Korn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6.

Transkript

1 Korn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6. februar

2 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding - Ulike metoder og utstyr - Tidspunkt for harving om høsten - Hvor mange ganger.. - Høst vs. vår-behandling Radrensing Nye metoder (Appendix: «Andre herbicider») Oppsummering

3 Kveke - Biologi og agronomi Kveke kommer av norrønt kvikr, som betyr levende! - Betraktet som det mest betydningsfulle åkerugraset i de Nordiske land (Håkansson 1974) - Formering vha. frø og jordstengler (rhizomer) - I stor grad selvsterile blomster - Ofte tomme frø, kan forklares med at en klon dominerer eller værforhold som har gitt dårlig pollinering. - Rotsystemet ligger grunnere på ubearbeidet jord enn der hvor jordarbeiding. -

4 Kveke - Biologi og agronomi Uforstyrret kveke - Hver jordstengel vil avslutte sin utvikling med å bøye seg oppover og danne et overjordisk skudd ( lysskudd ) - De fleste knoppene på jordstenglene vil ikke skyte (mange dør etter hvert). - Jordstenglene kan leve minst 2 vekstsesonger, kan bli 3 år. - Eldre studier har vist at jordstengler brytes raskere ned (sopp) ved N-gjødsling enn på N-fattig jord. Forstyrret kveke (årlig jordarbeiding) - Oppdeling av jordstengler = flere skudd - Untaksvis opp til 2 år levetid, oftest mindre enn et år. (Håkansson 1974 / 2003)

5 Kveke - Biologi og agronomi Regenerative plantedeler (underjordiske deler) når sitt tørrstoffminimum ved 3-4 bl. st. Gjentatt jordarbeiding ved 3-4 bl. st. gjennom vekstsesongen vil kunne så godt som utradere kveka - Kveka har ingen (i hvert fall veldig lite) såkalt skuddhvile - Skuddskyting og vekst er i høy grad styrt av: o Fuktighetsforhold i jorda o Temperatur o Opplagsnæring i jordstengler

6 Kveke og kornavling Figur x: Sammenhengen mellom kornavling (y-akse) og mengde kveke (x-akse, prosent kvekedekning visuelt bedømt) (Ekeberg, Riley & Njøs 1985) Nedgang i avling varierte fra 8% i rug til omkring 35% i erter og raps når 100 kvekeskudd (per m 2 ) på våren. (Melander 1993) Tommelfingerregel: 1% dekning ved tresking gir 1% avlingstap 1 % dekning tilsvarer ca 8 kvekeskudd per m 2.

7 Kveke: Tilvekst, jordstengler, fra tresking til vekstavslutning (senhøsten) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter

8 Kveke og hestehov, tilvekst jordstengler om høsten (når uforstyrret vekst) Hestehov Stoppe tilveksten vha. pussing kan være lurt.. Kveke Konklusjon: For både kveke og hestehov vokser jordstenglene betydelig i perioden august september - oktober (Lars Andersson 2016) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter

9 Kveke og vekstskifte - Kveka er vanlig ugras i så godt som alle kulturer - Valg av kulturplante og sortsvalg likevel av betydning: o Konkurranseevne avgjørende for kvekas vekst og utvikling o Noen kulturplanter muliggjør bruk av radrensing eller spesifikke herbicider

10 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet pløyedyp etc. Stubbarbeiding - Ulike metoder og utstyr - Tidspunkt for harving om høsten - Hvor mange ganger.. - Høst vs. vår-behandling Radrensing Nye metoder «Andre herbicider» Oppsummering

11 Pløying; kvalitet, tidspunkt & dybde Viktigheten av optimal pløying Plogen: I god stand Utrustning (eks. forploger) Plog og traktor tilpasset Presis innstilling Etter pløying: Ingen kontakt mellom røtter over og under pløyedybde 11

12 De Utstyr fleste på forsøkene plogen: Forplog utført på på Østre Voll, Ås (Vollebekk forsøksgård, Ås) Kveke - biomasse (relative tall) (Svensson & Gummesson 1972) snitt Plog uten skumming Plog med forplog ('Toskiktsplog') Høstpløyd cm, mellomleire

13 Vår Pløyedybde (15cm vs. 25 cm om våren) i vårkorn 25 cm. vs. 15 cm Åkerdylle (S. arvensis) Ca. 50% redusert Kveke (E. repens) (Brandsæter et al. 2011) Ca. 90% redusert Creeping thistle (C. arvense)

15 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Gamle, klassiske forsøk utført i Danmark av Ole Permin (I) Jordarbeiding rett etter tresking: 1. Kontroll, ingen behandling 2. Kultivator (10 cm)* + lett harving** 3. Grunn pløying (10cm) + lett harving** 4. Pløying + lett harving** /*** *2-3 overkjøringer ( træk ) **1-2 overkjøringer ( træk ) *** etterfulgt av gjentatt harving og tromling Lett harving ble gjort for å frigjøre røtter/rhizomer for jord. + Pløying i midten av november for behandling 1, 2 og 3. (Permin 1960) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter

16 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier Gamle, klassiske forsøk utført i Danmark av Ole Permin (II) Jordarbeiding rett etter tresking: 1. Kontroll, ingen behandling 2. Kultivator (10 cm)* + lett harving** 3. Grunn pløying (10cm) + lett harving** 4. Pløying + lett harving** /*** Relative tall basert på antall ugrasplanter: Art 1. Kontroll 2. Kultivator + lett harving 3. Gr. pløying + lett harv. 4. Pløying + lett harv. Kveke (25) Åkerdylle (4) Åkertistel (9) (i parentes: antall forsøk) (Permin 1960) Etterjulsvinter Vår Forsommer Midtsommer Høst Førjulsvinter

17 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier - Forsøk utført i Norge - (1) Relative tall; Ugrasbiomass Art Årstall Kontroll Beitepusser Rotorharv Gr. pløying + harv a 77 ab 45 ab 14 b Kveke a 37 b 8 b 10 b a 29 a 70 a 46 a Åkerdylle a 41 a 93 a 37 a a 99 a 27 a 49 a Åkertistel a 112 a 11 b 24 b Relative tall; Antall ugrasplanter Art Årstall Kontroll Beitepusser Rotorharv Gr. pløying + harv a 74 ab 42 bc 15 c Kveke a 48 b 13 c 5 c a 98 a 122 a 73 a Åkerdylle a 95 a 89 a 81 a a 97 a 34 b 54 ab Åkertistel a 84 a 29 b 20 b Rotorharv Beitepusser (Brandsæter, Thomsen, Wærnhus & Fykse 2012) Høst

18 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier - Forsøk utført i Norge - (2) Jordarbeiding 1. Pløying 25 cm 2. Stubbarbeid. (skålharv) + pløying Tidspunkt 1. Høst 2. Vår Väderstad Carrier skålharv Et felt på Ås (3 år) og et felt på Øsaker (2 år) Behandlinger: kveke Åkertistel Åkerdylle Alle ugras Korn Biomasse Antall Biomasse Antall Biomasse Antall Biomasse Biomasse Pløying -høst Harving og pløying - høst Pløying -vår Harving og pløying - vår (Brandsæter, Mangerud, Helgheim & Berge 2017) Vår Høst

19 Kveke: Stubbarbeidingsstrategier - Forsøk utført i Norge - (3) Tørket ugrasbiomasse g per m² Utvikling av sum ugrasbiomasse av registrerte ugras 2014 til Normal-12 cm-ugrasharves- Nedkuttes Normal-24 cm-radrenses-nedkuttes 2 strategier som utmerket seg: Nr. 5 - Skålharving om høsten & radrensing i kornet (med dobbelt radavstand) Og Nr. 4 - Harving med KvikUpharv både høst og vår Bygg Havre Hvete 3. Utsatt såing (KvickUP) 1 g-12 cm- Ugrasharves-Nedkuttes 4. Utsatt såing (KvickUP) 1 g-12 cm-ugrasharves- KvickUp 5. Normal-24 cm- Radrenses-Skålharves 6. Normal-12 cm-ugrasharves (+kløver)-kvekerotskjærer/nedkutting (Brandsæter, Mangerud, Andersson, Børresen, Brodal & Melander, under publisering) Vår Sommer Høst

20 Tørket biomasse per m² Resultater Utvikling av biomasse for kveke 2014 til Normal-12 cm- Ugrasharves- Nedkuttes 2. Normal-24 cm- Radrenses-Nedkuttes (Brandsæter, Mangerud, Andersson, Børresen, Brodal & Melander, under publisering) Utsatt såing (KvickUP) 1 g-12 cm- Ugrasharves- Nedkuttes 4. Utsatt såing (KvickUP) 1 g-12 cm- Ugrasharves-KvickUp 5. Normal-24 cm- Radrenses-Skålharves 10 0 Bygg Havre Hvete Normal-12 cm- Ugrasharves (+kløver)- Kvekerotskjærer/nedk utting Vår KvikUp-harving

21 KvikUp* harv ( Kvick-Finn*, samme prinsipp) Kraftige gåsefotskjær i front løsner jord ned til cm. Harvetinder på en rotor drevet av traktorens PTO (ned til 5-6 cm) kaster jord og jordstengler opp (* Samme maskinimportør / forhandler i Norge: Myhres maskinomsetning)

22 Rhizom DW (g/m 2 ) Stubbharving når og hvor mange ganger? (om høsten etter tresking) Uppsala E1 Hässleholm E1 Pooled effect A B BC Uppsala E2 C Control Day 20 Day 1 Day 5+20 Sen høstpløying (25 cm) Hässleholm E2 Day 1+20 BC E. Repens shootbiomass g/m A B Control Day 20 Day 1 BC C Day 5+20 (Resulter, påfølgende år) Day 1+20 BC - Noen dager utsatt harving reduserte ikke effekten av harvingen (vs. med umiddelbart etter tresking) - Harving 20 dager etter tresking ga redusert virkning - To gangers harving ga ikke bedre enn en gang (Ringselle et al. 2015) Høst

23 Stubbharving når og hvor mange ganger? Sen høstpløying (25 cm) Väderstad Cultus (kultivator) Stubbharvingen ga 50-70% nedgang i jordstengelbiomasse Kornavling: 0-130% avlingsøkning* mellom ulike forsøk (*sammenlignet med ubehandlet kontroll) Kongskilde Vibrofiex (kultivator) Forfatterne konkluderer at bare behov for en harving gunstig i forhold til ulempene man vet at finnes ved stubbharving (tidsbruk, energibruk, jordpakking ) (Ringselle et al. 2015) Høst

24 Harving på våren (før pløying): God effekt på kveka men ofte redusert korn-avling. Skålharving (Ekeberg 1987 m. fl.) KvikUp-harving Vår

25 Undersøkelse i Finland: - Vårstrategier (før etablering av korn) mot kveke (F1) - Vekstskifte gras-korn: sannering av kveke etter 1. slått (F2) Vårjordarbeiding Skålharv Kvik- Finn 2 x. Kvik- Finn 3 x. Ingen av metodene her hadde tilstrekkelig effekt. Forfatterne konkluderer at det kunne ikke brukes mer enn 2 uker til harving pga. værforholdene og dette er nok ikke tilstrekkelig. Ikke pløyd etter harving på våren er nok ganske sikkert årsaken til dårlig effekt av harvingen på våren. Spaknivharv + Kvik- Finn Forsøk 2: Ettersommer-høst strategier (etter førsteslått) Ikke Kvik- Tinnet Spaknivharv harving Finn Kultivator Forsøk 1. Vår-strategier Vårpløying Vårpløying Beitepusser (hyppig) Dette er betydelig bedre resultat enn oppnådd tidligere i Finland og Danmark hvor sensommer-brakk-metoden har redusert kvekebestanden med 50-75%. (Løtjønen & Salonen 2016) Vår Sommer-Høst

27 Radrensing i korn (sådd med dobbelt radavstand, 24 cm.) (Gåsefot-skjær) Sommer

28 Grain yield (kg ha -1 ) Grain yield (kg ha -1 ) Grain yield (kg ha -1 ) Perennial weeds biomass (g DM m -2 ) Perennial weeds biomass (g DM m -2 ) Perennial weeds biomass (g DM m -2 ) Nitrogen level (kg ha -1 ) : Radrenset 2x 2014: Radrenset 1x Nitrogen level (kg ha -1 ) : Radrenset 3x Nitrogen level (kg ha -1 ) 12 cm 24 cm (Brandsæter, Mangerud, Andersson, Børresen, Brodal & Melander, under publisering) Nitrogen level (kg ha -1 ) Nitrogen level (kg ha -1 ) Nitrogen level (kg ha -1 ) 24 cm 12 cm

29 Radrensing (mot åkertistel), danske forsøk År 1: 6x = - 40% År 2: 5x = - 70% (Graglia et al. 2006)

30 «Cameleon», Gothia redskap Såmaskin, radrenser, harv, gjødselmaskin Radrensing: Vår erfaring tilsier ca % redusert rotugrasbiomasse per radrensing Sommer

32 Høst «Kverneland Prototyp Horisontalskjærer-» brukt for stubbarbeiding om høsten. (Foreløpige resultat, første år av tre forsøksår)

34 Kjemiske alternativer til glyfosat i korn (Appendix) Preparat Aktivt stoff Kulturer Ugras effekt (jf. etiketten) Kveke: Attribut Twin Prosulfokarb + jodsulfuron Atlantis WG Mesosulfuron + jordsulfuron Vårhvete, høsthvete Vår- og høsthvete, rug, rughvete God effekt på kveke, men ikke langvarig effekt Gir litt reduksjon mot kveke i høye doser. Ettfrøblada frøugras tunrapp, markrapp, knereverumpe- virker best på smått ugras: Boxer prosulfokarb høsthvete, rug, rughvete, høstbygg om høsten V/Kirsten Semb Tørresen, NIBIO) Tunrapp, knereverumpe samt vassarve, klengemaure, og rødtvetann: god. Markrapp: noe virkning Atlantis WG Mesosulfuron + jodsulfuron høsthvete, rug, rughvete om høsten og våren Tunrapp og markrapp: meget god. Knereverrumpe: god. Balderbrå, då- arter, linbendel, oljevekster, vassarve: meget god Hussar OD Jodsulfuron bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Tunrapp og markrapp: god effekt Knereverumpe: noe, men variabel effekt. Har i tillegg meget god effekt på en rekke tofrøblada arter. Hussar Plus OD Jodsulfuron + mesosulfuron Hussar Tandem Jodsulfuron + diflufenikan Høst og vårbygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Tofrøblada frøugras- balderbrå, vassarve, rødtvetann m.fl. De nevnt over, samt Ariane S, Express, Harmony Plus, Sekator OD, Gratil, Starane XL, Tomahawk, Primus, Zypar, Pixxaro, Ally Class, CDQ, m.fl. Spillkorn (havre som spirer om våren) Høst og vårkorn, se etiketten Axial Pinoksaden bygg, vårhvete, høsthvete, rug Tunrapp og en rekke tofrøblada arter: meget god. Markrapp: God Knereverumpe: noe, men variabel effekt Tunrapp og markrapp: god. Knereverumpe: noe, men variabel effekt. Meget god effekt på en rekke tofrøblada arter Virker best på smått gras, ikke på overvintrende ugras. Kan f.eks. bruke VIPS-ugras for å finne løsning mot ulike ugrasarter. Spillkorn vil ofte drepes av vinteren/frost (spes spillkorn av * kun i hvete, Attribut Twin og (=Atributt rughvete SG 70 + Hussar vårkorn). OD) Puma Extra fenoksaprop-p-etyl ** kun i bygg Tofrøblada ***BBCH: rotugras- åkertistel, 12-2 bladstadiet, åkerdylle 29: m.fl. ferdig busking, 32: 2 leddknuter, 39: flaggbladet er synlig; MCPA-preparater 65=full blomstring, MCPA 87=gulmodning Korn Åkertistel, åkerdylle Mekoprop-P-preprater Mekoprop-P korn Åkertistel, åkerdylle, åkersvinerot, hestehov m.fl

35 V/Kirsten Semb Tørresen, NIBIO) Kjemiske alternativer til glyfosat i tofrøblada kulturer (vekstskifte med korn)(appendix) Preparat Aktivt stoff Kulturer Ugras effekt (jf. etiketten) Agil 100 EC / Zetrola Propakvizafop oljeraps, oljerybs, potet, erter, åkerbønne, rødkløver- og rødsvingelfrøeng og en rekke andre tofrøblada kulturer Focus Ultra syklokydim oljeraps, oljerybs, potet, erter, rødkløver- og rødsvingelfrøeng og en rekke andre tofrøblada kulturer *tilsettes Renol, ** tilsettes DP-klebemiddel Kveke: meget god Knereverumpe, spillkorn, mfl: god Tunrapp: begrenset Kveke: meget god knereverumpe, spillkorn, mfl: god Tunrapp: Ikke effekt Titus** Rimsulfuron Potet, fôrmais Tunrapp: Meget god Kveke: God Tofrøblada rotugras: en viss effekt Select* kletodim Potet, ert, oljerybs, oljeraps, kløverfrøeng og noen andre tofrøblada kulturer. Tunrapp, spillkorn: meget god Kveke: har virkning, men dårlig på etablert kveke

36 Oppsummering - Fundament: Best mulig kvalitet på pløying og annen jordarbeiding - Ikke-kjemiske tiltak kan svekke rotugraset mye men dreper det ikke Det trengs hjelp fra en påfølgende konkurransesterk kulturplante (lagelighet ) - Stubbarbeiding: o Harving (event. andre tiltak) bør gjøres umiddelbart etter tresking o Forsøk har konkludert at en harving nok men dette bør studeres nærmere (sesong-avhengig lang varm høst = behov for repetisjon?) o Effekt av harving ofte i området 60-80% bekjempelse av kveke, noe dårligere vs. åkertistel og åkerdylle o Flere studier viser svært god effekt ved bruk av KvikUp / Kvik-Finn harv. Bare disse som er aktuelle på våren? (andre harver krever mer tid) o Flere studier har vist effekt også av snitting/pussing men klart dårligere enn harving. Nedpussing bør gjøres hvis ikke annet tiltak gjøres på høsten. o Hvis kveke er hovedproblemet: Nedpussing om høsten og KvikUp på våren? o Hvis sammensatt ugrasflora, eks. både åkerdylle og kveke, behov for harving både høst og vår (åkerdylle er vanskelig!) o Løsning i fremtiden? Rotskjæring om høsten og eks. KvikUp om våren? o Hvor realistisk er det at det blir forhold for stubbharving hver høst? - Radrensing i korn, våre resultat tilsier 10-15% redusert rotugrasbiomasse per radrensing.

37 Takk for oppmerksomheten!