Problemugras i eng og beite

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Problemugras i eng og beite"

Transkript

1 Problemugras i eng og beite

2 Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere om vokseplass og næring. Kvaliteten på fôret vil også forringes med mye innslag av ugras, som blant annet kan gi smaksfeil på melk. Med tanke på økologiske driftsmåter og redusert bruk av plantevernmidler, vektlegges særlig betydningen av forebyggende tiltak. Et annet forhold er at disse ugrasartene i stor grad spres med frø og vind. Sterkt ugrasbefengte areal har derfor ikke bare betydning for bonden som ikke tar denne ugraskampen alvorlig, men det fører også til sterkt smittepress på naboareal. I forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket kreves det i henhold til 3 - for å ha rett på tilskudd må foretaket drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette tilsier at det kan brukes landbruksfaglig skjønn for å vurdere om foretakets agronomiske drift er god. Dersom et areal er sterkt ugrasbefengt og gir liten avling kan derfor landbruksforvaltningen i kommunen trekke dette arealet ut av grunnlaget for areal og kulturlandskapstilskuddet. Foto: Bondevennen Gode og effektive forebyggende tiltak er helt nødvendige for å få en god og sikker etablering av grasgjenlegget. Her legges grunnlaget hvordan engårene blir. Gode forebyggende tiltak er: Systematisk grøfting God pløying og jordarbeiding som legger grunnlaget for godt såbed Grunn såing av såfrø, 1-2 cm dypt Unngå jordpakking Riktig kalktilstand Forhindre at fôrrester med spiredyktig ugrasfrø havner i gjødsellager Pussing av beite Direkte/mekaniske tiltak Det er ingen klare økonomiske skadeterskler for ugras i eng og beite. Målsettingen bør være å holde både slåtteenger og beiter frie for ugras, slik at fôrkvalitet og fôropptak opprettholdes. Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. I gjenleggsåret er det viktig å forhindre oppspiring av ugrasfrø. Bruk av frøblandinger som etablerer seg raskt og som har god dekningsevne, vil gi ugraset konkurranse. Pussing av gjenlegget kan også ha god effekt mot enkelte ettårige ugras. I engårene kan det gjennomføres ulike mekaniske tiltak for å hindre spredning av rotugras. For noen ugrasarter vil det være aktuelt med håndluking, opptak med hakke eller spade. Bruk av ljå eller ryddesag er også effektive redskap i kampen mot rotugras. Veksling mellom ulike dyreslag på beite, kan være aktuelt for å holde ugrasfloraen nede. I forbindelse med fornying og ompløying av enga kan et roundup/glyfosatholdig middel brukes, for å ta kveke, andre grasarter og tofrøblada rotugras. Sprøyting i gjenleggsåret er ofte effektivt og legger et godt grunnlag for redusert ugrasflora i enga. Brysomme rotugras som blant andre høymole og tistel kan det være nødvendig å sprøyte mot i engårene. Flekksprøyting med ryggsprøyte gir som regel et godt resultat, enten før eller etter 1. slått. Enkelte kjemiske midler som er godkjente i eng og beite vil etter hvert gå ut og byttes med nye. Det er derfor lite aktuelt å omtale de forskjellige preparatene her. 2

3 Myrtistel Veitistel (Cirsium palustre) Cirsium vulgare(savi) Ten. Toårig plante med pålerot. Formerer og sprer seg med frø. Etter frøbladstadiet dannes det varige blad i rosetter. Bladene er spisse med lansettform. Grønne og hårete på oversida, lyse dunhåra på undersiden. Stengelen er slank, øverst greinet. Blomstene er rødfiolette og vokser i korger. Blomstring fra juli til september. Antall frø pr. plante er i gjennomsnitt ca Plantehøyde fra cm. Utbredelse Liker seg best på myr og på vass-sjuk jord. God drenering. Pløying, vekstskifte. Fjerning av bladrosett like under jordoverflaten med hakke eller egnet spade er et effektivt tiltak. Slått av blomsterstengel før blomstring med ljå, ryddesag eller annet egnet redskap. Planta kan danne sideskudd etter slått. Gjentatt behandling kan derfor være aktuelt. Kutter en så seint at det kan utvikles frø, bør stengelen fjernes og brennes. Det kan også legges litt salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i en tørrværsperiode, for å tørke ut plantene. Myrtistel Toårig plante med kraftig pålerot. Formerer og sprer seg med frø. Stengelen er grov og stiv med tornete vingekanter. Hele planta er grågrønn. Plantehøyde, cm. Bladene er lansettforma med små torner på oversiden og ullhåra på undersiden. Blomsterkorgene er 3-5 cm i diameter med utstående kvasse torner. Blomstene er lys rødfiolett. Blomstring i juni september. Antall frø pr. plante er ca Utbredelse Vokser ved vei og grøftekanter i hele landet. Liker seg best på tørr, lettere mineraljord, men forekommer også på tyngre jordarter. God drenering. Pløying, vekstskifte. Fjerning av bladrosett og rot med hakke, eller egnet spade er et effektivt tiltak. Slått av blomsterstengel før blomstring med ljå, ryddesag eller annet egnet redskap. Planta kan danne sideskudd etter slått. Gjentatt behandling kan derfor være aktuelt. Kutter en så seint at det kan utvikles frø, bør stengelen fjernes og brennes. Det kan også legges litt salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i en tørrværsperiode, for å tørke ut plantene. Roundup/glyfosatholdige midler kan benyttes ved brakking og fornying av eng. I engårene kan **Duplosan meko brukes, men best effekt ved å benytte ***MCPA. Kløver kan skades ved behandling. Sprøyting kan utføres med ryggsprøyte som punktsprøyting eller med åkersprøyte, avhengig av hvor stort areal som skal behandles. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla områdene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. Veitistel Roundup/glyfosatholdige midler kan benyttes ved brakking og fornying av beite. I engårene kan **Duplosan meko brukes, men best effekt ved å benytte ***MCPA. Viktig med tidlig behandling når plantene er på rosettstadiet. Kløver kan skades ved behandling. Sprøyting kan utføres med ryggsprøyte som punktsprøyting eller traktormontert åkersprøyte, avhengig av hvor stort areal som skal behandles. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla områdene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. 3

4 Høymole (Rumex longifolius) Flerårig plante med kraftig, greina pålerot. Sprer seg hovedsakelig med frø, eller med oppdeling av røtter. Fra bladrosett vokser stengelen opp og kan bli opp til 130 cm. Bladene er lange med krusa kanter og sitter spredt på stengelen. Blomstene sitter i tette kranser. Antall frø pr. plante er i snitt Utbredelse Vokser i eng/beite i hele landet. På avfallsplasser, langs vei og jernbane. Grøfting, kalking, pløying, unngå jordpakking og kjøreskader. Mindre problem med sau på beite. Opptak av hele planten med høymolstikke eller annet egnet redskap når plantene har minst opplagsnæring er mest effektivt. Dette er når stengelen har begynt å strekke seg, men før blomstring ( rotlausveka ). Viktig å få med i alle fall de øvre 5 cm av rota. Hyppigere slått (3 4 uker mellom disse) kan også holde høymola noe tilbake. Høy stubbing (10 12 cm) ser ut til å svekke høymola mer enn lavere stubbing (5 6 cm) Små frøstengler bør ikke få stå i fred utover høsten. Frø som lagres på planta har ikke frøhvile og spirer lettere enn frø lagret i jord. Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. Ved fornying av eng kan roundup/ glyfosatholdige midler brukes i kombinasjon med kvekesprøyting. Gjenleggsåret: I engfrøblandinger med kløver benyttes Gratil + MPCA. Sprøytetid; når ugraset har 2 4 blad. I engblandinger uten kløver er Ariane S et effektivt middel. I varig eng og beite kan det velges mellom flere midler. Skånsom mot kløver: *Harmony 75 DF eller *Gratil. Skader kløver: *Starane, **Duplosan Meko., ***Banvel eller ***MCPA + Duplosan Meko. Sprøytetid: På rosettstadiet før eller etter 1. slått. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla ugrasplassene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. 4

5 Lyssiv Hundekjeks (Juncus effusus ) (Anthiriscus sylvestris) Flerårig plante som danner tette tuer med sterkt greina jordstengler. Formering og spredning med frø og i noe utstrekning ved krypende jordstengel. Stengelen er bladløs med hel marg. Blomsteranleggene vokser ut fra siden av stengelen. Plantehøyde cm. I gjennomsnitt frø per lysskudd. Vanlig i hele landet. Lyssiv vokser best på fuktig dyrket jord med høyt organisk innhold, men også langs elver og bekker. I langvarig beite kan det bli betydelig etablering av lyssiv. Grøfting, kalking. God pløying ved fornying av eng/beite. Fjerning av nyetablerte planter på et skifte og langs kanter for å unngå frøspredning. Har lyssiv først tatt overhånd, er det vanskelig å bekjempe mekanisk, men slått/beiting må styres slik at frøsetting unngås. Moderat virkning av behandling med ***MCPA når planta er i strekningsvekst, før blomstring. Lyssiv Flerårig plante med pålerot. Hovedsakelig frøformering, men i noe grad vegetativ formering fra nyutviklede røtter. Stengelen er grovt kanta og sterkt forgreina. Plantehøyde fra cm. De hvite små blomstene sitter tett samlet i en dobbeltskjerm. Det er først 3. året planta blomstrer. Ei plante har i gjennomsnitt frø. Forekommer over hele landet. Vokser i kantene av næringsrik eng og beite, veikanter og i åpen skogsmark. Aktuelt med slått av planter ved begynnende blomstring. Da dannes ikke sideskudd. Unngå kutting ved full blomstring (dvs. etter slått), da dette stimulerer danning av sideskudd. Reduser nitrogengjødsla på områder med mye hundekjeks. Kjemisk behandling Ved fornying/brakking kan roundup/ glyfosatholdige midler brukes i kombinasjon med kvekesprøyting. - I gjenleggsåret. Uten kløver: Express + klebemiddel. Med kløver: Express + MCPA I Engårene: Sprøyting på utsatte områder med **Duplosan Meko eller **Duplosan Meko + ***MCPA. I varig beite: *Express+ klebemiddel. Hundekjeks 5

6 Einstape Engsyre (Bregne) (Pteridium aquilinum) (Rumex acetosa) Einstape har lang forgreina jordstengel med hårlignende utvekster. Finnes ofte i tett bestand med horisontalt liggende bladplater. Stengelen er opptil en halv meter lang. Bladet er bredt, trekantet og består av mange småblad. Einstape formerer seg med rotskudd, men også ved hjelp av sporer som dannes på undersiden av bladene. Hele planta er giftig både for dyr og mennesker. Kan gi hjerteproblemer og påvirker nervesystemet. Einstape vokser i tørre områder av lauv og barskog, i veikanter, på beiter og i gamle kulturmarker helt opp til Nordland fylke. Slått av einstape 2 ganger hver sommer i 3 4 år på rad motarbeider planten. Eller knekke einstape stenglene isteden for å slå de av. Det stimulerer ikke så mye til å skyte på ny. Flekksprøyting med ryggsprøyte i områder av beite med bestand av einstape. Bruk av *Gratil WG + klebemiddel. Ved å sprøyte på fullt utvikla blad, gir behandlingen god virkning. Einstape Engsyre Foto: E.K. Time Foto: S.E. Haugen. Flerårig plante, cm høy. Formering skjer for det meste med frø, men også noe vegetativ spredning forekommer. Varierende rotsystem etter forholdene i jorda, fra sterkt greinet rot til dyp pålerot med få greiner. Bladene er pilforma. Nede sitter de på lange stilker, men på øvre del av planta sitter bladene tett inn til stengelen. Små rødaktig blomster sitter i kranser på en bladløs blomsterstand. Antall frø pr. plante er ca Vanlig ugras over hele landet. Vokser på de fleste jordtyper, helst under fuktige forhold i gammel eng og beite, langs jernbane, veier og grøfter. Systematisk grøfting på vass-sjuk jord. Kalking. God pløying i forbindelse med fornying av eng. Tilsetting av microkalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. Lite aktuelt med mekanisk bekjemping i engårene. Ved brakking/fornying av eng/beite, i kombinasjon med behandling av kveke benyttes roundup/glyfosatholdige midler. i engårene er lite aktuelt bare for engsyre, men kan eventuelt kombineres med sprøyting av høymole. Aktuelle midler: *Starane, **Duplosan meko, ***MCPA + Duplosan meko, Starane + MCPA. 6

7 Engsoleie Landøyda (Ranunculus acris) (Senecio jacobaea) Flerårig plante med trevlerot. Kun frøformering. Stengelen forgreiner seg og kan bli opp til 70 cm høg. Bladene har lange stilker nederst, men sitter tett inntil stengelen øverst. Gule blomster med 5 kronblad. Blomstrer fra mai september. Antall frø per plante er Friske planter i eng og beite regnes som giftige for storfe, men ikke tørket som høy. Dyra vraker som regel engsoleie på beite. Vokser over hele landet. Engsoleie trives i svakt sur, fuktig næringsrik jord. Plagsomt ugras i eng og beite som legger beslag på vokseplassen til beitegraset. Ugunstig å få i siloslått pga. bitter smak/ giftighet. Systematisk grøfting på vass-sjuk jord. Kalking. God pløying i forbindelse med fornying av eng. Mekanisk bekjempelse av engsoleie er lite aktuelt på grunn av at plantene etablerer seg spredt på hele skiftet og ikke i tette bestander. Engsolei Flerårig plante med gruntliggende rotstokk. Hovedroten er greina og har mange røtter. Spredning og formering med frø. Plantehøyde cm. Bladene er stilka, finnete med taggete småblad. Gule korgblomster som sitter i en tett skjermlignende kvast. Antall frø per plante er ca Giftig plante som skader storfe og hest, såkalla Sirasjuka. Vanlig plante som vokser i kystnære strøk opptil midt-norge. Vokser i gammel kultureng, beiter, langs skogkanter, veier og grøfter. Trives på sand, grus og moldjord. Luke eller hogge av plantene før frømodning. Plantene bør samles i plastsekker og brennes, både med hensyn til giftighet og frøspredning. Beiting med sau kan være effektivt. Behandling med *Starane eller **Duplosan Meko ved begynnende strekningsvekst. Ryggsprøyte er mest hensiktsmessig i beite. Ved brakking/fornying av eng kan roundup/glyfosatholdige midler brukes. I gjenlegg: Express + klebemiddel. I engårene, varig beite: *Express, + klebemiddel ( kan skade kløver). I varig eng: **Duplosan Meko eller ***MCPA + Duplosan Meko. Landøyda 7

8 Geitrams (Epilobium angustifolium) Flerårig plante som formerer seg med frø og krypende røtter. Frøene har fnokk og spres lett med vinden. Bladene er lansettforma med tydelige bladnerver og blågrønne på undersiden. Blomsterklase med mange og fiolettrøde blomster. Begerbladene er mørk røde. Antall frø per plante er ca Plantehøyde opp til 1,5 meter. Sprøyting i kantvegetasjon og hogstflater med *Starane. Hvis sprøytingen skjer i kombinasjon med fjerning av lauv og bringebærkratt, økes dosen (se etikett). Vokser i hele landet på dyrket jord, langs skogkanter, grøftekanter og hogstflater. Arten er lite utbredt i områder med aktiv beiting eller slått. Fjerning av planter og røtter langs åkerkanter/grøftekanter før blomstring. Relativt grunt rotsystem gjør det mulig å dra opp formeringsrøttene. Slått av plantebestand før blomstring med ryddesag, ljå eller annet egnet redskap er et alternativ til rotopptak. Geitrams Framsidefoto: Bondevennen Utgiver: Felleskjøpet Rogaland Agder Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Manus: Gunvald Frøvik Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf Arne Jostein Lyshol FMLA Rogaland Tlf Produksjon: Bondevennen BA Trykk: Dahles Offset 8

Problemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND

Problemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND FYLKESMANNEN I HORDALAND LANDBRUKSAVDELINGA Problemugras 1 i eng og beite HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND Denne rettleiaren fokuserer på ugras som

Detaljer

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland UGRAS I ENG OG BEITE Fylkesmannen i Rogaland 2 Denne rettleiaren fokuserer på ugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformeiring av einskilde ugras kan føre til økonomiske tap. Kulturvekstane

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. Hoinnsleikaksjonen på Fosen og i Agdenes Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes Ørlandet, våren 2009 Hundekjeksaksjon Kanter som grenser til dyrka mark er ofte næringsrike, til dels vanskelig å slå

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Heidi E. Heggen Jan Netland Espen Haugland Helge Sjursen Plantevern i fôrvekster INTEGRERT BEKJEMPELSE

Heidi E. Heggen Jan Netland Espen Haugland Helge Sjursen Plantevern i fôrvekster INTEGRERT BEKJEMPELSE Heidi E. Heggen Jan Netland Espen Haugland Helge Sjursen Plantevern i fôrvekster INTEGRERT BEKJEMPELSE PLANTEVERN i fôrvekster Integrert bekjempelse Boka er utgitt i samarbeid med Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Sivproblem i kulturmark

Sivproblem i kulturmark Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem

Detaljer

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia

Detaljer

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Kulturgras og beitetålende urter Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 1.0, 24.05.11 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 5-2012

Slik lykkes du Nr. 5-2012 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet

Detaljer

Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene

Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene Faktablad Integrert plantevern Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Revidert april 2016 Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene Groblad. Foto: Anne Mette

Detaljer

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting. FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag

RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag RING-NYTT RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Byggteknisk planlegging Salg av kvote Ta var på håa Ugras i eng Lofotlam Tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon Plantevernjournal Rentestøtte ved bruksutbygging Gode

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer