhold til lysgroing. Metoden er også svært usikker fordi groene lett kommer for langt og de er derved utsatt for brekking under setting. Potetsorter Tre viktige stikkord i forbindelse med valg av sorter til potetdyrking er: Egnethet, marked og settepoteter. Sortene må være egnet for jordtype, veksttid og klima på dyrkingsstedet. Markedet har stor betydning. I Nord- Norge har det stort sett etterspurt matpoteter, mens det nå er blitt mer fokus på poteter som er egnet til videreforedling/skrelling. Sorter til slik produksjon bør helst ha noe langstrakt form og jevn overflate (minst mulig skrellesvinn), fravær av indre feil, helst gul kjøttfarge og være sterke mot mørkfarging etter skrelling/behandling. Matkvaliteten må selvsagt også være god men kravene til tørrstoffinnhold og melenhet er lavere enn for tradisjonelle matpoteter. Sist men ikke minst må sorter for salgsproduksjon være godkjente og i offentlig avl. Ellers vil det ikke være tilgang på statskontrollerte settepoteter for regelmessig utskifting av eget materiale. I Nord-Norge er det sortene Troll, Mandel og Gulløye som dominerer dyrkingen. Blå Kongo. Foto: Kolbjørn Eriksen. Vanligvis deles sortene inn etter hvor lang veksttid de krever fram til modning. Vi snakker om tidlige, halvtidlige, og halvseine/seine sorter. Rein tidligproduksjon er imidlertid ikke særlig aktuelt i nord ettersom opptakstida blir for sein for tidligmarkedet. Tidlige sorter kan tas opp fra midten av juli (Helgeland), halvtidlige sorter tas opp fra begynnelsen av august mens øvrige sorter vanligvis dyrkes for vinterlagring og tas opp i september. I nordlige områder av landet bør en ikke tenke på å dyrke de seineste sortene på sortslista. Følgende sorter er å finne i landsdelen, men det produseres ikke statskontrollerte settepoteter av alle sortene.

3 Tidlige sorter: Snøgg er den tidligste sorten på sortslista. Knollene har rød skallfarge og gult kjøtt. Sorten har store knoller og stor avling ved tidlig høsting, men ofte lavt tørrstoffinnhold og vasne knoller. Anbefales ikke i Nord-Norge. Ostara har kvite, store, jevne knoller med lys gul kjøttfarge. Den er hovedsorten i tidligproduksjonen sørpå, men blir noe vassen ved dyrking i Nord-Norge. Rutt har lys rød skallfarge og gult kjøtt. Knollene er store og har bra knollform. Matkvaliteten er noe bedre enn for Ostara. Sorten er svak mot lagerråter (foma og fusarium). Aksel er en ny sort under godkjenning som ligger mellom Rutt og Snøgg i tidlighet. Den har runde, sterkt røde knoller med lys gult kjøtt. Aksel har noe dype grohull, men jevn og fin størrelse. Sorten spirer raskere og er sterkere mot flatskurv enn de andre tidligsortene. Matkvaliteten er meget bra. Halvtidlige sorter: Laila har langovale, jevne knoller med lys rødt skall og meget svak gul kjøttfarge. Avlingene er store, mens tørrstoffinnholdet er noe lavt. Matkvaliteten er rimelig bra tidlig om høsten. Sorten er svak mot tørråte og flatskurv. Lite dyrket i Nord-Norge. Brage har knoller med rød skallfarge, lys gult kjøtt og meget bra form. Sorten blir noe brukt til skrelling i Nord-Norge. Tørrstoffinnholdet er omtrent som for Laila men matkvalitet og lagringsegenskaper er noe bedre. Brage er meget svak mot flatskurv og tørråte, men er likevel blitt en av hovedsortene i Nord-Norge siden godkjenningen i Grom er en ny sort med meget jevne, røde knoller med kvitt kjøtt. Avlingspotensielet er på nivå med Brage, men tørrstoffinnholdet er noe høyere. Matkvaliteten er meget bra og sorten egner seg godt for råskrelling. Grom er sterk mot tørråte og sterkest mot flatskurv av de halvtidlige sortene. Av negative egenskaper må nevnes at sorten er svak mot rust (jordboende virus). Provita har lange, jevne, kvite knoller med lys gult kjøtt. I utgangspunktet er dette en spesialsort for chipsproduksjon, men sorten har høgt tørrstoffinnhold og også god matkvalitet. Den viktigste innvendingen er avlingsnivået som ligger prosent under Brage. Provita er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv og grønne knoller. Sorten ble godkjent i 1991 men har ikke fått noe innpass i nordnorsk dyrking. Halvseine/seine sorter: Gulløye er en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har runde knoller med lys gul skallfarge, middels dype rødfargede grohull og gul kjøttfarge. Sorten har svært god matkvalitet men er svak mot de fleste potetsjukdommer. Gulløye egner seg best i Troms og Finnmark hvor det blir brukbare avlinger selv om knollene vanligvis er noe småfalne. Dessverre er sorten noe utsatt for sprekking og har i dag liten plass i salgsproduksjon. Gulløye bør kunne finne plass i markedet som eksklusiv matpotet på linje med Mandel. Ottar har røde knoller med gult kjøtt, bra form og høgt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot flatskurv, men har ellers middels motstandsevne mot de fleste potetsjukdommene. På grunn av moderat avlingsstørrelse og småfalne knoller er sorten på vikende front selv om matkvaliteten er svært god. Dyrkingsområdet er fra midtre Nordland og nordover. Troll har sterkt røde, rundovale knoller med meget bra form. Kjøttfargen er sterk gul og sorten brukes noe til skrelling i Nord-Norge. På grunn av jevnstore knoller og stor salgbar avling avling er Troll blitt hovedsorten i nordnorsk potetdyrking. Den er spesielt godt egnet som høstpotet fram til jul. Troll har middels tørrstoffinnhold i knollene og bra matkvalitet. Den er meget sterk mot mange potetsjukdommer, spesielt tørråte og foma lagerråte. Minus med sorten er at den er noe svak mot flatskurv og utsatt for kolv (hulrom) i de største knollene. Mandel er som Gulløye en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har lange, slette knoller med lys gul skallfarge og sterk gul kjøttfarge. Mandel er delikatessesorten framfor noen og prises deretter. Tørrstoffinholdet er høgt og matkvaliteten svært god, men knollene er ofte småfalne og avlinga lavere enn for mange av de andre sortene. Mandel er meget svak mot mange potetsjukdommer, med unntak for flatskurv og foma lagerråte. Et kvalitetsproblem er ellers en tendens til blåfarging i kjøttet. God overmolding i veksttida og beskyttelse mot lys etter opptak reduserer dette problemet. Pimpernel har mørk rødt skall, sterkt gul kjøttfarge og meget bra knollform. Knollene er tørrstoffrike, melne og har en meget god matkvalitet. Selv om sorten er svært sein og ikke hevder seg avlingsmessig i Nord-Norge, har popularitet og etterspørsel ført til at den dyrkes langt nordover i Nordland. Sorten er utsatt for mørkfarging, spesielt etter skrelling og støtskader, og den er noe utsatt for flatskurv. Den er ellers sterk mot potetsjukdommer, spesielt tørråte, den gror seint og er en utmerket lagringspotet. Oleva er en sort med ovale, røde knoller, lys gult kjøtt og bra form. Sorten har et stort avlingspotensiale og er sterk mot indre defekter. Den er imidlertid utsatt for enkelte potetsjukdommer

4 (bl.a. foma lagerråte) og mekaniske skader/støtblått. Tørrstoffinnholdet er i overkant av Troll og matkvaliteten bra. Asterix er en forholdsvis sein sort med lange røde knoller med glatt fin overflate. Kjøttfargen er gul. Sorten er aktuell både som matpotet, til skrelling og til annen videreforedling. Den har et høyt avlingspotensiale men dessverrre et noe lavt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot tørråte på riset og flatskurv, men sterk mot mekanisk påvirkning. Kerrs pink har lys røde knoller med kvitt kjøtt. De er noe ujevne i formen og har djupe grohull. Tørrstoffinnholdet er middels og matkvaliteten meget god, men sorten er sein og lite brukt i Nord-Norge. I de seinere årene er den også gått sterkt tilbake i landsmålestokk, spesielt på grunn av dårlig motstandskraft mot sjukdommer (særlig tørråte) og dårlig lagringsevne. Beate har langovale knoller med rødt skall og kvitt kjøtt og meget grunne grohull. Sorten har gode skrellegenskaper og er en av hovedsorten i Sør-Norge. Selv om avlingene kan bli bra også i nord har den liten dyrkingsmessig betydning her. Det kan skyldes et noe lavt tørrstoffinnhold og dermed redusert matkvalitet. Beate er sterk mot flatskurv men utsatt for foma lagerråte. Peik har lys rød knollfarge og svak gul kjøttfarge. Den har store, ovale knoller med grunne grohull og meget bra form. Salgbar avling ligger rundt gjennomsnittet. Sorten har brukbart tørrstoffinnhold, bra matkvalitet og gode skrelleegenskaper. Den er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv, bløtråte, mekaniske skader og indre defekter (kolv). Lite brukt i Nord-Norge. Saturna har rundovale knoller med middels djupe grohull, kvit skallfarge og lys gul kjøttfarge. Sorten har høgt tørrstoff og er en av de viktigste industrisortene i Sør-Norge. Danva er også en rein industripotet med meget høgt tørrstoffinnhold. Den har høgt avlingsnivå og er meget sterk mot tørråte, men svak mot flatskurv. Ulike potetsorter. Foto Kolbjørn Eriksen. Krav til jord og jordkultur Generelle krav: Vassjuk jord eller steinrik jord egner seg dårlig. God luftveksling er viktig. Potet har grunt- og lite rotsystem, med optimal rotvekst mellom ⁰C Krever godt drenert jord med normal kalktilstand < ph 6,5 Økt fare for flatskurv ved høgre ph-verdier. Plass i omløpet: Potet er en god forkultur som forbedrer jordstrukturen. Dyrkes potet sammenhengende på samme skift i mange år, må en være på vakt mot oppsmitting av skadeorganismer.

5 Jordarbeiding: Målet med all jordarbeiding er å forbedre jordstrukturen Rett tid er viktig. Jorda må ikke være for fuktig når jordarbeidingen tar til. Potet krever dyp og laus jord, men ikke finsmuldra. Overdreven jordarbeiding er uheldig. Dyp pløying fulgt av dyptindkultivator/ S-tindharv med liten tindavstand gir en ideell åker. For å unngå klumpdannelse bør harvedybden økes gradvis. Nye harvetyper med vibrerende tinder roterende i horisontalplanet har vist seg å være godt egnet. På lett jord er det fordelaktig med vårpløying pga. raskere opptørking og oppvarming av jorda. På tyngre jord i innlandsklima er det alltid fordelaktig med høstpløying. Potet har stort behov for vann. Jordarbeiding og setting bør derfor følge tett på hverandre. Jordpakking og kjørespor: Jordpakking bestemmes av fuktigheten i jorda, maskinenes marktrykk og tyngde. Jord med mye leire pakkes lettere enn grovere jordarter, men sandjord er også utsatt for pakkingsskader. Utnytt traktorens og redskapenes kapasitet maksimalt ved å begrense antall kjøringer og antall kjørespor, bruk tvillingmontasje og reduser lufttrykket i dekka. Bruk smale traktordekk (9-11 ") og stor radavstand for å unngå pakking av kantene på potetfårene og dermed klemskader direkte på de nye knollene. Setting i «parfårer» redusere faren for klemskader, f.eks 70 cm mellom fårene under traktor og 80 cm mellom potetfårene der traktorhjula går. Behold faste kjørespor gjennom hele vekstsesongen. Gjødsling Næringsbehov Gjødslingsnormene for Nord- Norge er satt fra 7-12 kg N pr da, fosforbehovet 3-5 kg P pr da og kaliumbehovet kg K pr da. Forsøk fra Indre Troms har vist der det kun brukes Fullgjødsel Mikro, vil det gi for lav fosfordekning. I dag benytter de aller fleste plasseringsmetoden for gjødsla til potet. Forsøk viser positiv effekt av plasseringsgjødsling av N og P, mens utslagene for K-gjødsling er like god for bredgjødsling. Bruk ikke klorholdige gjødseltyper da disse reduserer tørrstoffinnholdet i poteten. Det mest aktuelle er Fullgjødsel Mikro. Husdyrgjødsel inneholder en del klor, og må brukes med forsiktighet. Tabell 1. Nitrogenbehovet varierer etter følgende faktorer:

6 Virkning av de ulike næringsstoffer Nitrogen (N) Positiv virkning på knollavlingene og tørrstoffavlingen opp til 7-10 kg N pr daa. Sterkere nitrogengjødsling forsinker knollansetting og modning Sterk N-gjødsling gir stor risvekst som lett gir sykdom og legder på riset Matkvaliteten reduseres ved overdreven N-gjødsling Fosfor (P) Fremmer rotutvikling og næringsopptak- Positiv virkning på avling, knolltall og matkvalitet forutsatt tidlig og balansert gjødsling Forsøk viser at det er sortsvariasjoner i P-tilgjengelighet ved at de ulike sortene har forskjellige egenskaper i å ansette knoller. Dessuten har de forskjellige sortene ulik rotutbredelse. Variasjon i P-behov etter bruksområde for potet er også betydelig fra chips, konsumpotet, settepotet m.m Frigivelse av P avhenger av jordstruktur, jordfuktighet, kalktilstand, jordtemperatur, ph, organisk materiale og mikrobiell aktivitet. Motvirker og i noen grad forsinket modning som nitrogenet forårsaker- Ved P-Al lavere enn 5 trengs vanligvis et fosfortilskudd Uansett fosfortilstand i jorda bør det ikke brukes mindre enn 1 kg fosfor pr daa Ved P-Al mellom 5-10 brukes erstatningsgjødsling Forsøk fra Indre Troms viser økt avling med ekstra tilførsel fosfor opp til 3,5-4 kg P pr daa. Her må det tas hensyn til potetsort, jordstruktur, jordfuktighet m.v Kalium (K) Avgjørende for avlingsnivå og særlig knollstørrelse Potet har stort behov for kalium, men tilføres store mengder reduseres tørrstoffinnholdet Etter eng øker behovet for kalium Tilstrekkelig tilgang på kalium motvirker mørkfaring og støtblåttskader Høgt kaliumnivå kan hemme opptak av magnesium Magnesium (Mg) Lav magnesiumdekning kan gi mindre avling, redusert kvalitet og dårligere lagringsevne Et viktig stoff for oppbygging av plantenes cellevegger Mangel på magnesium kan oppstå der det er små reserver i jorda eller der jorda er naturlig kaliumrik eller der det har vært gjødsla sterk med kaliumgjødsel Ideelt Mg-Al er over 6. Der Mg-Al er lavere enn 4, bør det tilføre ekstra magnesium gjennom vanlig gjødsling, bladgjødsling eller dolomittkalk der det er behov for det Mangelsymptom ses først på eldre blad, og oftest på sand og torvjord.

7 Kalsium (Ca) Kalsiumtallet (Ca-Al) bør være over 80 og ideelt 100 Stoffet vaskes særlig lett ut på jorda med lavt mold- eller leirinnhold Lav kalsiumdekning reduserer avlinga og kan øke andelen indre defekter som kolv. Innhold av Ca i skall og knoller forbedrer skallkvaliteten og gir økt motstandsevne mot inntrenging av forskjellig patogen organisme. Ca er et viktig næringsstoff for oppbygging av god cellestrukturer Ca styrker toleransen mot sykdommer og hindrer brunflekk og rust Opptaket av kalsium er enveis og betinger jevn tilgang på både kalsium og vann gjennom hele vekstsesongen. Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet. Opptaket skjer bare gjennom nydanna røtter og knoller. Derfor bør KalksalpeterTM legges i raden sammen med settepoteten slik at kalsiumet er oppløst i fåra over stolonene allerede fra knollsettingen. Når forholdet mellom kalium og kalsium blir for stort kan disse stoffene motvirke opptaket av hverandre (antagonisme) Fullgjødsel inneholder lite kalsium, men KalksalpeterTM er en god kilde YaraVitaTM Solatrel er spesielt tilpasset næringsbehovet til potet for å sikre gode avlinger av god kvalitet og derved økt sorteringsutbytte Svovel (S) Viktig for å opprettholde gode avling og høg kvalitet Mangel på svovel vises først på de yngste blada, mens mangel på nitrogen viser seg først på de eldste blada Mangelsymptomene er avfarging og gulning av blada Brukes Fullgjødsel eller Fullgjødsel Mikro vil svovelbehovet bli dekket Bor (B) Lav dekning reduserer kvaliteten fordi andelen indre defekter øker. Kort veg fra mangel til forgiftning Opptak av kalsium og bor skjer på samme måte, virker på samme egenskaper, men kan ikke erstatte hverandre Ekstra tilførsel anbefales derfor gjennom Bor-KalksalpeterTM. Alle fullgjødselslag er borfattig Det bør ikke bladgjødsles med bor til potet! Mangan (Mn) Sjelden mangel på mangan i jorda, men der det er høg ph kan det bli mangel Ekstra tilførsel gjøres gjennom bladgjødsling med 2 % oppløsning av mangansulfat

8 Mineralgjødsel Et viktig tiltak for å oppnå matpotet med stor knollavling med høgt tørrstoff og gode kvalitetsegenskaper, er balansert gjødsling. De siste års forsøk har vist at det har stor betydning å sørge for gjødsling som gir kvalitetsforbedrende effekt og på samme tid optimerer avlingene med en mest mulig effektiv gjødslingsstrategi. Forutsetningene for lykkes er å balansere næringsstoffene både i mengde og tid med basis i jordanalyser, avlingspotensiale, sortsegenskaper og hva poteten skal anvendes til. I forhold til indre kvalitet og skallknollkvalitet, er fokuset særlig rettet mot kalisum, magnesium og bor. Beste måten å sikre dette på er delt gjødsling med KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium), Svovel-KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium, magnesium og svovel) og Bor-KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium, bor). Der jordanalysene viser lavere Ca.Al tall enn 80-10, er det anbefalt med delt gjødsling. På jordarter med lavt mold- eller leirinnhold er risikoen for underdekning av kalsuim stor, og derfor er delt gjødsling fordelaktig. Tabell 2. Næringsstoffenes innvirkning på potetkvalitet Knoll-størrelse Tørrstoff Mørk-farging Bløtkoking Sund-koking Nitrogen øker reduseres øker øker Reduseres Fosfor påvirkes øker svakt (reduseres) reduseres øker Kalium øker reduseres reduseres øker Reduseres Med bakgrunn i den forsking som har foregått de siste årene, tar dagens gjødslingsalternativene ta utgangspunkt i balansert gjødsling Mikro i kombinasjon med KalksalpeterTM gir også gode resultater, men denne gjødslinga faller noe dyrere enn bruk av Fullgjødsel Mikro i kombinasjon med Opti-Start være aktuell. Ved gode jordanalysetall på fosfor og kalium kan en nytte Fullgjødsel Mikro som eneste gjødsel. Der det dyrkes potet i omløp med eng, bør gjødslinga reduseres med 2-4 kg nitrogen. Første og andre året etter eng bør en være oppmerksom på at kaliumtilstanden ofte er dårlig. Det kan være god grunn til å tilføre kg kalimagnesia pr. dekar de to første årene etter eng. Ved slik gjødsling får en også behov for å tilføre ekstra svovel. Husdyrgjødsel Potet kan nyttegjøre seg moderate mengder husdyrgjødsel svært bra. Kombineres Fullgjødsel med husdyrgjødsel anbefales 2-3 tonn blautgjødsel nedmolda om våren. Økes mengden husdyrgjødsel vil dette lett gå ut over avling og kvalitet. Det er imidlertid vanskelig å gjødsle rett med husdyrgjødsel, fordi næringsinnholdet varierer så sterkt og dessuten er det vanskelig å få dosert jevnt. Fosfor, kalium og magnesium i husdyrgjødsla har om lag like god virkning som samme mengde gitt i Fullgjødsel. Utnyttinga av nitrogen er som regel dårligere. I de fleste tilfeller er fosfortilstanden god på husdyrbruk. Kaliumtilstanden er ofte mer variabel spesielt etter ompløyd gammel eng. Dessuten kan det bli mangel på svovel dersom det ikke brukes i kombinasjon med svovelholdig Fullgjødsel. Hovedprinsippet for bruk av husdyrgjødsel til potet er at en gir så mye husdyrgjødsel at fosforbehovet er dekket og kompletterer med mineralgjødsel.

9 Aktuelle gjødslingsalternativer i Nord Norge: Gjødslingsmetoder Gjødsling samtidig med setting (radgjødsling) har utviklet seg til å bli den ledende metode. Erfaring tilsier at denne metoden gir bedre utnyttelse av gjødsla og lavere gjødselforbruk. Breigjødsling og radgjødsling ser imidlertid i forsøk ut til å være jamgode metoder. Normalt er det best å tilføre all gjødsla like før setting.. På lette jordarter med bruk av Fullgjødsel Mikro, kan det være aktuelt å gi % av totalmengden ved setting og resten før siste hypping. Vanning er en forutsetning ved delt gjødsling! En nedbørsfattig periode uten vatning kan resultere i for sein gjødselvirkning, med nedsatt tørrstoff og forsinket modning som resultat. En av grunnene for å velge en kombinasjon av Fullgjødsel Mikro med KalksalpeterTM, er å få tilført mer kalsium. Kalsium kan til en viss grad senke andelen av indre feil. For å få en optimal tilgang av kalsium til plantene, er det svært viktig at dette næringsstoffet er til stede i rotsonen på et tidlig utviklingsstadium (fra stolondanning), og at jordstrukturen og vanntilgangen er tilfredsstillende. Ved denne kombinasjonen bør halvparten av kalksalpeteren tilføres sammen med Fullgjødsel Mikro før setting. Setting Radavstand - Setteavstand Normalt nyttes en radavstand på ca 70 cm og en setteavstand på 30 cm. Det vil da gå med kg settepotet pr. daa. Dersom det nyttes utstyr med større radavstand enn 70 cm, reduseres setteavstanden slik at det går med kg settepotet. Der settepotetstørrelsen reduseres nyttes kortere sette/radavstand. Potetsetting. Foto: Kolbjørn Eriksen.

10 Tabell 3. Antall kg settepotet ved ulik radavstand/setteavstand Avstand i cm Radavstand Konklusjon: Velg radavstand etter det utstyr som nyttes og reguler setteavstand slik at det går med kg settepotet pr daa. Troll: Under gode vekstforhold bør Troll settes med liten setteavstand, gjerne ned mot 20 cm, for å redusere andelen svært store knoller. Mandel: Settepotet av Mandel er betydelig lettere enn de andre potetsortene. Normalt nyttes det ca 200 kg pr. daa. Tildekking Dersom poteten settes dypt, fører dette til sein oppspiring og lavere avling. Hvis poteten settes dypt og vi får periodevis kaldt og fuktig vær, kan det oppstå betydelige angrep av svartskurv. Figur 2. Snitt av potetfåre som viser gunstig settedybde og hypping

11 Ugrasbekjempelse På grunn av dyrking av potet på rader og lang oppspiringstid av potetene, ligger forholdene svært godt til rette for mekanisk eller termisk bekjemping. Mot breiblada rotugras er radrensing den viktigste metode, og mot kveka er sprøyting best. Mekanisk ugraskamp gir best resultat under tørre forhold. I praksis er kjemisk bekjemping den dominerende metode fordi dette gir et sikkert resultat under de fleste forhold. Hypping - radrensing Hypping, radrensing og avsluttende hypping utføres før riset dekker tomfåra. Det er viktig med ei god avsluttende hypping for å dekke alle knollene. derved unngår vi grønnfarging og knollene får større jordmasser å vokse i. Tilstreb en avrundet fåre og ikke spiss form. Kjemisk ugraskamp Tabell 4. Ugrasmidler i potet Vanning For å oppnå stor avling, må det være jevn tilgang på vann fra begynnende knollansetting (ca 2-4 uker etter oppspiring) og fram til høsting. God jordfuktighet sikrer stor og konsentrert knollansetting, mindre vekstsprekker og mindre flatskurv. Ujevn vanntilgang kan gi alvorlige kvalitetsfeil som kolv, vekstsprekker, lavere tørrstoffinnhold, forsinket modning og dårligere lagringsevne. Størst behov for vann fra begynnende knollsetting og utover i vekstsesongen. Store vannmengder kan gi utvasking. Ukentlig vanning som god rotbløyte (20-30 mm) og med tilstrekkelig forstøving er best.

12 Sykdommer på potet Generelle tiltak for å forebygge sykdom i potet: God jord- og plantekultur Statskontrollerte settepoteter Opptak av potetene under tørre og varme værforhold- Gode lagringsforhold Skånsom håndtering Rengjøring/desinfeksjon av storkasser Bakteriesykdommer Ringråte: En meget alvorlig potetsykdom som vanligvis opptrer som latent smitte under kjølige vekstforhold. Smitten slår først ut etter mange generasjoner og er derfor vanskelig å bekjempe. Symptom: Råte i ledningsvevet lett synlig ved gjennomskjæring av knoller En gul smøraktig masse som tyter ut fra snittfalten (karstrengen) Smitte skjer i hovedsak med infisert settepotet. Selv i råtne og knuste knoller som har tørket inn i kassene, sorteringsutstyr o.l, kan smittefarlige bakterier overleve mer enn ett år. Tiltak for å unngå ringråte: Kjøp bare statskontrollerte settepoteter Lån ikke redskaper eller annet utstyr uten at det er grundig vasket og desinfisert Der det er mistanke om ringråte skal det sendes prøve til Planteforsk, plantevernet, 1432 Ås Stengelråte: Sykdom der potet er eneste vertsplante Symptom: Plantene visner og gulner Stengelen like over og like under jordoverflata blir svartbrun og vasstrukken og råtner etter hvert Råte i knoll starter i navlefestet Tiltak for å unngå stengelråte: Fornye settepotet (statskontrollert vare med lavt latent smittenivå) Velg veldrenert og godt bearbeid jord

13 Blautråte: Sykdommen er forårsaket en bakterie som er nærstående til stengelråtebakterien. Generelt opptrer stengelråte i åker og blautråte på lager. Tiltak for å unngå blautråte: Skånsom opptaking under tørre og gode forhold Forlagring i to uker på C med høg relativ fuktighet gir effektiv sårheling i mekaniske skader. Behold høg relativ fuktighet og unngå temperatursvigninger i lagringsperioden. Flatskurv: Sykdommen kan angripe både gulrot, kålrot og potet. Tiltak for å unngå flatskurv: Unngå skurvsvake sorter på lett jord med høg ph. Vatning ved knollansetting, 2-3 uker etter spiring reduserer angrepene En viss komprimering av drillene i perioden før oppspiring er også gunstig Soppsykdommer Tørråte: Sykdommen er forårsaket av en bladskimmelsopp som angriper potet og tomat. Symptomer i åkeren er mørke flekker på bladene som under fuktige forhold har et grått/hvitt belegg på undersiden av bladene. Smitteveg: Potetene smittes om sommeren og høsten ute på jordet og under opptaking. Smitta settepotet settes året etter og fra noen av de smitta settepotetene vokser tørråten opp i riset (primærsmitte) og produserer nytt smittestoff. Sporene fra smitta ris spredes med vinden til friske planter og infiserer de friske plantene. Fra noen av de smitta plantene vaskes sporene ned til knollene i veksttida og knollene smittes. Noen knoller kan bli smitta under opptaking dersom det er frisk smitte i riset - og ringen er sluttet Jordsmitte fra det ene året til det andre er ikke påvist, men muligheten er til stede Tiltak for å unngå tørråte: Sortsvalg, kjemisk og mekanisk bekjempelse er viktige momenter i kampen mot tørråte. Velg sorter som er sterk mot tørråte spesielt mot tørråte på knollene Bruk settepoteter uten tørråte. Systemiske midler brukes maksimalt to ganger i året. Halvsystemiske middel som Tyfon kan brukes tre ganger i året.

14 Bruk helst forebyggende midler. God hypping av potetene medfører mindre risiko for smitting av knollene. Følg opp tørråtebekjempelsen helt til vekstsesongens slutt. Oppdages tørråte på riset må riset svies ned/knuses 14 dager før høsting. Fomaråte: En typisk lagringssykdom forårsaket av en sårparsitt. Angrepene blir først synlig som en svak innsenking på potetknollene. Gradvis vokser dette ut, og avtegner seg etter hvert som et tommelfingeravtrykk på skallet. Det oppstår hulrom i knollen og i disse kan en se lys filt av mycel. Den indre råten er alltid avgrenset av friskt vev med en mørk sone. Foma kan lagres i barkvevet i knollen uten å vise symptomer. Ved kjølig lagring eller transport i kulde kan den starte å vokse og gi symptomer. Når poteten er satt, kan det spres foma i jorda og opp i stengel. I august kommer det symptomer oppe på stengel som mørke flekker. Her produseres sporer som spres på jorda og knollene. Soppen lever kort tid i jorda, men lengre på planterester i jorda. Resistente potetsorter finnes ikke. Tiltak for å unngå fomaråte: Skånsom opptaking og handtering reduserer andelen mekaniske skader og dermed hindres sykdommen i å gå inn i knollen God sårheling etter opptaking er særdeles viktig. Unnå tidlig sortering og lang lagring etterpå Beising av settepotet må skje umiddelbart etter opptaking Fusarium: Symptomene på fusariumråte er innsunkne flekker på potetknollen. I disse flekkene rynkes skallet i karakteristiske konsentriske ringer. Fargen på råten varierer fra lys gulbrun til mørkebrun og den er ikke skarpt avgrenset mot frisk vev verken inne i knollen eller utenpå. Pga vanntap fra skadestedene oppstår det hulrom under infeksjonsstedene og ofte kan en se et blåaktig mycel i disse. Fusariumsoppen er en vanlig utbredt jordboende sopp, og en må regne med at potetene har smittestoffet med seg inn på lagret. Fusarium er sammen med foma de mest utbredte lagersykdommene her til lands. Tiltak for å unngå fusariumråte: Bruk motstandsdyktige sorter, friske settepoteter og vekstskifte Høsting under gode værforhold og skånsom handtering. God sårheling ved innlagring. God reingjøring og desinfeksjon av utstyr, lager og kasser Svartskurv: Svartskurv skyldes en jordboende stilksporesopp og finnes i all kulturjord og kan angripe andre kulturer enn potet. Skaden blir sterkest når settepotetene er smittet. Sykdommen skyldes de svarte hvileorganene som

15 dannes som prikker/flekker på knolloverflata. Det kan utvikles alvorlige skader både på knoller, groer, røtter og underjordiske stengler. Kjølig og fuktig vær etter setting gir størst skade av svartskurv. Tiltak for å unngå angrep av svartskurv: Unngå å dyrke potet for ofte på sammem skift. Bruk friske settepoteter. Beising av settepoteter kan redusere problemene. Grunn setting i varm jord Jord med høg biologisk aktivitet (eks. ved grøntgjødsling) kan føre til mindre skade pga økt konkurranse fra andre organismer Vorteskurv: Vorteskurv kan gi store skader på avlingen da den trives godt i vårt distrikt med mye regn og forholdsvis kjølig klima. Vorteskurvsoppen overfører jordboende virus (PMTV). Smitten kan holde seg i jorda i opptil 6 år, og kan spredes med husdyrgjødsla fra dyr som er fora med potet. Knollene får brune vorter som inneholder en pulverlignende masse (hvilesporer). Tiltak for å unngå vorteskurv: Velg motstandsdyktige sorter Friske settepoteter og systematisk vekstskifte Godt drenert jord, ikke overdreven vanning Minst mulig jord med potetene inn på lager Blæreskurv: Utvikler seg på lager og er først synlig etter ca 2 mnd lagring. Angriper røtter og utløpere som forsinker og reduserer spiringa. Ved sterkt angrep vil store deler av overflata være dekket. Dette gir kvalitetsfeil og stor vrakprosent. Tiltak for å unngå blæreskurv: Bruk friske settepoteter og sorter som er sterk mot blæreskurvangrep. Unngå dyrking på vassyk jord. God lufting i lagringsperioden.

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Settepoteter. og dekkemateriale 2018 Settepoteter og dekkemateriale 2018 Settepoteter og ny kunnskap Årets utbytte på settepotet ligger godt over snittet og generelt er tilgangen på de ulike sortene gode. Det har vært lite bladlus og dertil

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Tørråte i potet, og tiltak Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg nok best til sjølstudium. Dette er del 2 av totalt 4 foredrag

Detaljer

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER Håvard Eikemo Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Bioforsk/NIBIO Feltforsøkene er utført av NLR

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild

Detaljer

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Potetsorter. Foto: Mai Onsrud Potetsorter Foto: Mai Onsrud 178 Per J. Møllerhagen og Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 1 (2) Sorter og sortsprøving i potet 2005 PER J. MØLLERHAGEN OG ROBERT NYBRÅTEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Settepoteter. og dekkemateriale

Settepoteter. og dekkemateriale Settepoteter og dekkemateriale 2017 www.strandunikorn.no Settepoteter til alle bruksområder Settepotetsesongen 2016 har vært meget bra ikke ulik potetsesongen for øvrig. Årets utbytte på settepotet ligger

Detaljer

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen Potetsorter Foto: Per J. Møllerhagen 182 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 2 (2) Sorter og sortsprøving i potet 2006 PER J. MØLLERHAGEN OG ROBERT NYBRÅTEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161 Potetsorter Foto: Mai Onsrud 162 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 3 (2) Sorter og sortsprøving i potet 2007 PER J. MØLLERHAGEN

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer