Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker

Transkript

1 Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukerobotene er på vei inn i Norge. Fordelen med disse er at de fjerner ugraset mellom plantene i raden, i tillegg til mellom radene. Med denne teknikken har mekanisk ugraskamp gjort et stort framskritt. Demonstrasjon av to ulike lukeroboter og annet utstyr for mekanisk ugraskamp ble gjennomført 16. juni i regi av Foregangsfylket for økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold og Norsk Landbruksrådgiving Viken, SørØst og Østafjells. Dagen ble en oppvisning av det meste som finnes av teknisk utstyr for fjerning av ugras i grønnsaker. Arrangementet var lokalisert hos tre ulike dyrkere på Nøtterøy i Vestfold. Omtrent 75 personer deltok. Robocrop InRow Robocrop InRow erutviklet av det engelske firmaet Garford og selges av Yding Smedie. Denne lukeroboten ble vist som 3-rader i knollselleri hos Freberg. Det er nå tredje året de kjører Robocrop InRow i selleri. Roboten har et kamera som betjener alle tre radene, og formidler plantenes plassering via en computer til lukeorganene. Selve lukeorganet Radrensing med Robocrob InRow i selleri. Kameraet sitter sentrert er ei klo som arbeider i en montert over senga og overfører bilder fra alle tre radene halvsirkel rundt planta i lengderetningen. I og med lukeorganet kun jobber på den ene sida av planteraden, var det viktig å kjøre omvendt vei ved neste radrensing. Lukeorganet hadde kapasitet til å luke rundt 2-3 planter pr. sekund. Kjørehastighet var normalt 2,5-3 km pr. time (avhengig av planteavstand). Planteavstanden må minimum være 15 cm og radavstanden minimum 22 cm for at roboten ikke skal skade kulturplanta. Ideell dybde for lukeorganet er 2 cm. For fjerning av ugraset mellom planteradene var det påmontert kraftige gåseføtter. Demonstrasjonen viste at det var svært viktig med lik radavstand for at ikke lukekloa skulle skade plantene. I utlandet blir Robocrop InRow blant annet kjørt i salat, stangselleri og ulike korsblomstre vekster. Freberg har også prøvd lukeroboten i rosenkål, men når kulturplantene ble høye og det var vind, klarte ikke bildeoverføringen å fange opp hvor planta sto festet i bakken.

2 Lukeorganene til Robocrop InRow i aksjon. De arbeider i en halvsirkel rundt planta. Mer informasjon om Garford Robocrop Inrow: Robovator Robovator er utviklet av det danske firmaet F. Poulsen Engineering. Den ble vist i salat hos Bjertnæs Salat. Lukeroboten er bakmontert og betjener en seng med 4 rader. Den har ett kamera (med lys kan arbeide om natta) pr. rad som formidler plantenes plassering via en computer til lukeredskapene. Arbeidsredskapet er 2 lukeorganer som arbeider pr. planterad. Settet med lukeredskaper Robovator i salat hos Bjertnæs. Ett kamera og ett par lukeorganer pr. rad. er synkroniserte og arbeider Målehjulet bak registrerer hastigheten slik at computeren kan beregne normalt i planteraden. forsinkelsen mellom kamera og lukeelementene. Når lukeredskapene møter ei isbergplante, viker de ut til siden til planta er passert før de igjen arbeider i selve planteraden. Mellom hver planterad gikk en gåsefot. Lukeroboten kan kjøre i opptil 4 km pr. time og kan ifølge firmaet arbeide ned til 5 cm planteavstand og i radavstander fra 25 til 40 cm. Kulturplanta må være større enn ugraset for at computersystemet kan skille mellom nyttig og unyttig plante. Robovatoren var helt fersk for

3 Bjertnæs ved demonstrasjonen, og de vil bruke tida framover for å lære seg innstilling og bruk av roboten. Ett par lukeorganer pr. planterad. De arbeider normalt i selve planteraden, men viker ut for passering av kulturplanta. Mer informasjon om Robovator på Annet radrenserutstyr Selv om ny teknikk er på vei inn, vil det tradisjonelle radrenserutstyret ved rett sammensetning, innstilling og bruk, alltid ha sin plass og gjøre en god ugrasjobb mellom planteradene, i flere tilfelle også i planteraden. Både Yding Smedie og Harald Bjerkes Eftf. viste ulike redskaper for mekanisk ugraskamp hos bl. a. Hans Jacob Fosaas. I tillegg kjørte Freberg og Bjertnæs noe av sitt eget utstyr. Børsteradrenser, bøylehakke, seksjonsfres og Struik WeedFix Yding Smedie demonstrerte Fobro Børsteradrenser i salat hos Bjertnæs. Børsteradrenseren gjorde en utmerket jobb i salaten (relativt små planter). Det var tørt og maskinen var optimalt innstilt. Børsten går litt raskere enn framdriftshastigheten, og salatplantene ble skjermet mot jordsprut med kraftige beskyttelsesplater. Til venstre: Kjøring av Fobro børsteradrenser i salat. Til høyre: Resultat etter kjøring av børsteradrenseren Bøylehakka fra Kress har to rader med bøyler hvor den første bøyleraden bryter eventuell skorpe og løsner ugraset mens den andre kaster opp ugraset. Fremre bøyleaksel driver den bakre. Radrenseren passer til sådde kulturer som f. eks. gulrot, og bøylene kan fås i ulike

4 bredder. Bøylehakke har foreløpig ikke fått stor utbredelse i Norge, muligens pga følsomhet mot stein. Bøylehakka kan defineres som en mildere form for seksjonsfres, men den har kun effekt på ugras i tidlig stadium, og passer f. eks. på sandjord uten stein. Både seksjonsfres (Badalini) og Struijk WeedFix med roterende tenner ble vist hos Fosaas. Disse har en fordel når ugraset har blitt større. Bøylehakke demonstreres hos Fosaas. Struijk WeedFix med roterende tenner. Fingerhjul, ulike skjær, gåseføtter, fingerharver og tinder Sammensetning av radrenserutstyret er avhengig av hva slags kultur man skal kjøre i, jordart og kulturens størrelse. Begge maskinfirma viste ulike skjær (eks L-skjær til ugrasrensing i sådd kålrot, et annet L-skjær til planta vekster) og foreslo sammensetning og innstilling i ulike kulturer for å få et godt resultat mht ugraset. - Prinsippet er å føre jord bort fra kulturplantene og siden legge jorda tilbake, forklarte Ole Petter Aarnæs fra Harald Bjerkes Eftf. Er kulturplantene små, trengs beskyttelse i form av tallerkenhjul eller beskyttelsesplater/skinner. - Rett etter gåseføttene bør det alltid sitte en fingerharv for å jamne og slette jorda (mindre overflate og færre nye ugrasspirer), blottlegge og dra opp ugraset og å legge et løst jordlag på toppen, sa representanten fra Harald Bjerkes Eftf. Sammensetning av ulikt utstyr fra Harald Bjerkes Eftf. for kjøring i f. eks. blomkål. 3 vibrerende gåseføtter mellom radene, fingerhjul fra Schmotzer til venstre og enkel fingerharv for å slette jorda etter gåseføttene til høyre. Hydraulisk styring.

5 Fingerhjul fra Schmotzer og Kress har nå fått stor innpass i Norge, og kjøres blant annet i kålvekster, jordbær, agurk, selleri og mais, da gjerne i kombinasjon med gåseføtter. Det arbeides med justering for bruk av fingerhjul i purre. Fingerhjul kan, med rett innstilling og kulturplanta i rett størrelse, også gjøre en svært god ugrasjobb mellom plantene i raden. Visning av Freberg sitt eget utstyr: Over: Del av 8 raders radrenser fra Sfoggia til bruk i rosenkål. 5 vibrerende gåseføtter pr. rand, tallerkenhjul for skjerming av kulturplanta og fingerhjul fra Kress. Denne gjorde et svært godt arbeid. Til venstre: 3-raders radrenser fra Sfoggia kjøres i knollselleri. Tallerkenhjul skjermer plantene, 2-3 gåseføtter i hver rand, og ett sett fingerhjul fra Kress pr. rad radrenser inntil og mellom plantene i raden. Tallerkenhjula kan løftes når plantene blir større. Denne kan kjøres opptil 10 km/h avhengig av plantenes størrelse. Visning av Bjertnæs sin radrenser i salat. Midtmontert på redskapsbæreren var det 1 gåsefot mellom hver rad og bakmontert to gåseføtter pr. kjørespor. Denne fungerte optimalt, og har vært i bruk fos Bjertnæs i 10 år. Mer informasjon om maskinfirmaene og ulikt teknisk utstyr: Yding Smedie: Harald Bjerkes Eftf.: :